En så langt vellykket snuoperasjon som det kan leses mer om under kapitlet for økonomi.

Hovedtallene for netto ressursbruk for avdelinger, enheter og fagområder i 2015 og i budsjettet for 2016 er som følger:

Generell forklaring til målekortet kan leses mer om under kommunens styringsredskap.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 37,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader på 19,0 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 12,7 mill. kroner. De største positive avvikene er barnehageområdet og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,0 mill. kroner og 7,5 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg, barnevern og sosialtjenesten ble det et kontrollert merforbruk på henholdsvis 4,0 mill. kroner, 4,2 mill. kroner og 1,2 mill. kroner. Det finansielle området bidrar også med en merinntekt på 5,4 mill. kroner etter en svikt i den eksterne finansforvaltningen på 5,8 mill. kroner. Økningen i skatteinntektene på 3,6 mill. kroner medførte redusert trekk i rammetilskuddet (inntektsutjevningen) på 3,1 mill. kroner. Lønnspotten stod til rest med en ubenyttet sum på 3,2 mill. kroner. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med vesentlig bedre likviditet enn budsjettert medførte anslagsvis 1,6 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad, på hele 24,3 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 3,1 pst. i 2015 (-2,2 pst. i 2014 og -0,3 pst. i 2013).

Medarbeidertilfredshet:

Det var ingen måling i 2015. Neste måling er i 2016.

Kommunens rolle som tjenesteleverandør er av stor betydning for mange innbyggere hver dag hele året. Derfor er det viktig at tjenestene er så bra som mulig ut i fra de ressurser kommunen har til rådighet. Tilbakemelding fra brukere av tjenester blir formidlet muntlig, og via meldinger på kommunens hjemmeside. I gitte perioder skjer det også i form av kommunens egne registreringer og målinger, og det gjennomføres brukerundersøkelser innen utvalgte tjenester. Mange enheter har formalisert samarbeid med brukerne i form av brukerutvalg, samarbeidsutvalg, FAU etc. I utvalgene drøfter brukere/pårørende og ansatte i fellesskap hva som kan forbedres, og bestemmer hvordan forbedringene skal gjennomføres. Tilbakemeldingene som kommer inn er av uvurderlig verdi for å kunne justere tjenestene til det bedre.

Enhetenes målekort viser resultat på det som er registrert/målt i 2015. Brukerundersøkelsene er i hovedmålekortet skalert på en skala fra 1,0 til 6,0 der 6,0 er beste skår. De fleste brukerundersøkelsene skårer på målsettingen 4,5 eller litt bedre. Noen få ligger like under målsettingen. På de andre indikatorene blir de fleste mål innfridd (grønt), eller er i kategorien «godt nok» (gult). Det jobbes med å få bort uønsket deltid i tiltak funksjonshemmede, og andelen er redusert fra 2014 til 2015. At det er lang venteliste i kulturskolen, kan være både positivt og negativt; negativt fordi det er så mange som ikke får plass, og positivt fordi det er stor interesse for tilbudet. Det kan bety at kulturskolen har godt omdømme, og arbeidsplassene sikres når det er stor pågang av elever.

Det har vært kapasitetsvekst på barnehageplasser i 2013 og 2014, men i 2015 har det ikke kommet til nye. Likevel har alle barn med lovfestet rett til plass et tilbud, og i tillegg har ca. 115 barn uten rett fått barnehageplass. Kommunen gir dermed et tilbud godt over minimumsstandard. Framskriving av folketall bidrar til å kunne beregne behovet for kapasitetsendringer, og i 2016 må det vurderes om det årlige måltallet på 40 bør justeres ned slik at kommunen sikrer barnehagetilbud i tråd med behovet.

Ved årsskiftet var det ca. 30 barn uten rett til plass på venteliste. Kommunen har arealkapasitet til å tilby flere barn plass, men ikke økonomisk handlingsrom til ytterligere økning.

Det har også vært synliggjort resultat på flere andre indikatorer i 1. og 2. tertialrapportering i 2015. Analysearbeid og drøftinger har pågått for å finne frem til hvilket målnivå de nye indikatorene skal ha. Andre indikatorer som kan gi nyttig styringsinformasjon har vært vurdert. Jakten på nyttige indikatorer, samt målinger og evaluering fra brukerne, er en kontinuerlig oppgave for å påse at kommunen har en best mulig og effektiv drift.

Brann- og redningstjenesten gjennomfører årlige tilsyn med særskilte brannobjekter i samarbeidskommuner. Resultatet for 2015 ble 96,3 pst. I 2015 ble det utført tilsyn i 287 av totalt 298 særskilte brannobjekter.

Med årets positive resultat, med inndekning av tidligere underskudd, er Molde kommunen godt på vei til å lykkes med sine ambisjoner og nå sin målsetting om få orden i sin økonomi og unngå å bli innmeldt i ROBEK-registret. For å nå denne målsettingen gjenstår det imidlertid å lykkes med å avlegge et regnskap for 2016 i balanse eller bedre, hvor underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner skal dekkes i sin helhet.