Glomstua sykehjem har en relativt høy ressursbruk per plass sammenlignet med de andre sykehjemmene som drifter ordinære langtidsplasser. Årsaken til høye kostnader ved Glomstua sykehjem er i hovedsak knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere.

Kirkebakken og Råkhaugen er spesialiserte institusjoner, og er tildelt større ressurs per plass enn sykehjem med kun ordinære langtidsplasser. Fra mars 2017 ble 16 plasser ved Kirkebakken sykehjem omgjort fra korttidsplasser til ordinære langtidsplasser.

Institusjonene Bergmo, Kleive og Skåla drifter kun ordinære langtidsplasser. Kleive og Skåla har høyere kostnad enn Bergmo på grunn av at nattressurs fordeles på færre plasser. Bergmo sykehjem skiller seg ut med lavest ressursbruk per sykehjemsplass.

Pleie- og omsorgsområdet hadde et merforbruk på 9 786 654 kroner i 2018.

Institusjonsdriften ved omsorgsenhetene fikk den største andelen av merforbruket med 4,5 mill. kroner. Betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus fikk et merforbruk på 4,0 mill. kroner. I tillegg kjøpte en i 2018 sykehjemsplasser fra Midsund og Vestnes kommuner, noe som ga et merforbruk på 3,0 mill. kroner. På inntektssiden ble det en merinntekt på 3,0 mill. kroner fra oppholdsbetaling institusjon. Til sammen ga dette er merforbruk på 8,5 mill. kroner knyttet til institusjonsdriften.

Tjenester til hjemmeboende fikk et merforbruk på 1,1 mill. kroner. I tillegg ble det også i 2018 et merforbruk på 1,0 mill. kroner knyttet til betaling av husleie for vakante omsorgsboliger. Det er en nedgang i søknader om leie av omsorgsboliger som ikke ligger sentrumsnært.

Omsorgsenhetene fikk et merforbruk på til sammen 5,3 mill. kroner. Bergmo omsorgssenter og Kleive og Skåla omsorgssenter fikk begge mindreforbruk i 2018. Disse enhetene viser til et stabilt lavt sykefravær med reduserte vikarutgifter. I tillegg rapporteres det om et systematisk og aktivt fokus på å utvikle godt arbeidsmiljø samt sterke mestringsorienterte ledergrupper.

Årsakene til merforbruk er i hovedsak knyttet til merutgifter som følge av økt vedtaksmengde i hjemmetjenesten og ressurskrevende tiltak i institusjon. Videre har økt matombringing samt utvidelse av bofelleskap og dagaktivitetstilbud medført økte utgifter til kjøp av matvarer. Omstruktureringen av institusjonsdriften har også i 2018 gitt noen utfordringer i forhold til tilpasning av driftsnivå. Det har gjennom året vært jobbet for å finne alternative løsninger for å redusere merforbruket innen institusjonsdriften. Ett av tiltakene var å etablere 8 korttidsplasser ved tidligere Glomstua bofelleskap, Den nye avdelingen ble tatt i bruk fra februar 2019.

Sykefravær:

Sykefraværet viser en svak økning fra 2017. I hovedsak dreier det seg om legemeldt fravær over 16 dager. Utvidet bruk av egenmeldinger istedenfor sykemelding fra lege har hatt positiv effekt. Det jobbes godt og systematisk med oppfølging av sykemeldte og det har i 2018 vært spesielt fokus på ledelse og myndiggjøring av ansatte i alle ledd.

Årsverk:

Antall utførte årsverk ble redusert med 8,7 årsverk fra 2017 til 2018. Reduksjon i utførte årsverk har sammenheng med tjenestemottakere med endret ressursbehov. Ellers påvirkes antall årsverk utfra hvor mye ekstra ressurser som leies inn i ferieperioder samt ved sykefravær. Det arbeides for å redusere innleie av vikarer ved fravær ved å benytte både kompetanse og ressurs på tvers av avdelinger.

I 2017 økte antall utførte årsverk med 3,1 fra år 2016. Årsaken til dette var i hovedsak utviding av antall dagaktivitetsplasser for personer med demenssykdom.

Reduksjon av årsverk i 2016 skyldes i hovedsak reduksjon av antall sykehjemsplasser samt overføring av psykisk helse til helsetjenesten.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Medarbeiderundersøkelsen i 2018 viser en svak forbedring sammenlignet med målingen i 2016. Det har i perioden fram til ny måling vært jobbet godt ute på enhetene og resultatet viser at ansatte i tjenesten er fornøyd med arbeidsplassen.

Pleie- og omsorgsområdet har ikke hatt bruker- eller pårørendeundersøkelser i 2018.

Det har vært liten endring i antallet personer som mottar tjenester, men kompleksiteten i de tjenestene som ytes er større. Det stilles dermed større krav til kompetanse hos de som yter tjenestene.

Gjennom store deler av 2018 har det vært jobbet med utarbeidelse av ny helse- og omsorgsplan for perioden 2018-2025, med tilhørende fagplaner for demensomsorg, habilitering og rehabilitering, og legetjenester. Det har vært bred involvering i arbeidet der ansatte, brukere, pårørende, lag og organisasjoner og privat næringsliv har deltatt.

Det ble i budsjettet for 2018 bevilget en styrking av rammen tilsvarende 75 pst. av beregnet ressursbehov til ressurskrevende tiltak i institusjon. I dette lå en forventning om at enhetene ved effektiviserende tiltak skulle dekke resterende 25 pst., men de aktuelle enhetene har ikke greid å hente inn denne utfordringen.

Det har også i 2018 vist seg utfordrende å ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket til oppfølging ved korttidsinstitusjon. Det har gjennom året vært kjøpt til sammen 5 institusjonsplasser til dette formålet i Midsund og Vestnes. Sammenlignet med 2017 er det en reduksjon på cirka 500 betalingsdøgn til helseforetaket i 2018. Fra 2016 har det vært ført månedlig oversikt over avvik knyttet til elektronisk oversendt epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon ved utskrivning fra helseforetaket. Oversikten viser en positiv utvikling der en i 73 pst. av utskrivningene i 2018 fikk med nødvendig legedokumentasjon ved utskrivning, mot 55 pst. og 21 pst. i henholdsvis 2017 og 2016.

Velferdsteknologi

Det har vært jobbet på ulike områder i tilknytning til velferdsteknologi. Prosess rundt anskaffelse har vært tidkrevende, og pågått store deler av 2018. Videre er det gjennom spredningsprosjektet tatt i bruk ulike teknologier som medisineringsstøtte, elektronisk dørlås og sensorteknologi. Alle analoge trygghetsalarmer er skiftet ut med digitale. For å kunne håndtere dette ute i enhetene, har det parallelt vær jobbet med kompetanseheving, forankring og- gevinstplanlegging. I tillegg jobbes det med utarbeidelse av verktøy for kartlegging av brukerbehov. Dette er helt nødvendig i forhold til gevinstrealisering, og arbeidet videreføres i 2019.

Demensomsorg

Dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende er utvidet, og det er åpnet 8 plasser for korttidsopphold. Bruker- og pårørendeskole og aktivitetsvennkurs er gjennomført i nært samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Molde og omegn demensforening. Videre har det vært tilbudt kurs for ansatte i drosjenæringen og butikkansatte som ledd i arbeidet med å skape en mer demensvennlig kommune. Det er jobbet med utarbeidelse av pasientforløp for personer med ny diagnostisert demensdiagnose, hvor kommunen deltok i et nasjonalt prosjekt “Systematisk oppfølging etter demensdiagnose”.

Palliasjon (omsorg ved livets slutt)

I samarbeid med helseforetaket har kommunene i Møre og Romsdal utarbeidet et felles planverktøy, Palliativ plan, for systematisk oppfølging og dokumentasjon av tjenestene til denne gruppen. Det har i 2018 vært jobbet med implementering av planverktøyet i pleie- og omsorgstjenesten.

Internopplæring/ -kurs

Det har vært gjennomført opplæring på følgende områder i løpet av året: kosthold, ernæring og ernæringsoppfølging, Demensomsorgens ABC, velferdsteknologiens ABC, palliasjon og fagdag for ledere. I tillegg har det vært gjennomført ulike opplæringer i forbindelse med spredningsprosjektet og innføring av ulike velferdsteknologiske løsninger.

Helse- og omsorgsplan 2018–2025 "Mitt liv – mine valg – min tjeneste" beskriver store deler av de utfordringer og muligheter som tjenesteområdet vil stå overfor i årene fremover. Her omtales tema som forebygging og mestring, kompetanse og rekruttering, velferdsteknologi, tilgjengelighet, dimensjonering, og samarbeid som sentrale strategier for å møte utfordringene.

I store trekk vil kommunens utfordringer i et litt lengre perspektiv være knyttet til veksten i antall eldre over 80 år, rekruttering av ansatte og evnen til å utvikle bærekraftige tjenester som sikrer kommunens innbyggere gode, trygge og tilrettelagte tjenester.

Fremskrivning viser at Molde kommune de nærmeste årene vil ha en svak, men jevn demografisk utvikling innenfor aldersgruppen 80 år og eldre. De påfølgende årene frem mot 2030 viser betydelig vekst. Området har fortsatt et betydelig press på sine tjenester. Det vil derfor være behov for styrking for å møte denne veksten. Arbeidet med ny helse- og omsorgsplan har gjennom tiltaksdelen lagt til rette slik at kommunen kan møte endringene på en god og bærekraftig måte.

Kommunen vil være vertskommune for nye SNR (Sykehuset Nordmøre og Romsdal). Konseptrapporten for hva det nye sykehuset skal inneholde, viser en retning som gir reduksjon i døgnbehandlingsplasser og økt dag- og poliklinisk behandling. Det vil de neste årene være særdeles viktig å jobbe med strategi og tiltak for å møte denne utfordringen som ligger i at mer pasientbehandling forventes utført i kommunen.

Fremskriving av forsørgerbyrde, og det faktum at pleie- og omsorgstjenesten har høy snittalder blant de ansatte, gjør at rekruttering og kompetanse blir en kritisk suksessfaktor for å møte utfordringsbildet. I tillegg til å erstatte ansatte som når pensjonsalder, vil det være behov for nyrekruttering som følge av forventet vekst i tjenesteomfang.

Arbeidet med å kunne tilby gode velferdsteknologiske løsninger, som bidrar til å gi tjenestemottakere økt trygghet og selvstendighet, fortsetter gjennom arbeidet i spredningsprosjektet. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og kommunen må utarbeide strategi for hvordan møte denne og samtidig være i stand til å endre sitt tjenestedesign slik at gevinster kan hentes ut.

Fra 2020 skal pleie- og omsorgstjenester fra tre kommuner slås sammen til en felles tjeneste. Arbeidet med å skape en felles kultur for god tjenesteyting og sikre lik tilgang til gode og trygge omsorgstjenester for alle innbyggerne blir et viktig fokus de nærmeste årene.

Pleie- og omsorgsområdet yter tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, herunder dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i bolig og institusjon. Videre driftes kjøkken- og vaskeritjenester. Tjenesten er inndelt i seks geografiske omsorgsdistrikt med varierende tjenestetilbud.