Årsregnskap

Molde kommunes regnskap synliggjør alle aktiviteter i kommunal regi. Kommunen har ved årsskiftet fire kommunale foretak som ikke er tatt inn i kommunens regnskapstall. Disse er Molde vann og avløp KF, Molde havnevesen KF, Molde eiendom KF og Moldebadet KF som alle presenterer egne regnskaper for kommunestyret. I note 15 til regnskapet for 2019, er hovedtall for morselskapet og alle disse virksomhetene presentert samlet for konsernet.

I note 7 er hovedtall for kommunens fire heleide aksjeselskaper også presentert. Det gjelder Molde Kino AS, Gotfred Lies plass 1 AS, Gotfred Lies plass 1 Omsorgsboliger AS og Romsdal Parkering AS.

Romsdal Regionråd (ROR), Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensing (RIUA) og Dagligvarehandelens kulturfond inngår i Molde kommunes regnskap. I note 17 er hovedtall for ROR og RIUA presentert.

Innledningsvis i årsrapporten er det laget en oppstilling som viser alle kommunale foretak, interkommunale samarbeid, heleide kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap der Molde kommune er deltaker.

Inntekter og utgifter tilhørende fellesnemnda for nye Molde kommune, inngår i kommunens regnskap også for 2019. Fellesnemnda mottok i 2017 tilskudd til engangskostnader knyttet til reformen med 35,9 mill. kroner. Dette tilskuddet skulle dekke alle engangsutgifter i perioden frem til sammenslåingen. Fellesnemnda har i Molde kommunes regnskap for 2019 hatt netto utgifter på samlet 14,2 mill. kroner som er dekket gjennom bruk av tidligere avsetning til bundne fond. Fondet er ved utgangen av 2019 på 7,9 mill. kroner. Note 18 viser hovedtallene tilhørende fellesnemnda for nye Molde kommune.

Kommunestyret i nye Molde kommune vedtok i sitt møte den 19. desember 2019 k-sak 66/19 følgende: “Kommunestyret stadfester vedtaket fattet av Nesset kommunestyre i sak 106/19 i møte den 6. desember 2019.” Saken omhandlet salg av Nesset Kraft AS til Istad AS.

Kommunestyret i nye Molde kommune vedtok videre i sitt møte den 19. desember 2019, k-sak 67/19, å kjøpe aksjene Moldekraft AS eier i Istad AS for 165,0 mill. kroner. Gjenstående restanse på selgerkreditten gitt Moldekraft AS på 18,2 mill. kroner kommer til fradrag i kjøpesummen. Det ble samtidig vedtatt å selge halvparten av denne aksjeposten til Molde kommunale pensjonskasse for 82,5 mill. kroner. Transaksjonene skal gjennomføres i mars 2020 hvor kommunen vil benytte ubundet investeringsfond til å dekke kjøpesummen.

Romsdal Regionråd (ROR) er en intresseorganisasjon. Det er uklart hvordan dette skal håndteres i kommunale regnskaper, men etter dialog med revisjonen har Molde kommune tatt ROR inn i kommunens regnskap som om det var et interkommunalt samarbeid uten eget regnskap.

Molde kommune har per 31. desember 2019 plassert 99,3 mill. kroner til forvaltning hos Pareto Asset Management AS. Per 31. desember 2019 fremkommer en urealisert gevinst for 2019 på 7,8 mill. kroner. Denne gevinsten er godskrevet regnskapet for 2019.

Kommunen har siden 2016 hatt en uenighet med helseforetaket vedrørende utskrivningsklare pasienter og manglende epikriser. Saken var oppe i sentral tvisteløsningsnemd i 2017, hvor Molde kommune fikk medhold. Saken fant sin endelige løsning i 2019 og ble fra kommunens side avsluttet gjennom utgiftsføring av sluttoppgjør i helseforetakets favør på 0,7 mill. kroner (for lite utgiftsført i 2016 og 2017).

I kommunens regnskap for 2019 er periodiseringen av variabel lønn endret. Variabel lønn fra midten av november og ut året ble utgiftsført i regnskapet for 2019 med 23,6 mill. kroner. Utgiften ble dekket gjennom bruk av disposisjonsfond vedtatt i budsjettrevisjon k-sak 63/19.

Molde kommune har for 2019 betalt inn 7,1 mill. kroner i egenkapitaltilskudd til Molde kommunale pensjonskasse. Dette erstatter innbetaling av tilsvarende beløp i pensjonspremie. Beløpet er finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond i henhold til k-sak 50/19. Dette er første innbetaling av slikt tilskudd til kommunens egne pensjonskasse.

Kommunen har i 2019 måttet tapsføre vesentlige beløp som gjelder startlån. Det totale tapet for 2019 beløper seg til 1,5 mill. kroner hvor Husbanken dekker 0,9 mill. kroner. Det resterende tapet dekkes gjennom tidligere avsetninger til buffer for å møte slike tap med 0,3 mill. kroner, mens det resterende beløpet føres opp til senere inndekning. Tapsføringen får ikke resultateffekt for 2019.

Det statlige tilskuddet til ressurskrevende tjenester for 2019 er ikke endelig beregnet når regnskapet for dette året ferdigstilles. Fristen for å utarbeide refusjonskravet er 1. april 2020. Vedtatt økning i innslagspunkt vil medføre reduksjon i tilskuddet for 2019, mens et betydelig merforbruk innenfor tjenesteområdene kan medføre høyere refusjon enn det som er budsjettert. Eventuelt avvik i forhold til inntektsført beløp i 2019, blir hensyntatt ved revidering av budsjettet for 2020.

Molde kommune driver ingen skattepliktig virksomhet i egen regi. I den grad dette er aktuelt, drives slik virksomhet i regi av kommunens aksjeselskaper.

Kommunen er ikke kjent med forhold oppstått etter balansedagen som vil ha vesentlig økonomisk betydning hverken med tanke på avleggelsen av regnskapet for “gamle” Molde kommune for 2019 eller for nye Molde kommune for årene fremover.

Generelt om pensjonsordningene i kommunen

Kommunen har pensjonsforsikringer for sine ansatte i Molde kommunale pensjonskasse (MKP), Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). MKP er kommunens egen pensjonskasse, mens KLP og SPK er kollektive pensjonsordninger. Alle de tre pensjonskassene sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte i kommunen.

Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon og sikrer alders- og uførepensjon sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år, har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for 62–64 år er ikke forsikringsmessig dekket og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av fremtidige AFP-pensjoner.

Regnskapsføring av pensjon

Etter § 13 i årsregnskapsforskriften, skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. For 2019 var forutsetningene for pensjonskostnadene som tabellen under viser.

Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilsvarende amortisering over de kommende syv årene. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

I 2019 betalte kommunen inn 56,8 mill. kroner mer i pensjonspremie enn hva pensjonskostnaden ble. Premieavviket medfører da en inntektsføring på 56,8 mill. kroner i regnskapet for 2019. Dette er det klart største premieavviket kommunen har hatt siden ordningen ble innført. Amortisering av tidligere års premieavvik ble utgiftsført med 25,2 mill. kroner. Netto medførte årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik til en økning av netto driftsresultat med 31,6 mill. kroner for 2019.

Regnskapsført pensjonsutgift ble i 2019 på 125,8 mill. kroner, en økning på 7,4 mill. kroner fra 2018. For å komme frem til regnskapsført pensjonsutgift, blir først årets pensjonspremie korrigert for årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. Videre blir den delen de ansatte selv betaler inn til pensjonsordningene (pensjonstrekk ansatte) trukket fra. Dette gir regnskapsført pensjonsutgift.

Amortisering av tidligere års premieavvik økte 2019 med 4,8 mill. kroner og kom på 25,2 mill. kroner. I 2020 vil amortiseringen av tidligere års premieavvik øke ytterligere med 7,8 mill. kroner. Det vil si at det skal utgiftsføres 32,9 mill. kroner i amortisering i regnskapet for 2020 knyttet til tidligere Molde kommune. Den høye og økende amortiseringen skyldes at premieavvikene i 2018 og 2019 var rekordhøye, men også innskjerpingen i amortiseringstiden både i 2011 (10 år) og 2014 (7 år) bidrar til økt årlig amortiseringsutgift. Akkumulert premieavvik økte fra 151,9 mill. kroner ved inngangen av året til 188,0 mill. kroner ved utgangen av året. Det betyr at 188,0 mill. kroner skal utgiftsføres i kommunens regnskap over de kommende syv årene.

Netto pensjonsforpliktelse er forskjellen mellom kommunens påløpte pensjonsforpliktelse og pensjonsmidlene avsatt til å dekke denne fremtidige forpliktelsen. Ved utgangen av 2018 var netto pensjonsforpliktelse på 92,4 mill. kroner, hvor brutto pensjonsforpliktelse var på 2 622 mill. kroner og pensjonsmidlene hadde en verdi på 2 529 mill. kroner.

Netto pensjonsforpliktelse er økt til 146,6 mill. kroner i 2019. Mye av årsaken til dette er estimatavviket og da i hovedsak estimatavviket i MKP. Estimatavviket er forskjellen på anslått verdi på pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler brukt i fjorårets regnskap, og faktisk verdi på disse postene etter endelige beregninger. Lavere avkastning enn forventet på pensjonsmidlene i 2018 er hovedårsaken til årets store estimatavvik. Det vil si at verdien av pensjonsmidlene var lavere enn fjorårets regnskap viste. Årsaken til dette var dårlig kursutvikling på plasserte midler i fjerde kvartal 2018.

I tillegg til pensjon for egne ansatte, har Molde kommune også økonomisk medansvar for pensjonsordningen for tidligere ansatte i kommunerevisjonsdistrikt 2. Når Møre og Romsdal revisjon IKS ble etablert (forgjenger til dagens Møre og Romsdal revisjon SA), ble ansvaret for pensjonen til tidligere ansatte liggende igjen hos eierkommunene til den gamle kommunerevisjonen. Molde kommune svarer for 1/3 av pensjonspremien til kommunerevisjonsdistrikt 2. Dette utgjorde en utgift på 252 507 kroner i 2019. Det kommer i tillegg til tallene som er vist i tabellene i denne noten.

Premiefond

Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier. SPK har ikke premiefond, det gjelder kun MKP og KLP.

*Korreksjoner vedrørende tomtefelt

I 2019 er det foretatt en større korrigering av balansen for tidligere feil, slik at balansen viser riktige verdier ihht. ny praksis for føring av tomtefelt. For å unngå oppskriving av verdier er det foretatt korreksjon internt mellom balansekontoer opp til balanseført verdi på tomtefelt på 233,7 mill. kroner (IB 2019 bolig + næring). Ut fra gjennomgangen er 195,1 mill. kroner flyttet fra bolig- og næringsareal til hovedsakelig veger og ledningsnett. Korreksjonene er ikke foretatt i anleggsregisteret, men direkte i regnskapet.

Nedskriving

Nedskrivingene som er foretatt i 2019 knytter seg til følgende:

De aller fleste store investeringsprosjekter er knyttet til kommunale bygg og anlegg. Det betyr at disse blir utført av Molde eiendom KF og inngår derfor i årsregnskapet til Molde eiendom KF. Det er kun store investeringer i Molde kommune som er med i denne noten. Det vises derfor til tilsvarende note i Molde eiendom KF for samlet å få en oversikt over store investeringsprosjekt.

Det vises også til regnskapsskjema 2B – investering for en samlet oversikt over investeringsprosjektene i Molde kommune i 2019.

I tabellen over er totalrammen på prosjektene oppdatert med endringer vedtatt i budsjett 2020.

Sjøfronten 1 (Storkaia–Torget) ferdigstilles første halvår 2020. Kunst og trær kommer på plass i 2020, videre vil alt arbeid på kaifront og torg sluttføres. Fremdriften er noe forsinket i 2019, men prosjektet skal stå ferdig innen mai 2020. Prosjektet har blitt belastet med byggelånsrenter. Dette lå ikke inne i vedtatt totalramme.

Sjøfronten 2 er forprosjektet og litt forsinket og er forventet ferdig mars 2020.

Sjøfronten 3 (Brunvoll–Elvemoloen) vil bli ferdigstilt første halvår 2020 innenfor prosjektets totalramme.

Flytting av øvingsanlegg fikk i revidert investeringsbudsjett i juni 2019 vedtatt ny totalramme på 13,2 mill. kroner. Det ble ytterligere varslet et merforbruk på 1,0 mill. kroner i rapporteringen per 2. tertial 2019. Da var tiltak tilsvarende 1,0 mill. kroner i tillegg satt på vent. Regnskapet for 2019 viser et merforbruk på 0,9 mill. kroner. Prosjektet ble ikke ferdig som forutsatt i 2019, men er forventet ferdig i februar 2020.

Utskifting armatur natriumhøytrykk ble ikke fullført i 2019. Årsaken er forsinkelser knyttet til å få lagt gatelysanlegget inn i et FDV-system. Prosjektet henger sammen med andre prosjekter hos enheten for å få på plass et helhetlig FDV- og styringssystem for gatelys.

Gravplassutvidelser Røbekk varslet i økonomirapporten per 2. tertial at tildelt ramme i 2019 ikke ville bli brukt opp. Årsaken er at det har tatt lengre tid enn forutsatt å inngå avtale med grunneierne om kjøp. Videre er prosjektet utvidet og noe utsatt i budsjett 2020.

Det er i 2019 tatt en grundig gjennomgang av alle aksjer og andeler i Molde kommune. Følgende korrigeringer og nedskrivinger er foretatt:

1. Selskapet har fått ny eier. Andelen avskrives i kommunens regnskap. Ny eier er ikke kjent med at det foreligger noe innskudd fra Molde kommune.
2. Selskapet er avviklet. Verdien nedskrives i sin helhet.
3. Molde kommuen eier 3 båtplasser. Det er innbetalt 14 610 kroner per plass. Plassene ble kjøpt på 80-tallet, og verdien som da ble oppgitt i balansen var trolig feil.
4. Molde kommune eier 2 medlemsskap som opprinnelig ble kjøpt for 100 kroner per stykk. De øvrige medlemsskapene tilhører Molde eiendom KF og er nå bokført i dette foretaket.
5. Verdien nedskrives i sin helhet siden ansiennitetsordningen opphører fra 1. januar 2020. Andelen har ikke lenger noen verdi.
6. Basert på andelsbrevet fra 1989, eier Molde kommune 10 andeler á 1 000 kroner. Feil verdi var oppgitt i balansen og er nå korrigert.

Interkommunale selskap

Molde kommune er deltaker i følgende interkommunale selskaper: RIR IKS, Krisesenteret for Molde og Omegn IKS, GassROR IKS, IKA Møre og Romsdal IKS, Molde og Romsdal Havn IKS, Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS og Møre og Romsdal revisjon SA.

Det foreligger ingen opplysninger på nåværende tidspunkt som tilsier at Molde kommune vil måtte dekke forpliktelser i de interkommunale selskapene.

Kommunale selskap

Molde kommune er 100,0 prosent eier i fire aksjeselskap. Hovedtall for disse gjengis her:

Ved utgangen av 2019, hadde konsernet en samlet lånegjeld på ca. 3,6 mrd. kroner. Alle lån, med unntak av enkelte husbanklån og sertifikatlånet, ligger i det flytende rentemarkedet knytte til nibor. Gjennomsnittlig rente på alle lån ble i 2019 på 1,92 prosent. Gjennomsnittlig rente per 31. desember 2019 var 2,02 prosent.

Grunnlag for renterisiko for Molde kommune som konsern, er betydelig mindre enn brutto lånegjeld som følge av midler innestående i bank, rentebytteavtaler og selvfinansierende gjeld. Det vises for øvrig til finansrapporten for ytterligere detaljer og kommentarere vedrørende gjeldsporteføljen.

Rentesikringsinstrument benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld, og derigjennom redusere renterisikoen. Det er inngått to rentebytteavtaler på til sammen 400 mill. kroner som gjelder for den samlede gjeldsporteføljen.

Risikoeksponering

Renterisiko lånegjeld

Renterisiko for Molde kommune dreier seg først og fremst om hvor mye kommunens renteutgifter vil endre seg ved endring i rentesatsen. Rentesatsen har økt gjennom 2019, men det er ikke forventet at den skal øke fremover. Molde kommunes lånegjeld er på nesten 3,6 mrd. kroner og ligger hovedsakelig i det flytende rentemarkedet. Videre er det tatt opp et likviditetslån på 150 mill. kroner. Samlet gjeld er dermed på drøye 3,7 mrd. kroner. Det er 400 mill. kroner som det er inngått rentesikring på. Videre er 328,7 mill. kroner videreutlån som i utgangspunktet ikke skal medfører renterisiko for kommunen. Lån på 612,8 mill. kroner til Molde vann og avløp KF blir dekt opp gjennom brukerbetalingene. Ubrukte lånemidler er på 136,1 mill. kroner og vil, inntil de brukes til å finansiere investeringer, heller ikke medføre noe renterisiko. Til slutt får kommunen rentekompensasjon på lån tilsvarende 159,6 mill. kroner fra staten.

Dette innebærer at 1,0 prosent økning i renten vil øke kommunens årlige netto finansutgifter med 20,0 mill. kroner. Kommunens bufferfond (disposisjonsfondet) er per utgangen av året på 120,4 mill. kroner. Det ble redusert som følge av årets regnskapsresultat. Det er nødvendig for kommunen å ha et slikt fond for å møte blant annet økning i renten og svingninger i avkastning på finansielle plasseringer. Det vurderes fortløpende om rentesikring av lån skal økes. Lånene er fordelt med en mindre andel i Husbanken, mens det aller meste er i obligasjonsmarkedet med løpetider på inntil fire år.

Kredittrisiko

Molde kommune er ikke utsatt for kredittrisiko i større grad. Kommune-Norge er ansett som svært sikre låntakere i markedet og får dermed gode rentebetingelser. Kredittrisikoen som utlåner er knyttet til andelen kommunen har til videreutlån.

Likviditetsrisiko

Forfall på kommunens ulike lån er tilpasset en minimering av likviditetsrisiko ved refinansiering. Det er 700 mill. kroner som må refinansieres i 2020. Det er vurdert som kurant av ekstern forvalter. I dette beløpet inngår refinansiering av sertifikatlån tatt opp i desember 2019 med hensikt å sikre likviditeten i kommunen de neste ni månedene. Det vises for øvrig til finansrapporten for ytterligere opplysninger rundt kommunens finans- og gjeldsforvaltning.

Det vises for øvrig til finansrapporten for ytterligere opplysninger rundt kommunens finans- og gjeldsforvaltning.

Minsteavdrag for konsernet er beregnet ved bruk av vektet modell og er beregnet til 106,7 mill. kroner. Betalte avdrag i 2019 er 106,8 mill. kroner. I regnskapet skal det høyeste beløpet av beregnet minsteavdrag og betalte avdrag utgiftsføres. I regnskapet er det derfor utgiftsført 106,8 mill. kroner. Dette er 0,1 mill. kroner over beregnet minsteavdrag.

Av de 106,8 mill. kroner i utgiftsførte avdrag er 101,4 mill. kroner belastet morselskapet. 5,4 mill. kroner er belastet Molde eiendom KF for lån i Husbanken knyttet til utleieboliger. Kommunen betaler i realiteten ikke avdrag på de enkelte lån, men regulerer dette ved refinansiering av forfalte obligasjonslån.

Kommunale foretak betaler konserninterne avdrag for lån de har til Molde kommune. Dette er synliggjort som inntekt på konserninterne avdrag i Molde kommunes regnskap.

Molde kommune tar opp lån til alle investeringer for kommunen og kommunale foretak. Videre betaler morsselskapet renter og avdrag på disse lånene og fører dette i sitt regnskap.

De kommunale foretakene låner fra morselskapet til sine investeringer. De betaler renter og avdrag tilbake til morselskapet. Renteutgiftene til disse lånene i foretakene blir ført som en konsernintern renteinntekt i morsselskapet. Tilsvarernde blir avdrag ført som motttatte avdrag på konserninterne lån.

Siden Molde kommune dekker utgiftene til formålsbygg, er overføringer til Molde eiendom KF økt for å dekke opp også de konserninterne finansutgiftene knyttet til formålsbygg. Denne måten å føre disse transaksjonene på ble innført i 2018. Neste år gjelder ny lov og forskrift som vil medføre noen justeringer.

Når det gjelder startlån, vil de utgiftsførte avdragene i investeringsregnskapet tilsvarer mottatte avdrag. Tidligere ble ekstraordinære avdrag fra startlån brukt til å nedbetale de mest ugunstige lånene, som innebar andre lån enn startlån. Som følge av tidligere praksis, vil ikke de utgiftsførte avdragene samsvare med faktisk betalte avdrag til Husbanken.

Molde kommune gav i 2013 et rentefritt lån på 22,5 mill. kroner til prosjektet «Romsdalsmuseets utstillings- og magasinbygg» (ref. kommunestyresak 25/13). Lånet skal nedbetales over 30 år, med første tilbakebetaling i 2016. Utlånet ble finansiert ved bruk av kommunens ubundne investeringsfond som de mottatte avdragene avsettes mot.

I løpet av 2019 ble lånet til Tøndergård skole og ressurssenter innfridd.

Molde kommune har et garantiansvar på 130,5 mill. kroner per 31. desember 2019. Det er ikke gitt garantier av kommunale foretak. Ved utgangen av 2019 foreligger det ingen opplysninger som tilsier sannsynlighet for at kommunen vil måtte innfri noen av sine garantier.

Kommunale forpliktelser i forbindelse med spillemidler

Kommunen er også garantist i de tilfeller andre enn kommunen står som eier/søker av spillemidler for følgende typer anlegg: Flerbrukshaller og spesialhaller, alpinanlegg, golfanlegg, motorsportanlegg og kunstisbaner. Garantiansvaret for kommunen gjelder tilbakebetaling av spillemidler dersom mottaker ikke oppfyller eller misligholder de krav som departementet har satt til lag/foreninger som mottar spillemidler. Det er videre et krav om at det samlede tilskuddet til anlegget er over 2,0 mill. kroner, samt at det er spillemidler som er mottatt de 10 siste år.

Molde kommunes langsiktige finansielle aktiva er definert som kommunens midler avsatt til disposisjonsfond og ubundet investeringsfond.

Disposisjonsfondet er i all hovedsak plassert innenfor kommunens konsernkontoavtale som er hos Sparebank 1 SMN.

De langsiktige finansielle aktiva som forvaltes eksternt, består i all hovedsak av midler på ubundet investeringsfond. Disse forvaltes av Pareto Asset Management AS. Ved utgangen av 2019 hadde disse midlene en markedsverdi på 99,3 mill. kroner, noe som gav en urealisert gevinst på 7,8 mill. kroner for året.

Plasseringene av finaniselle aktiva er innenfor de rammer som er fastsatt i kommunens finansreglement.

Det vises for øvrig til finansrapporten for ytteligere detaljer vedrørende sammensetning og risikoeksponering i kommunens langsiktige aktiva.

I 2019 er disposisjonsfondet redusert med 23,3 mill. kroner. Renter av fondet er ikke avsatt.

Midler på disposisjonsfond rapporteres i hovedsak under pengemarked.

Denne noten viser hovedtall for Molde kommune som eget rettssubjekt. Det er ikke pliktig etter kommuneloven og gjeldende forskrifter å rapportere for "konsernet" samlet, men dette kan gi verdifull informasjon. I denne noten presenteres derfor beløp fra driftsregnskapet og balansen samlet for enhetene som inngår i rettssubjektet Molde kommune. Interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS) er ikke med i oversikten.

Mellomværende, interne føringer, fordringer og gjeld er ikke eliminert. Tallene er ikke styrebehandlet eller godkjent av revisor.

Etter regnskapsforskriften § 12 nr. 3 og i henhold til god kommunal regnskapsskikk, skal det angis overføringer til og fra interkommunale samarbeid etter kommunelovens § 27 og vertskommunesamarbeid etter kommunelovens kapitel 5A i note til henholdsvis hovedkontor eller vertskommunens regnskap. For interkommunale samarbeid gjelder dette kun for de som ikke avlegger eget særregnskap. Dette betyr at notekravet ikke gjelder for alle interkommunale samarbeid Molde kommune er en del av, men kun de som inngår i Molde kommunes regnskap.

Romsdal Regionråd (ROR) er etter vedtektene en interesseorganisasjon. Det er uklart hvordan en slik organisasjon skal håndteres etter de kommunale regnskapsreglene. Etter dialog med revisjonen er det blitt enighet om at de skal inn i Molde kommunes regnskap fra 2017 og håndteres på lik linje med et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27, med Molde kommune som hovedkontorkommune. Som følge av dette inngår ROR i noten.

Positive netto driftsresultat er å anse som bundet for hovedkontorkommunen og skal dermed settes av til bundne fond. Tilsvarende skal negative netto driftsresultat finansieres opp ved bruk av bundne fond og dermed ikke påvirke hovedkontorkommunens regnskapsresultat. Dette fremgår også av noten. ROR hadde i 2019 et negativt netto driftsresultat som ble finansiert opp med bruk av bundne fond. Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning (RIUA) hadde et positivt netto driftsresultat som ble satt av til bundne fond.

Regnskapet til fellesnemnda for nye Molde kommune inngår i Molde kommunes regnskap under et eget ansvar. I 2017 ble tilskuddet til engangskostnader utbetalt. Disse pengene skal benyttes frem til 2020. Hele tilskuddet på 35,9 mill. kroner ble inntektsført i Molde kommunes regnskap i 2017. I tillegg mottok fellesnemda prosjektskjønnsmidler på 1,0 mill. kroner.

Det som ikke ble brukt i 2017 er å anse som bundne midler for Molde kommune. Dette medførte en netto avsetning til bundne fond på 32,7 mill. kroner i 2017. Disse pengene skal brukes frem mot ny kommune. I 2018 ble det brukt nesten 11,0 mill. kroner. I 2019 ble det brukt 14,9 mill. kroner. Det gjenstår da 7,6 mill. kroner av tilskuddet til engangskostnader.

Fellesnemnda påvirker netto driftsresultat i alle de tre årene frem mot nye Molde kommune etableres. I 2017 var 32,7 mill. kroner av Molde kommunes netto driftsresultat knyttet til fellesnemnda gjennom utbetaling av tilskuddet til engangskostnader. Tilsvarende reduserer fellesnemnda netto driftsresultat i Molde kommune med 10,5 mill. koner i 2018 og 15,9 mill. kroner i 2019. Dette blir finansiert av fondsmidler og påvirker dermed ikke regnskapsresultatet.

Årsaken til at 2019 viser et merforbruk er at utgifter til valget ble lagt til ansvaret og skulle finansieres av de tre kommunene og ikke av engangstilskuddet. Derfor er ikke bundne fond brukt til å dekke opp disse utgiftene.

Per 31. desember 2019 foreligger følgende interne mellomværende poster til Nesset kommune og Midsund kommune.

Feiing er definert som et selvkostområde. Det betyr at kommunens kostnader vedrørende tjenesten skal dekkes gjennom årlige gebyr fra brukerne.

Et positivt resultat (overskudd) skal avsettes til et bundet driftsfond (selvkostfond). Et negativt resultat (underskudd) skal motregnes selvkostfondet dersom det er midler på fondet. Dersom midler er brukt opp, vil underskuddet skape/øke et fremførbart underskudd.

Resultatet for 2019 gav et overskudd på 9 814 kroner, som er ført mot egen memoriakonti i balansen.

Fra år 2020 skal tjenesten feiing bli utført av Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS. Gebyrsatsene for 2020 er ennå ikke behandlet politisk.

De øvrige selvkostområdene (vann, avløp, slam og renovasjon) ligger i Molde vann og avløp KF.

Strykninger i driftsregnskapet

Driftsregnskapet for 2019 går i balanse. For å komme frem til resultatet er følgende disposisjoner strøket i samsvar med regnskapsforskriften § 9.

Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres og negativ saldo skal ikke dekkes inn.

Molde, 15. februar 2020 / 4. mars 2020

Kurt Magne Thrana
økonomisjef

Arne Sverre Dahl
kommunedirektør