Molde kommune fører sitt regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året, som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.

Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert.

Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir utnullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte driftsmidler som skal påvirke kommunes driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter.

Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid, blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivningstiden. De årlige avskrivningene blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er tatt i bruk.

Molde kommunes regnskap for 2015 viser et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 37,1 mill. kroner. Dette er 51,0 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa, men i den var det bare verbalt formulert et håp om at pensjonskostnaden kunne bli noe lavere enn budsjettert. Netto driftsresultat viser et "overskudd" på 58,1 mill. kroner mot et budsjettert "overskudd" på 17,5 mill. kroner i revidert budsjett eller en forbedring på hele 40,6 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner viser en forverring i forhold til revidert budsjett på 3,5 mill. kroner. Dette gir et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 37,1 mill. kroner. I tillegg er det avsatt 3,1 mill. kroner til disposisjonsfond som budsjettert. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 er på hele 97,6 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 37,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader på 19,0 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 12,7 mill. kroner. De største positive avvikene er barnehageområdet og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,0 mill. kroner og 7,5 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg, barnevern og sosialtjenesten ble det et kontrollert merforbruk på henholdsvis 4,0 mill. kroner, 4,2 mill. kroner og 1,2 mill. kroner. Det finansielle området bidrar også med en merinntekt på 5,4 mill. kroner etter en svikt i den eksterne finansforvaltningen på 5,8 mill. kroner. Økningen i skatteinntektene på 3,6 mill. kroner medførte redusert trekk i rammetilskuddet på 3,1 mill. kroner. Lønnspotten stod til rest med en ubenyttet sum på 3,2 mill. kroner. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med vesentlig bedre likviditet enn budsjettert, medførte anslagsvis 1,6 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad, på hele 24,3 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 3,1 pst. i 2015 (-2,2 pst. i 2014 og -0,3 pst. i 2013). Netto driftsresultat, korrigert for bruk/avsetning bundne fond, viser slik utvikling.

Avsluttende kommentar

Økonomisk ubalanse og inndekning av 19,9 mill. kroner i underskudd, var utfordringen kommunen stod overfor ved inngangen til 2015. Dersom underskuddet for 2013 ikke ble dekket i sin helhet, ville fylkesmannen melde kommunen inn i ROBEK før sommeren 2016. Det oppleves derfor som særdeles tilfredsstillende at årets kommuneregnskap ender ut i et overskudd på hele 37,1 mill. kroner. Å greie denne oppgaven, har hatt hovedfokus gjennom hele året noe også resultatene fra tjenesteproduksjonen tydelig viser.

Dette er allikevel ikke tiden for å hvile på sine laurbær. Utfordringene i 2016 er ikke mindre med inndekning av underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner. Det som gir godt håp om å lykkes dette året, er at merforbruket som medførte underskudd både i 2013 og 2014 er stanset og snudd til et mindreforbruk i 2015. Farten kommunen økonomisk går inn i 2016 med er derfor en helt annen enn hva som var tilfelle ved inngangen både til 2014 og 2015.

For en kommune av Moldes størrelse, skal allikevel inndekning av slike underskudd være håndterbart noe også regnskapet for 2015 viser. Det har gjennom store deler av året vært utarbeid prognoser som synliggjorde et underskudd også for dette året, men det som skjedde, særlig de siste månedene, gikk neste uten unntak i positiv retning. Det aller mest positive ved resultatet, er at de tjenesteproduserende enhetene har snudd merforbruk til mindreforbruk. Arbeidet som her er nedlagt gjennom året står det stor respekt av og vitner om stor lojalitet til de beslutninger som er tatt og styringssignal som er gitt. Det har vært krevende å levere tjenester av høy kvalitet og i stort omfang kombinert med håndhevelsen av ansettelses- og innkjøpsstoppen som ble innført høsten 2014.

Det ligger betydelige økonomiske utfordringer i å skape et handlingsrom som gir en bærekraftig økonomi over tid. Behovet for fortsatte innstramminger, tøffe prioriteringer og gjennomføring av effektiviseringstiltak er absolutt til stede ikke minst når underskuddet for 2014 skal dekkes i 2016.

Kurt Magne Thrana
økonomisjef

Regnskapsskjema 2B spesifiserer «investeringer i anleggsmidler» fra regnskapsskjema 2A ned på prosjektnivå i tråd med revidert budsjett. Regnskapsskjema 2B spesifiserer kun utgiftsbevilgningen fra regnskapsskjema 2A, det vil si bruttobevilgning til det enkelte prosjekt. Finansiering av det enkelte prosjekt er dermed ikke synliggjort i regnskapsskjema 2B.

Samlet sett er det i 2015 brukt 46,2 mill. kroner mindre til investeringer i Molde kommune enn det som var bevilget i revidert budsjett. Dette skyldes forsinket fremdrift og da spesielt for investeringsprosjektene Sjøfronten og tomtefelt til boliger.

Det er ti investeringsprosjekt som har merforbruk, de fleste med små beløp. Noen av disse har hatt salgsinntekter ut over budsjett som gjør at de ikke har merforbruk dersom vi korrigerer for salgsinntektene. Det to største merforbrukene er på kommunale veger og parker og grøntanlegg. I tillegg er det to prosjekt uten bevilgning. Kviltorp skole måtte utvide med én klasse fra høsten 2015 og måtte supplere med nye pulter og stoler. Det var ingen budsjettrevisjoner for investeringsbudsjettet etter at denne utgiften ble kjent.

Videre fremstår det i regnskapsskjema 2B et merforbruk til overføring av justeringsrett. Dette er ikke en reell utgift, men regnskapsreglene medfører at denne må aktiveres og dermed føres opp i kommunens investeringsregnskap som en utgift. Kommunen vil i realiteten få tilbake merverdiavgiften på denne investeringen etter at den er overført til kommunen fra privat utbygger. Molde kommune beholder 60,0 pst. av merverdiavgiften i dette tilfellet, og dette settes av til ubundet investeringsfond. Resterende beløp blir overført til privat utbygger.

En stor del av kommunens likviditet er plassert i bank og har i 2015 gitt god avkastning. Renteinntekter fra bank per 31. desember utgjør 4,7 mill. kroner. Molde kommune har i året oppnådd en rentesats betydelig bedre enn NIBOR i samsvar med bankavtalen.

Langsiktige finansielle aktiva utgjør ved årsskiftet 92,1 mill. kroner i Molde kommune. Av dette er 81,3 mill. kroner ved årsskiftet forvaltet eksternt gjennom forvaltningsselskapet Pareto Asset Management AS i Oslo. De øvrige midlene er plassert på konto hos kommunens bankforbindelse Sparebank 1 SMN og blir rapportert under bankinnskudd. Renten er konkurransedyktig i forhold til øvrige tilbud i markedet.

Uro i markedene, særlig innenfor oljenæringen, har også preget 2015 og medført en negativ utvikling i kommunens eksterne forvaltning. Bokført urealisert tap på ekstern forvaltning utgjør 1,6 mill. kroner i 2015. Plasseringene av finansielle aktiva er innenfor de rammer som er fastsatt i kommunens finansreglement.

Per 31. desember 2015 viser forvaltningen følgende avkastning:

Av samlede lån i konsernet, er det kun lånene i Husbanklån som har fastrente. Øvrige lån ligger i det flytende rentemarkedet knyttet til NIBOR. Renterisikoen for Molde kommune som konsern er likevel betydelig mindre enn brutto lånegjeld som følge av midler innestående i bank, inngåtte rentebytteavtaler og lån der kommunen mottar rentekompensasjon fra staten med videre. Per 31. desember 2015 utgjør andel sikret gjeld ca. 52,2 pst. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2015 utgjorde 1,75 pst.

Molde kommune hefter også for en vesentlig andel av gjelden tilhørende interkommunale selskap og samarbeid som kommunen tar del i.

Dersom rentene stiger med 1,0 pst. og aksjekursene synker med 20,0 pst. vil konsekvensene for kommunens finansielle aktiva og passiva bli som følger.

Renterisiko

Molde kommunes lån ligger for en stor del i det flytende rentemarkedet. Av dette regnes likevel omtrent 52,2 pst. som rentesikret. Andelen er noe redusert i forhold til året før. Kommunens bufferfond (disposisjonsfondet) er brukt opp. I økonomiplanperioden 2016–2019 er det budsjettert med tilføring til fondet. Årets regnskapsresultat gir også mulighet for avsetning til dette fondet. Det er nødvendig for kommunen å ha et slikt fond for å møte blant annet økning i renten og svingninger i avkastningen av finansielle plasseringer. Det vurderes fortløpende om rentesikring av lån skal økes. Lånene er fordelt med en mindre andel i sertifikatmarkedet mens det aller meste er i obligasjonsmarkedet med løpetider på inntil 4 år.

Kredittrisiko

Molde kommune er ikke utsatt for kredittrisiko i større grad.

Likviditetsrisiko

Forfall på kommunens ulike lån er tilpasset en minimering av likviditetsrisiko ved refinansiering. Kommunens disposisjonsfond er ved årsskiftet oppbrukt. Kommunen fikk imidlertid et mindreforbruk (overskudd) på 37,1 mill. kroner i 2015. Dette beløpet kan med fordel avsettes til disposisjonsfondet ved behandlingen av årsregnskapet for 2015. Likviditeten er til tider stram og blir fortløpende vurdert. Det er mange forhold som virker inn på likviditeten og premieavvik, oppsparte reserver og ubrukte lånemidler er blant de viktigste. Likviditetsmessig anses det ikke å være stor risiko i forhold til kommunens inntektskilder.

Molde kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer) består av:

• Formues-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter
• Rammetilskudd fra staten
• Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i avdelinger/enheter

Eksempler på dette er refusjoner, brukerbetalinger og øremerkede tilskudd med videre. Samlede driftsinntekter i 2015 var på 1.875,0 mill. kroner. Dette er en økning på 69,0 mill. kroner (3,8 pst.) fra 2014. Kommunens skatteinntekter var på 684,1 mill. kroner. Dette er en økning på 40,4 mill. kroner (6,3 pst.) fra 2014. Eiendomsskatten har økt med 7,9 mill. kroner til 84,9 mill. kroner fra 2014 til 2015. Netto rammetilskudd reduseres fra 2014 til 2015 med 4,8 mill. kroner etter at inntektsutjevningen har påvirket dette tilskuddet negativt med 0,3 mill. kroner i 2015. Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter samt overføringer er økt med 15,8 mill. kroner fra 2014 til 2015. Dette er en økning på 3,5 pst.

De totale driftsinntektene for Molde kommune inkludert de kommunale foretakene, beløper seg i 2015 til 2.123,5 mill. kroner. Morselskapet alene har brutto driftsinntekter på 1.875,0 mill. kroner hvor 684,1 mill. kroner er skatteinntekter som innfordres av kommunen selv og 545,3 mill. kroner som utbetales til kommunen som rammetilskudd fra staten. Av de resterende inntektene på 645,6 mill. kroner, ble 352,3 mill. kroner fakturert og innfordret av kommunen selv, mens de resterende inntektene består av trygderefusjoner, andre statstilskudd, momskompensasjon med videre.

Som figuren samlede driftsinntekter viser, utgjør egenfakturerte inntekter og skatteinntekter hele 55,3 pst. av kommunens samlede inntekter i 2015.

Faktureringsstatistikken viser følgende hovedtall:

Når det gjelder innfordringen av skatter og avgifter som foretas av kemneren i Molde og Vestnes, viser skatteregnskapet i tabellen til høyre følgende tall for Molde kommune i 2015:

I tillegg til dette ble det i skatter og avgifter krevd inn på vegne av Vestnes kommune 678,6 mill. kroner, Aukra kommune 386,4 mill. kroner og Midsund kommune 213,0 mill. kroner. Som oversikten viser, er det betydelige skattebeløp som blir innfordret av Molde kommune. Samlet dreier dette seg om hele 4,8 milliarder kroner.

Molde kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av:

• Lønn og sosiale utgifter
• Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen
• Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon
• Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger

Driftsutgiftene ble redusert fra 2014 til 2015 med 53,2 mill. kroner (2,9 pst.). Økningen i lønn og sosiale utgifter var på 5,8 mill. kroner (0,5 pst.). Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen ble redusert med 2,0 mill. kroner, mens kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, økte med 4,0 mill. kroner i forhold til 2014. For året 2015 utgjorde lønn og sosiale utgifter 70,9 pst. av de totale driftsutgiftene, mens andelen i 2014 utgjorde 68,5 pst.

Langsiktig gjeld i morselskapet, fratrukket pensjonsforpliktelser, har økt med 46,8 mill. kroner i 2015 til 819,8 mill. kroner. Kommunens pensjonsforpliktelser har i 2015 økt med 35,6 mill. kroner og utgjør ved årsskiftet 2.369,7 mill. kroner. Totalt utgjorde ubrukte lånemidler 315,0 mill. kroner ved utgangen av 2015. Kommunens renteutgifter i 2015 utgjorde 33,3 mill. kroner. Kommunens avdragsutgifter utgjorde 67,1 mill. kroner i 2015 som er 1,0 mill. kroner høyere enn i 2014. Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Det er verdt å merke seg at renteutgifter og avdrag på gjeld knyttet til bygg som er overtatt av Molde Eiendom KF, er ført i Molde kommunes regnskap hvor de også er budsjettert.

Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak samt mottatte avdrag på utlån og utgjør 15,8 mill. kroner i 2015. Finansinntektene ble redusert med 32,0 mill. kroner fra året 2014 som var påvirket av utbetaling av ekstraordinært utbytte fra Istad AS på 34,0 mill. kroner. Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter på kommunens gjeld og utgjør 102,5 mill. kroner i 2015. Finansutgiftene er redusert med 5,7 mill. kroner i 2015 sett i forhold til 2014. Reduksjonen skyldes en vesentlig reduksjon i renteutgifter. De siste årene er det tatt opp store lån og disse bidrar til noe høyere avdragsutgifter. Renteutgiftene har likevel ikke steget betydelig på grunn av en gunstig utvikling i rentenivået de siste årene. Molde kommune har en stor del av kommunens lån liggende i det flytende rentemarkedet. Kommunen er som en følge av dette sårbar overfor renteøkninger, men det viser seg at det har vært svært lønnsomt å operere med en så stor andel av lånemassen i flytende renter de siste årene.

Endringen i arbeidskapitalen skal si noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Det kreves allikevel en nærmere analyse av resultatet for å kunne si om den reelle betalingsevnen har økt. Molde kommunes arbeidskapital, beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er ved utgangen av året 395,0 mill. kroner. Arbeidskapitalen har økt med 90,6 mill. kroner i 2015. Dette er hovedsakelig en følge av økningen i ubrukte lånemidler samt bedringen i egenkapitalført regnskapsresultat.

Premieavviket (pensjon) var ved årsskiftet på netto 121,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon fra 2014 på 6,7 mill. kroner. Premieavviket er utgifter som er betalt, men som en følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (fordeles) over 7, 10 eller 15 år. Dette forholdet tærer kraftig på kommunens likviditet. Det oppleves derfor som positivt at akkumulert premieavvik nå reduseres for andre året på rad. Selgerkreditten til Moldekraft AS, etter salg av aksjer i 2007, utgjør ved årsskiftet 27,6 mill. kroner. Hovedkonklusjonen er at likviditeten i Molde kommune ved årsskiftet er tilfredsstillende.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis deler av organisasjonens siste rapport med benevnelsen "Back to the 80s?" som også har et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig noe som i stor grad påvirker den norske økonomien.

Prognoser peker mot at nedgangen i norsk økonomi vil bli moderat og kortvarig. Nedgangen har imidlertid likhetstrekk med nedgangen på siste halvdel av 1980-tallet, der bakgrunnen både var et tilsvarende fall i oljeprisen og nedgang i oljeinvesteringene, og økte boligpriser og oppbygging av høy gjeld i husholdningssektoren som i dag. Nedgangen på 1980-tallet ble den kraftigste i etterkrigstiden, og endte med bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

En viktig forskjell denne gangen er at oljeprisfallet i utgangspunktet ikke gir behov for å stramme inn på finanspolitikken. Norge har penger på bok, og bruker ikke så mye som handlingsregelen åpner muligheten for. God handlefrihet i finanspolitikken er selvsagt viktig med tanke på kommunesektorens inntektsvekst fremover. Handlefriheten i dag kan imidlertid være overvurdert.

Like viktig kan det være at landet nå har et flytende valutakurssystem, der rentene ikke trenger å brukes til å forsvare verdien på kronen. Forrige gang måtte det holdes høye renter selv etter at nedgangen hadde vart lenge og vel, og det forverret og forlenget krisen. Dette er viktig for kommuneøkonomien, siden gjeldsgraden i sektoren nå er betydelig høyere enn den gang. Utviklingen siste året viser imidlertid at rentene kan øke av andre grunner.

Krisen på 1980-tallet ble forsterket ved at det ble gjennomført en del tiltak som isolert sett var bra, men som burde ha kommet tidligere. Kredittreguleringen ble avviklet før rentereguleringen og det førte til sterk gjeldsvekst. Og først etter at gjelden i husholdningene hadde gått i taket, tok myndighetene til å redusere de meget høye skattefradragene for gjeldsrenter. Tilsvarende vurderes det i dag å fjerne skattefradraget for boliggjeldsrenter helt.

På 1980-tallet tok det to år fra oljeprisen falt til nedgangen for alvor satte inn i norsk økonomi. Momentet i den gjeldsdrevne veksten var så stort, at det tok tid før den bremset opp og reverserte. Skatteinngangen for kommunene ble både i 1986 og 1987 sterkere enn tidligere lagt til grunn, en parallell til utviklingen i fjor. Først i 1988 eller to år etter oljeprisfallet, det vil tilsvare 2017 i dagens situasjon, falt aktivtetsnivået i økonomien kraftig. Prognosene nå peker mot at norsk økonomi vil legge nedgangen bak seg i 2017.

I budsjettet for 1988 økte utgifter til flyktninger og asylsøkere for kommunene med 200 mill. kroner. Som andel av BNP for Fastlands-Norge tilsvarer det nær én mrd. kroner i dag. Her vil utfordringene fremover bli langt større. Økningen som nå ses i tallet på asylsøkere, vil etter hvert gi kommunene store oppgaver både knyttet til bosetting, kvalifisering og sysselsetting, for å sikre at flyktningene ender opp i arbeid fremfor på ulike trygdeordninger.

En slik kraftig økning kan være utfordrende nok i seg selv, men vil bli meget krevende dersom landet nå skulle gå inn i en lengre periode der arbeidsmarkedet er svekket. Flyktningestrømmen innebærer dessuten at befolkningsveksten i Norge vil holde seg høy også i årene fremover, med fortsatt høyt, økt behov for ordinære kommunale tjenester og høye investeringer.

Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi