* En korrigert heltidsplass er et barn over 3 år med full plass. Yngre barn og barn med redusert oppholdstid er omregnet.
| 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
|---|---|---|---|---|
| Regnskap | 175 966 | 190 708 | 199 435 | 203 825 |
| Budsjett | 180 998 | 193 564 | 200 995 | 203 676 |
| Avvik | 5 032 | 2 856 | 1 560 | -149 |
Barnehageområdet hadde et samlet merforbruk på 149 137 kroner i 2018.
Barnehageenhetene hadde et samlet mindreforbruk på 1,6 mill. kroner. Mindreforbruket kommer som følge av:
Fellesområdet hadde et merforbruk på 1,7 mill. kroner. Merforbruket skyldes flere forhold. Refusjon for gjestebarn fra andre kommuner ble 1,2 mill. kroner lavere enn budsjettert. Utgiftene knyttet til redusert foreldrebetaling til familier med lav inntekt ble 0,5 mill. kroner høyere enn budsjettert og utgifter til barn med særskilte behov ble 0,8 mill. kroner høyere enn budsjettert.
Tilskudd til private barnehager, refusjoner mellom kommuner for gjestebarn og ordninger for redusert foreldrebetaling er fastsatt i lov og forskrift og er forhold kommunen ikke kan styre.
Tiltak til barn med særskilte behov (rett til spesialpedagogisk hjelp og/eller tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne) vurderes grundig og nøkternt og i tråd med sakkyndig vurdering, lov og regelverk. For å styrke kompetanse og utnytte ressursene optimalt, er det satt i verk en rekke tiltak; verktøyet CosP (trygghetssirkelen), tverrfaglig samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser, helsestasjon i barnehagene, samarbeid spesialpedagoger i fagseksjon og PPT, ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) og autismenettverk. Barnas dokumenterte behov har imidlertid vært slik at budsjettrammen for tiltakene ikke har vært tilstrekkelig. Dette har vært rapportert gjennom året.
Arbeidet med barne- og ungdomsplanen er viktig for økt kompetanse, tverrfaglig samarbeid og utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser til barnas beste.
Sykefraværet i barnehagene er noe lavere enn i 2017, men fortsatt for høyt. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte
Barnehagene arbeider kontinuerlig for å øke nærværet og redusere sykefraværet. Prosjektet NED med sykefraværet og samarbeidet med NAV har vært positivt og gir resultat. Systematisk oppfølging av sykemeldte er viktig for å sikre gode løsninger både for enhet og arbeidstaker.
Det arbeides med ergonomi, hygienekunnskap og tiltak for å forhindre smitte. Barnehagearbeid er tidvis tungt fysisk arbeid. Å gjøre barna selvstendige er viktig, mest for barna, men også for å unngå løft og belastning for ansatte. Med svært små barn tett på er smittefaren stor.
En del av fraværet knyttes til svangerskapsrelatert fravær og noe fravær skyldes alvorlig sykdom hvor det tar tid før tilrettelegging er aktuelt. AMU benyttes og det arbeides med kompetanse, kvalitet, trivsel og bedriftskultur.
Ny nasjonal minimumsnorm for bemanning i barnehage og økt pedagognorm er årsaken til økningen i årsverk.
Barnehagene har arbeidet grundig og systematisk med 10-faktor medarbeiderundersøkelse. Dette gjelder både forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Samlet hadde barnehagene svært god deltakelse, med snitt på 92,3 pst.
Nytteorientert motivasjon (4,7 av 5,0), indre motivasjon og fleksibilitet (4,5) fikk høyest skår. Relevant kompetanseutvikling, lavest med 3,9. Motivasjon for å gjøre noe nyttig for andre (prososial motivasjon) er med andre ord en svært viktig faktor for barnehageansatte.
Til tross for at det satses på flere kompetansetiltak i barnehagesektoren, skåres det lavest på relevant kompetanseutvikling. Det vil derfor være viktig å arbeide videre med, og synliggjøre, kompetansetiltakene blant annet gjennom prosjektet «Til topps med kunnskap og kompetanse», herunder arbeid med språkkommune, syngende kommune, nettverk for arbeid med flerspråklige barn, CosP (trygghetssirkelen), digitalisering, veiledning og refleksjonsgrupper i barnehagene.
Barnehagene gjennomførte Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse i november 2018. Resultatene er offentliggjort på www.barnehagefakta.no
Barnehagene har et snitt på 4,5 av 5 mulige. Kommunale og private barnehager har samme totalsnitt. Dette er et svært godt resultat. Høyest skår gir foresatte på barnets trivsel (4,7), barnets utvikling (4,6) og på relasjon mellom barn og voksne (4,5). Dette er viktige indikatorer på at barna har det bra i barnehagen.
Svarprosenten har gjennomgående vært høy på foreldreundersøkelsene. I 2018 var samlet svarprosent i Molde på 72,2 pst., kommunale barnehager 66,4 pst. og private barnehager 77,1 pst. Ikke alle private barnehager deltok på undersøkelsen i 2018.
Barnehagene analyserer og bearbeider resultatene i samarbeidsutvalget og med foreldregruppene. Dialogen i etterkant av undersøkelsen og forbedringer som følge av foresattes tilbakemeldinger er viktige i barnehagens kvalitetsarbeid. Høy tillitt mellom barnehage og foresatte er avgjørende for at også de kritiske tilbakemeldingene kommer frem. Det er sentralt i alt forbedringsarbeid. Gode resultat gjennom mange år, indikerer at ansatte tar dette ansvaret på alvor og har god kultur for å anerkjenne og lytte til foresattes tilbakemeldinger.
Gjennomgående gode resultat både lokalt og nasjonalt over mange år tilsier at barnehagepersonale har høy kompetanse på relasjonsbygging og dialog med barn og foresatte.
Gjennomføringen av kommunereformen vil kreve stor innsats i hele sektoren. Nye Molde kommune vil ha 17 kommunale og 17 private barnehager. For å lykkes med kommunereformen vil det være avgjørende å skape et godt fellesskap, gode kulturer og kontinuerlig fokus på kvalitetsarbeid til barnas beste.
Fremtidige utfordringer i barnehagesektoren i Molde er belyst i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026». Planen ble behandlet i Molde kommunestyre i november 2016. Kommunestyrets vedtak legger føringer for strategier og tiltak i barnehagesektoren fremover. Med ny kommune i 2020, må planen harmoniseres med de to andre kommunene og arbeidet videreutvikles i fellesskap.
Utfordringene fremover vil være å finansiere og sikre tiltak i tråd med planen og utvikle felles planverk for nye Molde kommune.
Siden 2016 har det vært arbeidet med mange av tiltakene i planen. Prioriterte tiltak nå er:
Følgende strategier er lagt til grunn i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026»
Molde kommune vil:
Molde kommune vil:
Molde kommune vil:
Molde kommune vil:
| 130 611 | 137 613 | 143 919 | 153 249 | |
| 130 067 | 136 470 | 142 507 | 150 636 | |
| 130 112 | 141 498 | 150 149 | 160 393 |
Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til private barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.
Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2018, og økte med over 10 000 kroner per barn fra 2017 til 2018. Samlet var netto driftsutgifter til barnehage 14,1 mill. kroner over nivået i kommunegruppe 13 i 2018. Netto driftsutgifter til barnehage i Molde kommune økte med 2,3 pst. fra 2017 til 2018. Samtidig gikk antall barn i aldersgruppen 1–5 år ned med 4,2 pst., en nedgang på 63 barn. Samlet gjorde det at netto driftsutgifter per barn økte med 6,8 pst. fra 2017 til 2018.
Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år i Molde kommune har de fire siste årene hatt en gjennomsnittlig økning på 7,2 pst. i året. Dette er høyere enn veksten i kommunegruppe 13 som har hatt en gjennomsnittlig økning på 5 pst. i året. Den generelle lønns og prisveksten har til sammenligning vært 2,6 pst. i året i samme periode.
| 178 477 | 187 734 | 196 204 | 211 246 | |
| 179 993 | 188 819 | 196 116 | 212 470 | |
| 188 400 | 187 908 | 207 592 | 222 086 |
Indikatoren viser brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon i barnehage mens tilskudd til private barnehager ikke er med i denne indikatoren. Tiltak for barn med spesielle behov inngår. Indikatoren skal si noe om enhetskostnadene i kommunale barnehager. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall barn i kommunale barnehager per 15. desember.
Indikatoren viser at utgiftene per barn i de kommunale barnehagene i Molde ligger omtrent 10 000 kroner over kommunegruppe 13 i 2018. Avstanden til kommunegruppe 13 er redusert fra 2017 til 2018. I kommunegruppe 13 var økningen på 8,3 pst., mens den var 7,0 pst. for Molde kommune. Den store utgiftsøkningen må sees i sammenheng med innføring av bemanningsnormen i barnehage fra august 2018.
Sammenlignet med kommunegruppe 13 er korrigerte brutto driftsutgifter i Molde kommune 7,8 mill. kroner høyere enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold. Den er 1,6 mill. kroner lavere på tilrettelagte tiltak for barn med funksjonshemming og 0,5 mill. kroner lavere på barnehagelokaler.
| 91,0 | 91,5 | 91,8 | 92,2 | |
| 91,5 | 92,0 | 92,1 | 92,2 | |
| 94,4 | 94,2 | 93,9 | 95,1 |
Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2018 en dekningsgrad på 95,1 pst. Det vil si at 95,1 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass i barnehage i kommunen. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen noe høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 92,2 pst.
Ved utgangen av 2018 er antall barn i aldersgruppen 1–5 år redusert med 63 barn sammenlignet med året før. Samtidig er antall barn i barnehage redusert med bare 43 barn, hvorav en reduksjon på 14 barn i de kommunale barnehagene og 29 barn i de private barnehagene. Dekningsgraden er derfor økt fra 2017 til 2018.
Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen.
| 6,1 | 6,0 | 6,0 | 5,8 | |
| 6,2 | 6,2 | 6,2 | 5,9 | |
| 6,3 | 6,3 | 5,6 | 5,8 |
Indikatoren viser antall barn per årsverk i grunnbemanningen i kommunale og private barnehager som et mål på kvalitet. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Antall barn er omregnet i forhold til alder og oppholdstid.
I 2018 vedtok Stortinget et minimumskrav til grunnbemanning (en bemanningsnorm) for barnehager. Normen innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per seks barn korrigert for alder og oppholdstid.
Tallene viser at Molde i gjennomsnitt hadde en høyere bemanning enn normen både i 2017 og i 2018. I 2018 var det en vesentlig styrking i grunnbemanningen både i kommunegruppe 13 og for landet uten Oslo, slik at de er kommet på nivå med Molde.
| Molde | Kommunegruppe 13 | Landet uten Oslo | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2017 | 2018 | 2016 | 2017 | 2018 | 2016 | 2017 | 2018 | |
| Prioritering | |||||||||
| Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinært opphold per innbygger 1-5 år | 151 110 | 168 013 | 176 976 | 147 662 | 152 338 | 163 780 | 150 851 | 156 543 | 168 204 |
| Korrigerte brutto driftsutgifter tilrettelagte tiltak per innbygger 1-5 år | 19 128 | 20 729 | 25 118 | 24 210 | 25 648 | 27 876 | 18 781 | 20 320 | 22 199 |
| Korrigerte brutto driftsutgifter barnehagelokaler per innbygger 1-5 år | 17 670 | 18 850 | 19 992 | 16 946 | 18 130 | 20 814 | 18 102 | 19 341 | 20 844 |
| Dekningsgrad, i pst. | |||||||||
| Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år | 3,1 | 1,6 | 2,8 | 5,2 | 5,2 | 5,1 | 4,4 | 4,3 | 4,2 |
| Andel barn 1–2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1–2 år | 85,6 | 86,4 | 89,4 | 83,3 | 83,6 | 84,1 | 82,6 | 83,0 | 84,0 |
| Andel barn 3–5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3–5 år | 99,6 | 98,9 | 98,4 | 97,4 | 97,4 | 97,3 | 97,2 | 97,3 | 97,3 |
| Andre nøkkeltall | |||||||||
| Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kroner), konsern | 61 | 66 | 71 | 62 | 64 | 69 | 62 | 64 | 69 |
| Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager, i pst. | 3,4 | 4,0 | 0,0 | 5,0 | 3,7 | 0,0 | 4,5 | 3,6 | 0,0 |
| Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (kvm) | 5,6 | 5,7 | 6,0 | 5,5 | 5,6 | 5,7 | 5,9 | 6,0 | 6,2 |
| Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (kvm) | 5,2 | 5,2 | 5,3 | 5,2 | 5,2 | 5,3 | 5,3 | 5,4 | 5,4 |
| Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, i pst. | 9,5 | 10,1 | 9,6 | 9,4 | 9,6 | 9,9 | 7,8 | 8,1 | 8,4 |
| Andel ansatte med barnehagelærerutdanning | 33,0 | 32,5 | 33,5 | 38,0 | 38,8 | 40,4 | 38,3 | 38,9 | 40,8 |
Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 private og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–5 år er på 95,1 pst.
Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk.
Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer.
Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.
Kommunen skal samordne barnehageopptaket og har ansvar for at alle barn med rett til barnehageplass får et tilbud.