Skoleområdet

Hovedtall

-0,2 %
Resultat
18,3 %
Andel av samlet driftsramme
401,4
Årsverk
6,8 %
Sykefravær
(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

(Beløp i 1 000 kroner)

Økonomisk oversikt for skoleområdet

Økonomisk oversikt for skoleområdet
Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik 2017 Budsjett 2018
Fellesområdet skole 3 989 6 041 2 052 9 836
Kvam skole 15 265 15 243 -22 15 034
Sellanrå skole 26 894 26 862 -32 26 967
Langmyra skole 34 943 35 691 748 36 383
Nordbyen skole 21 518 21 755 237 21 648
Kviltorp skole 34 232 35 257 1 025 35 860
Kleive oppvekstsenter 11 204 11 313 109 11 729
Bolsøya skole 7 439 7 049 -390 6 943
Vågsetra barne- og ungdomsskole 22 954 22 842 -112 23 195
Sekken oppvekstsenter 4 631 4 856 225 4 762
Bekkevoll ungdomsskole 33 535 31 996 -1 539 31 697
Bergmo ungdomsskole 23 754 22 935 -819 23 838
Skjevik barne- og ungdomsskole 21 345 19 399 -1 946 19 624
Totalt på skoleområdet 261 703 261 239 -463 267 516
Molde voksenopplæringssenter 10 579 9 617 -962 9 566
(Beløp i 1 000 kroner)

Ressursbruk per elev

Elevtallsutvikling

Elevtallsutvikling
2014 2015 2016 2017
Barnetrinn* 2 058 2 135 2 159 2 159
Ungdomstrinn 969 930 919 929
Sum 3 027 3 065 3 078 3 088
SFO 814 883 885 906
Voksenopplæring ** 350 440 627 639
* Elevtallet ved Tøndergård skole er inkludert
** Medregnet 145 elever på grunnskolens område, inkludert 65 flerspråklige elever i 2-årig eksamensrettet løp.

Målekort

Mål 2014 2015 2016 2017
Økonomi og organisasjon
Avvik i forhold til budsjett 0,0 % 0,4 % 0,7 % 1,5 % -0,2 %
Arbeidsgiver
Sykefravær 6,0 % 7,4 % 6,2 % 6,2 % 6,8 %
Tjenesteleverandør
Elevundersøkelse 7. trinn 4,5 4,8 5,0 5,0 4,8
Elevundersøkelse 10. trinn 4,5 4,5 4,5 4,5 4,4
Grunnskolepoeng * 40 39,9 40,8 42,3 41,3
Brukerundersøkelse SFO 4,5 - - 4,5 -
* Molde Friskole er medregnet i samlet grunnskolepoeng for Molde

Avviksforklaring

Økonomi

(Beløp i 1 000 kroner)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
2014 2015 2016 2017
Regnskap 237 241 243 203 246 382 261 702
Budsjett 238 198 244 853 250 196 261 239
Avvik 957 1 650 3 814 -463

Skoleområdet hadde et samlet merforbruk på 463 401 kroner.

Fellesområdet hadde et mindreforbruk på 2,0 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av økt oppholdsbetaling som følge av flere barn i SFO, redusert innkjøp av utstyr og tjenester og større statstilskudd enn forutsatt.

Driftssituasjonen varier mellom skolene. Av tolv skoler rapporter sju skoler om merforbruk. Merforbruket skyldes hovedsakelig lønnsutgifter knyttet til ressurskrevende tiltak, lavere refusjoner enn budsjettert og organisatoriske tilpasninger i driften. Fem skoler rapporterer mindreforbruk. Disse skolene viser hovedsaklig til redusert vikarbruk, vakanser og større refusjoner og inntekter enn forutsatt.

Samtidig er det verdt å merke seg at driftssituasjonen i 2017 har vært svært krevende for flere av skolene hovedsakelig på grunn av nødvendige tiltak rundt elever/elevgrupper med større utfordringer. Som en del av dette bildet, har også rekruttering og vikarsituasjonen vært krevende. Skolene har reduserte innkjøp, blant annet som følge av manglende innkjøpsavtale for IKT-utstyr, i tillegg til generell restriktiv vikarbruk. Dette har virkninger for den pedagogiske tilretteleggingen, da det blir mindre mulighet for tilpasset opplæring.

Arbeidsgiver

Sykefravær

Årsverk

Sykefravær:

Sykefraværet for skoleområdet har økt fra 6,2 pst. til 6,8 pst. i 2017. Det er noe variasjon mellom skolene. Økningen gjelder både egenmeldt sykefravær 1-16 dager og legemeldt sykefravær over 17 dager. Ved små enheter vil enkelttilfeller gi store utslag prosentvis. Korttidsfraværet er gjennomgående lavt og samlet sykefravær er i hovedsak langtidsfravær som i liten grad er relatert til arbeidsplassen.

Årsverk:

Faste årsverk viser en vesentlig økning fra 2016 til 2017 med drøye 20 årsverk. Dette skyldes at at økt driftsramme på skoleområdet, blant annet i forhold til tidlig innsats og generell styrking, nå har fått effekt. Økning i årsverkene gjelder fra høsten 2016, men effekten ble ikke synliggjort i tallene før i 2017. Utførte årsverk viser en noe mindre økning enn faste årsverk og dette gjenspeiler situasjonen også fra tidligere år. Årsaken er sammensatt. Liten tilgang på kvalifiserte vikarer er ett forhold. Forsiktighet i forhold til utfordringer i driften generelt, noe økning i sykefraværet og gjennomgående stram økonomistyring har også hatt innvirkning.




Tjenesteleverandør

Skoleåret 2017/2018 har Molde kommune et elevtall på 3 050 elever som er 11 elever flere enn forrige skoleår. Skolene har totalt 138 klasser, samme klassetall som skoleåret 2016/2017. I tillegg kommer 20 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og tolv fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Kartlegging av behov for spesialundervisning våren 2017, viste et tilnærmet like stort behov som de siste årene. Høsten 2017 har 257 elever vedtak om spesialundervisning. Dette utgjør 8,4 pst. av elevgruppen, mot 8,1 pst. forrige skoleår. Mange av elevene har store og sammensatte vansker.

Kommunen har sterkt fokus på tidlig innsats og oppfølging av grunnleggende ferdigheter på 1.–4. trinn. Tidlig innsats skal innebære at skolene setter i verk tiltak for elever med en gang det er behov. I statsbudsjettet for 2017 ble det gitt øremerkede midler til tidlig innsats med vekt på leseopplæring og tallforståelse. Ved rammefordelingen mellom skolene for skoleåret 2017/2018 ble det lagt inn en økning på 3,9 mill. kroner (statstilskudd), noe som utgjør en økning på drøye seks årsverk. Styrkingen forventes å bidra til praksisutvikling og gjennom det forbedring av elevresultatene. Det forventes at skolene arbeider systematisk med oppfølging av kartlegging og dokumentasjon av læringsarbeidet som et utgangspunkt for videreutvikling av praksis.

Våren 2017 ble det godkjent 21 søknader om videreutdanning i det nasjonale programmet. Kommunen må trolig videreføre rammen for videreutdanning på et nivå mellom 15 og 20 deltakere i perioden frem til 2025 for å dekke kompetansebehovet. Kunnskapsnett Romsdal har inngått en intensjonsavtale med NTNU om regionale tilbud.

Enkelte skoler har spesielle utfordringer inn mot læringsmiljøet. Kommunen har igangsatt et gjennomgående oppfølgingsarbeid samarbeid med helseavdelingen. Zippys venner, som er et skoleprogram for 1.–4. trinn, bidrar til økt mestring og bedre skolemiljø, og fremmer på denne måten barn og unges psykiske helse. Trinnene 5.–10. vil gradvis også inngå i en oppfølging.

Digitalisering er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. I budsjettet for 2017 og i kommende økonomiplanperiode, fikk skoleområdet styrket sin ramme for læremidler/IKT med 2,5 mill. kroner. Strategiplanen "IKT for Moldeskolen", setter klare mål for PC-tetthet i grunnskolen. På grunn av manglende innkjøpsavtale på PC`er, ble det ikke foretatt planlagte innkjøp av elev PC`er. Det er fortsatt utfordringer knyttet til infrastruktur ved flere av skolene. Dette gjelder standard utrustning som projektorer og interaktive tavler som nå må fornyes. På systemnivå står oppfølging av Office 365 og FEIDE. Visma flyt regnes som operativ, men utvidet bruk på nye felt/tema er under oppfølging.

Investeringer

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjektnummer Regnskap Revidert budsjett Avvik
iPad-prosjektet 2000 2 021 - -2 021

iPad-prosjektet

Skoleområdet fikk våren 2017 godkjent oppstart av prosjektet Digitalisering av klasserommet for 1.–4. trinn over tre år. Oppstart var skoleåret 2017/2018 med en årlig ramme på 2,6 mill. kroner. Målet er at elevene skal oppnå økt læringsutbytte og mestre digitale verktøy. Videre skal det tilrettelegges for at elevene utvikler god digital dannelse og utøver nettvett og digital dømmekraft. Det meste har fungert når det gjelder gjennomføringen av prosjektet, og tiltaket har fått god mottakelse blant lærerne.

Rammen fra digitaliseringsgruppen utgjør 2,0 mill kroner, hvor bevilgningen vises som prosjekt 1036 IKT-investeringer Molde kommune under personal- og organisasjonsavdelingen. Skoleområdets egenfinansiering av prosjektet utgjorde 0,6 mill. kroner, hovedsaklig knyttet til lønn til prosjektleder og opplæringtiltak, og ble belastet fellesområdets driftsbudsjett.

Fremtidige utfordringer

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2017 er det 175 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk. Skoleåret 2017/2018 ble antall lærertimer i ordinære klasser økt med 15 uketimer. Deler av økningen ble finansiert av kommunestyrets bevilgning til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Skoleområdet har som mål å ytterligere øke disse lærertimene.

Spesialundervisning i grunnskole

Foreløpige GSI tall for 2017 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på cirka 8,0 – 8,4 pst. Flere elever har større og sammensatte vansker, noe som har resultert i en prosentvis økning av samlet timetall til spesialundervisning siste året. Skolene har som målsetting en videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Intensiv opplæring

For at skolene bedre skal lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil regjeringen vurdere å innføre en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn. Regelverket skal gi kommunene et handlingsrom når det gjelder grensen mellom hva som er ordinær opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet vurderer også å innføre krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk på barnetrinnet.

Lærer PC

Skoleområdet står nå foran en større utskifting av PC`er til lærerene. I løpet av de kommende par årene bør det vesentligste av gammelt utstyr skiftes ut. En rulleringsplan må ta utgangspunkt i avskrivningstid for PC`er.

Standardutstyr i læringsareal

Interaktive tavler og videokanoner er nå i ferd med å bli skiftet ut grunnet alder og manglende funksjonalitet. Skoleområdet må vurdere nærmere hvilket utstyr og hvilke hjelpemidler som skal være i de ulike læringsareal. Ulike skoleslag kan også ha behov for noe forskjellig utstyr.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens mål. Administrasjonsressursen ved skolene ble styrket med 1,7 mill. kroner i 2017. Denne skal benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skoleutvikling er en krevende prosess der det kollektive læringsarbeidet skal styrkes og innarbeides i skolens praksis og kultur.

Tid til ledelse

Skolelederene opplever økende arbeidsmengde som følge av endringer i lovverk, spesielt rundt oppfølging av § 9A. Videre er det behov for analyse av læringsresultat, som et grunnlag for videreutvikling av praksis og læringskultur som er et økende arbeidsfelt for skoleledelsen. Evaluering av skoleresultatene må knyttes til prosessene og strukturene ved den enkelte skole. Elevresultatene er en del av et større bilde og arbeidet må følges fortløpende over tid.

En gjennomgang og vurdering av rammen for ledelseressurs på skoleområdet vil bli iverksatt våren 2018. Pilotering av alternative modeller vil bli vurdert.

KOSTRA

100 976 102 278 104 737 107 556
92 919 93 954 96 169 98 735
91 190 93 248 94 415 100 863
Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6–15 år, konsern

Indikatoren viser kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette inkluderer undervisning, skolefritidsordning (SFO), drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder, og skoleskyss. Voksenopplæring inngår ikke i denne indikatoren. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder.

KOSTRA-tallene vises på konsernnivå. Tallene for Molde kommune i 2014 er her korrigert grunnet at fordeling av Tøndergård skole og ressurssenter var feil i KOSTRA. Fra og med 2015 har SSB fått konserntallene riktig, slik at de nå kun inneholder Molde kommunes eierandel i det interkommunale samarbeidet.

Indikatoren viser at Molde kommune bruker mindre til grunnskolesektoren enn de kommunen sammenligner seg de tre første årene i perioden. Molde kommune hadde en relativt sterk vekst i indikatoren i forhold til sammenligningsgruppene i 2017 og kommunen bruker nå mer på grunnskole enn kommunegruppe 13. Veksten kom hovedsakelig i driftsutgifter til undervisning, men det er også en vekst i utgiftene til skolefritidsordningen og skolelokaler.

I tabellen under fremgår netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen til de ulike tjenestene som inngår i grunnskolesektoren i KOSTRA.

Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppe, konsern

Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppe, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017
Grunnskole per innbygger 6–15 år 74 573 75 344 80 192 76 804 77 949 79 960 82 482 83 872 86 003
Skolefritidstilbud per innbygger 6–9 år* 3 070 2 306 3 468 2 375 2 835 3 156 3 244 3 609 3 871
Skolelokaler per innbygger 6–15 år 16 208 16 762 17 917 14 737 15 560 15 941 16 318 17 209 17 709
Skoleskyss per innbygger 6–15 år 1 262 1 382 1 328 1 444 1 503 1 551 2 166 2 190 2 272
Grunnskolesektoren per innbygger 6–15 år* 93 248 94 415 100 863 93 954 96 169 98 735 102 278 104 737 107 556
* Skolefritidstilbud har ikke samme hovedmålgruppe som grunnskolesektoren forøvrig.

Molde kommunes netto driftsutgifter til undervisning, inkludert spesialundervisning, har ligget under kommunegruppe 13 og landet uten Oslo frem til 2017. En betydelig økning i 2017 bidrar til at Molde kommune ligger over kommunegruppe 13 og tar innpå landet uten Oslo i 2017. Årsaken til veksten skyldes hovedsakelig økt bemanning fra skoleåret 2016/2017, fortrinnsvis på grunn av den statlige satsingen på tidlig innsats 1.–4. trinn. Styrkingen ga full effekt på indikatoren i 2017. I tillegg kommer en økning i bruk av assistenter i skolen og to ekstra plasser ved Tøndergård skole og ressurssenter fra skoleåret 2016/2017, et antall som er videreført i inneværende skoleår.

KOSTRA viser at Molde kommune har en høyere andel av innbyggerne i aldersgruppen som benytter skolefritidsordningen, men at færre av brukerne har full plass. Sammenligningsgruppene har hatt en relativt stabil økning i netto driftsutgifter til skolefritidsordningen. Molde kommune hadde en kraftig reduksjon i sine netto driftsutgifter i 2016, før de økte kraftig i 2017. Reduksjonen i 2016 skyldes økte inntekter på grunn av flere barn i tilbudet uten at driftsnivået økte vesentlig. Økningen i 2017 skyldes i all hovedsak økt bemanning.

Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg og kommunens utgifter til skolelokaler har av den grunn vært høyere enn sammenligningsgruppene frem til 2014, da landet uten Oslo gikk forbi. Molde kommune sitt nyeste skolebygg, Vågsetra barne- og ungdomsskole, ble tatt i bruk høsten 2016. Avskrivningene startet i 2017 og er hovedårsaken til den relativt store økningen i kommunens indikator i 2017.

Molde kommunes netto driftsutgifter til skoleskyss ligger under kommunegruppe 13 og vesentlig under landet uten Oslo i hele perioden. Det har vært en relativt jevn økning i netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger i målgruppen frem til 2017, hvor kommunens utgifter gikk ned.

Andre nøkkeltall

Andre nøkkeltall
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017
Skolefritidstilbud
Andel innbyggere 6–9 år i kommunal SFO, i pst. 72,2 70,4 69,6 62,5 61,2 60,4 58,5 57,8 57,0
Andel elever i kommunal SFO med 100 pst. plass, i pst. 52,7 51,6 44,3 60,0 59,7 59,8 54,4 53,9 54,5
Utdypende tjenesteindikatorer
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng* 40,8 42,3 41,3 - - - 40,7 41,1 41,4
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.–4. årstrinn 13,9 14,7 14,1 14,2 14,1 13,6 13,2 13,0 12,6
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5.–7. årstrinn 14,9 15,2 13,8 14,2 14,3 14,0 13,0 13,2 13,0
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8.–10. årstrinn 15,4 15,1 14,5 15,1 15,1 15,4 14,1 14,1 14,3
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.–4. trinn 6,9 7,0 6,8 4,9 4,8 5,0 5,2 5,2 5,4
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.–7. trinn - 10,6 10,6 8,6 8,8 8,8 9,2 9,2 9,2
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.–10. trinn 10,2 10,1 10,7 9,8 9,7 9,6 10,3 10,1 10,0
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,0 99,0 99,1 98,0 98,2 97,7 98,1 98,2 97,8
* Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Tallet er et gjennomsnitt av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, ganget med 10. (Kilde Udir.no)

Gjennomsnittlig gruppestørrelse viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer, altså antall elever per lærer. Indikatoren omfatter all ordinær undervisning inkludert tildelte timer til spesialundervisning og norsk som andrespråk (norsk 2). Andel elever som får spesialundervisning på barnetrinnet er tilnærmet stabil, mens den for ungdomstrinnet viser en økende tendens fra 2016 til 2017. Økt ressursbruk til spesialundervisning medfører redusert lærertetthet i ordinær undervisning gitt samme gruppestørrelse.

Andre nøkkeltall

per 1. oktober 2017

Fordeling av antall elever på de ulike trinnene i grunnskolen

Spesialundervisning

Spesialundervisning
2014 2015 2016 2017
Elever med spesialundervisning 252 247 249 257
Elever med assistent 183 169 187 220
Barn under opplæringspliktig alder 22 33 34 45
Fosterhjemsplasserte 14 15 10 18
Tøndergård skole 18 18 20 20
Sum 489 482 500 560

Undervisningstimer

Undervisningstimer
2014 2015 2016 2017
Minstetimetall 120 389 126 925 122 401 130 472
Spesialundervisning * 21 819 21 408 22 211 21 971
Norsk2/morsmål 8 177 7 118 7 368 8 246
Sum 150 385 155 451 151 980 160 689
Tøndergård skole 8 698 7 550 8 705 9 829
* Undervisningstimer for Tøndergård skole er tatt ut.

Timetallsfordeling

Timetallsfordeling
Molde Møre og Romsdal fylke Hele landet Minstetimetall *
15/16 16/17 17/18 15/16 16/17 17/18 15/16 16/17 17/18
1.–7. trinn 5 175 5 206 5203 5 243 5 270 5 281 5 259 5 301 5 303 5 196
8.–10. trinn 2 638 2 638 2622 2 649 2 647 2 634 2 655 2 655 2 656 2 622
Sum timetall 7 813 7 844 7825 7 892 7 917 7915 7 914 7 956 7959 7 818
* Minstetimetall gjelder fra 2010

Timetallsfordeling viser antall årstimer elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som klokketimer. Minstetimetallet er gitt i brev fra Kunnskapsdepartementet. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet, men de kan ikke fatte vedtak om mindre undervisningstid enn minstetimetallet.

Andel elever 1.–4. trinn i SFO i pst.

Søylene viser andel elever på 1.–4. trinn. Prisen på SFO er den samme for alle skolene.

Om enheten

Skoleområdet i Molde kommune består av

  • 7 barneskoler
  • 2 ungdomsskoler
  • 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
  • Molde voksenopplæringssenter (beskrives under egen enhet)

I grunnskolen i Molde 2017 er det om lag 245 årsverk undervisningspersonale og 44 årsverk assistent. I tillegg er 20,1 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Skoleområdet skal følge opp nasjonale og lokale prioriteringer. Et vedvarende fokusområde er praksisutvikling i samsvar med prinsipp og føringer i vedtatt kommunal plan «Plass for alle». Tidlig innsats på områdene leseopplæring og tallforståelse for trinnene 1.–4. og digitalisering for hele læringsløpet, skal spesielt vektlegges. Videre er målet å videreutvikle samarbeidet med videregående opplæring både rundt overgangsordninger og kompetansebygging på tvers av nivå i et 13-årig skoleløp.