Skoleområdet hadde et samlet merforbruk på 9 899 086 kroner i 2018.

Driftssituasjonen varierer mellom skolene. Av tolv skoler rapporter ni skoler merforbruk. Merforbruket skyldes hovedsaklig lønnsutgifter knyttet til ressurskrevende tiltak rundt enkeltelever, spesialundervisningstiltak, opplæring i grunnleggende norsk, oppfølging av læringsmiljøet og flere elever. Elevtallet økte med 71 elever fra 1. august 2018 tilsvarende to klasser. Videre rapporterer noen skoler om lavere refusjoner enn budsjettert, samt organisatorisk og arealmessige tilpasninger i driften. Fire skoler rapporterer mindreforbruk. Disse skolene viser til redusert vikarbruk, vakanser og større refusjoner og inntekter enn forutsatt.

Driftssituasjonen i 2018 har vært svært krevende hovedsakelig på grunn av nødvendige tiltak rundt elever og elevgrupper med store utfordringer. Som en del av dette bildet, har også rekruttering og vikarsituasjonen vært vanskelig. Dette har virkninger for den pedagogiske tilretteleggingen og grad av tilpasset opplæring.

Sykefravær:

Sykefraværet for skoleområdet har økt fra 7,1 pst.i 2017 til 8,3 pst. i 2018. Det er noe variasjon mellom skolene. Økningen gjelder både egenmeldt sykefravær 1–16 dager og legemeldt sykefravær over 16 dager. Ved små enheter vil enkelttilfeller gi store utslag prosentvis. Korttidsfraværet er gjennomgående lavt og samlet sykefravær er i hovedsak langtidsfravær som i liten grad er relatert til arbeidsplassen. Ved skoler med større fravær fører dette generelt til en ekstra belastende arbeidssituasjon.

Årsverk:

Faste årsverk viser en vesentlig økning fra 2017 til 2018 med knappe 17 årsverk. Noe skyldes at økningen i faste årsverk høsten 2017 nå har fått helårseffekt. I tillegg har antall årsverk økt gjennom våren 2018 og ytterligere fra oppstarten av skoleåret 2018/2019. Deler av økningen kan forklares med ekstern finansiering/budsjettstyrkinger de siste tre skoleårene:

• øremerket tilskudd til tidlig innsats/lærernorm (6,5 mill. kroner i 2018)
• økning i antall elever som utløser tilskudd 2 fra IMDi (5,8 mill. kroner i 2018)
• styrking budsjett 2017 knyttet til oppfølging av kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde (2,5 mill. kroner)

Basert på stillingskoder, skyldes knapt halvparten av økningen i årsverk de siste tre skoleårene flere assistenter, hovedsaklig i skolen, men også noen i SFO. De resterende er økning i lærerårsverk. De siste årene har skolene rapportert om økte lønnsutgifter knyttet til ressurskrevende tiltak, spesialundervisning, grunnleggende norsk og læringsmiljøtiltak noe som oppgis som årsaken til det voksende merforbruket.

Utførte årsverk viser en mindre økning enn faste årsverk og dette gjenspeiler situasjonen fra tidligere år. Årsaken er sammensatt. Vansker med tilgang på kvalifiserte vikarer er ett forhold. I tillegg kommer restriktiv vikarbruk som et tiltak for å møte utfordringer i driften generelt, samt et økende sykefravær, spesielt ved noen skoler.

Medarbeiderundersøkelse - 10-faktor:

Svarprosenten varier en del mellom barnetrinnet med 79 pst. og ungdomstrinnet med 70 pst. Det er spesielt gledelig at grunnskolen har fått en positiv utvikling når det gjelder omfang av relevant kompetanseutvikling og økt fleksibilitetsvilje. Det blir spesielt viktig fremover å kunne tilby relevant kompetanseutvikling innen digitale ferdigheter. Det er også gledelig med tilbakemelding om økning i mestringsorientert ledelse på, henholdsvis med 3,8 på ungdomstrinnet og 4,0 på barnetrinnet.

Molde kommune har et elevtall per 1. oktober 2018 på 3 122 elever, 72 flere enn forrige skoleår. Skolene har totalt 139 klasser, som er én klasse mer enn forrige skoleår. En klasse utløser et behov på 1,5 pedagogstilling i gjennomsnitt. I tillegg kommer 22 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og 15 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Samlet har Molde kommune økonomisk ansvar for 3 159 grunnskoleelever. Kommunen har også økonomisk ansvar, etter gjeldende regelverk, for elever med spesielle behov og skoleskyss ved Molde friskole.

Utviklingen for barn under skolepliktig alder som har sosialpedagogisk hjelp i barnehagen, viser en økende tendens. I 2014 hadde 22 barn slik oppfølging, høsten 2017 var det 45 barn og høsten 2018 har 46 barn sosialpedagogisk hjelp.

Våren 2018 ble det godkjent 21 søknader om videreutdanning i det nasjonale programmet. Kommunen må trolig videreføre rammen for videreutdanning på et nivå mellom 15 og 20 deltakere i perioden frem til 2025, for å dekke kompetansebehovet. Kunnskapsnett Romsdal har inngått en intensjonsavtale med NTNU om regionale tilbud.

Digitalisering er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. I budsjettvedtaket for 2018, ble skoleområdets ramme styrket med 1,2 mill. kroner til datautstyr til elevene. I budsjettrevisjonen i juni 2018, fikk området videre styrket rammen med 1,5 mill. kroner til nye pc-er. Skoleområdet har i 2018 prioritert innkjøp av pc-er til lærere på ungdomstrinnet og alle elever på 8. trinn til sammen i overkant av 400 pc-er. Strategiplanen – IKT for Moldeskolen, setter klare mål for pc-tetthet i grunnskolen.

Skoleområdet har prioritert innkjøp av programvare på fellesområdet for oppfølging av nødvendig kontakt og informasjon mellom foresatte og skole. Dette er Digital meldingsbok og SFO-tilstedeværelse, som er moduler i Visma flyt skole.

Det er fortsatt utfordringer knyttet til infrastruktur ved flere av skolene. Dette gjelder standard utrustning som projektorer og interaktive tavler, som må fornyes. På systemnivå står oppfølging av Office 365 og innføring av ny læringsplattform, Skooler pro, for tur. Visma flyt er implementert, men utvidet bruk på nye felt eller tema er under stadig oppfølging.

Høsten 2018 gjennomførte skoleområdet en foreldreundersøkelse. Formålet med undersøkelsen var at foresatte skulle få si sin mening om læring og trivsel på skolen. I samarbeid med skolene ble tema for undersøkelsen bestemt. Samlet svarprosent ble 51,8 med en skala på 1-5, hvor 5 var beste resultat. På påstanden «barnet mitt trives på skolen» er resultatet 4,5. På «barnet mitt liker skolearbeidet» er resultatet 3,9, et resultat som bør vurderes nærmere. Til sammen er det åtte hovedtema i spørreundersøkelsen inkludert SFO.

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2018 var det 232 elever i grunnskolen som hadde enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk ved overgang til ordinære klasser. Dette er en økning med 57 elever fra forrige år. Skolene registrerer et økt behov for oppfølging i den ordinære opplæringen.

Spesialundervisning i grunnskole

Skoleåret 2018/2019 har 299 elever vedtak om spesialundervisning, mot 257 elever høsten 2017. Dette er en økning med 42 vedtak. Det er en vesentlig økning i antall elever som har vedtak om høy assistentressurs som en del av vedtaket om spesialundervisning.

Lærernorm

Fra høsten 2019 skal normtallet være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. trinn og 1 lærer per 20 elever i 5.–10 trinn. Sentrale ressurser som tidligere var definert som tidlig innsats for 1.–4. trinn, gikk fra høsten 2018 inn i den nye lærernormen for 1.–10. trinn. Det er det totale antall elever på henholdsvis hvert av hovedtrinnene ved den enkelte skole som er avgjørende for om normen oppfylles. GSI-tallene for kommunen høsten 2018 viste at to skoler ikke oppfylte normen.

Ressurser til spesialundervisning og grunnleggende norsk skal ikke medregnes i ressursgrunnlaget for oppfølging av normen.

Innføringstilbud, minoritetsspråklige

Med bakgrunn kraftig økningen i elevtallet høsten 2018, gikk en arbeidsgruppe gjennom struktur og organisering av innføringstilbudet. Arbeidsgruppen anbefalte ny struktur for barnetrinnet med et tredelt tilbud ved de tre sentrumsskolene, Sellanrå, Langmyra og Kviltorp. Iverksetting er utsatt i påvente av vedtak om revidert skolebruksplan for perioden 2020–2025.

Behov for styrking læremidler/IKT

IPad-prosjektet utløste et administrativt ønske om å være mer fremoverlent i satsingen på IKT-utstyr i skolen. I 2018 ble det derfor utarbeidet et administrativt forslag til utrulling av digitalt utstyr i moldeskolen. Her er det skissert en raskere oppfølging enn det som ligger i vedtatt IKT-plan.

Status ved utgangen av 2018 er at elevene på 1. og 2. trinn samt elevene på 8. trinn er dekt med 1:1. Lærere på 1.–4. trinn og lærerne på ungdomsskolen har også utstyret på plass. I løpet av 2019 er planen at også elever og ansatte på mellomtrinnet og elever på 9. og 10. trinn skal få 1:1 dekning. Det administrative målet med 1:1 dekning vil gi økt årlige rulleringskostnad. Det er lagt til grunn utskifting av pc-er og iPad-er hvert fjerde år.

Lærer-pc

Det skal kjøpes inn pc til trinn/team på barnetrinnet spesielt for større plan- og oppfølgingsarbeid. I tillegg starter lærerne på 8. og 9. trinn i 2019 kompetanseutvikling etter samme modell som er i bruk for iPad-prosjektet. Denne oppfølgingen skal videreføres for resterende trinn på ungdomstrinnet. Fremtidig rullering av utstyr vil ligge rundt 70 pc-er per år.

Standardutstyr i læringsareal

I forslaget til utrulling av digitalt utstyr i moldeskolen, anbefales utfasing av videokanoner og interaktive tavler til fordel for touch-skjermer. Disse er noe dyrere i innkjøp, men har mye enklere montering, rimeligere vedlikehold og lengre levetid enn tavlene. Det er i dag totalt 161 digitale tavler i klasserom i moldeskolene. Målet er å fase disse ut i løpet av cirka fem år.

Skolevurdering / tid til ledelse

Administrasjonsressursen ved skolene ble styrket i 2017, og skulle benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skulle vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skolelederne opplever økende arbeidsmengde som følge av endringer i lovverk, spesielt rund oppfølging av opplæringslovens kapittel 9A (retten til et trygt og godt skolemiljø).

Analyse av læringsresultat som et grunnlag for videreutvikling av praksis og læringskultur, er et økende arbeidsfelt for skoleledelsen. Evaluering av skoleresultatene må knyttes til prosessene og strukturene ved den enkelte skole.

Videreføring og videreutvikling av samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring

Gjennom prosjektet I UNG 2.0, får 10 deltagere i alderen 16–21 høsten 2018 mulighet for utprøving av forskjellig yrker i samarbeid med pedagoger og veiledere ved Astero. Prosjektet er et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Astero kompetanse AS og Molde kommune.

Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet

Skoleområdet, i samarbeid med aktuelle enheter og avdelinger i kommunen (PPT, personal, økonomi, helse), ser for seg ressursbesparelser/forbedring av tjenestetilbudet på følgende områder:

• digitale systemer/verktøy gir bedre oversikt knyttet til elevoppfølging og administrativt arbeid
• direkte overføring mot arkiv ved at systemene «snakker sammen»
• forenkling for administrasjon og oppfølging av SFO
• effektiv oppfølging av «Min Timeplan» med fokus på oppgaveløsning
• gjennomgang av arbeidet med tilpasset opplæring, organisering og dimensjonering
• vektlegging overgang barnehage – skole, barnetrinn – ungdomstrinn for bedre tilpasset opplæring ved oppstart/innfasing i skole og trinn
• reduksjon i sykefraværet, spesielt ved skoler som skiller seg ut

Frigjorte ressurser legges inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og dermed oppnås bedre læringsresultat.

Timetallsfordeling viser antall årstimer elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som klokketimer. Minstetimetallet er gitt i brev fra Kunnskapsdepartementet. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet, men de kan ikke fatte vedtak om mindre undervisningstid enn minstetimetallet.

Søylene viser andel elever på 1.–4. trinn. Prisen på SFO er den samme for alle skolene.

Skoleområdet i Molde kommune består av

• 7 barneskoler
• 2 ungdomsskoler
• 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
• Molde voksenopplæringssenter (beskrives under egen enhet)

I grunnskolen i Molde i 2018 er det cirka 251 årsverk undervisningspersonale og 64,4 årsverk assistent tilknyttet spesialundervisning. I tillegg er 19,8 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Skoleområdet skal følge opp nasjonale og lokale prioriteringer. Et vedvarende fokusområde er praksisutvikling i samsvar med prinsipp og føringer i vedtatt kommunal plan «Plass for alle». Tidlig innsats på områdene leseopplæring og tallforståelse for trinnene 1.–4. og digitalisering for hele læringsløpet, skal spesielt vektlegges.