Barnehageområdet

* En korrigert heltidsplass er et barn over 3 år med full plass. Yngre barn og barn med redusert oppholdstid er omregnet.

Barnehageområdet hadde samlet et mindreforbruk på 1 559 747 kroner.

Mindreforbruket skyldes innsparinger i barnehagene. Fellesområdet, med ansvar for tilskudd til private barnehager, spesialpedagogisk hjelp og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne eller minoritetsspråk, hadde et merforbruk på 0,9 mill. kroner. Merforbruket kommer i hovedsak som følge av refusjoner til/fra andre kommuner for gjestebarn. Dette er kjøp av tjenester og refusjoner kommunen ikke kan styre og som må utbetales i tråd med lov og regelverk.

Det er gledelig at mindreforbruket på barnehage samlet bidrar til en bedret samlet økonomi for kommunen. Samtidig er det behov for ressursene i barnehagene, både for å redusere sykefravær, øke grad av utdanning og kompetanse, styrke bemanning, øke kvalitet på utstyr og pedagogisk materiell, digitale hjelpemidler mv.

Der er flere årsaker til mindreforbruket:

Sykefravær:

Det er svært gledelig at sykefraværet i barnehagene går ned. Det er fortsatt for høyt, men vesentlig bedre enn i 2016. Barnehageansatte er tett på små barn og svært utsatt for smitte. Det er fravær i forbindelse med svangerskap, kroniske lidelser, alvorlig sykdom og belastningsskader. Det er satt i verk ulike tiltak som direkte oppfølging av enkeltansatte i tråd med IA-avtalen, 16 dagers egenmelding, generelle tiltak gjennom Lean, LØFT, ekstern veiledning, utdanning i Ledelse av prosesser (LAP), tiltak for å redusere smitte og infeksjon, samt fokus på ergonomi, arbeidsmiljø, bedriftskultur og faglig utvikling. Fortsatt arbeid med disse tiltakene sammen med kommunens satsing i NED-prosjektet håper vi bidrar til at sykefraværet fortsetter å synke. Økt grunnbemanning med færre barn per voksen, er et svært viktig tiltak som gir gode ringvirkninger.

Årsverk:

Det er en økning på 4,3 utførte årsverk i de kommunale barnehagene fra 2016 til 2017. Årsverk i barnehagene samsvarer med antall barn og barnas alder. Økt grunnbemanning gir økning i antall ansatte. Det er positivt at sykefraværet er lavere enn på flere år, og dette gir også utslag i utførte årsverk. Det er fortsatt sentralt å arbeide videre for å øke nærværet i barnehagene.

Barnehageområdet omfatter både kommunal og privat barnehagedrift. Barnehagene får gjennomgående svært gode resultat på brukerundersøkelser. Det har blitt gjennomført undersøkelser annet hvert år siden 2008. Sist undersøkelse ble gjennomført i november 2017. Resultatene av undersøkelsen er et av flere grunnlag som barnehagene benytter i sitt kontinuerlige kvalitets- og forbedringsarbeid. Undersøkelsen gir også kommunen som barnehage- og tilsynsmyndighet viktig informasjon. Svarene bearbeides i personalgruppene, i foreldreråd og samarbeidsutvalg og det gis tilbakemelding om barnehagens oppfølgingsarbeid til kommunen som barnehagemyndighet.

Som det kommer frem av tabellen, er det gjennomgående svært gode resultat. Det er stor grad av samsvar mellom kommunale og private barnehager, Molde, Møre og Romsdal og nasjonalt. Høyest skår er gitt for barnets trivsel (4,7). Her gir foresatte tilbakemelding på om de har inntrykk av at barnet trives og har venner i barnehager og om barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter. Barnets utvikling (4,6) og relasjon mellom barn og voksen (4,5) skårer også svært høyt. Dette er de aller viktigste og mest sentrale punktene i alt barnehagefaglig arbeid. Resultatene indikerer at barnehagenes arbeid med barnehagens samfunnsmandat og barnehagens formål er godt ivaretatt. Videre at foresatte viser stor tillitt til at ansatte ivaretar barna på en god måte. Sektorens flerårige satsing i prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kompetanseutvikling i Moldebarnehagene» har gitt barnehagene kunnskap og kompetanse i dette arbeidet.

Ute- og innemiljø er et av områdene som skårer lavest (4,1). Her er det selvsagt variasjon fra barnehage til barnehage. Selv om det senere år har vært satset mye både på nybygg og renoveringer, er det fortsatt mange eldre barnehagebygg i Molde.

En samlet privat og kommunal barnehagesektor i Molde arbeider aktivt for å styrke delingskultur og faglig utvikling til beste for barna i Molde. Samtlige kommunale og private barnehager, PPT, hovedtillitsvalgte og fagseksjon barnehage er nå godt i gang med et nytt prosjekt «Til topps med kunnskap og kompetanse – implementering av ny rammeplan i Moldebarnehagene».

Lokal og nasjonal satsing på kapasitetsvekst gir resultat. Det gis tilbud til flere barn enn de som har rett til barnehageplass, og høsten 2017 var det også ledig kapasitet i noen barnehager. Ventelistene øker etterhvert som barna fyller ett år utover våren, men ventetiden for barn uten rett til barnehageplass blir stadig kortere.

Barnehagesektoren i regionen samarbeider godt med å videreutvikle barnehagefaglig kvalitet i Kunnskapsnett Romsdal. Dette er også en aktuell arena med tanke på kommunereformen og hvilke muligheter og utfordringer reformen gir for barnehagesektoren i regionen.

Behovet for barnehagekapasitet påvirkes av den til enhver tid gjeldende utdannings-, barne- og familiepolitikken. Retten til barnehageplass er utvidet til å gjelde barn som fyller ett år i november det året det søkes om barnehageplass. Med stadig yngre barn i barnehagene, er det særlig viktig å sikre høy faglig kompetanse, småbarnsgrupper og gode lokaliteter tilpasset også de aller yngste.

Befolkningsveksten er ikke så høy som tidligere antatt, men prognosene viser fortsatt vekst i aldersgruppen 1-5 år. Det må derfor fortsatt forventes at det vil bli økte utgifter både til drift og investering på barnehageområdet. Nye Hatlelia barnehage vil være ferdig sommeren 2019. Neste prioritering vil bli renovering og nybygg på Lillekollen.

Viktige satsinger fremover:

• å rekruttere tilstrekkelig antall barnehagelærere
• å videreutvikle høykvalitetsbarnehager for alle barn med særlig fokus på å ivareta de aller yngste barnas behov
• å tilpasse barnehagedriften til stadig større fleksibilitet for tildelinger av plass
• å sikre tilstrekkelig sakbehandlingskapasitet til å gjennomføre endringer som pålegges som følge av lovendringer og å koordinere arbeidet
• å styrke digitalisering, opplæring og sikre god implementering av digitale løsninger
• å bidra til bygging av nye Molde kommune og videre samarbeid i regionen
• fortsatt sterkt fokus på å redusere sykefraværet i barnehagene

Fremtidige utfordringer i barnehagesektoren i Molde er belyst i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016-2026». Planen ble behandlet i Molde kommunestyre i november 2016. Kommunestyrets vedtak legger føringer for strategier og tiltak i barnehagesektoren fremover. Utfordringene vil være å finansiere og sikre tiltak i tråd med planen.

Følgende strategier er lagt til grunn i planen:

Fremtidens barnehage – kapasitet

Molde kommune vil:

• arbeide for full behovsdekning
• utnytte fleksibiliteten i eksisterende drift maksimalt
• kanalisere vekst i sentrum til barnehager som har arealmulighet til utvidelse
• harmonisere utvidelse med nødvendig oppgradering av bygningsmasse
• gradvis fase ut barnehager som ikke anses drivverdige på sikt
• utnytte midlertidig godkjente lokaler for å dekke behovet i overgangsperioder

Fremtidens barnehage – lokalisering

Molde kommune vil:

• at det legges til rette for barnehager i alle deler av kommunen hvor nærmiljøbarnehage skal være et førende prinsipp
• sikre god strategisk lokalisering ved utbygging av kapasitet
• vurdere videre arealbehov i fremtidige arealplaner

Fremtidens barnehage – eierstrategi

Molde kommune vil:

• eie og drive barnehager av særlig strategisk betydning
• eie og drive minst 50 pst. av barnehagevolumet
• videreføre mangfold og variasjon i eierstruktur

Fremtidens barnehage – kvalitet

Molde kommune vil:

• arbeide for at det skal være minst 50 pst. barnehagelærere i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene
• arbeide for å redusere antall barn per voksen
• legge til rette for at ansatte får økt kompetanse i tråd med nasjonal og lokal kompetansestrategi
• sikre at barnehagene gir tilbud om småbarnsgrupper til de yngste barna
• at nye barnehager har kapasitet til minimum 70 og til vanlig opp til cirka 120 barn
• arbeide for nært samarbeid med hjemmene
• styrke tverrfaglig samarbeid

Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 private og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–5 år er på 93,9 pst.

Barnehageeier og barnehagemyndighetens ansvar

Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk.

Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer.

Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.

Kommunen skal samordne barnehageopptaket og har ansvar for at alle barn med rett til barnehageplass får et tilbud.