Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon og styring per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, politisk styring, kontroll og revisjon, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. For å få mest mulig korrekte og sammenlignbare tall for Molde kommune er tallene korrigert. Nytt fra 2017 er at inntekter og utgifter knyttet til fellesnemda for nye Molde kommune er korrigert ut. Dette gir da en mer riktig tidsserie.Tallene viser at Molde kommune gjennomgående bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon og styring på. Fra å bruke mer enn kommunegruppe 13 på administrasjon og styring i 2017 bruker Molde kommune mindre enn kommunegruppe 13 i 2018.

Mer detaljerte tall for den konkrete indikatoren fremgår av tabellen under. Sammenlignet med kommunegruppe 13, som i gjennomsnitt har flere innbyggere, er det naturlig at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter. Tallene viser at Molde kommune ligger litt under kommunegruppe 13 når det gjelder politisk styring. Netto driftsutgifter til kontroll og revisjon ligger Molde kommune noe over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Molde kommune lå over kommunegruppe 13 på administrasjonsutgifter i 2017, men i 2018 har Molde kommune lavere utgifter til administrasjon per innbygger.

Tallene for administrasjonslokaler viser at Molde kommune har større utgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Store deler av utgiftene til administrasjonslokaler i Molde kommune er husleie betalt til Molde kommunale pensjonskasse. I 2017 ble utgifter til administrasjonslokaler redusert, men de økte igjen i 2018 og avstanden til de to sammeligningsgruppene økte igjen. I hovedsak skyldes økningen avskrivninger og lønnsutgifter som hører hjemme under andre funksjoner. Dette vil bli nærmere undersøkt og rettet opp i 2019.

Indikatoren viser kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette inkluderer undervisning, skolefritidsordning (SFO), drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder og skoleskyss. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder. Voksenopplæring inngår ikke og er skilt ut som egen indikator.

KOSTRA-tallene på konsernnivå innebærer at Molde kommunes eierandel i Tøndergård skole og ressurssenter, på 37,5 pst., er inkludert i tallene.

Indikatoren viser at Molde kommune brukte mindre til grunnskolesektoren enn de kommunen sammenligner seg med frem til 2017. I 2017 hadde Molde kommune en relativt sterk vekst i indikatoren i forhold til sammenligningsgruppene. Veksten kom hovedsakelig i driftsutgifter til undervisning og SFO, og kommunen har siden 2017 brukt mer på grunnskolesektoren enn kommunegruppe 13.

I tabellen under fremgår netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen til de ulike tjenestene som inngår i grunnskolesektoren i KOSTRA.

I 2017 hadde Molde kommune en relativt sterk vekst i netto driftsutgifter til undervisning, inkludert spesialundervisning, i forhold til sammenligningsgruppene, og har siden ligget over kommunegruppe 13. Kommunen ligger fortsatt under landet uten Oslo, selv om forskjellen nå er redusert.

Årsaken til veksten i kommunens indikator skyldes hovedsakelig økt bemanning fra skoleåret 2017/2018 og ytterligere fra skoleåret 2018/2019. Økningen gjelder både lærere og assistenter i skolen. Økningen kan knyttes til satsing på tidlig innsats 1.–4. trinn ut over det som finansieres av det øremerkede tilskuddet fra staten, og at kommunen i 2018 hatt en relativt kraftig økning i andel elever som får spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk. I kommunegruppe 13 har det vært en nedgang i andelen, mens for landet uten Oslo er andelen tilnærmet uendret. Timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring per elev har blitt redusert i Molde kommune de siste tre årene. Gjennomsnittlig antall timer per elev til spesialundervisning i Molde kommune ligger nå klart under kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Gjennomsnittlig antall timer per elev med særskilt norskopplæring har kommet ned på samme nivå som kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Økningen i assistentbruken kan hovedsakelig knyttes til ressurskrevende tiltak rundt enkeltelever. I dette ligger det også inne utgifter til flyktninger med spesielle behov. Denne posten har økt med 4,4 mill. kroner siden 2015. Dette er utgifter som inngår i indikatoren, men finansieres gjennom tilskudd 2, som ikke inngår i indikatoren. Molde kommune gjennomførte i 2018 betydelige innkjøp av pc-er til elever og lærere, samt at det ble gjennomført ekstern opplæring for to kull lærere og elever knyttet til iPad-prosjektet. Begge deler påvirker indikatoren i 2018.

KOSTRA viser at Molde kommune, til forskjell fra sammenlignbare kommuner, har en høyere andel av innbyggerne i aldersgruppen som benytter skolefritidsordningen. I 2018 har denne forskjellen blitt betydelig redusert, gjennom at andelen barn som benytter skolefritidsordningen i Molde kommune har falt med 6,7 prosentpoeng siden 2017. Kommunens netto driftsutgifter til skolefritidsordning har i 2018 hatt en relativt kraftig vekst i forhold til sammenligningsgruppene, og skyldes i hovedsak reduserte inntekter på grunn av færre barn i tilbudet uten at driftsnivået er redusert.

Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg og kommunens utgifter til skolelokaler har av den grunn vært høyere enn sammenligningsgruppene frem til 2014, da landet uten Oslo gikk forbi. Kommunegruppe 13 har hatt lavere utgifter til skolelokaler per innbygger i hele perioden. I 2018 har veksten i kommunens indikator vært forholdsvis lav sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Molde kommunes netto driftsutgifter til skoleskyss ligger under kommunegruppe 13 og vesentlig under landet uten Oslo i hele perioden.

Gruppestørrelse er et mål på lærertetthet i skolen og viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer, altså antall elever per lærer i en undervisningstime. Det er to forskjellige lærertettheter: Den generelle lærertettheten, som omfatter all undervisning inkludert tildelte timer til spesialundervisning og norsk som andrespråk (norsk 2), og lærertetthet i ordinær undervisning, hvor spesialundervisning og undervisning i norsk 2 er tatt ut. For lærernormen er det lærertettheten i ordinær undervisning som brukes.

Andel elever som får spesialundervisning på barnetrinnet viser en økende tendens fra 2017 til 2018, mens for ungdomstrinnet fortsetter den økende tendensen fra 2016. Økt ressursbruk til spesialundervisning medfører redusert lærertetthet i ordinær undervisning gitt samme gruppestørrelse.

Indikatoren viser kommunens netto utgifter til grunnskole- og spesialundervisning for voksne og voksenopplæring etter opplæringsloven. Drift av skolelokalene og skyssutgifter er også inkludert i indikatoren. Utgifter til norsk- og grunnskoleopplæring for innvandrere blir i utgangspunktet finansiert gjennom statlige tilskudd, overføringer og salgsinntekter. Det betyr at dette tjenestetilbudet vanligvis ikke skal påvirke indikatoren.

Indikatoren viser at Molde kommune prioriterer voksenopplæring høyere og av den grunn har høyere utgifter per innbygger enn de kommunen sammenligner seg med. Molde voksenopplæringssenter hadde i 2016 store merinntekter på grunn av utbetalingsprofilen på tilskudd til norskopplæring, noe som medførte en markant reduksjon i indikatoren dette året. Senteret avsatte i 2016 drøye 1,6 mill. kroner av prosjektmidler til bundne driftsfond. Disse midlene ble brukt på prosjekter som løp ut i 2017 og er en medvirkende årsak til økningen i indikatoren i 2017. I tillegg bidro et økt driftsnivå i form av økt bemanning og utgifter til tilpassing og leie av nye lokaler til en kraftig økning i indikatoren i 2017. Det har vært en relativ svak økning i kommunens indikator i 2018 i forhold til sammenligningsgruppene. Molde voksenopplæringssenter har gjennom hele 2018 hatt tilnærmet samme driftsnivå som i skoleåret 2017/2018. Økningen netto driftsutgifter i 2018 kan hovedsakelig knyttes til et økende antall elever som kommunen ikke mottar norsktilskudd for. Oppholdsstatus eller oppbrukt rett til tilskudd er årsaken til dette.

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til private barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2018, og økte med over 10 000 kroner per barn fra 2017 til 2018. Samlet var netto driftsutgifter til barnehage 14,1 mill. kroner over nivået i kommunegruppe 13 i 2018. Netto driftsutgifter til barnehage i Molde kommune økte med 2,3 pst. fra 2017 til 2018. Samtidig gikk antall barn i aldersgruppen 1–5 år ned med 4,2 pst., en nedgang på 63 barn. Samlet gjorde det at netto driftsutgifter per barn økte med 6,8 pst. fra 2017 til 2018.

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år i Molde kommune har de fire siste årene hatt en gjennomsnittlig økning på 7,2 pst. i året. Dette er høyere enn veksten i kommunegruppe 13 som har hatt en gjennomsnittlig økning på 5 pst. i året. Den generelle lønns og prisveksten har til sammenligning vært 2,6 pst. i året i samme periode.

Indikatoren viser brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon i barnehage mens tilskudd til private barnehager ikke er med i denne indikatoren. Tiltak for barn med spesielle behov inngår. Indikatoren skal si noe om enhetskostnadene i kommunale barnehager. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall barn i kommunale barnehager per 15. desember.

Indikatoren viser at utgiftene per barn i de kommunale barnehagene i Molde ligger omtrent 10 000 kroner over kommunegruppe 13 i 2018. Avstanden til kommunegruppe 13 er redusert fra 2017 til 2018. I kommunegruppe 13 var økningen på 8,3 pst., mens den var 7,0 pst. for Molde kommune. Den store utgiftsøkningen må sees i sammenheng med innføring av bemanningsnormen i barnehage fra august 2018.

Sammenlignet med kommunegruppe 13 er korrigerte brutto driftsutgifter i Molde kommune 7,8 mill. kroner høyere enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold. Den er 1,6 mill. kroner lavere på tilrettelagte tiltak for barn med funksjonshemming og 0,5 mill. kroner lavere på barnehagelokaler.

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2018 en dekningsgrad på 95,1 pst. Det vil si at 95,1 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass i barnehage i kommunen. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen noe høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 92,2 pst.

Ved utgangen av 2018 er antall barn i aldersgruppen 1–5 år redusert med 63 barn sammenlignet med året før. Samtidig er antall barn i barnehage redusert med bare 43 barn, hvorav en reduksjon på 14 barn i de kommunale barnehagene og 29 barn i de private barnehagene. Dekningsgraden er derfor økt fra 2017 til 2018.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen.

Indikatoren viser antall barn per årsverk i grunnbemanningen i kommunale og private barnehager som et mål på kvalitet. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Antall barn er omregnet i forhold til alder og oppholdstid.

I 2018 vedtok Stortinget et minimumskrav til grunnbemanning (en bemanningsnorm) for barnehager. Normen innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per seks barn korrigert for alder og oppholdstid.

Tallene viser at Molde i gjennomsnitt hadde en høyere bemanning enn normen både i 2017 og i 2018. I 2018 var det en vesentlig styrking i grunnbemanningen både i kommunegruppe 13 og for landet uten Oslo, slik at de er kommet på nivå med Molde.

Indikatoren viser netto driftsutgifter på barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien fordelt på antall innbyggere 0–17 år, som er barneverntjenestens hovedmålgruppe.

Fra 2015 har Molde kommune utgiftsført utgifter til enslige mindreårige flyktninger som barnevernstiltak. Tidligere var dette innrapportert som sosialt forebyggende arbeid. I KOSTRA-veilederen for 2018 er det presisert at regnskapsføring som barnevernsutgift kun skal skje når det er fattet vedtak etter barnevernloven. Molde kommune mottar nå bare enslige mindreårige flyktninger over 16 år, og denne bosettingen er ikke vedtatt etter barnevernloven.

Netto driftsutgifter til barnevern ble redusert med 14,6 mill. kroner fra 2017 til 2018 i Molde kommune, og er i sin helhet knyttet til utgifter hos flyktningtjenesten. For det første skal utgifter til enslige mindreårige nå føres på funksjon for råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Netto driftsutgifter på 6,0 mill. kroner er derfor flyttet til funksjon for råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Denne funksjonen er en del av sosialtjenester i KOSTRA. Den resterende reduksjonen i netto driftsutgifter skyldes at flyktningtjenesten i løpet av 2017 avviklet to bofellesskap for enslige mindreårige som da ble ført som barnevernsutgift.

Netto driftsutgifter hos barneverntjenesten i Molde kommune økte med 3,6 mill. kroner i 2018. Men som følge av klargjøring og endring i hva som skal inngå i denne indikatoren, er netto driftsutgifter i Molde kommune betydelig redusert og klart lavere enn i kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Denne endringen gjør at tidsserien får et brudd mellom 2017 og 2018.

I 2016 var det en reduksjon i antall akuttvedtak, samt enkelttiltak med store tiltaksutgifter. I 2016 havnet Molde kommune betydelig under utgiftsnivået til de gruppene en sammenligner seg med.

Barneverntjenesten i Molde kommunes sin andel av økningen i 2017 var på 2,7 mill. kroner og var knyttet til økte lønnsutgifter til egne ansatte og økt bruk av konsulenttjenester.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren i all hovedsak sosialtjenesten NAV Molde og flyktningtjenesten. I 2015 var sosialtjenesten NAV Molde klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune. Fra 2017 er det flyktningtjenesten som er den største enheten innenfor denne indikatoren.

I 2018 økte netto driftsutgifter for indikatoren i Molde kommune med 15,9 mill. kroner mens sammenligningsgruppene kun fikk en svak vekst.

Den største økningen er knyttet til flyktningtjenesten med 8,8 mill. kroner. Av dette er 6,1 mill. kroner finansiert gjennom økt tilskudd 2 som er et særskilt tilskudd i integreringstilskuddsordningen og som dermed ikke kommer til fratrekk i indikatoren. I tillegg er 6,1 mill. kroner flyttet fra funksjon for barnevern til denne funksjonen (enslige mindreårige flyktninger). Flyktningtjenesten har totalt sett redusert sine netto driftsutgifter i 2018, men dette kommer ikke frem i denne indikatoren, det kommer frem i indikatoren for barnevern.

Netto utgifter hos sosialtjenesten NAV Molde økte i 2018 med 6,1 mill. kroner. Av dette var 4,8 mill. kroner av dette var knyttet til fondsføringer. Enheten mottok statlige tilskudd i 2017 som ble satt av til fond. Dette bidro til å redusere indikatoren i 2017 med 2,6 mill. kroner. I 2018 er disse midlene brukt og det gir i tillegg en utgiftsvekst på 2,2 mill. kroner. Utover dette har sosialtjenesten økt sine utgifter med 1,3 mill. kroner i denne indikatoren i 2018. Det har først og fremst gått til økte lønnsutgifter.

Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet. Dette tilskuddet er ikke med i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren, men som blir finansiert av statstilskudd.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. I tillegg har Molde kommune de siste årene hatt en stor vekst i særskilte statstilskudd til flyktninger. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere og innbyggere med særskilte behov.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen. I 2018 ble det imidlertid en markert økning og utgiftene til sosialhjelp økte med 7,6 mill. kroner. Sammenligningsgruppene har fortsatt større sosialhjelpsutbetalingene per innbygger i målgruppen, men det kan virke som om den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, også begynner å gjøre seg gjeldene for Molde kommune.

I de tre første årene i perioden viser indikatoren at Molde kommune hadde en forholdsvis svak vekst i sosialhjelpsutbetalingene. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er i Molde kommune delt mellom sosialtjenesten NAV Molde og flyktningtjenesten. Flyktningtjenesten dekker utbetalinger til flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden. For denne gruppen var det en klar økning i 2016 og 2018. Sosialtjenesten NAV Molde har ansvar for økonomisk sosialhjelp for flyktninger etter den femårige integreringsperioden, og økonomisk sosialhjelp til alle andre mottakere i kommunen. Utbetalingene fra sosialtjenesten NAV Molde har vært stabile fra 2015 til 2017, men får en klar økning i 2018 på 4,7 mill. kroner (økt med 49 pst.). For hele kommune samlet har sosialhjelpsutbetalingene økte med 10,5 mill. kroner fra 2015 til 2018. Det er en økning på 64,2 pst.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune så langt har lykkes med å forhindre en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere. Den store økningen av utgiftene i 2018 kan imidlertid bli utfordrende for kommunen dersom veksten videreføres på samme nivå i årene fremover.

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20–66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men ikke alle utgiftene til ressurstjenesten inngår i denne indikatoren.

I årene 2015–2016 er netto driftsutgifter i Molde kommune lavere enn i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter i Molde kommune ble redusert i perioden, og i 2016 ble utgiftene per innbygger også lavere enn i landet uten Oslo. I 2016 ble 0,9 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ble spesielt lav i 2016. Indikatoren økte i 2017 når fondsavsetningen fra 2016 ble inntektsført, men samtidig ble nytt ubrukt tilskudd på 1,1 mill. kroner i 2017 satt av på bundne driftsfond. Dermed ga fondsføringene en negativ effekt på indikatoren også i 2017.

Netto driftsutgifter i Molde kommune økte med 2,5 mill. kroner for denne indikatoren i 2017. Det kan forklares ved at rammen til ressurstjenesten ble styrket med til sammen 2,0 mill. kroner som følge av opptrappingsplan på rusfeltet. Dette var knyttet til føringer i statsbudsjettet for 2017 og helårseffekt av tilsvarende føring fra statsbudsjettet 2016.

Netto driftsutgifter i Molde kommune økte med 4,8 mill. kroner for denne indikatoren i 2018. Økt ramme fra statsbudsjettet til opptrappingsplan for rusfeltet forklarer 1,2 mill. kroner av veksten. Fondsføringer førte til en økning av indikatoren med 1,1 mill. kroner i 2018. Utover dette må nok det meste av den resterende økning skyldes økte netto driftsutgifter hos ressurstjenesten og dette bidrar til at Molde kommune øker netto driftsutgifter klart mer enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Molde kommune har ligget over de to sammenligningsgruppene siden 2017, men avstanden økte klart i 2018.

Molde kommunes netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger har vært stabil de siste fire årene. Det vil si at utgiftene i stor grad har endret seg i takt med antall innbyggere i kommunen.

I de to sammenligningsgruppene har indikatoren økt forholdsvis jevnt i perioden. Molde kommune har fremdeles høyere utgifter enn kommunegruppe 13, men forskjellen har blitt redusert gjennom perioden. Landet uten Oslo har gått forbi Molde kommune med en forholdsvis jevn økning de siste årene.

Molde kommunes utgifter til legevaktformidling økte i 2015 med 1,1 mill. kroner på grunn av ny avtale om legevaktformidling med helseforetaket. Til tross for dette ble indikatoren redusert i 2015. Oppstart av hverdagsrehabilitering fra høsten 2016, økte netto driftsutgifter med 1,0 mill. kroner i 2016 og ytterligere 1,4 mill. kroner i 2017. Etablering av det nye tjenestetilbudet forklarer deler av endret indikator for Molde kommune. I 2017 ble 2,7 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond fra denne indikatoren.

I 2018 økte netto driftsutgifter til indikatoren med 1,0 mill. kroner noe som blant annet skyldes økt driftstilskudd til leger og fysioterapeuter. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ikke ble høyere i 2018. I 2018 ble 7,9 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond, spesielt stort var ubrukt tilskudd til pilotprosjekt legevakt som videreføres i 2019. Det er grunn til å tro at indikatoren vil øke i 2019 når fondsavsetningene fra 2018 inntektsføres. Det skyldes at bruk av bundne fond heller ikke er en inntekt som inngår i indikatoren. I 2018 ble det inntektsført 2,0 mill. kroner i bruk av bundne fond på denne tjenesten.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innenfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13, som på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over. Selv om det er personer i alle aldre som mottar pleie- og omsorgstjenester, er hovedmålgruppen i KOSTRA 67 år og over. Det er denne målgruppen som best skal fange opp ulikheter i demografi og dermed i utgangspunktet behov for pleie- og omsorgstjenester.

Tjenestefunksjonene aktiviserings- og servicetjenester, institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende, samt drift av institusjonslokaler inngår i indikatoren. I Molde kommune er det her snakk om utgifter til pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede samt utgifter til tilhørende bygg (Molde Eiendom KF). Fra 2017 fikk også ressurstjenesten utgifter til disse tjenestene da psykisk helsetjeneste ble overført til enheten.

Netto driftsutgifter pleie og omsorg samlet sett, har i perioden 2015–2018 økt for Molde kommune og de to sammenligningsgruppene. Molde kommune fikk i 2015 en reduksjon i netto driftsutgifter til pleie og omsorg. I 2016 økte utgiftene igjen, men korrigeres det for antall innbyggere over 67 år, viser indikatoren at netto driftsutgifter gikk ned også i 2016 for Molde kommune. I 2017 og 2018 økte netto driftsutgifter til pleie og omsorg for Molde kommune utover det som kan tilskrives øning i antall innbygger over 67 år. For årene 2017 og 2018 havner kommunen over begge sammenligningsgruppene.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til institusjonsdrift per innbygger 67 år og over. Dette inkluderer netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i institusjon og institusjonslokaler. Det meste av utgiftene i denne indikatoren ligger hos omsorgssentrene. Men også tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF har utgifter som inngår i indikatoren.

Kommunens utgifter til institusjonsdrift ble redusert i 2016. Dette har sammenheng med reduksjon i antall sykehjemsplasser i 2015 og 2016. I 2017 økte netto driftsutgifter til institusjonsdrift i Molde kommune i større grad enn hos sammenligningsgruppene. I 2017 fikk også Molde kommune høyere brutto driftsutgifter per kommunal plass enn begge sammenligningsgruppene. Det var spesielt utgifter til utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som økte med 6,0 mill. kroner fra 2016 til 2017. I tillegg bidro redusert statlig tilskudd fra ressurskrevende tjenester med 4,2 mill. kroner til utgiftsøkningen. Endret beregningsmetode for statlig tilskudd ressurskrevende tjenester, samt at flere tjenestemottakere ikke lenger ble omfattet av ordningen på grunn av alder, bidro til en økning av netto driftsutgifter til institusjonsdrift.

I 2018 økte kommunens utgifter til institusjonsdrift per innbygger over 67 år med tilsvarende økning som gjennomsnitt for landet uten Oslo, men økningen var lavere enn for kommunegruppe 13. Molde kommune fikk i 2018 lavere brutto driftsutgift per kommunal plass enn kommunegruppe 13, men ligger fortsatt høyere enn gjennomsnitt for landet uten Oslo. I 2018 utgiftsførte Molde kommune 3,0 mill. kroner til kjøp av institusjonsplasser fra Midsund og Vestnes kommuner.

I tillegg til å ha en større andel eldre innbyggere, har Molde kommune hatt en høyere institusjonsdekning enn kommunegruppe 13. Molde kommune fikk i 2017 en dekningsgrad for plasser i institusjon i pst. av innbyggere 80 år og over på 18,4 pst. Dekningsgraden for kommunegruppe 13 var på 16,2 pst. og dette er trolig den viktigste årsaken til at Molde kommune fortsatt har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Molde kommunes dekningsgrad på 18,4 pst. var også noe høyere enn landet uten Oslo som i 2017 var på 17,9 pst. KOSTRA har per 15. mars 2019 ikke publisert dekningsgrader for 2018.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over til tjenester til hjemmeboende. I Molde kommune er disse utgiftene i all hovedsak i hjemmetjenesten innenfor pleie- og omsorgsområdet og tiltak funksjonshemmede. I forbindelse med omorganisering av psykisk helse i 2017, fikk også ressurstjenesten vesentlige utgifter til hjemmeboende.

Tiltak funksjonshemmede har siden 2016 vært den enheten med størst netto driftsutgiftene til hjemmeboende i Molde kommune. Enheten økte netto driftsutgifter til hjemmeboende i 2016 med 12,4 mill. kroner og i 2017 ytterligere med 13,4 mill. kroner. I 2018 økte netto driftsutgifter ved enheten til hjemmeboende med 26,9 mill. kroner. Ett særlig ressurskrevende tiltak som ble startet opp i 2018 økte utgiftene alene med 16,3 mill. kroner. Økningen hos tiltak funksjonshemmede skyldes i hovedsak etablering og styrking av ressurskrevende tjenester. Deler av utgiftene til ressurskrevende tjenester blir refundert av staten, men tilskuddet inntektsføres på annet resultatområde i kommunen.

I 2016 fikk pleie- og omsorgsområdet en reduksjon i netto driftsutgifter som i hovedsak skyldes overføring av psykisk helse til helsetjenesten. I 2017 økte pleie- og omsorgsområdet sin andel med 5,4 mill. kroner. Hjemmetjenesten ble da styrket med 2,4 mill. kroner i tillegg til ordinær lønnsvekst.

Søylediagrammet viser at Molde kommune årene 2015 til 2016 har litt høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn kommunegruppe 13. I 2017 fikk Molde kommune betydelig høyere utgifter på denne indikatoren enn kommunegruppe 13. I 2018 har Molde kommune fortsatt høyere utgifter enn kommunegruppe 13, men avstanden er redusert.

I årene 2015 til 2016 lå Molde kommune under nivået for landet uten Oslo. Dette ble endret i 2017 da Molde kommune også havnet betydelig over landsgjennomsnittet. Endret beregningsmetode for statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester fra 2017 økte indikatoren for Molde kommune med 10,7 mill. kroner. Netto driftsutgifter økte betydelig når statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester ble redusert. I 2018 er Molde kommune fortsatt over landsgjennomsnittet, men avstanden er betydelig redusert sammenlignet med 2017.

Forsinket gjennomføring av tiltak som kan redusere driftsutgiftene hos tiltak funksjonshemmede har også bidratt til at indikatoren for Molde kommune i 2017 og 2018 er høyere enn begge sammenligningsgruppene. Endringen i perioden har også sammenheng med vridning i tjenesteproduksjonen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Nøkkeltallene nedenfor viser imidlertid at sammenligningsgruppene fortsatt prioriterer en større andel av pleie- og omsorgsutgiftene til hjemmeboende, samt har en høyere dekningsgrad av boliger med døgnbemanning.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser, har Molde i perioden ligget over kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. I 2018 er netto driftsutgifter redusert i Molde og økt i kommunegruppe 13, som gjør at Molde i 2018 lå på nivå med kommunegruppe 13.

Netto driftsutgifter består av utgifter redusert for inntekter. Og det er særlig det store omfanget av salg til andre som skiller Molde fra kommunegruppe 13. Molde har et salg på 429 kroner per innbygger mot kommunegruppe 13 som har et salg på 235 kroner per innbygger. I Molde er det salg av både tjenester til nabokommuner, alarmformidling, brannvernopplæring og restverdiredning. Hovedgrunnen til at netto driftsutgifter går ned i 2018 er at inntektene i Molde har økt.

Kommuner som har tettsted med mer enn 20 000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50 000 innbyggere. Det vil si at både større og mindre kommuner i kommunegruppe 13 har samme krav til beredskapsstyrke som Molde kommune.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør 1,3 mill. kroner i Molde. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner i kommunegruppe 13 som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13 de siste årene. Avskrivningene i Molde kommune ligger 61 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på 0,8 mill. kroner i forhold til kommunegruppe 13.

Både byggesak og geodata er tjenester som i stor grad er gebyrbelagt, og kommunen bruker lite av sine frie inntekter til å levere tjenestene. Selvkostgraden i byggesaker var for Molde kommune i 2018 beregnet til 99 pst.

Saksbehandlingstiden for byggesaker med tre ukers frist gikk ned fra 39 til 26 dager i Molde i 2018. Samtidig økte antall behandlede byggesøknader fra 306 til 404 i 2018. Byggesaksgebyr for oppføring av enebolig har i tidligere år vært høyere i Molde enn kommunegruppe 13, men er etter en endring i gebyrregulativet blitt lavere enn kommunegruppe 13. Landet uten Oslo har fremdeles vesentlig lavere byggesaksgebyr enn Molde og kommunegruppe 13. Standardgebyr for oppmålingsforretning er høyere i Molde enn både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys per kilometer kommunal vei. Molde kommune bruker mindre per kilometer vei sammenlignet med kommunegruppe 13, men mer per kilometer vei sammenlignet med landet uten Oslo.

Det har vært en stor økning i netto driftsutgifter i Molde fra 2017 til 2018. Mye av økningen i 2018 skyldes at reasfaltering av kommunevei ble flyttet fra investering til drift, og derfor inngår i indikatoren. Også avskrivninger har hatt en stor økning fra 2017 til 2018, dette er også knyttet til reasfaltering da avskrivningstiden er redusert de siste årene.

Samlet bruker Molde kommune mindre av sine frie inntekter per innbygger på samferdsel en kommunegruppe 13, selv om økningen er stor fra 2017 til 2018.

Indikatoren viser kommunens utgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd. Tallene vises på konsernnivå, og inkluderer derfor utgiftene til Molde Eiendom KF og Moldebadet KF som drifter og vedlikeholder kommunens kultur- og idrettsbygg.

Molde kommune har fra 2017 brukt tilnærmet det samme av sine frie inntekter til kultursektoren som kommunegruppe 13 per innbygger. Mer detaljerte tall for denne indikatoren fremgår av tabellen under.

Tabellen viser at Molde kommune fortsatt bruker mindre på kultur- og idrettsaktiviteter og mer på kultur- og idrettsbygg samt kunstformidling enn sammenligningsgruppene.

Kommunen bruker vesentlig mindre på barn og unge enn sammenligningsgruppene. De siste tre årene har denne forskjellen gradvis blitt større, hovedsakelig på grunn av at Molde kommune delvis har lagt ned ungdomsklubbtilbudet. I desember 2018 ansatte kommunen ungdomskoordinator, noe som vil medføre at indikatoren vil øke fra 2019. I 2017 innlemmet kommunen Dagligvarebransjens kulturfond i kommuneregnskapet, noe som medførte en midlertidig reduksjon i indikatoren i innlemmelsesåret.

Kommunens utgifter til drift av folkebibliotek ligger jevnt under sammenligningsgruppene i hele perioden. Det samme gjør driftsutgiftene til andre kulturaktiviteter, selv om kommunens indikator har hatt en høyere vekst i 2018 enn sammenligningsgruppene. Årsaken til økningen er hovedsakelig at rivningsutgiftene til Bjørset aktivitetshus i sin helhet ble avskrevet i 2018.

Molde kommune sitt driftstilskudd til Romsdalsmuseet sitt magasinbygg ble økt i 2016, og kommunen har dermed brukt tilnærmet det samme som landet uten Oslo på museumsdrift i 2016 og 2017. I 2018 ble driftstilskuddet til Romsdalsmuseet økt i tråd med søknad fra museet, i tillegg ble det ytt tilskudd til etablering av et bunadsverksted ved museet. Dette bidro til at kommunens indikator økte og at kommunen nå bruker mer på museumsdrift enn sammenligningsgruppene.

Molde kommune bruker mer til kunstformidling. Dette skyldes tilskuddene kommunen yter til Teateret Vårt, Molde Internationale Jazz Festival og Bjørnsonfestivalen.

Netto driftsutgifter til idrett er lav i Molde kommune grunnet inntektene til Moldebadet KF. Kommunens indikator har imidlertid hatt en kraftig vekst i 2017, hovedsakelig på grunn av økt støtte frivillige lag og organisasjoner innen idrett samt en økning i netto driftsutgifter ved Moldebadet KF. Sistnevnte er noe redusert i 2018, og er hovedårsaken til reduksjonen i Molde kommunen sin indikator.

Økningen i kommunens netto utgifter til idrettsbygg skyldes i all hovedsak økte driftsutgifter knyttet til at Molde Arena er ferdigstilt, deriblant avskrivningene som startet i 2018. Samtidig som det vært en økning i netto driftsutgifter knyttet til drift av Moldebadet KF. Idrettens hus ble revet høsten 2018 i påvente av nybygg med byggestart våren 2019, noe som har medførte reduserte leieinntekter. Disse er delvis kompensert gjennom økte leieinntekter fra øvrige idrettsanlegg, og påvirker i mindre grad indikatoren

Kommunen nye kulturskolebygg ble tatt i bruk høsten 2016. Avskrivningene av det nye bygget startet i 2017, samtidig som utgifter til leide lokaler ved Gjestestova falt bort. Økte avskrivninger er hovedårsaken til økning i kommunens indikator fra 2017. Reduksjonen i indikatoren for 2018 har sammenheng med at kommunen tok over renholdet av bygget fra ekstern aktør høsten 2017.

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler omtales nærmere under kulturskolen.

Musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge er et lovpålagt tilbud. Målgruppen er elever i grunnskolealder, men kulturskolene kan også ha elever i andre aldersgrupper. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen barn i aldersgruppen 6–15 år, ikke antall elever ved skolen, og viser kommunens utgifter knyttet til drift av den kommunale kulturskolen. Utgifter knyttet til leie og drift av kulturskolelokalene inngår ikke i denne indikatoren, da det er en egen funksjon for kommunale kulturbygg.

Diagrammet viser at Molde kommune prioriterer kulturskolen høyere og av den grunn har høyere utgifter enn begge sammenligningsgruppene i 2018, selv om forskjellen nå er mindre enn i 2017 som følge av en liten reduksjon i Molde kommune og økning i de to gruppenes indikatorer. Reduksjonen for Molde kommune kan tilskrives iverksatte tiltak ved Molde kulturskole for å oppnå økonomisk balanse i kommunens tjenesteproduksjon.

Elevtallet kan variere fra kommune til kommune og dermed påvirke indikatoren. KOSTRA presenterer nå også andel av innbyggerne 6–15 år som går på kommunens kulturskole. I 2018 var det 22,6 pst. av ungene i Molde kommune som gikk på kulturskolen. For landet uten Oslo var det 13,8 pst. som benyttet kulturskolen og for kommunegruppe 13 var tallet 10,8 pst. Det vil si at klart flere får tilbud hos Molde kulturskole enn hva som er tilfellet i sammenligningsgruppene.