Hovedtallene for netto ressursbruk for avdelinger, enheter og fagområder i 2018 og i budsjettet for 2019 er som følger:

Molde kommunes regnskap for 2018 avsluttes med et udisponert netto driftsresultat på 9,3 mill. kroner. Dette skjer samtidig som budsjetterte avsetninger på 36,7 mill. kroner til disposisjonsfond er gjennomført. Budsjettert avsetning av regnskapsresultatet for 2017 på 22.8 mill. kroner ble derfor avsatt i sin helhet. Videre ble avsetning til disposisjonsfond i regnskapet for 2018 gjennomført med ytterligere 13,9 mill. kroner i samsvar med revidert budsjett. Regnskapsresultatet ble etter dette på 9,3 mill. kroner som er 19,1 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa. Netto driftsresultat viser et overskudd på 17,2 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 3,8 mill. kroner, en forbedring på 13,4 mill. kroner. Det var to spesielle forhold som påvirket netto driftsresultat i 2017 som ble på hele 74,4 mill. kroner. Inntektsføring av tilskudd til fellesnemnda samt inntaket av regnskapet for Romsdal Regionråd (ROR) økte kommunens netto driftsresultat med 37,8 mill. kroner. Reell reduksjon i netto driftsresultat fra 2017 til 2018 skulle etter dette bli 19,4 mill. kroner. Mye av nedgangen skyldes årets utgifter til fellesnemnda som under interne finanstransaksjoner dekkes ved bruk av bundne fond.

Interne finanstransaksjoner viser et vesentlig budsjettavvik på avsetning til bundne fond. Hovedforklaringen til dette er at 7,4 mill. kroner i mottatt tilskudd til pilotprosjektet “Legevaktsamarbeid” står ubenyttet ved årsskiftet og må avsettes for senere øremerket bruk. Etter interne finanstransaksjoner blir netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 9,3 mill. kroner. Samlet avsetning til disposisjonsfond kom på 36,7 mill. kroner i 2018 og kommunens disposisjonsfond er ved utgangen av 2018 på 143,7 mill. kroner.

I tjenesteproduksjonen fikk avdelinger og enheter et samlet merforbruk på 26,3 mill. kroner. Dette tilsvarer et merforbruk på 1,75 pst. av netto budsjettramme. Innenfor dette merforbruket, er det stor variasjon i avvikene mellom enhetene. Det klart største positive avviket finnes innenfor stab med et samlet mindreforbruk på 15,8 mill. kroner. Men også helsetjenesten, teknisk og kultur har mindreforbruk. Innenfor skole, pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede var merforbruket størst med henholdsvis 12,1 mill. kroner, 9,8 mill. kroner og 16,3 mill. kroner. Også sosialtjenesten NAV og ressurstjenesten fikk et betydelig merforbruk på henholdsvis 5,5 mill. kroner og 3,8 mill. kroner.

Det udisponerte regnskapsmessige mindreforbruket på 9,3 mill. kroner skyldes et positivt avvik på finansområdet. Innenfor området er det både positive og negative resultat på ulike poster. Når egen skatteinngang endte 9,4 mill. kroner lavere enn budsjettert, ble dette mer enn kompensert gjennom en økning i inntektsutjevningen på hele 19,4 mill. kroner ut over budsjettet. Utover høsten, kom det signal om at skatteinngangen i landet ville bli langt bedre enn forutsatt. Siden økningen i egne skatteinntekter ikke var så stor som i resten av landet, var det forventning om at inntektsutjevningen ville gi et positivt resultat for året. Så sent som per september var inntektene sammen med inntektsutjevningen 7,7 mill. kroner lavere enn periodisert budsjett. De siste 3 månedene av året ble dette, som følge av egen inngang samt løpende inntektsutjevning, snudd til en samlet inntektsvekst på 9,6 mill. kroner. Inntektsutjevningen inngår i posten rammetilskudd.

I budsjettet for 2018 var det forutsatt en gjennomsnittlig rente på 1,60 pst. Gjennomsnittlig oppnådd rente på innlån, endte i 2018 på 1,58 pst. Dette bidro til lavere rente enn forutsatt på kommunens innlån samtidig som kapitalen som har stått til forrentning gjennom året har vært vesentlig større enn forutsatt. Samlet ble netto renteutgifter redusert med 4,8 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette mer enn dekte det negative resultatet den eksterne finansforvaltningen bidro med for 2018, med en mindreinntekt på 3,4 mill. kroner i forhold til budsjett. Det var varslet og forventet et positivt resultat på denne posten, men utviklingen i finansmarkedene på slutten av året bidro til at en budsjettert inntekt på 2,8 mill. kroner ble snudd til et tap på 0,6 mill. kroner. Når netto avdragsutgifter reduseres med hele 7,2 mill. kroner i forhold til budsjett, så skyldes dette i hovedsak endrede forutsetninger ved beregning av endelig minsteavdrag for året. Eiendomsskatten ble 3,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. Promillen ble justert ned i forhold til oppjustering av taksten slik at eiendomsskatten ikke skulle øke for den enkelte eiendom. Merinntekten skyldes derfor at økningen i antall boliger og eiendommer ble større enn forutsatt i budsjettet.

De fleste andre postene innenfor finansområdet gav også positive avvik. Dette gjelder ikke minst pensjonskostnaden, som etter de endelige aktuarberegningene endte med en mindreutgift i forhold til budsjett på 6,5 mill. kroner. Vedtak i Istad AS om utbetaling av ekstraordinært utbytte, gav kommunen en merinntekt på 2,1 mill. kroner samtidig som utbetalingene fra Havbruksfondet gav kommunen en inntekt ut over budsjett på 1,7 mill. kroner. Når lønnsøkningene ute i avdelinger og enheter var kompensert, stod det igjen en ubenyttet lønnspott på 5,5 mill. kroner. Etter dette bidrar finansområdet samlet sett med å bedre resultatet med hele 35,6 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter over tid. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av brutto driftsinntekter 0,79 pst. i 2018 (3,5 pst. i 2017 og 4,7 pst. i 2016). For å få frem den reelle andelen, bør tallene for 2017 og 2018 korrigeres for bruk og avsetning til bundne fond. Pilotprosjektet Legevaktsamarbeid og fellesnemnda «forstyrrer» regnskapsresultatet for 2018 mens fellesnemda og ROR virker tilsvarende i 2017. Korrigert for dette ville gi et netto driftsresultat på henholdsvis 1,07 pst. og 1,43 pst. av brutto driftsinntekter.

I og med at Molde kommune har kommunale foretak, er det ikke alle investeringer som inngår i kommunes budsjett og regnskap. Investeringer knyttet til formålsbygg og utleieboliger ligger i Molde Eiendom KF. De er allikevel omtalt i årsrapporten under Molde Eiendom KF, men det vises til foretakets egen årsrapport for ytterligere detaljer. Videre har også Molde Vann og Avløp KF årlige investeringer av en viss størrelse som heller ikke inngår i Molde kommunes årsbudsjett og årsregnskap og er derfor ikke kommentert her. De investeringene som da er igjen i Molde kommune er knyttet til utstyr i tjenesteproduksjonen og offentlige rom, plasser og tomter.

Regnskapsskjema 2A – investeringer viser det samlede finansieringsbehovet i regnskapsåret fordelt på ulike typer investeringsutgifter og hvordan disse utgiftene er finansiert opp gjennom ulike finansieringskilder. Det er to vesentlige avvik mellom revidert budsjett og regnskap i dette skjemaet. Investeringer i anleggsmidler er klart lavere enn budsjettert og utlån og forskuttering er klart større enn budsjettert. Mindreforbruket på investeringer i anleggsmiddel er spesifisert per prosjekt i regnskapsskjema 2B. Merforbruk på den andre posten skyldes at utlån til kommunale foretak kommer frem her gjennom at det nå brukes konserninterne utlån. Dette er derfor bare en teknisk endring som har skjedd på slutten av året, hvor investeringsbudsjettet ikke har blitt korrigert i tråd med dette.

Regnskapsskjema 2B – investering viser bevilget og benyttet utgiftsramme ned på det enkelte prosjekt. I revidert budsjett for 2018 lå det inne en samlet brutto investeringsramme på 260,7 mill. kroner. Regnskapet viser at det er benyttet 152,1 mill. kroner i 2018. Det betyr at 108,7 mill. kroner av budsjettert ramme ikke er benyttet. Dette skyldes som regel forsinkelser, men kan også skyldes at investeringsprosjekt blir helt eller midlertidig stoppet da forutsetningene har endret seg frem mot gjennomføring.

Det er relativt få investeringsprosjekt som kan forklarer store deler av ubrukt ramme på 108,7 mill. kroner. Plan- og utviklingsavdelingen hadde de største prosjektene og rammene i 2018. Dermed er det naturlig at de også har det største budsjettavviket. Samlet sett viser regnskapet et mindreforbruk på investeringsprosjekter på 93,2 mill. kroner på avdelingen. På tomtefelt er det et mindreforbruk på 30,8 mill. kroner. Dette er en samlebevilgning til kjøp og opparbeidelse av diverse tomtefelt i kommunen der fremdriften i 2018 har vært vesentlig lavere enn budsjettert.

Det var i 2018 bevilget 15 mill. kroner til grunnerverv knyttet til nytt SNR på Hjelset, men arbeidet med å erverve grunn kom ikke i gang i 2018. På Sjøfronten 1, 2 og 3 er det henholdsvis 11,2 mill. kroner, 4,0 mill. kroner og 19,9 mill. kroner i mindreforbruk. Sjøfronten 1 har målsetting om å være ferdig i 2019, men det er usikkerhet knyttet til levering av stein. Planleggingsarbeidet på Sjøfronten 2 er startet opp, men det er ikke belastet kostnader på prosjektet i 2018. På Sjøfronten 3 viste anbudsinnhentingen langt høyere kostnader enn i forprosjektet, det ble derfor nødvendig å gå gjennom prosjektet på nytt. Ny investeringsramme ble behandlet av kommunestyret i desember 2018.

I Molde kommune sitt regnskap ligger også finansiering av gravplassutvidelse på Røbekk med et mindreforbruk på 6,5 mill. kroner. Reguleringsarbeid og grunnundersøkelser medførte behov for avklaringer på omfang og økonomi. Byggestart ble derfor utsatt til 2019.

Fellesinvesteringer i ROR-IKT har et mindreforbruk på 4,2 mill. kroner, dette er særlig knyttet til portalprosjektet og arbeidet med nytt sak og arkivsystem.

Det er også noen prosjekter med merforbruk i 2018. Gang og sykkelveg på Bolsøya hadde et merforbruk på 0,8 mill. kroner knyttet til prosjektering. Skanning av byggesaksarkivet hadde et merforbruk på 0,7 mill. kroner knyttet til merverdiavgift for innførsel av tjenester. På Skåla omsorgssenter ble det kjøpt ny dagsenerbuss for 1,1 mill. kroner, men bevilgning var gitt i budsjettåret 2017. Re-bevilgning til denne investeringen ble dessverre uteglemt i budsjettrevisjon for investeringer i juni 2018.

Molde kommune har i utgangspunktet kun én revisjon i året knyttet til investeringsbudsjettet. Denne blir behandlet i junimøtet til kommunestyret. Det er på et tidspunkt der det fremdeles vil være usikkerhet knyttet til fremdriften i de ulike investeringsprosjektene. Historisk sett viser det seg at investeringsregnskapet ofte har et klart mindreforbruk målt mot budsjett. At fremdriften er lavere enn forutsatt i budsjettet, er ikke ønskelig. Men siden det som regel knytter seg til mindreforbruk, og at investeringsprosjektene holder seg innenfor bevilget ramme, er det vurdert at det ikke er nødvendig med en andre budsjettrevisjon på høsten.

Se enhetssidene i årsrapporten for ytterligere kommentarer om det enkelte investeringsprosjekt.

For fjerde år på rad har Molde kommune oppnådd et positivt netto driftsresultat og avlagt et regnskap med et udisponert mindreforbruk. Dette er selvsagt svært gledelig, men med tanke på bygging av nødvendige økonomiske buffere også nødvendig. I intensjonsavtalen mellom Midsund, Molde og Nesset kommuner, er det nedfelt en del forpliktelse og målsettinger innenfor økonomiområdet. De tre kommunene skal minimum være i økonomisk balanse når ny kommune dannes og den nye kommunen skal som minimum ha et netto driftsresultat på 2,0 pst. økende til 3,0 pst. på lengre sikt, samt ha et langsiktig mål om et disposisjonsfond på minimum 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Disse punktene i intensjonsavtalen svares godt ut av Molde kommune.

Budsjettrammene for tjenesteproduksjonen var også i 2018 svært stramme. Denne stramheten er videreført i rammene for 2019. Krav eller forventning om effektivisering i kommunesektoren vil vedvare også i årene som kommer, og digitalisering og bruk av velferdsteknologi er stadig økende. Mye av bakgrunnen for svært begrensede økonomiske rammer i statsbudsjettene, er at statens inntekter fra olje- og gassektoren ikke forventes å kunne bidra til den samme økningen i økonomisk handlingsrom i årene fremover, slik det har vært tilfelle i mange år. Samtidig viser de årlige statsbudsjetter at kommunesektoren som tjenesteleverandør til landets befolkning er høyt prioritert. Videre er det et ønske om å stadig levere bedre tjenester innenfor alle tjenesteområder. For å klare dette, vil det være behov for effektivisering av tjenesteproduksjonen fremover, både for å håndtere økt etterspørsel og for å kunne opprettholde og i mange tilfeller bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene innenfor fortsatt stramme budsjettrammer.

Sykefravær:

Molde kommune har tatt i bruk Visma BI som system for sykefraværsrapportering og oppfølging fra 2017. Beregning av sykefravær fra 2016 og eldre avviker noe fra beregning av sykefravær fra 2017 og kommunen velger derfor ikke å vise årene før 2017.

Molde kommune har mål om maksimalt 6,0 pst. sykefravær på konsernnivå. Måltallet forklares med at et normalt sykefravær i befolkningen regnes til å ligge på 4,0 pst. Til dette tillegges 2,0 pst. med bakgrunn i kommunale tjenesteområder med stor andel av både fysisk og psykisk krevende yrker.

På overordnet nivå har Molde kommune et sykefravær som ligger godt over måltallet. Enheter som samlet sett har høyt sykefravær, krever robust fysisk og psykisk helse. Dette er enheter hvor de ansatte har tett relasjon til bruker, mens enheter som samlet sett har lavere sykefravær har et litt mer distansert forhold til bruker i det daglige. Det er likevel store variasjoner innenfor enheter som er forholdsvis like. Det kan det se ut til at sykefraværet også sier noe om kulturen i enheter.

Ansatte i Molde kommune har det siste året og vil i tiden fremover måtte forholde seg til endringer og omstillinger, både i form av nye måter å organisere arbeidet på, men også nye måter å utføre arbeidet på. Dette krever at ansatte har helse og kompetanse til å håndtere dette. Noen ansatte blir syke fordi de ikke lenger mestrer jobben sin og noen har ikke helse til å fylle stillingen de er ansatt i. Det er få stillinger som krever lav kompetanse og som ikke er fysisk krevende, mens det er mange som ønsker og har behov for slike stillinger. Arbeidstakere i denne kategorien kunne muligens vært tilnærmet friske om de ble veiledet over i andre stillinger, men disse stillingene finnes ikke. Alternativet for disse arbeidstakerne er å stå i stillinger hvor de er mye sykemeldt over lengre tid eller å forlate arbeidslivet. Arbeidstakere med begrenset jobbmobilitet, er en økende utfordring, og dette har betydning for sykefraværet.

Årsverk:

I 2018 ble det utført 1 949,9 årsverk i Molde kommune noe som er 55 flere årsverk enn i 2017. Variable årsverk har økt siden 2017, noe som kan sees i sammenheng med økt sykefravær. Økningen gjelder derfor hovedsaklig faste årsverk, med totalt 52 årsverk.

De største økningene i faste årsverk står grunnskole og ressurstjenesten for. Ressurstjenesten har hatt en økning på 19 årsverk, hovedsakelig på grunn av utvidelse av eksisterende og etablering av nytt døgnbemannet bofellesskap for mennesker med alvorlig langvarig psykisk sykdom. Grunnskole har hatt en økning på 17 faste årsverk. Deler av økningen kan tilskrives økt statlig satsing på tidlig innsats/lærernorm og flere elever som utløser tilskudd 2. I tillegg til dette rapporterer skolene om et stadig økende behov for styrket bemanning knyttet til ressurskrevende tiltak rundt enkeltelever.

Andre enheter har også hatt en økning i antall årsverk knyttet til egen tjenesteproduksjon, noe som følge av økt bevilgning og noe på grunn av økt behov i tjenesten.

Nærmere omtale finnes under den enkelte enhet.

Medarbeiderundersøkelse:

Molde kommune bruker Kommuneforlagets medarbeiderundersøkelse kalt 10-FAKTOR. I 2018 ble den gjennomført for andre gang. Undersøkelsen gir anledning til å sammenligne egen kommune med andre kommuner, et landssnitt for like virksomhetsområder, samt egne resultater fra tidligere år. For Molde kommune er det mestringsorientert ledelse og relevant kompetanseutvikling som viser lavest score. Her ligger scoren noe under landssnittet for enheter som er registret som kommuner. Til tross for lav score, har Molde kommune forbedret scoren på relevant kompetanseutvikling siden sist undersøkelse. Selvstendighet og mestringsklima har høyere score enn i 2016.

Arbeidet med å skape nye Molde kommune vil være et prioritert arbeid. Som arbeidsgiver står kommunen ovenfor spennende tider med omstilling. Endringene er flere og kommer raskere enn før. Nye behov oppstår hos innbyggerne og krav til kvalitet og innhold i offentlige tjenester endres. Det er helt sikkert at noen arbeidsoppgaver vil forsvinne og at nye vil komme. Det blir svært viktig å ruste organisasjonen for å håndtere dette og finne veien til nye måter å løse oppgavene på.

Ny teknologi og digitalisering vil også påvirke kommunikasjon- og samhandlingsmåter i organisasjonen og ut mot brukere, innbyggere og samarbeidspartnere. Samhandling med organisasjonene og vernetjenesten er viktig for å lykkes med gode endringsprosesser. Større grad av brukermedvirkning og brukerdialog blir sentralt for å sikre rett kvalitet i tjenestene, og er et prinsipp som hele organisasjonen må ivareta.

Gode medarbeidere og ledere er organisasjonens viktigste ressurs i alt arbeid og er en forutsetning for utvikling, verdiskaping, forbedrings- og innovasjonskultur. Medlemskapet i NCE iKuben har allerede gitt Molde kommune en utvikling i rett retning med bruk nye arbeidsmetoder. Det offentlige, privat næringsliv, akademia og innbyggere, lag og organisasjoner skal blant annet gjennom Smart By Molde samhandle enda bedre og på nye måter, for at Molde skal bli enda bedre by å bo, leve, besøke, arbeide og studere i. Smart Innovation Norway blir også en samarbeidspartner i 2019.

Både iKuben og Molde kommune har etablert tenketank for unge medarbeidere med teft for bærekraft, digitalisering og nye måter å arbeide på. Disse vil utfordre etablert tankesett og det sees frem til innspill fra tenketankene med håp om realisering av mange gode effektfulle tiltak.

Kommunens rolle som tjenesteleverandør er av stor betydning for en stor del av innbyggerne hver dag. Derfor er det viktig at tjenestene er så gode som mulig ut ifra de ressurser kommunen har til rådighet.

Molde kommune måler kvalitet i tjenesteproduksjonen. Indikatorer for kvalitet i tjenesten skal følges systematisk. Indikator for sykefravær er gjennomgående for hele organisasjonen. Sykefravær påvirker kvalitet i tjenesten. Resultat av brukerundersøkelser brukes også som indikator for kvalitet. Andre indikatorer er mer fagspesifikke. Indikatorene viser at Molde kommune samlet sett har levert gode tjenester på alle områder i 2018.

Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2018. Enhetene arbeider med å følge opp resultatene fra undersøkelsen. Jevnt over er resultatene gode. Enhetene identifiserer områder det bør arbeides med. Denne type undersøkelse vektlegger involvering av ansatte i forbedringsprosesser i etterkant.

Verktøyet for å rapportere ulike tjenesteindikatorer, har ikke vært tilgjengelig i 2018. Kommunens samlede målekort presenteres derfor ikke i årsrapporten for dette året. I de enkelte avdelinger og enheter drøftes og forklares indikatorer og resultat som gjelder økonomi, sykefravær og medarbeiderundersøkelsen 10-faktor gjennomgående.

Det ble gjennomført en gjennomgang av driften ved tiltak funksjonshemmede av ekstern konsulent. Oppfølgingen av denne gjennomgangen har høy prioritet. Gjennomgangen ga både organisatoriske utviklingsområder som har overføringsverdi til andre tjenesteområder og verktøy til å utmåle tjenester.

Molde kommune vil i tiden som kommer ha fokus på internkontroll og avviksrapportering for å sikre organisatorisk læring og forbedring av tjenestene.

Molde kommune arbeider etter vedtatt Helse- og omsorgsplan. Planen strekker seg frem til 2025.

Det er viktig at planen legger til rette for gode og helhetlige løsninger. Bruk av ny teknologi og rehabilitering vil være sentralt. Rekruttering av sykepleiere er en utfordring som kommunen må ha fokus på fremover for å få løst

Hjemmetjenestene er styrket de siste årene. Fortsatt er det tidvis en utfordring for kommunen å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som har behov for institusjonsplass. I 2018 inngikk Molde kommune avtale med Midsund kommune om kjøp av 4 institusjonsplasser og med Vestnes kommune om kjøp av 2 institusjonsplaser. Det er opprettet 8 midlertidige korttidsplasser ved tidligere Glomstua bofelleskap. Disse ble tatt i bruk i februar 2019. Det forventes at dette vil ha innvirkning på antall liggedøgn som det betales for til helseforetaket.

I 2019 blir Nobel bofellesskap åpnet med 25 boenheter med heldøgns bemanning. Det forventes at også dette tiltaket vil bidra til at behovet for å betale liggedøgn til sykehuset reduseres.

Det er utarbeidet ny skolebruksplan. Noen av skolene har ledig areal, mens andre skoler opplever at elevtallene utfordrer arealkapasiteten til det ytterste. Det er behov for å øke kapasiteten på østsiden av byen.

Det er også behov for å systematisere mer arbeidet med integrering. Det er viktig at hver enkelt flyktning får et individuelt tilpasset kvalifiseringsløp som kan danne et best mulig grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet for flest mulig.

Det er også viktig fremover å følge opp kompetanseplanen for pedagogisk personale for å sikre at Molde kommune har personalet som tilfredsstiller nye kompetansekrav.

Folkehelseperspektivet skal være en viktig premiss for alt strategisk planarbeid. Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som ble utarbeidet i 2018, gir et godt grunnlag for fremtidig planarbeid.

Året 2018 har som tidligere år vært preget av stor aktivitet. Viktige oppgaver som har vært prioritert, er utarbeiding av helse- og omsorgsplan og skolebruksplan. Disse planene inngår i kommunal planstrategi som kommunestyret vedtok i november 2016. Helse- og omsorgsplanen ble vedtatt av kommunestyret i oktober 2018. Planen ser hele helse- og omsorgssektoren samlet og skal blant annet vise hvilke grep kommunen må gjøre for å møte utfordringene med økende antall eldre. Tidlig innsats og mestring er sentralt i planen som også inneholder tiltak med utviding av Råkhaugen omsorgssenter med inntil 32 plasser.

Arbeidet med skolebruksplanen er litt forsinket. Forslaget ble sendt på høring høsten 2018. Det er lagt opp til at planen skal behandles av kommunestyret i mars 2019. Viktige element i planen, er vurdering av kretsgrenser og situasjonen i østre del av bysentrum. Forslaget innebærer bygging av ny skole i Årølia. Skolen skal stå ferdig i 2021.

Flere andre oppgaver som trafikksikkerhetsplan og hovedplan vann og avløp startet i 2018. Planarbeidet bærer ellers preg av etablering av nye Molde kommune. I 2018 ble det gjort arbeid for å koordinere planstrategiene i de tre kommunene til ny kommune er etablert. Etablering av ny kommune har ført til at oppstarten med kommuneplanens samfunnsdel og arealplan del 2 er skjøvet ut i tid. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for nye Molde kommune vil starte i februar 2019.

Plan- og utviklingsavdelingen har rollen som byggherre for Sjøfronten. Arbeidet med Sjøfronten 1 er i samsvar med tidsskjema som innebærer ferdigstilling i 2019. Sjøfronten 3 er etter skjema. Dette skyldes ekstra arbeid for å gjennomgå kostnadene og finne nye løsninger. Sjøfronten 3 vil ventelig være ferdig våren 2020. Forsinkelsen i Sjøfronten 3 førte til at arbeidet med Sjøfronten 2 ikke kom i gang i 2018. Dette arbeidet starter i januar 2019.

I 2018 vedtok kommunestyret å rive Idrettens Hus for å bygge et nytt bygg. Nye Idrettens Hus kompletterer Molde Idrettspark som vil bestå av Træffhuset med Rekneshallen og Molde Arena, Reknesbanen og nye Idrettens Hus med uteområde. Molde Idrettspark vil gi økt kapasitet og samle store deler av organiserte og flere egenorganiserte tilbud i kommunen.

Plan- og utviklingsavdelingen har vært sentral i Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Programmet ble avsluttet i 2018 der det ble gitt tilskudd til 10 ulike prosjekt i regionen for å styrke næringsliv og redusere sårbarhet. Møre og Romsdal fylkeskommune har siden 2014 drevet prosjektet «Byen som regional motor». Prosjektet har siden oppstarten gitt tilskudd til flere byutviklingsprosjekt. I 2018 fikk kommunen tilskudd til syv prosjekt, tre av disse i samarbeid med næringsliv og høgskolen.

Realisering av nytt sykehus på Hjelset gir kommunen oppgaver. Planlegging av ny brannstasjon og tilrettelegging for bygging av infrastruktur kom i gang i 2018. Innledende forhandlinger om eventuelt kjøp av hele eller deler av sykehusområdet på Lundavang startet i 2018.

Plan- og utviklingsavdelingen blir omorganisert som følge av etableringen av nye Molde kommune fra 1. januar 2020. Oppgavene som avdelingen har i dag, blir fordelt mellom de tre nye sektorene og to stabsavdelinger. Arbeidet med arealplaner og by- og stedsutviklingstiltak er lokalisert til sektoren teknisk, plan, næring og miljø, likeså arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Avdelingens arbeid med å koordinere strategisk utviklingsarbeid i kommunen opphører. Endringen vil prege avdelingen i 2019. Det er en klar målsetning å videreføre arbeidet i avdelingen på best mulig måte gjennom året.

Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi i møte i november 2016. Planstrategien er ikke en enkel plan, men en oversikt over strategiske planer som skal utarbeides i planperioden for at kommunen skal sikre innbyggerne gode og fremtidsrettede tjenester. Planstrategien inneholder 22 ulike planer både innen arealbruk, klima og tjenesteutvikling. Det er lagt vekt på å utvikle godt koordinerte planer. Planstrategien er ambisiøs og det er nødvendig med prioritering av ressursene i avdelingen.

Fellesnemnda for nye Molde kommune har opprettet en arbeidsgruppe for å koordinere planstrategiene frem til den nye kommunen er etablert. En ny og felles planstrategi bør behandles av kommunestyret i nye Molde kommune innen utgangen av 2020. Kommuneplanens samfunnsdel gir klare føringer for mål og prioriteringer. Arbeidet med samfunnsdelen for nye Molde kommune starter i februar 2019 og skal være avsluttet høsten 2020. Det meste av planarbeidet blir nå gjort som forberedelse til den nye kommunen. Arbeidet med trafikksikkerhetsplan og hovedplan vann og avløp er organisert som felles planarbeid for dagens tre kommuner.

Nasjonal transportplan (NTP) ble vedtatt av Stortinget i juni 2017. Planen inneholder en rekke store prosjekt som skal realiseres i kommunen. Arbeidet med ny E39 Lønset–Hjelset skal starte i 2019 og ferdigstilles i 2022. Bypakke Molde skal ifølge forslag til handlingsplan for NTP realiseres fra 2023. Det tredje store prosjektet, Møreaksen, skal ifølge handlingsplanen starte i 2024. Prosjektene medfører store utfordringer for kommunen.

Byggestart for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset er utsatt til november 2019. Det nye sykehuset skal åpne 2023/2024. Realiseringen av det nye sykehuset innebærer at sykehusaktiviteten på Lundavang blir avsluttet. Det er startet forhandlinger med Helse Møre og Romsdal HF med tanke på eventuelt kjøp av hele eller deler av sykehusområdet. Forhandlingene blir avsluttet til sommeren 2019. Lundavang er et stort transformasjonsområde og vil gi mange muligheter. Kommunestyret har vedtatt i kommunedelplanens arealdel Strande–Aukra grense at det skal utarbeides områdeplan for området.

Sjøfronten er et viktig byutviklingsprosjekt. Planleggingen av den siste delen, Sjøfronten 2, starter i januar 2019. Det er en målsetning at en samlet Sjøfront skal stå ferdig i 2021/2022. Realisering av de tre Sjøfront-prosjektene gir plan- og utviklingsavdelingen betydelige oppgaver.

Det er i tillegg høy aktivitet og store ambisjoner på flere områder. Det er en utfordring for plan- og utviklingsavdelingen å gjøre riktig prioritering av kompetanse og kapasitet.