Brann- og redningstjenesten

Hovedtall

-4,7 %
Resultat
1,5 %
Andel av samlet driftsramme
40,4
Årsverk
6,5 %
Sykefravær
(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

Målekort

Mål 2014 2015 2016 2017
Økonomi og organisasjon
Avvik i forhold til budsjett 0,0 % -4,0 % -6,0 % 0,3 % -4,7 %
Arbeidsgiver
Sykefravær 6,0 % 7,3 % 5,2 % 4,3 % 6,5 %

Avviksforklaring

Økonomi

(Beløp i 1 000 kroner)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
2014 2015 2016 2017
Regnskap 20 465 21 922 20 478 22 754
Budsjett 19 680 20 674 20 547 21 737
Avvik -785 -1 248 69 -1 017

Enheten hadde et merforbruk på 1 017 438 kroner.

Avviket skyldes i stor grad lavere inntekter enn budsjettert. Svikt i inntekter på alarmsentralen skyldtes blant annet manglende økning i antall nye monterte trygghetsalarmer. For restverdiredningstjenesten var det færre oppdrag enn tidligere, og dermed lavere inntekt. Tjenestens brannvernopplæring hadde også utfordringer med å greie budsjetterte inntekter. Noe av årsaken til dette var at andelen av kurs med høy inntjening ikke ble som forutsatt.

I tillegg til svikt i inntekter, var det også merforbruk i kjøp av varer/tjenester. Som eksempel kan nevnes kostbar reparasjon av elektronikken til stigebilen som under en hendelse kom under vann. Også service og vedlikehold på brannbåten har kostet mye mer enn tidligere antatt. I 2017 måtte det også kjøpes inn en god del ny røykvernbekledning. Innkjøp som har vært utsatt på grunn av innkjøpsstopp i 2015 og 2016, men som nå ikke kunne utsettes lenger.

Arbeidsgiver

Sykefravær

Årsverk

Sykefravær:

Fraværet ved enheten på 6,5 pst. for 2017 er en del høyere enn enhetens egen målsetting om et sykefravær under 5,0 pst. Som statistikken viser, skyldes dette langtidssykemelding. Med relativt få ansatte, så vil noen tilfeller med langtidsfravær gi et høyt utslag på statistikken. Det har i perioder vært en del langtidsfravær og dette har det derfor vært spesiell fokus på. Det vil fortsatt være viktig å sørge for å videreføre tiltak for å forebygge langtidsfravær.

Årsverk:

Det har ikke vært noen større endringer i utførte årsverk. Permisjoner og langtidsfravær har medført noe økt bruk av vikarer.

Tjenesteleverandør

Brann- og redningstjenesten har i det store og hele levert tjenester og oppgaver i tråd med gjeldende krav og tjenestebeskrivelse. Ved søknad om midler til Gjensidigestiftelsen og «brannløftet», har det også vært gjennomført en kvalitetsheving av tjenestene blant annet ved innkjøp av overflateredningsutstyr og kompetanseheving på overflateredning. Ved forebyggende avdeling er prosjektet «trygg hjemme» satt i gang prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen og involverer flere ulike enheter i kommunen. Arbeidet blir videreført i 2018.

Feiervesenet fikk fra og med 2016 en stor tilleggsoppgave ved at det skal gjennomføres tilsyn og rengjøring av fyringsanlegg i fritidsboliger. Videre ble det i 2016 inngått avtale med Nesset kommune om utførelse av tilsyn og rengjøring av fyringsanlegg. Feiervesenet har kommet godt i gang med arbeidet, men det har vært en del vakanse i 2017 som igjen har medført noe forsinkelse i planlagt aktivitet.

Investeringer

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjektnummer Regnskap Revidert budsjett Avvik
Bygningsmessig vedlikehold 4133 506 600 94
Ny tjenestebil 4135 728 695 -33
RIUA – diverse utstyr 4170 790 810 20
Utskifting treningsutstyr 4134 200 200 -

Bygningsmessig vedlikehold

I 2017 ble taket på store deler av hovedbrannstasjonen lagt på nytt. Gamle lekkasjer ser nå ut til å være helt borte.

Deler av eksisterende brannalarmanlegg måtte byttes ut da det ikke lenger var mulig å skaffe deler til det ved service. Det viste seg at tilhørende komponenter som ga talevarsling og styring av lys/lysarmaturer også måtte oppgraderes. Dette ble gjort innenfor bevilget ramme. Brannalarmanlegget er nå fullt funksjonelt igjen.

Ny tjenestebil

I 2017 ble tjenestebil til innsatsleder brann skiftet ut som planlagt. Prosjektet finansieres ved salg av eksisterende bil (695 000 kroner). Det ble et merforbruk på 33 000 kroner som følge av prisstigning.

RIUA – diverse utstyr

Diverse utstyr til håndtering av akutt forurensning ble anskaffet i henhold til investeringsplan.

Utskifting treningsutstyr

Gammelt og utslitt treningsutstyr ble erstattet med nytt i 2017.

Fremtidige utfordringer

Feiervesenet

Feiervesenet har de siste årene hatt en stor økning i oppgaver og ansatte. I forbindelse med at det ble krav om skitten/ren sone, ble feierens garasje og verksted ombygd. Dette gjør at feieren i dag ikke har garasje til sine biler. Feierne har også dårlige garderobeløsninger, og det er ikke tilrettelagt for kvinner. I 2017 ble enhetens første kvinnelige feier ansatt.

Med bakgrunn i dette, må muligheten for et tilbygg til feiervesenet utredes og kostnadsberegnes i 2018. Dersom det viser seg å være realistisk, så legges det frem forslag til investering og bygging allerede i 2019.

Nytt sykehus SNR

I 2022 forventes det at nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er tatt i bruk på Hjelset. Dette betyr endret risikobilde for området. I vedtatt økonomiplan for 2019 og 2020 ligger det inne midler til bygging av ny brannstasjon på Hjelset. Målsettingen er at den skal være operativ også under byggeperioden av sykehuset. I 2018 må arbeidet med fremtidig ny organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet i området bestemmes om man skal rekke å nå målet om å være operativ i tide.

Øvingsanlegg for brann- og redningsvesenet

Molde brann- og redningstjeneste gjennomfører årlig tester, trening og øvelser av egne mannskaper på sitt øvingsanlegg i Årødalen. Dette anlegget blir også brukt i forbindelse med salg av tjenester til nabokommuner og eksterne. Etablering av «bilbyen», samt planer om omlegging av kryss i Årødalen, medfører at øvingsanlegget nå må flyttes.

Regionalt brann- og redningsvesen

I 2017 ble arbeidet med en regional ROS-analyse for brann- og redningsvesenet ferdigstilt. Med bakgrunn i dette arbeidet er det etablert en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som også i 2018 undersøker mulighetene for å etablere et felles regionalt brann- og redningsvesen.

KOSTRA

691 702 747 766
650 643 688 697
790 795 766 845
Netto driftsutgifter beredskap per innbygger, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser har Molde kommune i hele perioden hatt høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2017 var utgiftene i Molde kommune 4,0 mill. kroner høyere enn i kommunegruppe 13. Avstanden ned til kommunegruppe 13 har vært nokså stabil i perioden med unntak av 2016 der det var en nedgang i Molde, dette skyldes spesielt høye inntekter i 2016.

Noe av forklaringen til at Molde kommune har høyere utgifter per innbygger, kan ligge i at kommuner som har tettsted med mer enn 20 000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50 000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. Dersom en sammenligner Molde med de kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20 000 og 35 000 innbyggere i 2017, så blir avstanden redusert til 2,7 mill. kroner høyere i Molde kommune.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør 1,6 mill. kroner i Molde. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner i kommunegruppe 13 som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13 de siste årene. Avskrivningene i Molde kommune ligger 73 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på 0,8 mill. kroner i forhold til kommunegruppe 13.

65 60 60 56
54 64 54 49
99 98 70 97
Netto driftsutgifter forebygging per innbygger, konsern

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. I hele perioden har Molde kommune ligget over både landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Merutgiften i forhold til kommunegruppe 13 var 1,3 mill. kroner. I 2016 var det en midlertidig nedgang i Molde kommune på grunn av vakanser.

Også på forebygging har det vært investert mer i Molde enn i kommunegruppe 13. Avskrivninger utgjør en merutgift i forhold til kommunegruppe 13 på 0,4 mill. kroner.

Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017
Andel A-objekter som har fått tilsyn 95,1 36,7 10,9 74 54,4 49,7 72,5 52,1 47,3
Andel piper feiet 27,7 21,6 5,8 37,3 32,5 33,2 38,1 33,8 32,1
Antall bygningsbranner per 1 000 innbyggere 0,37 0,52 0,48 0,47 0,51 0,54 0,52 0,56 0,58
Årsgebyr for feiing og tilsyn 396 396 396 385 392 384 432 442 466

Om enheten

Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven § 11.

Beredskapsavdelingen

Ansvarsområdet er Molde kommune, Aukra kommunes fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen er innsatsstyrke i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker, akutt forurensning, uhell på sjø og andre ulykker der det er bestemt. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen samt egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområdet er Aukra, Eide, Molde, Midsund og Nesset kommuner, samt delvis Fræna kommune. Hovedoppgaven er risikobasert forebyggende arbeid, samt å drive med motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann. Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for å utføre tilsyn med fyringsanlegg og feiing. Dette gjelder kommunene Midsund, Molde, Aukra og Nesset.