Klimaregnskap
Molde kommunestyre vedtok 17. juni 2021 (PS-56/21) mål om å redusere moldesamfunnets direkte klimagassutslipp med 60 prosent i 2030 og 95 prosent innen 2050 (målt mot utslipp i 2009). Utslippene skal reduseres jevnt mot 2030. Kommunestyret har også vedtatt at kommunen skal utarbeide et klimaregnskap. Miljødirektoratets kommunefordelte regnskap brukes for utslippene innenfor Molde kommunes geografiske grenser. I tillegg har det blitt gjort en klimakost-analyse som gir et klimaregnskap for kommuneorganisasjonens klimafotavtrykk.
Klimaregnskap for utslippene innenfor Molde kommunes geografiske grense
Miljødirektoratet produserer klimaregnskap for alle kommunene i Norge. 2020 er de nyeste tilgjengelige tallene. Regnskapet omfatter de direkte utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grense. Indirekte utslipp som kommunen og innbyggerne forårsaker gjennom forbruk, som utslipp fra produksjon og transport av varer utenfor kommunens grenser, er ikke inkludert.
Nøkkeltall og viktige konklusjoner fra dette regnskapet
Utslippene i Molde kommune har gått nedover i perioden 2009–2020. Utslippene i 2020 (132 743 tonn CO2-ekvivalenter) er 14,1 prosent lavere sammenlignet med 2009 (154 607 tonn CO2-ekvivalenter). Gitt målet om 60 prosent kutt innen 2030, må utslippene være på 61 843 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Gitt en jevn nedgang fra og med 2021 betyr det at Molde må kutte sine klimagassutslipp med 7 090 tonn CO2-ekvivalenter hvert år frem mot 2030. Det vil si en sterkere nedgang per år enn nedgangen utslippene har hatt frem til 2020, og tilsvarer 35 000 reiser Molde Oslo tur-retur med bensinbil.
Sektorene med de største utslippene er sjøfart, veitrafikk og jordbruk. Sjøfart står for over en tredjedel av Molde kommunes totale utslipp i 2020 (36,4 prosent). Veitrafikk står for omtrent en fjerdedel (24,2 prosent), mens jordbruk står for omtrent en sjettedel (15,3 prosent).
Sjøfart har hatt ganske stabile utslipp i perioden, med en nedgang på kun 1,6 prosent siden 2009. Derimot har både veitrafikk og jordbruk hatt en nedgang på 13,6 prosent. Avfall og avløp har 42 prosent lavere utslipp i 2020 enn i 2009. Noen av de største nedgangene i utslipp ser vi hos sektorer med lave utslipp i utgangspunktet (luftfart og oppvarming). Industri, olje og gass er den eneste sektoren hvor utslippene har økt. Dette er likevel en av sektorene som utgjør minst andel av kommunens totale utslipp.
Alle tallene i tidsserien i graf og tabell gjelder for nye Molde kommune.
Direkteutslipp per år for Moldesamfunnet, endring i prosent
2011 | 2013 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
Endring fra året før | 1,2 % | -5,9 % | -1,6 % | -0,4 % | -4,5 % | |||
Endring fra 2009 | -0,3 % | -0,6 % | -3,7 % | -2,6 % | -8,3 % | -9,8 % | -10,1 % | -14,1 % |
Forbedret utslippsregnskap - endringer sammenlignet med fjorårets årsrapport
Miljødirektoratet har gjort noen endringer i tallgrunnlaget og beregningsmetoder for å gjøre utslippsregnskapet bedre og mer egnet til å gjenspeile de faktiske utslippene i kommunene. Endringene medfører nye utslippstall for Molde kommune sammenlignet med det Miljødirektoratet har publisert før. Med den forbedrede beregningsmetoden er utslippstallene fra 2009 til 2013 i Molde nå høyere enn i tidligere publiserte tall, og utslippstallene fra 2015 og spesielt for 2018 og 2019 er lavere enn de var i tidligere publiserte tall.
Klimafotavtrykk fra kommuneorganisasjonen
Molde kommunestyre har vedtatt mål om null direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen innen 2030. I 2021 gjennomførte Asplan Viak en klimakostanalyse for kommuneorganisasjonen Molde kommune. Klimakostanalysen omfatter både direkte og indirekte utslipp, da denne baserer seg på energiforbruk og innkjøp i kommuneorganisasjonen. Klimakostanalysen er derfor ikke mulig å knytte entydig til målet om null direkte utslipp fra kommuneorganisasjonen, men er nyttig for å få et overblikk over utslipp fra kommuneorganisasjonens aktivitet.
Nøkkeltall og viktige konklusjoner fra Klimakost-analysen
I 2020 var kommuneorganisasjonens klimafotavtrykk på 16 585 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene til kommuneorganisasjonen har økt i perioden, bortsett fra noen enkeltår med lave utslipp, spesielt 2020. Fotavtrykket i 2020 (16 585 tonn CO2-ekvivalenter) er 15 prosent lavere sammenlignet med 2009 (19 469 tonn CO2-ekvivalenter), mens fotavtrykket for årene 2017–2019 var 35–41 prosent høyere enn for 2009. Den store reduksjonen i 2020 kan i stor grad tilskrives reduserte investeringer og effekter på grunn av pandemien. Området med de største utslippene i 2020 er kjøp av tjenester, mens det i 2018 og 2019 har vært bygg og infrastruktur og forbruksvarer.
Alle tallene i tidsserien i graf og tabell gjelder for nye Molde kommune.
Klimafotavtrykk for kommuneorganisasjonen 2009–2020 - endring i prosent
2011 | 2013 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
Endring fra 2009 | -7,60 % | 23,80 % | 14,80 % | 27,10 % | 38,80 % | 35,30 % | 41,00 % | -14,80 % |
Klimarelaterte aktiviteter i 2021
Molde kommune har gjennomført flere aktiviteter som har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget innenfor klima:
- Vi har blitt foregangskommune i Folkets Fotavtrykk
- Kommuneledelsen har gjennomført lederkurs innenfor bærekraft
- Vi har startet arbeidet med klima- og energiplan
- Vi har gjennomført en undersøkelse om klima blant innbyggere i Molde
- Molde kommune er en del av bærekraftsatsinga til Møre og Romsdal fylkeskommune
Klimabudsjett for 2022
I 2021 utarbeidet Molde kommune sitt første klimabudsjett, som inngår som en integrert del av budsjett og økonomiplan for 2022–2025. Klimabudsjettet er et styringsverktøy for kommunens klimaarbeid. Det inneholder en oversikt over klimatiltak som planlegges gjennomført i 2022 og viser ansvaret for gjennomføring. Det innebærer rapporteringskrav på status i klimaarbeidet på linje med virksomhetenes økonomiske rapportering.