Ressurstjenesten

Enheten hadde et merforbruk på 1 111 273 kroner.

Merforbruket skyldes i hovedsak igangsatte tiltak for tjenestemottakere med omfattende oppfølgingsbehov. Enheten kjøpte i 2017 tjenester for to brukere ved Halsa interkommunale psykiatriske senter og dette ga et merforbruk på 0,4 mill. kroner. Det vil i løpet av første halvår 2018 bli etablert et botilbud i kommunen for disse tjenestemottakerne. Videre ble en barnebolig med heldøgnsbemanning opprettet i oktober for en ung tjenestemottaker med alvorlige psykiske helseutfordringer og dette ga et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Psykisk helse ble overført fra helsetjenesten til ressurstjenesten fra mars 2017 og fikk et merforbruk på 0,4 mill. kroner. Det har gjennom året vært gjennomført en reduksjon av årsverk innen psykisk helse for å tilpasse utgiftene til økonomisk ramme.

Sykefravær:

Enheten har hatt en stor nedgang i sykefraværet fra 2016 til 2017. Dette skyldes sammenslåingen med psykisk helse i 2017. Det har i realiteten ikke vært noen nedgang i antall ansatte med langtidsfravær. Korttidsfraværet ligger innenfor det som regnes som normalt. Enheten har hatt fokus på sykefraværet og oppfølgingen av dette.

Årsverk:

Økningen i antall årsverk i 2017 skyldes sammenslåingen med psykisk helse. Enheten har i løpet av året hatt en økning i antall årsverk ut over dette på grunn av etablering av en barnebolig. Statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid har medført en økning på ett årsverk i 2017.

Fra mars 2017 ble psykisk helse sammenslått med ressurstjenesten og økonomisk ramme ble da overført fra helsetjenesten. Det har i 2017 vært gjennomført flere studiebesøk i andre kommuner for inspirasjon og erfaringsutveksling. Enheten består av fem avdelinger som er organisert med en blanding av fagpersoner fra både psykisk helse og tidligere ressurstjenesten for å bidra til helhetlig tenkning og likeverdige tilbud. Det er opprettet egen avdeling for forebygging og tidlig innsats med eget ungdomsteam. Det har i 2017 vært arbeidet med å implementere nye metoder og verktøy og arbeidet med kultur.

Det ble i 2017 gjennomført endringer i arbeidsmarkedstiltakene og dette berørte enhetens APS-tiltak (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) som ble faset ut i 2017. Enheten ble godkjent som leverandør av et nytt arbeidsmarkedstiltak, AFT (arbeidsforberedende trening) fra 1. juli 2017 etter å ha imøtekommet ny kravspesifikasjon.

KS sin brukerundersøkelse for psykisk helse og rustjenestene ble gjennomført i perioden januar - februar 2017. Undersøkelsen ble dermed gjennomført før tjenestene ble slått sammen til en felles enhet fra 1. mars. Undersøkelsen viste at psykisk helse og rustjenesten i Molde ligger omtrent likt med snittet for Norge som helhet. Mange er svært positive til aktivitetstilbudet som finnes, men det som handler om informasjon og medvirkning kan forbedres.

Enheten opplever utfordringer med å gi et tilstrekkelig helsetilbud til voksne med kombinasjon av somatiske helseutfordringer og alvorlig rusavhengighet og/eller psykiske helseutfordringer. Dette dreier seg om mennesker med behov for et døgnkontinuerlig tilbud. Kommunen har i dag ikke egne sykehjemsplasser til denne brukergruppen. En erfarer også at det er utfordrende for denne målgruppen å tilrettelegge og tilby nyttig behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Ungdom uten klare psykiske lidelser eller rusproblemer som faller utenfor skole og arbeidslivet, er en målgruppe som i dag har lite tilbud. Problemene virker å være omfattende og omhandler det å mestre hverdagslivet. For å gi disse et godt tilbud krever det at flere enheter samarbeider tett om en felles innsats.

Enheten opplever en økning av unge med alvorlige kognitive vansker og/eller alvorlig rusavhengighet med behov for omfattende tilrettelagt helsetilbud innen tilbud i kommunen. Dette dreier seg om mennesker med behov for et dag- eller døgnkontinuerlig tilbud som per i dag ikke eksisterer.

Enheten opplever en økt pågang fra eldre mennesker som har ulik grad av psykiske lidelser og som har behov for et tilbud for håndtering av engstelse, kriser og støtte for å håndtere alvorlige og livstruende helseproblemer.

Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP pasienter) bruker ofte rusmidler på en ødeleggende måte og faller lett utenfor behandlingstiltak. På tross av økt oppmerksomhet på denne pasientgruppen, er det fortsatt mye som mangler når det gjelder utredning, behandling og oppfølging. Det er et økende behov for systematisk og mer samarbeid med spesialisthelsetjenesten både innenfor rus og psykisk helse for å ivareta denne gruppens behov.

Enheten drifter flere arbeidstiltak hvor det er behov for praksisplasser og ordinære arbeidsplasser. For å oppnå målene med å bistå personer med ulike utfordringer ut i arbeid, er det nødvendig at både kommunal virksomhet og næringslivet stiller med gode og meningsfulle arbeidsplasser.

Enheten har fått tilskudd til psykolog, men har vansker med rekrutteringen. Det er en nasjonal satsing å øke antall psykologer ansatt i kommunene.

Ressurstjenesten består av ulike tiltak som tilbyr tjenester til personer med utfordringer i arbeidslivet, personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer eller adferdsproblematikk. Enheten arbeider etter en recoveryorientert praksis og gir recoveryorienterte tjenester. I praksis betyr det en holdning om at alle kan leve tilfredsstillende liv på tross av sine lidelser og problemer. Tjenesten skal bistå mennesker med å finne ut hva som er viktig for dem og sette i gang tiltak i forhold til dette. Enheten har ansatte med høy kompetanse på de ulike fagfeltene. Ressurstjenesten er samarbeidspartner med mange instanser og samarbeider om ulike tjenester.