Ressurstjenesten

Hovedtall

-8,1 %
Resultat
3,2 %
Andel av samlet driftsramme
75,1
Årsverk
7,2 %
Sykefravær
(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

Avviksforklaring

Økonomi

(Beløp i 1 000 kroner)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
2015 2016 2017 2018
Regnskap 9 159 8 722 36 231 51 092
Budsjett 9 259 9 864 35 120 47 250
Avvik 100 1 142 -1 111 -3 842

Enheten hadde et merforbruk på 3 842 308 kroner i 2018.

Merforbruket skyldes i hovedsak etablering og styrking av tiltak for ressurskrevende tjenestemottakere. Et nytt døgnbemannet bofellesskap for 7 beboere ble etablert på Råkhaugen og Glomstua bofellesskap ble avviklet. Samtidig opphørte kjøp av tjenester til 2 brukere ved Halsa interkommunale psykiatriske senter som i stedet fikk tjenester ved det nye bofellesskapet på Råkhaugen. I tillegg ble det i 2018 nødvendig å styrke bemanningen i barneboligen.

Det nye bofellesskapet fikk et merforbruk på 4,3 mill. kroner og barneboligen et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Omfanget av ressursbehov til tjenestemottakerne var ikke fullt ut kjent da tiltakene ble igangsatt. Drift av disse botiltakene har derfor kun vært delvis finansiert innenfor enhetens ramme.

Tiltak for å begrense merforbruket har vært nedskjæringer i andre deler av tjenestetilbudet i form av vakante stillinger. Avvikling av arbeidstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) og avvikling drift av rådhuskantina ble planlagt i 2018 med iverksettelse fra 2019. Enheten har i tillegg igangsatt Lean-prosesser for analyse og utviklingstiltak med tanke på redusert ressursbruk i ulike deler av tjenesten.

Arbeidsgiver

Sykefravær

Årsverk

Sykefravær:

Enheten har hatt en økning i sykefraværet. Enheten vil arbeide med bevisstgjøring på bruk av egenmelding på korttidsfravær på inntil 16 dager. Langtidsfraværet skyldes i hovedsak ikke arbeidsrelaterte forhold. Enheten har stort fokus på at oppfølging av sykemeldte følger gjeldende prosedyrer.

Årsverk:

Økning i antall utførte årsverk i 2018 skyldes i hovedsak utvidelse/etablering av nytt døgnbemannet bofellesskap for mennesker med alvorlig langvarig psykisk sykdom. I tillegg økte bemanningen i barnebolig for ungdom med alvorlig langvarig psykisk sykdom. Statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid har medført en økning på et halvt årsverk i 2018.

Økning i antall årsverk i 2017 skyldes i hovedsak sammenslåing med psykisk helse som ble overført fra helsetjenesten. I 2017 bidro også etablering av barnebolig samt statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid til økt antall årsverk.

Medarbeiderundersøkelse – 10faktor:

Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor ble gjennomført for første gang etter sammenslåing av psykisk helse og rus, og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere rapportering. Svarprosenten var forholdsvis lav, kun på 64,2 pst. Gjennomsnittsskåren for enheten var 4,2. Medarbeiderne scorer høyt på motivasjon og fleksibilitet, og middels på kompetanseutvikling. Enheten vil jobbe videre med å forankre utviklingsarbeid og kompetanseutvikling i strategisk kompetanseplan.

Tjenesteleverandør

Enheten består av fem avdelinger med en blanding av fagpersoner med psykisk helsefaglig og rusfaglig kompetanse for å ivareta helhetlig tilnærming og likeverdige tilbud. De ulike avdelingene drifter et vidt spekter av tiltak innenfor forebygging og tidlig innsats for unge og voksne. Av tiltak og tjenester nevnes: pårørendekurs og rådgivning, behandling for angst, depresjon og søvnvansker, oppfølging av personer med moderat og alvorlig psykisk helse- og/eller rusmiddelproblem, medisinhåndtering, lavterskel helsestasjon, psykoedukasjon, dag- og aktivitetstilbud, treningstilbud, arbeidstiltak og ulike botiltak. Enheten har i 2018 hatt oppfølging av omlag 760 personer.

Investeringer

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjektnummer Regnskap Revidert budsjett Avvik
Kjøp av biler 3600 1 027 1 058 31

Kjøp av biler ressurstjenesten

Enheten fikk bevilget 1.1 mill. kroner i investeringsbudsjett 2018 til kjøp av 6 tjenestebiler. Investeringen ble gjennomført innenfor vedtatt ramme. Prosjektet ble finansiert gjennom trekk i enhetens driftsramme samt gjennom redusert utbetaling av godtgjørelse for bruk av private biler.

Fremtidige utfordringer

Enheten har en økning av unge med alvorlige kognitive, psykiske vansker og/eller alvorlig rusavhengighet med behov for tilrettelagt helsetilbud i kommunen. Ungdom som sliter med å mestre dagliglivet krever at flere enheter samarbeider tett om felles innsats.

Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse bruker ofte rusmidler på en ødeleggende måte og faller lett utenfor behandlingstiltak. Det er behov for systematisk og mer samarbeid med spesialisthelsetjenesten både innenfor psykisk helse og rus for å ivareta denne gruppens behov.

Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helse og rusbehandling kan gi økt press og uforutsigbarhet for enheten i form av større ansvar for personer med alvorlig og komplekse problemer. Spesialisthelsetjenesten har allerede store forventninger til hva kommunen skal bidra med i saker med høy kompleksitet. Dette krever tett samarbeid, og rolle- og oppgaveavklaringer.

Nedbygging av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten og overføring av oppgaver til kommunen uten at dette er fullt ut finansiert, vil gi utfordringer med å gi et tilstrekkelig helsetilbud til voksne med kombinasjon av somatiske helseutfordringer og alvorlig rusavhengighet og/eller psykiske helseutfordringer. Signaler fra spesialisthelsetjenesten kan tyde på at behovet for flere heldøgnsplasser også kan gjelde barn og unge.

Enheten er spredt rundt på mange lokalisasjoner, noe som er krevende både for samhandling og ressursbruk. En langvarig leiekontrakt går ut juni 2019, og det er behov for nye lokaler. Samlokalisering kan gi en effektiviseringsgevinst og en mer tilgjengelig og oversiktlig tjeneste.

KOSTRA

410 423 465 497
475 486 516 532
434 389 546 842
Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer per innbygger 20–66 år, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20–66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men ikke alle utgiftene til ressurstjenesten inngår i denne indikatoren.

I årene 2015–2016 er netto driftsutgifter i Molde kommune lavere enn i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter i Molde kommune ble redusert i perioden, og i 2016 ble utgiftene per innbygger også lavere enn i landet uten Oslo. I 2016 ble 0,9 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ble spesielt lav i 2016. Indikatoren økte i 2017 når fondsavsetningen fra 2016 ble inntektsført, men samtidig ble nytt ubrukt tilskudd på 1,1 mill. kroner i 2017 satt av på bundne driftsfond. Dermed ga fondsføringene en negativ effekt på indikatoren også i 2017.

Netto driftsutgifter i Molde kommune økte med 2,5 mill. kroner for denne indikatoren i 2017. Det kan forklares ved at rammen til ressurstjenesten ble styrket med til sammen 2,0 mill. kroner som følge av opptrappingsplan på rusfeltet. Dette var knyttet til føringer i statsbudsjettet for 2017 og helårseffekt av tilsvarende føring fra statsbudsjettet 2016.

Netto driftsutgifter i Molde kommune økte med 4,8 mill. kroner for denne indikatoren i 2018. Økt ramme fra statsbudsjettet til opptrappingsplan for rusfeltet forklarer 1,2 mill. kroner av veksten. Fondsføringer førte til en økning av indikatoren med 1,1 mill. kroner i 2018. Utover dette må nok det meste av den resterende økning skyldes økte netto driftsutgifter hos ressurstjenesten og dette bidrar til at Molde kommune øker netto driftsutgifter klart mer enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Molde kommune har ligget over de to sammenligningsgruppene siden 2017, men avstanden økte klart i 2018.

Om enheten

Ressurstjenesten er kommunens enhet for psykisk helse- og rusarbeid. Enheten har et variert tilbud av tjenester, oppfølging og behandling for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer eller adferdsproblematikk. Utfordringene spenner fra mild og kortvarig, til alvorlig og langvarig.

Enheten arbeider recoveryorientert etter en filosofi og holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, til tross for psykisk helse- eller rusutfordringer. Tjenesten skal bistå mennesker med å finne ut hva som er viktig for dem, og sette i gang tiltak i forhold til dette. Verktøy for kontinuerlig tilbakemelding fra brukerne av tjenesten bidrar til utvikling av målrettede tjenester. Enheten har ansatte med høy kompetanse på de ulike fagfeltene, og samarbeider tett om ulike tjenester med andre enheter i kommunen og/ eller andre instanser som for eksempel spesialisthelsetjenesten.

Direkte til side