Barnehageområdet

Hovedtall samlet for barnehageområdet

(Beløp i 1.000 kr)

Økonomisk oversikt for barnehageområdet

Økonomisk oversikt for barnehageområdet
Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik 2015 Budsjett 2016
Fellesområde barnehage 106 453 109 939 3 486 121 794
Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager 11 844 12 078 234 11 670
Hatlelia barnehage 9 017 8 932 -85 8 294
Kvam og St. Sunniva barnehager 11 288 11 941 653 11 398
Hjelset barnehage 9 039 9 156 117 9 088
Barnas Hus barnehage 10 267 10 322 55 8 755
Langmyra og Banehaugen barnehager 5 455 5 593 138 5 622
Lillekollen barnehage 12 602 13 037 435 10 326
Totalt på barnehageområdet 175 966 180 998 5 032 186 947
(Beløp i 1.000 kr)

Ressursbruk per barn

Utvikling antall plasser i kommunale barnehager

Utvikling antall plasser i kommunale barnehager
2012 2013 2014 2015
Barn 0–3 år 193 234 222 227
Barn 4 år og mer 379 430 436 390
Totalt 572 664 658 617

Målekort

Målekort

Målekort
Mål 2012 2013 2014 2015
Økonomi og organisasjon
- Avvik i forhold til budsjett 0,0 % 0,1 % 3,8 % 1,3 % 2,8 %
Arbeidsgiver
- Sykefravær 6,0 % 11,0 % 11,4 % 12,3 % 11,1 %
- Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 - 4,7 -
Tjenesteleverandør
- Brukerundersøkelse 4,5 - 4,9 - 4,9
- Andel formell utdanning 100 % 84,7 % - 88,9 %
Samfunnsutvikler
- Antall økning barnehageplasser 40 - 46 37 -

Balansert avviksforklaring

(Beløp i 1.000 kr)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
Regnskap Budsjett Avvik
2015 175 966 180 998 5 032
2014 177 360 179 703 2 343
2013 159 799 166 073 6 274
2012 145 856 146 074 218

​Økonomi

Barnehageområdet hadde et mindreforbruk på kr 5.032.230,-.

Mindreforbruket er fordelt mellom barnehageenhetene med 1,5 mill. kroner og fellesområdet med 3,5 mill. kroner. Fellesområdet består blant annet av finansiering ikke-kommunale barnehager, spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne eller minoritetsspråk. Det er gledelig at mindreforbruket bidrar til en bedret samlet økonomi for kommunen, samtidig er det krevende med svært stramme rammer over tid.


Der er flere årsaker til mindreforbruket:

  • Barnehager og fagseksjon har hatt utgifter til tiltak for flyktninger med særskilte behov. Det har blitt søkt om refusjon for dette, men tilsagn ble ikke gitt fra staten før ved årsslutt. Dette har derfor ikke vært hensynstatt i prognosene gjennom året. Barnehageområdet kommer i fortsettelsen til å legge til grunn at søknader med stor sannsynlighet vil bli innvilget.
  • Det har vært en streng vurdering av vedtak om ressurser til barn med særlige behov, samt færre barn med meldte behov enn forutsatt.
  • Det har vært lavere utbetalinger tilknyttet ordning med redusert foreldrebetaling og søkensmoderasjon. Dette er utgifter kommunen selv ikke kan påvirke.
  • Mindre bruk av vikarer.
  • Innkjøpsstoppen er svært strengt håndtert.

Barnehagene utøver svært streng praksis for overholdelse av ansettelses- og innkjøpsstopp. Det er mulig denne er i overkant stram. Antall barn per voksen har økt i 2015. Redusert voksentetthet er ikke ønskelig og får konsekvenser for tilbudet til barna. Bemanningen bør styrkes så snart dette er mulig. Området preges av at det er stort arbeidstrykk, og nye oppgaver søkes løst i tillegg til eksisterende. For fagseksjon innebærer dette blant annet at det er svært lite kapasitet til sentrale myndighetsoppgaver som tilsyn.

Sykefravær

Arbeidsgiver

Sykefravær:

Sykefraværet har gått ned i 2015, men sykefravær på 11,1 pst. er for høyt og er fortsatt bekymringsfullt. Årsakssammenhengen er sammensatt. Området har satt inn tiltak for oppfølging, etablert rutiner for å redusere smitte og infeksjon, samt hatt fokus på ergonomi, arbeidsmiljø, bedriftskultur, lederopplæring og faglig utvikling. For å bedre økonomien har barnehagene økt antall barn per ansatt, noe som gjør arbeidssituasjonen mer krevende.


Medarbeidertilfredshet:

Ingen måling i 2015.

Tjenesteleverandør

Kommunens tjeneste på barnehageområdet innbefatter kommunal og privat barnehagedrift. Barnehagene leverer gjennomgående svært gode resultat. På spørsmålom hvor fornøyd foresatte er med barnehagen er samlet gjennomsnittet 5,2, der kommunale får 5,1. Gjennomsnittet for samtlige spørsmål er 5,0 der kommunale får 4,9. Svarprosenten for kommunale er 57,0 pst. og for private 52,0 pst.

Resultatene bearbeides og er grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid og for kommunens arbeid som barnehagemyndighet. Det er best resultat på tilgjengelighet, respektfull behandling og trivsel. Dette synliggjør at barnehagene har høy kompetanse på svært sentrale parameter. Fysisk miljø, brukermedvirkning og informasjon har lavere skår. Viktighet av pedagogkompetanse, behov for økt kompetanse blant vikarer, bedre renhold, ønske om mer uteaktivitet og fokus på sunt kosthold var tema foreldre mener bør forbedres.

Brukerundersøkelse

Samfunnsutvikler

Kommunens satsing på kapasitetsvekst gir resultat. Alle barn med lovfestet rett til plass har tilbud, i tillegg har ca. 115 barn uten rett fått barnehageplass. Kommunen har ikke økt volum i 2015, men gir fortsatt tilbud godt over minimumsstandard. Det er imidlertid viktig for en kommune i vekst å sikre barnehagetilbud i tråd med det behovet familiene har. Ved årsskiftet var det ca. 30 barn uten rett til plass på venteliste. Kommunen har arealkapasitet til å tilby flere barn plass, men ikke økonomisk handlingsrom til ytterligere økning.

Barnehagesektoren i regionen samarbeider godt med å videreutvikle barnehagefaglig kvalitet i Kunnskapsnett Romsdal, barnehage. Det er også en aktuell arena med tanke på kommunereformen og hvilke muligheter og utfordringer reformen gir for barnehagesektoren i regionen.

Hovedtall

Driftsutgifter

Driftsinntekter

(Beløp i mill. kroner)

Driftsutgifter/driftsinntekter

Årsverk

Fremtidige utfordringer

For Molde som vekstkommune, må barn og foreldres behov for barnehagetilbud imøtekommes. Tilbudet må ha høy faglig kvalitet og det må være et tilbud i tråd med samfunnsutviklingen. Nasjonale tall viser at det er store forskjeller i barnehagetilbudet i Norge. For å sikre likeverdig kvalitet bør det legges opp til en nasjonal bemanningsnorm. Nyere forskning understreker betydningen av de aller yngste barnas behov for tilknytning og nære, tilstedeværende voksne. Utdanningsgraden i barnehagesektoren bør økes og kompetanse generelt videreutvikles.

Kommunene må sikres tilstrekkelige rammevilkår for å ivareta sentrale endringer og føringer. Kapasiteten må økes i takt med befolkningsvekst og behov – ikke for sent, ikke for tidlig. For å ivareta familienes behov, er det ønskelig med noe overkapasitet, samtidig som det utfordrer barnehagenes økonomiske robusthet. Tilbudene må være fleksible, slik at raske omstillinger er mulig å gjennomføre. Fleksibiliteten må imidlertid ikke gå på bekostning av kvaliteten i tilbudet til barna som tilsier forutsigbarhet og stabilitet. For både barnehageeiere og barnehagemyndighet vil det være en sentral faktor for å lykkes å harmonere disse til dels motstridende behovene på en god måte.

Det vil være helt sentralt for kommunen, med det særskilte ansvaret den har som barnehagemyndighet, å ha god styring med sektoren. Det er kommunens erfaring at godt barnehagefaglig samarbeid i hele sektoren er en stor styrke for tjenestetilbudet og for alle barn i Molde. Ikke minst er dette erfart gjennom prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kompetanseutvikling i Moldebarnehagene». Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom samtlige 27 barnehager, 11 eiere, nesten 400 ansatte, høyskolen i Volda, hovedtillitsvalgte og fagseksjon. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen. Prosjektet startet vinteren 2013 og ble avsluttet i februar 2016. For mer informasjon les her.

Oppstartet tverrfaglig arbeid må videreutvikles og intensiveres. Særskilt må nevnes innspill og arbeid i forbindelse med kommuneplanens arealdel Molde 2040 og barne- og ungdomsplan. Utarbeidelse av barnehageplan med strategier og føringer vil være sentralt arbeid i 2016. Videre må arbeid med tilsyn styrkes.

For å møte fremtidens barnehage i Molde må kommunen sikre:

  • tilstrekkelig antall plasser
  • fleksible og gode barnehagebygg
  • effektiv struktur
  • fleksibilitet i tilbudet
  • kvalitet og høy barnehagefaglig kompetanse
  • god rekruttering, særlig av barnehagelærere
  • tilbud i tråd med ny forskning og ny lovgivning
  • tilbud i tråd med økonomiske rammer
  • god styring med sektoren
  • tverrfaglig og målrettet samarbeid mellom frivillighet, offentlige og private aktører
  • rollen som motor i regionen

KOSTRA

114 825 118 763 128 637 130 549
113 604 118 015 127 549 130 039
114 104 123 039 129 016 130 112
Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1–5 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger helt på linje med de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2015. I 2013 var situasjonen en annen, og Molde kommune hadde netto driftsutgifter som samlet var 7,5 mill. kroner høyere enn nivået i kommunegruppe 13. En forklaring til at Molde kommune hadde større netto driftsutgifter er at andel barn i barnehage i målgruppen er høyere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13.

Innad på barnehageområdet bruker Molde kommune en litt mer enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold og barnehagelokaler. Molde kommune bruker mindre på særlig tilrettelagte tiltak, tilsvarende knappe 2,1 mill. kroner i 2015. Molde kommune har hatt lavere utgifter til tilrettelagte tiltak gjennom hele perioden.

Grunnet at mange klagesaker, utbetalinger og tilbakebetaling av tilskudd til private barnehager blir effektuert i påfølgende år, kan utvklingen fra et år til et annet være noe tilfeldig.

90,8 90,8 90,9 91,1
91,0 91,1 91,4 91,5
94,9 95,4 94,6 94,4
Barnehagedekning, konsern

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2015 en dekningsgrad på 94,4 pst. Det vil si at 94,4 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass eller tilbud om plass i barnehage. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 91,5 pst.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden gikk litt ned i Molde kommune i 2015. Det kan ha sammenheng med at flere barn benytter kontantstøtte eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.

33,7 34,1 35,0 36,4
34,4 34,4 35,0 36,5
30,4 28,0 29,7 32,8
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, konsern

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunene. Dette er en indikator på kvalitet i KOSTRA.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Det er en klar forbedring fra 2014 til 2015 i Molde, og avstanden opp til kommunegruppe 13 er nå redusert fra 5,3 til 3,7 pst.

Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015
Prioritering
Netto driftsutgifter ordinært opphold per innbygger 1–5 år 107 798 115 779 115 154 103 505 112 313 114 197 103 043 111 887 113 124
Netto driftsutgifter tilrettelagte tiltak per innbygger 1–5 år 7 948 7 106 8 424 9 003 9 509 9 801 8 555 9 058 9 321
Netto driftsutgifter barnehagelokaler per innbygger 1–5 år 7 294 6 130 6 534 5 507 5 727 6 041 7 165 7 692 8 105
Dekningsgrad, i pst.
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 1,4 3,5 2,9 4,3 4,7 4,9 3,5 4,0 4,1
Andel barn 1–2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1–2 år 86,2 84,2 85,0 81,4 81,8 82,3 80,8 80,9 81,5
Andel barn 3–5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3–5 år 101,3 100,8 100,7 97,1 97,3 97,2 97,1 97,1 97,0
Andre nøkkeltall
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr), konsern 56 56 60 54 57 59 54 58 59
Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager, i pst. 2,3 1,4 2,6 3,9 3,5 3,7 3,5 3,3 3,6
Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (kvm) 5,4 5,4 5,6 5,2 5,3 5,4 5,7 5,8 5,8
Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (kvm) 5,2 5,1 5,2 5,2 5,3 5,3 5,1 5,1 5,2
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, i pst. 6,2 7,4 11,2 8,8 9,0 9,6 7,6 7,6 8,3

Andre nøkkeltall

Antall barn i barnehager fordelt på aldersgrupper

per 15. desember 2015

Kommunale barnehager

per 15. desember 2015

Ikke-kommunale barnehager

Antall barn med barnehageplass per 15. desember

Om enheten

Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 ikke-kommunale og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–5 år er på 94,4 pst.

Barnehageeier og barnehagemyndighets ansvar

Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk. Rollen som barnehageeier forvaltes i linjen drift/forvaltning.

Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, finansieringsreform, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer. Ansvaret innbefatter all kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Rollen som barnehagemyndighet forvaltes i linjen plan/utvikling (fagseksjon barnehage).

Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.