Barneverntjenesten

Enheten hadde et mindreforbruk på 1 809 925 kroner.

Det største avviket er knyttet til utgifter til barn i fosterhjem som fikk et mindreforbruk med 2,5 mill. kroner. En har også i 2017 hatt et svært lavt antall akuttplasseringer, noe som har redusert bruk av kostnadskrevende tiltak. Utgifter til bruk av barnevernsinstitusjoner har et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner.

Som følge av vakante stillinger, har det også vært et mindreforbruk på lønnsutgifter til egne ansatte. Dette er kompensert med økt bruk av eksterne konsulenter som har et merforbruk på 1,6 mill. kroner.

Barneverntjenesten har styrket satsingen på å finne løsninger i barn og unges nettverk og familie. Dette har i kombinasjon med en streng økonomistyring bidratt til enhetens mindreforbruk.

Sykefravær:

Enheten hadde et samlet sykefravær på 8,0 pst. noe som er en reduksjon fra 2016. Det er jobbet aktivt med tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte. Det samlede sykefraværet er fortsatt for høyt. Sykefraværet var høyest for 3. tertial.

Enheten gjennomførte i 2017 en risiko- og sårbarhetsanalyse, med påfølgende opplæring og trening for ansatte. Flere andre sikkerhetstiltak ble også gjennomført som følge av risiko for vold og trusler mot ansatte i tjenesten.

Årsverk:

Enheten har økt antall faste årsverk ved en omdisponering av budsjettmidler fra tiltaksutgifter til lønnsutgifter. Etablering av barnevernsvakt fra april 2016 bidro med en økning på 1,6 årsverk. Enheten har i 2017 økt egenproduksjon av barneverntiltak, herunder familieveiledning og metodebasert veiledning. Kjøp av tiltakstjenester fra staten og private leverandører er redusert.

Enheten forsøkte å gjennomføre brukerundersøkelser i 2017. Det ble plukket ut et utvalg av barn som skulle intervjues. Responsen var imidlertid for lav til at undersøkelsen kunne gjennomføres.

Fra barneverntjenesten oppretter sak og starter behandling, har en tre måneders frist på å vurdere om saken skal henlegges eller om en skal gå videre til tiltak etter barnevernsloven. Fristbruddene i barnevernundersøkelser er redusert for hvert år siden 2014. I 2017 har en hatt enda større fokus fra ansatte og ledelse for å få fjernet fristbrudd. Antall fristbrudd ble for 2017 redusert til 9,6 pst. og for 2. halvår 2017 var det 0 fristbrudd.

Enheten var i 2017 aktivt deltagende i prosjektet «Mitt liv» der en har testet ut arbeidsmetoder anbefalt fra barn og unge med personlig erfaring fra samarbeid med barnevernet. Dette arbeidet fortsetter og videreutvikles i 2018.

Enheten innførte i 2017 elektronisk arkiv og startet bruk av SvarUT i januar 2018. Dette bidrar til økt fokus og tid for den enkelte ansatte til kontakt med barn og unge i barnevernet. Det har også vært en økning i gjennomførte evalueringer av tiltak.

Enheten har økt satsningen på samarbeid med barn og unge og deres familier. Et arbeid som har resultert i at barnevernet finner flere løsninger i barnets nettverk og familie, blant annet gjennom bruk av familierådsmodellen. Dette bidrar også positivt til at enheten holder den økonomiske kostnaden ved barnevernstiltak nede.

Den kommunale barneverntjenesten er under et stadig press i forhold til å følge opp sitt samfunnsmandat. Det er signalisert flere endringer i dagens barnevernlov. Det var forventet at ny lov skulle vedtas i 2017, men endringer har så langt kommet gradvis. Det forventes at det kommunale barnevernet får et større ansvar for blant annet fosterhjemsomsorgen. Kommunens barneverntjeneste må rustes for å møte utfordringene og det økende presset på tjenester og barnevernets legitimitet i samfunnet. Det må satses på personalet i barneverntjenesten gjennom god rekrutering, kompetanseheving og arbeidsmiljø for at dyktige fagfolk skal stå i den viktige jobben.

Kommunesammenslåinger og etterspørsel fra andre kommuner om å inngå i det interkommunale samarbeidet, kan styrke enhetens fagmiljø og kompetanse, men utfordrer også ansatte og ledelse til stadig omstilling.

Gjennom arbeidet med forebygging av vold og trusler mot ansatte i barnverntjenesten i 2017, har enheten fått tydeliggjort at dagens lokaliteter utfordrer ivaretakelsen av sikkerheten for de ansatte. Sammen med kommunesammenslåing / interkommunalt samarbeid understrekes behovet for nye lokaliteter for enheten.

Enhetens barnevernvakt er under utvikling og flere kommuner har meldt sin interesse for kjøp av barnevernvakttjenester. Dette i tråd med tydeligere myndighetskrav på at alle kommuner skal ha en døgnberedskap fra barnevernet. En utvidelse av barnevernvaktens nedslagsfelt skal bidra til en styrket kompetanse, tilgjengelighet og kvalitet.

Barneverntjenesten er en interkommunal tjeneste for Molde, Midsund, Aukra og Eide kommuner, med Molde som vertskommune. Barnevernet skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får rett hjelp til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir råd og veiledning til barn, foreldre og samarbeidspartnere. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å avdekke og forhindre at barn får varige skader i sin utvikling.

Barnevernsvakt for de fire samarbeidende kommunene ble etablert i 2016. Barnevernsvakten har siden etableringen hatt henvendelser vedrørende barn i alle fire kommunene. Barnevernsvakt forebygger mer alvorlige hendelser, og bidrar til at barn får rett hjelp til rett tid.