* En korrigert heltidsplass er et barn over 3 år med full plass. Yngre barn og barn med redusert oppholdstid er omregnet.

Barnehageområdet hadde et samlet merforbruk på 149 137 kroner i 2018.

Barnehageenhetene hadde et samlet mindreforbruk på 1,6 mill. kroner. Mindreforbruket kommer som følge av:

Fellesområdet hadde et merforbruk på 1,7 mill. kroner. Merforbruket skyldes flere forhold. Refusjon for gjestebarn fra andre kommuner ble 1,2 mill. kroner lavere enn budsjettert. Utgiftene knyttet til redusert foreldrebetaling til familier med lav inntekt ble 0,5 mill. kroner høyere enn budsjettert og utgifter til barn med særskilte behov ble 0,8 mill. kroner høyere enn budsjettert.

Tilskudd til private barnehager, refusjoner mellom kommuner for gjestebarn og ordninger for redusert foreldrebetaling er fastsatt i lov og forskrift og er forhold kommunen ikke kan styre.

Tiltak til barn med særskilte behov (rett til spesialpedagogisk hjelp og/eller tiltak til barn med nedsatt funksjonsevne) vurderes grundig og nøkternt og i tråd med sakkyndig vurdering, lov og regelverk. For å styrke kompetanse og utnytte ressursene optimalt, er det satt i verk en rekke tiltak; verktøyet CosP (trygghetssirkelen), tverrfaglig samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser, helsestasjon i barnehagene, samarbeid spesialpedagoger i fagseksjon og PPT, ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) og autismenettverk. Barnas dokumenterte behov har imidlertid vært slik at budsjettrammen for tiltakene ikke har vært tilstrekkelig. Dette har vært rapportert gjennom året.

Arbeidet med barne- og ungdomsplanen er viktig for økt kompetanse, tverrfaglig samarbeid og utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser til barnas beste.

Sykefravær:

Sykefraværet i barnehagene er noe lavere enn i 2017, men fortsatt for høyt. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte

Barnehagene arbeider kontinuerlig for å øke nærværet og redusere sykefraværet. Prosjektet NED med sykefraværet og samarbeidet med NAV har vært positivt og gir resultat. Systematisk oppfølging av sykemeldte er viktig for å sikre gode løsninger både for enhet og arbeidstaker.

Det arbeides med ergonomi, hygienekunnskap og tiltak for å forhindre smitte. Barnehagearbeid er tidvis tungt fysisk arbeid. Å gjøre barna selvstendige er viktig, mest for barna, men også for å unngå løft og belastning for ansatte. Med svært små barn tett på er smittefaren stor.

En del av fraværet knyttes til svangerskapsrelatert fravær og noe fravær skyldes alvorlig sykdom hvor det tar tid før tilrettelegging er aktuelt. AMU benyttes og det arbeides med kompetanse, kvalitet, trivsel og bedriftskultur.

Årsverk:

Ny nasjonal minimumsnorm for bemanning i barnehage og økt pedagognorm er årsaken til økningen i årsverk.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Barnehagene har arbeidet grundig og systematisk med 10-faktor medarbeiderundersøkelse. Dette gjelder både forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Samlet hadde barnehagene svært god deltakelse, med snitt på 92,3 pst.

Nytteorientert motivasjon (4,7 av 5,0), indre motivasjon og fleksibilitet (4,5) fikk høyest skår. Relevant kompetanseutvikling, lavest med 3,9. Motivasjon for å gjøre noe nyttig for andre (prososial motivasjon) er med andre ord en svært viktig faktor for barnehageansatte.

Til tross for at det satses på flere kompetansetiltak i barnehagesektoren, skåres det lavest på relevant kompetanseutvikling. Det vil derfor være viktig å arbeide videre med, og synliggjøre, kompetansetiltakene blant annet gjennom prosjektet «Til topps med kunnskap og kompetanse», herunder arbeid med språkkommune, syngende kommune, nettverk for arbeid med flerspråklige barn, CosP (trygghetssirkelen), digitalisering, veiledning og refleksjonsgrupper i barnehagene.

Barnehagene gjennomførte Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse i november 2018. Resultatene er offentliggjort på www.barnehagefakta.no

Barnehagene har et snitt på 4,5 av 5 mulige. Kommunale og private barnehager har samme totalsnitt. Dette er et svært godt resultat. Høyest skår gir foresatte på barnets trivsel (4,7), barnets utvikling (4,6) og på relasjon mellom barn og voksne (4,5). Dette er viktige indikatorer på at barna har det bra i barnehagen.

Svarprosenten har gjennomgående vært høy på foreldreundersøkelsene. I 2018 var samlet svarprosent i Molde på 72,2 pst., kommunale barnehager 66,4 pst. og private barnehager 77,1 pst. Ikke alle private barnehager deltok på undersøkelsen i 2018.

Barnehagene analyserer og bearbeider resultatene i samarbeidsutvalget og med foreldregruppene. Dialogen i etterkant av undersøkelsen og forbedringer som følge av foresattes tilbakemeldinger er viktige i barnehagens kvalitetsarbeid. Høy tillitt mellom barnehage og foresatte er avgjørende for at også de kritiske tilbakemeldingene kommer frem. Det er sentralt i alt forbedringsarbeid. Gode resultat gjennom mange år, indikerer at ansatte tar dette ansvaret på alvor og har god kultur for å anerkjenne og lytte til foresattes tilbakemeldinger.

Gjennomgående gode resultat både lokalt og nasjonalt over mange år tilsier at barnehagepersonale har høy kompetanse på relasjonsbygging og dialog med barn og foresatte.

Gjennomføringen av kommunereformen vil kreve stor innsats i hele sektoren. Nye Molde kommune vil ha 17 kommunale og 17 private barnehager. For å lykkes med kommunereformen vil det være avgjørende å skape et godt fellesskap, gode kulturer og kontinuerlig fokus på kvalitetsarbeid til barnas beste.

Fremtidige utfordringer i barnehagesektoren i Molde er belyst i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026». Planen ble behandlet i Molde kommunestyre i november 2016. Kommunestyrets vedtak legger føringer for strategier og tiltak i barnehagesektoren fremover. Med ny kommune i 2020, må planen harmoniseres med de to andre kommunene og arbeidet videreutvikles i fellesskap.

Utfordringene fremover vil være å finansiere og sikre tiltak i tråd med planen og utvikle felles planverk for nye Molde kommune.

Siden 2016 har det vært arbeidet med mange av tiltakene i planen. Prioriterte tiltak nå er:

• realisering av nye Hatlelia barnehage, ferdigstilles i 2019
• nye Lillekollen barnehage, oppstart 2019/2020
• utfasing av Banehaugen barnehage, høsten 2019
• utfasing av St. Sunniva barnehage vurderes i sammenheng med realisering av nye Lillekollen barnehage (utfasingen av St. Sunniva har skapt debatt, men arbeidet er i tråd med vedtatt barnehageplan)
• rekruttere flere barnehagelærere og legge til rette for at ansatte får økt kompetanse i tråd med nasjonale, regionale og lokale føringer
• økt digital kompetanse og bedre effektivitet ved bruk av digitale løsninger
• kvalitetsarbeid i en samlet barnehagesektor i prosjektet «Til topps med kunnskap og kompetanse – implementering av ny rammeplan i Moldebarnehagene»
• FUB (foreldreutvalg i barnehagen) for samtlige kommunale og private barnehager er startet opp
• deltakelse i språkkommuner og syngende kommuner - samarbeid med skole, kulturskole, PPT, hovedtillitsvalgte, Nesset og Midsund kommuner

Følgende strategier er lagt til grunn i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026»

Fremtidens barnehage – kapasitet

Molde kommune vil:

• arbeide for full behovsdekning av barnehagekapasitet
• utnytte fleksibiliteten i eksisterende drift maksimalt
• kanalisere vekst i sentrum til barnehager som har arealmulighet til utvidelse
• harmonisere utvidelse med nødvendig oppgradering av bygningsmasse
• gradvis fase ut barnehager som ikke anses drivverdige på sikt
• utnytte midlertidig godkjente lokaler for å dekke behovet i overgangsperioder

Fremtidens barnehage – lokalisering

Molde kommune vil:

• at det legges til rette for barnehager i alle deler av kommunen, nærmiljøbarnehage skal være et førende prinsipp
• sikre god strategisk lokalisering ved utbygging av kapasitet
• vurdere videre arealbehov i fremtidige arealplaner

Fremtidens barnehage – eierstrategi

Molde kommune vil:

• eie og drive barnehager av særlig strategisk betydning
• eie og drive minst 50,0 pst. av barnehagevolumet
• videreføre mangfold og variasjon i eierstruktur

Fremtidens barnehage - kvalitet

Molde kommune vil:

• arbeide for at det skal være minst 50,0 pst. barnehagelærere i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene
• arbeide for å redusere antall barn per voksen
• legge til rette for at ansatte får økt kompetanse i tråd med nasjonal og lokal kompetansestrategi
• sikre at barnehagene gir tilbud om småbarnsgrupper til de yngste barna
• at nye barnehager har kapasitet til minimum 70 og til vanlig opp til cirka 120 barn
• arbeide for nært samarbeid med hjemmene
• styrke tverrfaglig samarbeid

Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 private og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–5 år er på 95,1 pst.

Barnehageeier og barnehagemyndighetens ansvar

Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk.

Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer.

Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.

Kommunen skal samordne barnehageopptaket og har ansvar for at alle barn med rett til barnehageplass får et tilbud.