Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon og styring per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, politisk styring, kontroll og revisjon, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. For å få mest mulig korrekte og sammenlignbare tall for Molde kommune er tallene korrigert. Nytt fra 2017 er at inntekter og utgifter knyttet til fellesnemda for nye Molde kommune er korrigert ut. Dette gir da en mer riktig tidsserie.Tallene viser at Molde kommune gjennomgående bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon og styring på. Fra å bruke mer enn kommunegruppe 13 på administrasjon og styring i 2017 bruker Molde kommune mindre enn kommunegruppe 13 i 2018.

Mer detaljerte tall for den konkrete indikatoren fremgår av tabellen under. Sammenlignet med kommunegruppe 13, som i gjennomsnitt har flere innbyggere, er det naturlig at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter. Tallene viser at Molde kommune ligger litt under kommunegruppe 13 når det gjelder politisk styring. Netto driftsutgifter til kontroll og revisjon ligger Molde kommune noe over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Molde kommune lå over kommunegruppe 13 på administrasjonsutgifter i 2017, men i 2018 har Molde kommune lavere utgifter til administrasjon per innbygger.

Tallene for administrasjonslokaler viser at Molde kommune har større utgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Store deler av utgiftene til administrasjonslokaler i Molde kommune er husleie betalt til Molde kommunale pensjonskasse. I 2017 ble utgifter til administrasjonslokaler redusert, men de økte igjen i 2018 og avstanden til de to sammeligningsgruppene økte igjen. I hovedsak skyldes økningen avskrivninger og lønnsutgifter som hører hjemme under andre funksjoner. Dette vil bli nærmere undersøkt og rettet opp i 2019.