Sektoren fikk et samlet merforbruk på 60,9 mill. kroner, avviket utgjør 7,1 prosent av netto ramme. Sektoren har ikke lykkes i målet om økonomisk balanse. Flere av avvikene er en videreføring av uløste utfordringer som krever et langsiktig arbeid å løse.

Resultatområde kommunalsjef fikk et mindreforbruk på 5,7 mill. kroner som i hovedsak skyldes en merinntekt på 4,6 mil. kroner fra oppholdsbetaling institusjonsdrift. Det var også noen vakante stillinger ved tildelingskontoret samt lavere utbetaling av kommunalt boligtilskudd. Samtidig var det også merutgifter til vakante omsorgsboliger på 2,5 mill. kroner.

Omsorgsenhetene fikk et samlet merforbruk i 2021 på til sammen 31,0 mill. kroner. Gjennomgående årsaker til merforbruk er ressurskrevende tjenester både innen institusjonsdrift og hjemmebaserte tjenester. Rekrutteringsutfordringer og spesielt mangel på sykepleiere samt et høyt sykefravær har også bidratt til økte lønnsutgifter ved flere av enhetene. Omsorgsenhetene har betalt til sammen 1,8 mill. kroner for kjøp fra vikarbyrå i 2021.

Helsetjenester fikk et mindreforbruk på 2,4 mill. kroner. Avviket skyldes i hovedsak reduserte utgifter til interkommunal legevakt samt en merinntekt fra statlige refusjoner. Kjøp av legevaktformidling fra Helseforetaket fikk et merforbruk på 1,1 mill. kroner.

Bo- og habiliteringstjenester fikk et merforbruk på 37,1 mill. kroner. Avviket er lønnsrelatert og er i hovedsak knyttet til oppstart av nye og utvidede tjenester. Lønnsutgifter fikk et merforbruk på 34,7 mill. kroner, spesielt fikk overtidslønn et merforbruk på 7,3 mill. kroner. Oppstart av kjøp av en ekstern tjeneste fra juli ga et merforbruk på 2,0 mill. kroner. Enheten kjøpte i 2021 eksterne bo- og habiliteringstjenester for 49,2 mill. kroner. Enheten økte i 2021 antall leasede biler for en mer effektiv utnyttelse av personalressursene mellom avdelingene. Utgifter til leasing av biler fikk et merforbruk på 0,4 mill. kroner. En videreføring av enhetens merforbruk fra 2020 samt et rammetrekk på 3,0 mill. kroner for 2021 har også bidratt til det store merforbruket i 2021.

Psykisk helse- og rustjenester fikk et merforbruk på 1,0 mill. kroner og avviket er i hovedsak knyttet til kjøp av tjeneste til en ny barnebolig i 2021.

Oppfølging og eventuelle konsekvenser av vedtatte endringer i sektorens budsjett for 2021

Sektoren fikk i budsjett 2021 en rammereduksjon på 5,4 mill. kroner som i utgangspunktet ble fordelt prosentvis utfra størrelse på enhetenes budsjett. Det ble ikke rapportert om konkrete tiltak utover generell innsparing for å løse utfordringen. Det er derfor grunn til å tro at driftsnivået ikke har blitt redusert i tråd med rammereduksjonen og at dette derfor bidro til at sektorens merforbruk økte fra 2020 til 2021.

Sektoren fikk fra budsjett 2021 bevilget 0,3 mill. kroner til innføringsutgifter for Helseplattformen. Etter litt utsatt oppstart ble stilling som innføringsansvarlig opprettet fra desember 2021.

I 2021 har sykefraværet i sektoren, i likhet med statistikken på landsbasis, vært preget av koronapandemien. Fra 2020 til 2021, har sykefraværet for sektoren økt fra 9,8 prosent til 10,5 prosent. I sektor for helse og omsorg er det i hovedsak langtidsfraværet som har økt. Korttidsfraværet viser en liten nedgang. I grove trekk kan det se ut til at omsorgsdistriktene og omsorgssentrene har økt noe, mens flere av de øvrige enhetene har gått noe tilbake.

Langtidsfravær har sammensatt bakgrunn. Noe blir forklart med arbeidspress og stress som følge av mangel på sykepleierkompetanse. Muskel og skjelettplager er kjente fraværsårsaker i sektoren.

I tillegg er en del av fraværsårsaker, ikke jobbrelatert. Som for eksempel svangerskapsrelatert fravær.

Koronasituasjonen har begrenset muligheten til å samle hele enheter og å jobbe forebyggende med sykefraværet. Flere enheter har likevel stort fokus på arbeidsmiljøet, helsefremmende tiltak og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen 10-faktor. Både i dette arbeidet og i den daglige driften har HMS-grupper, verneombud og tillitsvalgte vært aktivt involvert.

Under krevende arbeidsforhold har flere enheter klart å styrke følelsen av trivsel og tilhørighet, samt følelsen av å ha en viktig og betydningsfull jobb.

Totalt ble det utført 1 166,4 årsverk i sektoren i 2021. Antall utførte årsverk i sektoren økte med 34,4 årsverk fra 2020 til 2021. Det var antall faste årsverk som hadde den største økningen med totalt 27,9 årsverk. Variable årsverk økte med totalt 16,9 årsverk. Årsverk som ikke ble utført på grunn av sykefravær økte med 10,4 årsverk.

Budsjettområdet kommunalsjef økte med totalt 2,8 utførte årsverk, og mesteparten av økningen er variable årsverk. Økningen i variable årsverk skyldes koronapandemien og arbeid med massevaksinering som i stor grad ble utført utenfor ordinær arbeidstid. Området ble fra april 2021 styrket med ett årsverk til vederlagsberegning institusjonsopphold. Stilling som assisterende kommuneoverlege startet opp fra august 2021, dette var en ressurs som ble flyttet fra enhet helsetjenester. Stilling som innføringsansvarlig Helseplattformen startet opp fra desember 2021. Budsjettområdet har også hatt ulike prosjektstillinger og vakante stillinger gjennom 2021 som har påvirket antall utførte årsverk.

Kirkebakken, reduserte med 6,0 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Reduksjonen skyldes i hovedsak avvikling av korttidsavdeling med åtte sykehjemsplasser fra april 2020 noe som ga helårsvirkning i 2021. I tillegg har sykefraværet økt i 2021 noe som har bidratt til reduksjon av utførte årsverk.

Av omsorgsenhetene var det Råkhaugen omsorgssenter hadde den største økningen med 9,3 utførte årsverk. Enheten fikk økt antall sykehjemsplasser fra april 2020 noe som ga helårsvirkning i 2021. I tillegg har enheten økt bemanningen på sykehjemmet både på dag, kveld og natt på grunn av ressurskrevende brukere og mangel på sykepleiere. Dagsenter og demensteam ved enheten har begge økt med ett årsverk fra 2020 til 2021, mens bofellesskapet har redusert med ett årsverk.

Glomstua omsorgsdistrikt hadde tilnærmet uendret antall utførte årsverk fra 2020 til 2021.

Omsorgsenhetene Bergmo og Kleive/Skåla reduserte antall årsverk med henholdsvis 1,8 og 0,9 årsverk fra 2020 til 2021. Sykefraværet økte i 2021 ved begge enhetene noe som bidro til reduksjon av antall utførte årsverk.

Midsund omsorgsdistrikt økte med 3,6 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Hjemmetjenesten økte med 1,6 faste årsverk på grunn av nytt BPA-prosjekt. I tillegg førte utfordringer på skjermet avdeling samt mangel på sykepleiere til bruk av ekstra årsverk på sykehjemmet i 2021.

Nesset omsorgsdistrikt økte med 1,9 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Økning i 2021 skyldes i hovedsak redusert bruk av vikarer både ved sykehjemmet og i bofellesskapet i 2020.

Helsetjenester økte med 6,7 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Enheten har hatt ansvar for bemanning av kommunens teststasjon for korona noe som bidro til veksten. Det har også vært en økning på 2,1 utførte årsverk i legetjenesten som skyldes flere leger i spesialisering (LIS 1) samt økt ressurs til veiledning. I tillegg har enheten et stort antall prosjektstillinger med statlig finansiering som gjør at antall årsverk varierer fra år til år.

Det var bo- og habiliteringstjenester som hadde den største økningen i sektoren med 21,6 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Veksten er knyttet til igangsetting av nye og utvidede tjenester noe som har medført økning både av faste og variable årsverk.

Psykisk helse- og rustjenester reduserte med 2,9 utførte årsverk fra 2020 til 2021. Reduksjon i utførte årsverk skyldes i hovedsak nedbemanning i enhetens bofellesskap på grunn av endret beboersammensetning og endret ressursbehov.

Helse- og omsorgsplan for 2021–2033 for Molde kommune ble vedtatt 23. september 2021. Planen bygger på kommuneplanens samfunnsdel og har fire satsingsområder: tidlig innsats og forebygging, samskaping og samhandling, dimensjonering og utvikling av tjenestetilbud og rekruttering og kompetanse. Sektoren har i ettertid arbeidet med å lage en virksomhetsplan for området. Virksomhetsplanen ses på som handlingsdelen til helse- og omsorgsplanen.