Sektor for helse og omsorg har en helse og omsorgsplan som ble vedtatt i 2021.

For å utvikle fremtidsrettede og bærekraftige tjenester peker helse- og omsorgsplanen på fire viktige satsningsområder:

• tidlig innsats og forebygging
• samskaping og samhandling
• dimensjonering og utvikling av tjenestetilbud
• rekruttering og kompetanse

Mål og strategier blir fulgt opp med tiltak gjennom virksomhetsplaner i alle nivå i sektoren.

Les om planen her: Helse- og omsorgsplan for Molde kommune 2021-2033

Sektoren har i 2022 arbeidet med mange spennende oppgaver og prosjekt knyttet til de fire satsningsområdene og her nevnes noen:

• Prosjektet storlegevakt med videolegevakter gikk over fra prosjekt til ordinær drift, sommeren 2022.
• Prosjektet palliativ koordinator i Molde kommune, ble avsluttet i 2022 og hadde som hensikt å innføre forhåndssamtaler og palliativ plan til andre brukergrupper enn brukere med kreftsykdom.
• Vi reduserte med 16 langtidsplasser ved Kirkebakken omsorgssenter og fikk derved mulighet til å omgjøre dobbeltrom til enerom. Dette innebærer at vi nå kun har enerom i våre institusjoner. I 2023 fortsetter arbeidet med å endre antall sykehjemsplasser for å nå målet om 15,5 prosent dekningsgrad. Totalt antall liggedøgn, som vi måtte betale for til sykehuset, kom på 423 døgn. Det er omtrent like lavt antall døgn som vi hadde i 2020.
• Driften ved Vistdal bofellesskap ble flyttet til Nesset helsehus.
• Forberedelser til å ta i bruk Helseplattformen har pågått i hele 2022 og arbeidet intensifieres frem mot vi skal ta i bruk systemet den 4. november 2023.
• Barnekoordinator startet i jobben 1. oktober 2022. Stillingen er knyttet til tverrsektorielt arbeid på systemnivå.
• Rekrutteringsprosjektet med 8 arbeidsgrupper arbeidet godt hele året. Prosjektet har ført til mange gode refleksjoner og en forståelse for at dette er en pågående prosess og et oppdrag vi ikke blir ferdige med gjennom et prosjektarbeid. Det er skrevet en egen prosjektrapport som beskriver prosjektet mer detaljert: Beholde, videreutvikle og rekruttere i sektor helse og omsorg.
• Det er utarbeidet en egen pandemiplan på overordnet nivå. I tillegg arbeides det med mal for enhetenes pandemiplan samt egen smittevernplan. Disse ferdigstilles i løpet av 2023.
• Det er laget beredskapsplaner på sektor- og enhetsnivå.
• Digital transformasjon:
  • På slutten av 2022 tok vi i bruk støttesystemet Vismaveilederen for helse og omsorg. På kort tid har vi greid å få omtrent alle ansatte i sektor helse og omsorg til å opprette egen bruker og til å begynne å ta e-læringskurs.
  • Care to translate er en oversettelsesapp som kan brukes i alle deler av kommunehelsetjenesten for å bedre kommunikasjonen med pasienter som ikke har norsk som morsmål.
  • Prosjekt Smart hjelpemiddelforvaltning og digitalt logistikksystem «Påkobla hjelpemidler». Prosjektet har vekket nasjonal interesse og er unik i sitt slag.
  • Helse- og mestringsteknologi: 2022 var første hele år med egen koordinator på feltet. Helse- og mestringsteknologi fått en hel vegg i innbyggerlaben (INNOM) der vi viser frem ulike teknologier.

For mer utfyllende informasjon vises til årsrapport fra fagavdeling for sektor helse og omsorg: Årsrapport fagavdeling helse og omsorg 2022

Sektoren fikk et samlet merforbruk på 75,0 mill. kroner. Det tilsvarer 8,2 prosent av netto ramme. Sektoren har ikke lykkes i målet om økonomisk balanse. Merforbruket i 2022 er 14,1 mill. kroner større enn merforbruket i 2021, og flere av avvikene er en videreføring av uløste utfordringer fra tidligere år.

Resultatområde kommunalsjef fikk et mindreforbruk på 19,2 mill. kroner. Det største avviket skyldes merinntekt på 10,3 mill. kroner fra statlig tilskuddsordning for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Utsatt innføring av Helseplattformen ga et mindreforbruk på 2,9 mill. kroner. Det er også en merinntekt på 2,4 mill. kroner fra oppholdsbetaling sykehjem og betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehuset fikk et mindreforbruk på 1,9 mill. kroner. Bevilgning på 2,6 mill. kroner til styrking hjemmebaserte tjenester, ble benyttet til å finansiere utgifter til helse- og mestringsteknologi med 1,8 mill. kroner samt ny stilling innen hjelpemiddelforvaltning. På resultatområdet kommunalsjef er det også merutgifter til vakante omsorgsboliger på 1,5 mill. kroner.

Omsorgsenhetene fikk et samlet merforbruk i 2022 på 39,4 mill. kroner, mens bo- og habiliteringstjenester fikk et merforbruk på 52,2 mill. kroner. Rekrutteringsutfordringer, høyt sykefravær og økt ressursbehov hos tjenestemottakere har bidratt til økte lønnsutgifter. Utgifter til overtidslønn fikk et merforbruk på 27,8 mill. kroner på disse resultatområdene. Bruk av vikarbyrå fikk et merforbruk på 11,1 mill. kroner. Mangel på sykepleiere samt kvalifiserte vikarer rapporteres som en økt utfordring fra flere av enhetene det siste året.

Kirkebakken omsorgssenter fikk et merforbruk på 4,0 mill. kroner. Som vedtatt ble det i løpet av 1. halvår avviklet 16 sykehjemsplasser og etter dette er det kun enkeltrom ved institusjonen.

Råkhaugen omsorgssenter hadde et merforbruk på 12,6 mill. kroner. Avviket skyldes i hovedsak lønnsutgifter ved sykehjemmet på grunn av ressurskrevende tjenestemottakere med ulik demenssykdom. Et høyt sykefravær og utfordringer med rekruttering av sykepleiere, har også bidratt til økte lønnsutgifter.

Glomstua omsorgsdistrikt hadde et merforbruk på 9,8 mill. kroner. Enheten har hatt utfordringer med rekruttering av sykepleiere, noe som har bidratt til bruk av vikarbyrå med 5,3 mill. kroner. Tjenester til hjemmeboende har den største andelen av merforbruket med 4,8 mill. kroner. Det har vært behov for ekstra innleie for å håndtere alle vedtak både innen bofellesskap og ordinær hjemmetjeneste. Sykehjemsdriften fikk et merforbruk på 3,6 mill. kroner som blant annet skyldes ressurskrevende tjenestemottakere. Enheten har også merforbruk på bruk av transportmidler og kjøp av mat til institusjonskjøkken.

Midsund omsorgsdistrikt hadde et merforbruk på 9,4 mill. kroner. Det er sykehjemsdriften som har den største andelen av merforbruket med 7,1 mill. kroner. Deler av merforbruket skyldes økt grunnbemanning i første halvår. Dette skulle redusere vikarutgiftene, men tiltaket reduserte ikke vikarutgiftene som forventet. Tjenester til hjemmeboende fikk et merforbruk på 2,2 mill. kroner. Harmonisering av funksjonstillegg i ny kommune har gitt enheten økte lønnsutgifter. Mangel på vikarer og et høyt sykefravær har også bidratt til merforbruket.

Helsetjenester fikk et merforbruk på 3,2 mill. kroner, avviket er i hovedsak knyttet til økte utgifter ved legekontor og til fastlegetjenesten. Enheten har også hatt merutgifter til etablering av Molde helse- og mestringsarena som er planlagt åpnet i 2023.

Bo- og habiliteringstjenester fikk et merforbruk på 52,2 mill. kroner. Avviket er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter både til faste stillinger, overtidslønn og tariffestede tillegg. Merforbruket i 2021 var på 37,1 mill. kroner, og dette har økt ytterligere i 2022. Rekrutteringsutfordringer og et høyt sykefravær har også bidratt til høye lønnsutgifter. Det store merforbruk av lønnsutgifter bidrar til at forventet statlig refusjon fra ressurskrevende tjenestemottakere også øker. Det er derfor inntektsført en merinntekt på 20,5 mill. kroner fra tilskuddsordningen. Det har også kommet til nye og utvidede tjenestetilbud.

Psykisk helse- og rustjenester fikk et mindreforbruk på 0,6 mill. kroner som i hovedsak skyldes vakante stillinger ved enheten.

Sektoren har i 2022 er totalt sykefravær på 11,1 prosent, det er en økning på 0,7 prosentpoeng fra 2021. I 2022 utgjør langtidsfraværet 8,7 prosent og fravær inntil 16 dager utgjør 2,3 prosent. Fraværet har økt hos seks enheter, men gått ned hos fem andre. Samlet for sektoren er det en økning.

I tillegg til lovpålagt oppfølgingsarbeid ovenfor enkeltarbeidstakere har sektoren vektlagt HMS- arbeid. Det arbeides godt og systematisk i enhetenes HMS-grupper med psykososialt arbeidsmiljø og nærværstiltak. Tillitsvalgte og verneombud er medlemmer i HMS-gruppen sammen med ledelsen.

Tilrettelegging for å kunne bruke restarbeidsevne hos den sykemeldte, og tett oppfølging og forankring i arbeidsmiljøet har blitt vektlagt. Noen enheter melder tilbake om langtidsfravær det er utfordrende å påvirke. Dette dreier seg i vesentlig grad om alvorlig sykdom.

Enhetene viser til at ettervirkningene av pandemien gir økt hyppighet av både infeksjoner og virus. Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, samt psykososial arbeidsmiljøundersøkelse har blitt gjennomført og fulgt opp i hver enkelt enhet.

Totalt ble det utført 1214,7 årsverk i sektoren i 2022. Dette er en økning på 15,1 årsverk fra 2021 til 2022. Antall faste og variable årsverk økte med totalt 20,4 årsverk. Antall årsverk som ikke ble utført på grunn av sykefravær økte med 5,3 årsverk.

Det var bo- og habiliteringstjenester som hadde den største økningen med 27,7 utførte årsverk. Den store veksten er knyttet til igangsetting av nye og utvidede tjenester, dette har medført økning både av faste og variable årsverk.

Resultatområde kommunalsjef er redusert med 1,2 årsverk fra 2021 til 2022. Økt sykefravær og mindre bruk av ressurser på koronavaksinering har redusert antall utførte årsverk i 2022. Midlertidig prosjektstilling til TID-modellen økte antall faste årsverk med 0,6.

Kirkebakken omsorgssenter har redusert med 6,4 utførte årsverk. Reduksjonen har sammenheng med avvikling av 16 sykehjemsplasser i første halvår 2022. Bruk av vikarbyrå bidro også til reduksjon av utførte årsverk.

Råkhaugen omsorgssenter har redusert med 2,7 utførte årsverk, hovedårsaken er økt sykefravær, det er også en mindre økning av faste årsverk.

Glomstua omsorgsdistrikt har omtrent uendret utførte årsverk fra 2021 til 2022. Enheten brukte i tillegg vikarbyrå i tjenesten noe som trolig er årsak til reduksjon av variable årsverk.

Bergmo omsorgsdistrikt har redusert med 1,2 utførte årsverk som trolig skyldes mindre bruk av vikarer på grunn av redusert sykefravær.

Ved Kleive og Skåla omsorgsdistrikt er det kun en liten reduksjon i utførte årsverk som trolig har sammenheng med økt sykefravær.

Ved Midsund omsorgsdistrikt er utførte årsverk omtrent uendret. Antall faste årsverk ble økt i starten av året og redusert i 2. halvår, mens økt sykefravær har bidratt til reduksjon av utførte årsverk.

Ved Nesset omsorgsdistrikt er det en økning på 1,0 utførte årsverk.

Helsetjenester har en reduksjon på 1,4 utførte årsverk som i hovedsak skyldes økt sykefravær ved enheten. Antall faste årsverk er økt som følge av prosjektarbeid samt vekst i tjenester til flyktninger med behov for helsehjelp.

Psykisk helse- og rustjenester har omtrent uendret antall utførte årsverk fra 2021 til 2022.