Årsregnskap

Regnskapsprinsipper

Molde kommunes regnskap føres etter kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året, som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.

Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert.

Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag (minsteavdrag) som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte driftsmidler som skal påvirke kommunens driftsresultat, etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal kunne vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter.

Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid, blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivningstiden. De årlige avskrivningene blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er tatt i bruk.

Regnskapsresultatet

Regnskapsresultatet

Molde kommunes regnskap for 2017 avsluttes med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 22,8 mill. kroner. I tillegg ble det avsatt, i tråd med revidert budsjett, 7,6 mill. kroner til disposisjonsfond av årets inntekter. Regnskapsresultatet ble da reelt sett 30,4 mill. kroner i 2017. Dette er 31,6 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa. Netto driftsresultat viser et overskudd på 74,4 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 6,8 mill. kroner, en forbedring på 67,6 mill. kroner. Det er to spesielle forhold som påvirker netto driftsresultat i 2017. For det første inngår fellesnemda for nye Molde kommune i kommunens regnskap for første gang. Tilskuddet til engangskostnader, som skal brukes frem til 2020, bidrar til å øke netto driftsresultat med 32,7 mill. kroner i 2017. Videre er regnskapet til Romsdal Regionråd (ROR) tatt inn i regnskapet til Molde kommune i 2017. Dette øker netto driftsresultat med 5,1 mill. kroner. Korrigert for dette blir netto driftsresultat 36,6 mill. kroner.

Interne finanstransaksjoner viser en forverring i forhold til revidert budsjett på 44,8 mill. kroner. Hovedforklaringen til dette er at inntektene til ROR og fellesnemda er å anse som bundet for kommunen og at dette alene medfører en økt avsetning til bundne fond med 37,8 mill. kroner. Etter interne finanstransaksjoner blir netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 22,8 mill. kroner. Dette er etter at overskuddet fra 2016 på 59,2 mill. kroner er inntektsført og avsatt til disposisjonsfond og at budsjettert avsetning av årets inntekter på 7,6 mill. kroner også er satt av til disposisjonsfond. Samlet avsetning til disposisjonsfond kom på 66,8 mill. kroner i 2017 og kommunens disposisjonsfond er ved utgangen av 2017 på 107,0 mill. kroner.

I tjenesteproduksjonen fikk avdelinger og enheter et samlet merforbruk på 8,5 mill. kroner. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 pst. Innenfor dette relativt lave merforbruket er det stor variasjon i resultatene mellom enhetene. De klart største positive avviket finnes innenfor stab med et samlet mindreforbruk på 11,5 mill. kroner. Men også barnehageområdet, helsetjenesten, teknisk og kultur har mindreforbruk. Innenfor pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede var merforbruket størst med henholdsvis 13,5 mill. kroner og 10,2 mill. kroner. Også skoleområdet og familie- og sosialtjenesteområdet fikk et merforbruk samlet sett.

Det udisponerte regnskapsmessige mindreforbruket på 22,8 mill. kroner skyldes et positivt resultat på finansområdet. Innenfor området er det både positive og negative resultat på ulike poster.

De største avvikene i forhold til budsjett på finansområdet er som følger:

De største avvikene i forhold til budsjett på finansområdet er som følger:
reduserte avdragsutgifter 12,3 mill. kroner
økt inntektsutjevning 10,4 mill. kroner
reduserte renteutgifter 4,3 mill. kroner
eiendomsskatt 2,1 mill. kroner
ekstern finansforvaltning 1,5 mill. kroner
lokale skjønnsmidler 1,4 mill. kroner
pensjonskostnad -2,3 mill. kroner
toppfinansieringsordningen -2,0 mill. kroner

Det største positive avviket skyldes reduserte avdragsutgifter. Dette ble også varslet i økonomirapporteringen per oktober. Hovedårsaken til avviket er at Molde kommune har endret modell for beregning av minsteavdrag i forbindelse med årsavslutningen i 2016. Budsjett 2017 var basert på gammel modell, men det har vært klart at ny modell også skulle benyttes i 2017. Videre ble inntektsutjevningen 10,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Utover høsten kom det signal om at skatteinngangen i landet ville bli bedre enn forutsatt. Siden økningen i egne skatteinntekter ikke var så stor som i resten av landet, var det forventning om at inntektsutjevningen vil gi et positivt resultat for året. Helt på tampen av året kom det også inn økt inntektsutjevning slik at den endte ut 10,4 mill. kroner over budsjett. Inntektsutjevningen inngår i posten rammetilskudd. På denne posten fikk kommunen også 1,4 mill. kroner mer i lokale skjønnsmidler slik at posten rammetilskudd ble 11,8 mill. kroner bedre enn budsjettert.

I budsjettet for 2017 var det forutsatt en gjennomsnittlig rente på 1,75 pst. Gjennomsnittlig oppnådd rente på innlån ble kun på 1,3 pst. i 2017, noe som førte til reduserte renteutgifter på 4,3 mill. kroner. Også den eksterne finansforvaltningen bidro til det positive resultatet med en merinntekt på 1,5 mill. kroner i forhold til budsjett. Det var varslet og forventet et positivt resultat på denne posten, men det ble noe høyere enn forutsatt i økonomirapporten per oktober. Også eiendomsskatten ble 2,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. Promillen ble justert ned i forhold til oppjustering av taksten slik at eiendomsskatten ikke skulle øke for den enkelte eiendom. Merinntekten må dermed skyldes at økningen i antall boliger og eiendommer ble større enn forutsatt i budsjettet.

Det var kun to poster innenfor finansområdet som fikk et negativt avvik av en viss størrelse. Pensjonskostnaden ble 2,3 mill. kroner større enn det som lå i revidert budsjett. Denne budsjettposten ble betydelig redusert i budsjettrevisjonen i 2017. Også toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fikk et negativt avvik med en mindreinntekt på 2,0 mill. kroner. Det er flere forhold som påvirker avviket på denne inntektsposten, og endelig tilskudd blir ikke klart før etter at regnskapet er avlagt. Det er tatt hensyn til økt innslagspunkt, men den største årsaken til det negative avviket er at Helsedirektoratet har kommet med presiseringer som har skjerpet inn hva som kan tas med i refusjonsgrunnlaget. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter. Samlet sett bidrar finansområdet med å bedre resultatet med hele 31,3 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter over tid. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av brutto driftsinntekter 3,5 pst. i 2017 (4,7 pst. i 2016 og 3,1 pst. i 2015). Korrigeres regnskapet for fellesnemda og ROR blir netto driftsresultat 1,76 pst. av brutto driftsinntekter som er lik anbefalt resultat over tid. Netto driftsresultat, korrigert for bruk av og avsetning til bundne fond, viser slik utvikling.

(Beløp i 1 000 kroner)

Korrigert netto driftsresultat

Avsluttende kommentar

For tredje år på rad har Molde kommune oppnådd et positivt netto driftsresultat og et udisponert mindreforbruk. Det er svært gledelig, men har også vært nødvendig. Faren for innmelding i ROBEK forsvant i 2016 etter et svært godt resultat det året. Men kommunen har også noen forpliktelser inn mot nye Molde kommune, nedfelt i intensjonsavtalen. De tre kommunene skal minimum være i balanse når ny kommune dannes og den nye kommunen skal som minimum ha et netto driftsresultat på 2,0 pst. økende til 3,0 pst. på lengre sikt, samt ha et langsiktig mål om et disposisjonsfond på minimum 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Molde kommune har ved utgangen av 2017 et disposisjonsfond på 5,0 pst. Dette tilsvarer 107,0 mill. kroner og er bygd opp over de tre siste årene etter at disposisjonsfondet har vært tilnærmet tomt siden 2012. En formidabel, men nødvendig snuoperasjon er gjennomført over de siste tre årene.

Det har gjennom året vært utarbeid prognoser som synliggjorde at budsjettert avsetning til disposisjonsfondet måtte reduseres som følge av forventet merforbruk. Prognosene har stadig forbedret seg gjennom året ved at forventede strykninger ble redusert, men seinest i oktober var prognosen at 8,7 mill. kroner av budsjettert avsetning til disposisjonsfond måtte strykes. Da er det svært gledelig at regnskapet viser at budsjetterte avsetninger i sin helhet kunne settes av til disposisjonsfond og at det i tillegg er et udisponert mindreforbruk.

I tillegg til at det aller meste på finansområdet gikk i positiv retning, og da særlig på slutten av året, var det også en svært positiv utvikling i enhetene på slutten av året. I økonomirapporten per oktober var det varslet en prognose på 19,7 mill. kroner i merforbruk på enhetene. Regnskapet viser at merforbruket ble mer enn halvert sammenlignet med siste prognose. Dette bidro også til at resultatet ble kraftig forbedret de siste månedene av året. Selv om det er et merforbruk på 8,5 mill. kroner på enhetene i 2017, etter to år med mindreforbruk, er det samlet sett fremdeles en god kontroll på tjenesteproduksjonen. Merforbruket tilsvarer et avvik på 0,6 pst. i forhold til budsjett og er i så måte relativt lite. Men utfordringen variere mellom enhetene og er store for enkelte enheter.

Selv om rammetrekkene fra 2015 og 2016 ble tilbakeført i 2017 og at noen enheter og områder ble styrket ytterligere i budsjettet for 2017, var det fremdeles en stramhet i enheters og avdelingers budsjetter. Denne stramheten ligger også til grunn for budsjettrammene for 2018 og økonomiplanen frem til 2021. Krav eller forventning til effektivisering vil vedvare for kommunesektoren i årene som kommer. Bakgrunnen er at statens inntekter fra olje- og gassektoren ikke forventes å kunne bidra til den samme økningen i økonomisk handlingsrom i statsbudsjettene i årene fremover, slik det har gjort i mange år. Samtidig står nasjonen og kommunene overfor en eldrebølge som vil gi et økt behov for kommunale tjenester. Videre er det et ønske om å stadig levere bedre tjenester innenfor alle tjenesteområder. For å klare dette vil det være behov for effektivisering av tjenesteproduksjonen fremover, både for å håndtere økt etterspørsel og for å kunne bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene innenfor stramme kommunebudsjetter.

Terje Tveeikrem Sæter
fungerende økonomisjef

Driftsregnskapet

Driftsregnskapet

(Beløp i 1 000 kroner)
Driftsregnskapet
Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Budsjett 2018
Driftsinntekter
Brukerbetalinger 89 731 84 941 86 239 83 123 88 548
Andre salgs- og leieinntekter 98 130 91 885 87 196 85 019 96 186
Overføringer med krav til motytelse 322 580 232 753 329 228 299 842 261 365
Rammetilskudd 604 166 592 363 567 160 545 333 613 091
Andre statlige overføringer 155 212 116 951 106 899 88 496 103 886
Andre overføringer 6 030 1 100 2 320 4 207 1 420
Skatt på inntekt og formue 749 627 749 083 721 890 684 093 786 437
Eiendomsskatt 95 461 93 311 93 224 84 900 94 023
Andre direkte og indirekte skatter 29 20 29 29 20
Sum driftsinntekter 2 120 967 1 962 407 1 994 185 1 875 043 2 044 976
Driftsutgifter
Lønnsutgifter 1 092 471 1 080 318 1 041 010 998 438 1 107 606
Sosiale utgifter 4 273 499 278 679 256 159 250 135 292 735
Kjøp av varer og tj. som inngår i tj. produksjonen 296 703 253 306 246 106 214 288 274 318
Kjøp av tjenester som erstatter tj. produksjon 219 954 204 512 199 587 178 271 227 901
Overføringer 188 264 163 482 185 733 173 215 175 908
Avskrivninger 12 33 452 32 070 32 068 30 765 -
Fordelte utgifter -99 447 -118 444 -107 718 -84 079 -123 350
Sum driftsutgifter 2 004 896 1 893 923 1 852 945 1 761 032 1 955 118
Brutto driftsresultat 116 071 68 484 141 240 114 011 89 858
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak 13 169 12 122 10 491 15 252 10 315
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 5 802 4 320 4 866 - 1 840
Mottatte avdrag på utlån 150 470 237 513 500
Sum eksterne finansinntekter 19 122 16 912 15 594 15 765 12 655
Finansutgifter
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 31 920 36 225 30 527 33 254 33 384
Tap på finansielle instrumenter - - - 1 643 -
Avdragsutgifter 13 62 076 74 340 63 758 67 141 67 931
Utlån 250 150 197 445 150
Sum eksterne finansutgifter 94 246 110 715 94 482 102 483 101 465
Resultat eksterne finanstransaksjoner 75 124 93 803 78 888 86 718 88 810
Motpost avskrivninger 33 452 32 070 32 068 30 765 -
Netto driftsresultat 74 399 6 751 94 420 58 057 1 048
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års mindreforbruk 59 248 59 248 37 055 - -
Bruk av disposisjonsfond 9 - - - - -
Bruk av bundne fond 9 8 823 834 9 478 7 953 17 422
Sum bruk av avsetninger 68 071 60 082 46 533 7 953 17 422
Overført til investeringsregnskapet - - 789 - -
Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk - - 36 880 19 872 -
Avsetninger til disposisjonsfond 9 66 813 66 813 37 055 3 100 18 063
Avsetninger til bundne fond 9 52 818 20 6 980 5 983 407
Sum avsetninger 119 632 66 833 81 704 28 955 18 470
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 22 838 - 59 248 37 055 -

Regnskapsskjema 1A - drift

(Beløp i 1 000 kroner)
Regnskapsskjema 1A - drift
Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Budsjett 2018
Skatt på inntekt og formue 749 627 749 083 751 770 721 890 684 093 786 437
Ordinært rammetilskudd 604 166 592 363 585 794 567 160 545 333 613 091
Skatt på eiendom 95 461 93 311 93 311 93 224 84 900 94 023
Andre direkte eller indirekte skatter 29 20 20 29 29 20
Andre generelle statstilskudd 155 212 116 951 113 552 106 899 88 496 103 886
Sum frie disponible inntekter 1 604 496 1 551 728 1 544 447 1 489 201 1 402 851 1 597 457
Renteinntekter og utbytte 13 169 12 122 12 122 10 491 15 252 10 315
Gevinst fiansielle instrumenter 5 802 4 320 1 660 4 866 - 1 840
Renteutg., provisjoner og andre fin. utg. 31 920 36 225 36 225 30 527 33 254 33 384
Tap på finansielle instrumenter - - - - 1 643 -
Avdrag på lån 62 076 74 340 74 340 63 758 67 140 67 931
Netto finansinnt./utg. -75 025 -94 123 -96 783 -78 929 -86 785 -89 160
Til dekning av tidligere regnsk. m. merforbruk - - - 36 880 19 872 -
Til ubundne avsetninger 66 813 66 813 22 744 37 055 3 100 18 063
Til bundne avsetninger 52 818 20 20 36 5 983 407
Bruk av tidl. års mindreforbruk 59 248 59 248 - 37 055 - -
Bruk av ubundne avsetninger - - - - - -
Bruk av bundne avsetninger 8 823 834 834 - 7 953 17 422
Netto avsetninger -51 561 -6 751 -21 930 -36 916 -21 002 -1 048
Overført til investeringsregnskapet - - - - - -
Til fordeling drift 1 477 910 1 450 854 1 425 734 1 373 357 1 295 064 1 507 249
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 455 072 1 450 854 1 425 734 1 314 109 1 258 009 1 507 249
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 22 838 - - 59 248 37 055 -

Regnskapsskjema 1B – drift

(Beløp i 1 000 kroner)
Regnskapsskjema 1B – drift
Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Budsjett 2018
Rådmannen 7 317 11 758 5 956 - 14 468
Plan- og utviklingsavdelingen 19 861 22 854 18 660 18 283 24 384
Driftsavdelingen 8 765 8 977 7 949 44 825 10 377
Personal- og organisasjonsavdelingen 55 476 58 535 51 752 19 869 62 486
Økonomiavdelingen 17 459 18 274 16 105 10 974 18 587
Informasjons- og serviceavdelingen - - - 3 756 -
Fellesområdet skole 3 989 6 041 4 198 5 783 9 836
Kvam skole 15 265 15 243 14 818 15 084 15 034
Sellanrå skole 26 894 26 862 25 142 24 476 26 967
Langmyra skole 34 943 35 691 32 679 31 235 36 383
Nordbyen skole 21 518 21 755 21 390 21 088 21 648
Kviltorp skole 34 232 35 257 32 328 31 579 35 860
Kleive oppvekstsenter 11 204 11 313 9 935 9 067 11 661
Bolsøya skole 7 439 7 049 6 478 6 908 6 943
Vågsetra barne- og ungdomsskole 22 954 22 842 20 683 19 820 23 195
Sekken oppvekstsenter 4 631 4 856 4 255 4 471 4 762
Bekkevoll ungdomsskole 33 535 31 996 32 123 31 540 31 697
Bergmo ungdomsskole 23 754 22 935 23 181 22 880 23 838
Skjevik barne- og ungdomsskole 21 345 19 399 19 172 19 271 19 624
Molde voksenopplæringssenter 10 579 9 617 7 216 8 172 9 566
Fellesområdet barnehage 126 326 125 442 122 688 106 453 131 013
Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager 14 169 14 249 12 791 11 844 13 875
Hatlelia barnehage 8 772 8 930 8 389 9 017 9 632
Kvam og St. Sunniva barnehager 12 564 12 552 11 600 11 288 11 760
Hjelset barnehage 9 357 10 025 8 989 9 039 9 417
Barnas Hus barnehage 10 011 9 871 9 459 10 267 8 798
Langmyra og Banehaugen barnehager 6 767 7 105 5 644 5 455 6 341
Lillekollen barnehage 11 470 12 821 11 148 12 602 11 583
Barneverntjenesten 31 459 33 269 28 813 32 693 33 592
Sosialtjenesten NAV Molde 35 063 33 433 31 398 30 051 35 193
Flyktningtjenesten 94 949 94 927 74 349 55 069 81 054
Ressurstjenesten 36 231 35 120 8 722 9 159 41 457
Helsetjenesten 76 232 78 646 90 552 62 423 77 960
Fellesområdet pleie og omsorg -24 272 -26 484 -32 933 -23 871 -22 801
Glomstua omsorgssenter 114 020 106 479 108 539 117 618 109 858
Kirkebakken omsorgssenter 48 027 45 056 53 019 56 020 44 050
Råkhaugen omsorgssenter 53 958 53 545 51 257 44 952 58 358
Bergmo omsorgssenter 64 366 64 507 64 030 73 770 64 976
Røbekk omsorgssenter - - - 1 478 -
Kleive og Skåla omsorgssenter 63 525 63 041 61 176 - 64 864
Kleive omsorgssenter - - - 37 904 -
Skåla omsorgssenter - - - 23 528 -
Tiltak funksjonshemmede 182 862 172 600 167 673 151 875 195 424
Brann- og redningstjenesten 22 754 21 737 20 478 21 922 22 070
Byggesak og geodata 984 1 536 -854 -919 934
Molde bydrift 11 438 13 513 8 881 8 573 13 306
Kulturtjenesten 34 551 34 942 35 138 33 582 36 078
Kulturskolen 9 108 9 270 8 659 8 750 8 504
Netto utgift avdelinger/enheter 1 435 851 1 427 386 1 323 625 1 269 623 1 474 612
Avstemming mot skjema 1A - drift* 19 222 23 468 -9 516 -11 614 32 637
Sum fordelt til drift 1 455 072 1 450 854 1 314 109 1 258 009 1 507 249
* Differansen mellom regnskapsskjema 1A og 1B skyldes inntekter/utgifter ført på fellesinntekter/fellesutgifter så som toppfinansiering ressurskrevende brukere, pensjoner, andre generelle statstilskudd samt avsetning og bruk av fond som er ført på resultatområdene. Kirkelig fellesråd og overføringer kommunale foretak inngår også her.
Investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet

(Beløp i 1 000 kroner)
Investeringsregnskapet
Note Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Budsjett 2018
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom 5 307 1 975 3 290 3 719 3 760
Andre salgsinntekter 74 - 192 45 -
Overføringer med krav til motytelse 6 559 6 966 8 742 17 157 26 484
Kompensasjon for merverdiavgift 8 396 20 748 5 917 8 891 37 180
Renteinntekter og utbytte 6 - - - -
Sum inntekter 20 343 29 689 18 140 29 813 67 424
Utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 52 595 142 675 34 853 42 292 293 610
Overføringer 15 384 29 921 6 349 8 693 47 180
Renteutgifter, provisjoner og andre finans utgifter 1 403 - 1 714 1 632 -
Sum utgifter 69 382 172 596 42 916 52 617 340 790
Finanstransaksjoner
Avdragsutgifter 16 17 652 - 13 756 14 063 -
Utlån 36 298 75 000 34 077 27 392 -
Kjøp av aksjer og andeler 8 1 067 800 1 304 778 1 100
Dekning av tidligere års udekket 1 717 - 25 301 2 687 -
Avsetninger til ubundne investeringsfond 9 3 297 - 879 328 -
Avsetninger til bundne fond 61 - - 159 -
Sum finanstransaksjoner 60 093 75 800 75 318 45 407 1 100
Finansieringsbehov 109 133 218 707 100 094 68 211 274 466
Dekket slik:
Bruk av lån 87 163 217 907 81 584 45 930 273 366
Salg av aksjer og andeler 8 2 500 - 82 - -
Mottatte avdrag på utlån 18 402 - 14 475 13 844 -
Overføringer fra driftsregnskapet - - 789 - -
Bruk av tidligere års udisponert - - 1 750 - -
Bruk av ubundne investeringsfond 9 1 067 800 1 304 8 278 1 100
Bruk av bundne fond 9 - - 110 159 -
Sum finansiering 109 133 218 707 100 094 68 211 274 466
Udekket/udisponert - - - - -

Regnskapsskjema 2A - investering

(Beløp i 1 000 kroner)
Regnskapsskjema 2A - investering
Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Budsjett 2018
Investeringer i anleggsmidler 69 382 172 596 168 672 42 916 52 617 340 790
Utlån og forskutteringer 36 298 75 000 75 000 34 077 27 392 -
Aksjer, andeler og innskudd 1 067 800 800 1 304 778 1 100
Avdrag på lån 17 652 - - 13 756 14 063 -
Dekning av tidligere års udekket 1 717 - - 25 301 2 687 -
Avsetninger 3 358 - - 879 487 -
Årets finansieringsbehov 129 475 248 396 244 472 118 234 98 023 341 890
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler 87 163 217 907 215 312 81 584 45 930 273 366
Inntekter fra salg av anleggsmidler 7 807 1 975 1 280 3 372 3 719 3 760
Tilskudd til investeringer - - - - - -
Kompensasjon for merverdiavgift 8 396 20 748 20 114 5 917 8 891 37 180
Mottatte avdrag på lån og refusjoner 24 961 6 966 6 966 23 217 31 001 26 484
Andre inntekter 80 - - 192 45 -
Sum ekstern finansiering 128 408 247 596 243 672 114 281 89 586 340 790
Overført fra driftsregnskapet - - - 789 - -
Bruk av tidligere års udisponert - - - 1 750 - -
Bruk av avsetninger 1 067 800 800 1 414 8 437 1 100
Sum finansiering 129 475 248 396 244 472 118 234 98 023 341 890
Udekket/udisponert - - - - - -

Regnskapsskjema 2B - investering

Regnskapsskjema 2B spesifiserer «investeringer i anleggsmidler» fra regnskapsskjema 2A ned på prosjektnivå i tråd med revidert budsjett. Regnskapsskjema 2B spesifiserer kun utgiftsbevilgningen fra regnskapsskjema 2A, det vil si bruttobevilgning til det enkelte prosjekt. Finansiering, herunder blant annet ekstern finansiering av det enkelte prosjekt, er dermed ikke synliggjort i regnskapsskjema 2B. Egne regler for finansiering av investeringer i kirkelig fellesråd, gjør at disse skal inkluderes i kommunens skjema 2B.

De enkelte investeringsprosjekt er kommentert under den respektive enheten. Samlet sett viser skjema 2B at det i 2017 er brukt 103,2 mill. kroner mindre til investeringer i Molde kommune enn det som var bevilget i revidert budsjett. Dette skyldes i hovedsak forsinket fremdrift og da spesielt for investeringsprosjektene Sjøfronten trinn 1 og tomtefelt til boliger.

Det er 10 investeringsprosjekt som har merforbruk, de fleste med små beløp. De to største merforbrukene er på prosjektene skogsbilveg og diverse erverv og tiltak.

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjekt Regnskap 2017 Revidert budsjett 2017 Avvik
Plan- og utviklingsavdelingen 27 152 112 250 85 098
Brann – utvikling området brannstasjon og havneterminal 1040 - 500 500
Diverse erverv og tiltak 4004 1 910 1 000 -910
Flytting av øvingsanlegg 1039 - 1 000 1 000
Infrastruktur Bolsøya 1037 106 1 000 894
Opparbeidelse av tomtefelt boliger 4001 10 458 55 000 44 542
Opparbeidelse tomtefelt næring 4003 - 1 000 1 000
Sentrumstiltak 4005 - 250 250
Sjøfronten 1 (Storkaia–Torget) 1122 7 036 42 500 35 464
Sjøfronten 3 (Brunvoll–Elvemoloen) 1100 5 654 10 000 4 346
Skogsbilvei 1151 1 988 - -1 988
Personal- og organisasjonsavdelingen 13 022 20 017 6 995
IKT-investeringer Molde kommune 1036 3 481 5 000 1 519
ROR-IKT – fellesinvesteringer 9260 9 541 14 817 5 276
Skranke og sikkerhet servicetorget 1400 - 200 200
Skole 2 021 - -2 021
iPad-prosjektet 2000 2 021 - -2 021
Helsetjenesten 496 500 4
Nye elbiler 3193 496 500 4
Pleie og omsorg 2 247 4 965 2 718
Bergmo omsorgssenter – nedkjølingsskap 3056 322 300 -22
Digitale trygghetsalarmer 1038 1 150 1 382 232
Glomstua omsorgssenter – kjøkken 3055 252 1 058 806
Kirkebakken omsorgssenter – oppgradering vaskeri 3703 - 625 625
Råkhaugen omsorgssenter – inventar 3702 523 500 -23
Skåla omsorgssenter – ny dagsenterbuss 3704 - 1 100 1 100
Brann- og redningstjenesten 2 224 2 305 81
Bygningsmessig vedlikehold 4133 506 600 94
Ny tjenestebil 4135 728 695 -33
RIUA – diverse utstyr 4170 790 810 20
Utskiftning treningsutstyr 4134 200 200 -
Byggesak og geodata 451 2 956 2 505
GPS-kikkert 4332 245 250 5
Ny tjenestebil 4333 206 206 -
Skanning av byggesaksarkiv 4330 - 2 500 2 500
Molde bydrift 13 571 18 630 5 059
Biler og maskiner 4016 524 2 000 1 476
Biler og maskiner – park 8000 1 170 1 100 -70
Kommunale veger 4011 6 964 7 400 436
Langåsvegen 4999 250 1 100 850
Parkering – lysarmatur parkeringshuset 4855 285 280 -5
Parkering – ny bil 8001 - 300 300
Parkering – nye brannporter parkeringshuset 8002 95 100 5
Parkering – reasfaltering parkeringshuset 8003 286 300 14
Replanting av trær i Storgata 8004 - 100 100
Trafikksikring 4012 446 750 304
Trafikksikring – Eikrem 8005 - 1 000 1 000
Trafikksikring – Moldelivegen 4770 - 700 700
Utskifting HQL-armatur 4717 1 948 2 000 52
Veg- og gatelys 4013 1 603 1 500 -103
Kulturtjenesten 1 178 1 500 322
Infotavler, skilting turområder 5558 - 200 200
Maskinelt utstyr – idrett 5522 1 000 1 000 -
Turstier i moldemarka 5556 177 300 123
Kulturskolen 261 300 39
El varebil 5351 261 300 39
Kirkelig fellesråd 6 729 9 173 2 444
Gravplassutvidelser 5609 5 556 8 000 2 444
Molde domkirke – rømningsvei 5020 173 173 -
Veg og parkeringsplass nytt menighetshus Røbekk 5022 1 000 1 000 -
Fellesområdet 31 - -31
Overføring av justeringsrett merverdiavgift 9500 31 - -31
Sum 69 382 172 596 103 214
Investeringer i anleggsmidler fra skjema 2A 69 382 172 596 103 214
Balansen

Balansen

(Beløp i 1 000 kroner)
Balansen
Note Regnskap 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015
EIENDELER
Anleggsmidler 3 273 362 3 113 382 3 030 483
Faste eiendommer og anlegg 12 595 331 578 522 570 191
Utstyr, maskiner og transportmidler 12 76 974 77 195 78 149
Utlån 151 364 134 981 115 464
Aksjer og andeler 8 178 247 179 780 179 639
Pensjonsmidler 4 2 271 446 2 142 904 2 087 039
Omløpsmidler 746 062 688 427 666 159
Kortsiktige fordringer 2, 6 23 511 12 185 -137 524
Premieavvik 4 152 395 155 177 142 589
Obligasjoner 92 001 86 199 81 333
Kasse, postgiro, bankinnskudd 478 155 434 866 579 762
Sum eiendeler 4 019 424 3 801 808 3 696 642
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital 446 276 349 532 235 992
Disposisjonsfond 9 106 968 40 155 3 100
Bundne driftsfond 9 59 233 14 683 17 217
Ubundne investeringsfond 9 93 910 91 680 92 106
Bundne investeringsfond 9 2 784 3 161 3 235
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital drift 15 -10 576 -10 576 -10 576
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital investeringer 15 557 557 557
Regnskapsmessig merforbruk - - -36 880
Regnskapsmessig mindreforbruk 22 838 59 248 37 055
Udisponert i investeringsregnskap - - 1 750
Udekket i investeringsregnskap -500 -2 217 -27 518
Kapitalkonto 17 171 062 152 840 155 946
Langsiktig gjeld 3 284 396 3 181 600 3 189 495
Pensjonsforpliktelser 4 2 501 793 2 412 873 2 369 660
Ihendehaverobligasjonslån 2, 17 639 067 654 675 494 646
Sertifikatlån 2, 17 - - 220 400
Andre lån 2, 17 143 535 114 051 104 789
Kortsiktig gjeld 288 752 270 676 271 155
Annen kortsiktig gjeld 6 268 680 249 293 249 669
Premieavvik 4 20 072 21 384 21 486
Sum egenkapital og gjeld 4 019 424 3 801 808 3 696 642
MEMORIAKONTI
Memoriakonto 221 460 224 116 340 727
Ubrukte lånemidler 182 095 221 058 314 959
Andre memoriakonti 39 365 3 058 25 768
Motkonto til memoriakontiene -221 460 -224 116 -340 727
Noter
Finansrapport

Finansrapport per 31. desember 2017

En stor del av kommunens likviditet er plassert i bank og har i 2017 gitt god avkastning. Renteinntekter fra bank per 31. desember utgjør 4,5 mill. kroner. Molde kommune har i året oppnådd en rentesats bedre enn NIBOR i samsvar med bankavtalen.

Langsiktige finansielle aktiva utgjør ved årsskiftet 138,3 mill. kroner i Molde kommune. Økningen fra tidligere år skyldes i all hovedsak oppbygging av ubundet disposisjonsfond som per 31. desember utgjorde 107,0 mill. kroner. Av de samlede langsiktige finansielle aktiva er 92,0 mill. kroner ved årsskiftet forvaltet eksternt gjennom forvaltningsselskapet Pareto Asset Management AS i Oslo. De øvrige midlene er plassert på konto hos kommunens bankforbindelse Sparebank 1 SMN og blir rapportert under bankinnskudd. Renten er konkurransedyktig i forhold til øvrige tilbud i markedet.

Det har gjennom året vært en tilfredsstillende avkastning av den eksterne forvaltningen. Totalavkastningen i de ulike aktivaklassene som kommunens midler er plasserte i, endte på 6,7 pst. mot budsjettert 5,0 pst. Bokført urealisert gevinst på ekstern forvaltning utgjør 5,8 mill. kroner i 2017. Plasseringene av finansielle aktiva er innenfor de rammer som er fastsatt i kommunens finansreglement.

Per 31. desember 2017 viser forvaltningen følgende avkastning

(Beløp i 1 000 kroner)

Bankinnskudd

Bankinnskudd
Sparebank 1 SMN
Snitt innestående i 2017 335 333
Renteinntekt 4 527
Oppnådd rente i pst. - annualisert* 1,35 %
* Renten er beregnet ut ifra vektet avkastning og månedlig kapitalisering.

Annualisert avkastning i ulike andre indekser

Annualisert avkastning i ulike andre indekser
Diverse andre indekser
Renter 3 mnd. 0,47 %
Renter 3 år 1,39 %
Oslo børs OSEBX 19,09 %
(Beløp i 1 000 kr)

Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva

Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva
Pareto Asset Management AS* Pengemarked - egen forvaltning** Sum markedsverdi
Markedsverdi 01.01.17 86 199 45 636 131 835
Markedsverdi 31.12.17 92 001 108 877 200 878
Andel i pst. per 31.12.17 46 % 54 % 100 %
Avkastning (annualisert) 6,73 % 1,35 % 52,37 %
Bench mark (35/35/30) 7,02 %
* Annualisert avkastning er til en viss grad påvirket av kjøp/salg i perioden.
** Pengemarked ligger inkludert i bankinnskudd vist ovenfor.

Tidsvektet avkastning versus indekser

(Beløp i 1 000 kroner)

Låneforvaltning

Låneforvaltning
Security symbol Forfallsdato Durasjon Kupongrente Beholdning Vekt
Obligasjoner FRN
Kommunalbanken 14/18 20140258 21.03.2018 0,2 1,09 400 000 12,0 %
Kommunalbanken 17/20 20170190 18.03.2020 0,2 1,17 300 000 9,0 %
Kommunalbanken 17/21 20170465 17.03.2021 0,2 1,22 450 000 13,5 %
Molde kommune 15/18 NO00107293 19.09.2018 0,2 1,07 300 000 9,0 %
Molde kommune 15/18 NO00107332 19.09.2018 0,2 1,13 350 000 10,5 %
Molde kommune 16/18 MOLKO02 21.03.2018 0,2 1,30 400 000 12,0 %
Molde kommune 16/19 MOLKO01 20.03.2019 0,2 1,54 389 800 11,7 %
Molde kommune 16/19 MOLKO03 18.09.2019 0,2 1,32 200 000 6,0 %
Molde kommune 17/20 MOLKO04 16.09.2020 0,2 1,21 250 000 7,5 %
Rentederivater (fast)
Renteswap DnB 14/21 11714210 17.03.2021 3 2,82 200 000 6,0 %
Renteswap DnB 16/26 2016102606 16.09.2026 8,1 1,6 200 000 6,0 %
Rentederivater (flytende)
Renteswap DnB 14/21 117142100 17.03.2021 0,2 0,87 -200 000 -6,0 %
Renteswap DnB 16/26 2016102606 16.09.2026 0,2 0,87 -200 000 -6,0 %
Øvrige lån
Samlede lån i Husbanken 297 965 8,9 %
Samlede lån per 31.12.2017 - konsernet 0,9 3 337 765 100,0 %
Fradrag utlån kommunale foretak
Molde Vann og Avløp KF -521 556 15,6 %
Moldebadet KF -97 666 2,9 %
Molde Eiendom KF - Husbanken -154 430 4,6 %
Molde Eiendom KF -1 781 511 53,4 %
Sum kommunale foretak -2 555 163 76,6 %
Sum Molde kommune 782 602 23,4 %

Av samlede lån i konsernet, er det kun lånene i Husbanklån som har fastrente. Øvrige lån ligger i det flytende rentemarkedet knyttet til NIBOR. Grunnlaget for renterisikoen for Molde kommune som konsern er likevel betydelig mindre enn brutto lånegjeld som følge av midler innestående i bank, inngåtte rentebytteavtaler og lån der kommunen mottar rentekompensasjon fra staten med videre. Per 31. desember 2017 utgjør andel sikret gjeld cirka 52,5 pst. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2017 utgjorde 1,41 pst.

Molde kommune hefter også for en vesentlig andel av gjelden tilhørende interkommunale selskap og samarbeid som kommunen tar del i.

Stresstest

Dersom rentene stiger med 2,0 pst. og aksjekursene synker med 20,0 pst., vil konsekvensene for kommunens finansielle aktiva og passiva bli som følger.

(Beløp i 1 000 kroner)

Stresstest aktiva per 31. desember 2017

Stresstest aktiva per 31. desember 2017
Aktivaklasse Endringer Beholdning Verdiendring
Bankinnskudd (inkl. innskudd Pareto Asset Management AS) 2,0 % 335 610 6 712
Aksjer -20,0 % 29 296 -5 859
Obligasjoner 2,0 % 62 282 -373
Sum aktiva 427 188 480
(Beløp i 1 000 kroner)

Stresstest passiva per 31. desember 2017

Stresstest passiva per 31. desember 2017
Beregning av usikret gjeld 31.12.2017
Samlet gjeld i henhold til finansrapport 3 337 765
Husbanklån - hovedsaklig i fastrenteavtaler -297 965
Lånegjeld Molde Vann og Avløp KF - selvkostområde -521 556
Selgerkreditt Moldekraft AS - vilkår knyttet til NIBOR -25 058
Rentekompenserte lån i henhold til budsjett for 2017 -173 505
Gjeld som ikke er rentesikret 2 319 681
Økning i rentenivå med 2,0 pst. -46 394
Gevinst rentebytteavtaler - knyttet til NIBOR 8 000
Sum passiva -38 394
(Beløp i 1 000 kroner)

Stresstest samlet per 31. desember 2017

Stresstest samlet per 31. desember 2017
Aktiva og passiva Verdiendring
Stresstest aktiva 480
Stresstest passiva -38 394
Totalt -37 914
Risikoeksponering

Risikoeksponering

Renterisiko

Molde kommunes lån ligger for en stor del i det flytende rentemarkedet. Av dette regnes likevel omtrent 52,5 pst. som rentesikret. Andelen er noe redusert i forhold til året før. Kommunens bufferfond (disposisjonsfondet) er per utgangen av året på 107 mill. kroner. Årets gode regnskapsresultat gir også mulighet for avsetning til dette fondet. Det er nødvendig for kommunen å ha et slikt fond for å møte blant annet økning i renten og svingninger i avkastningen av finansielle plasseringer. I økonomiplanperioden 2018–2021 er det også budsjettert med en samlet tilføring til fondet. Men det er også lagt inn bruk av disposisjonsfond og da spesielt i 2019 med 11,9 mill. kroner. Det vurderes fortløpende om rentesikring av lån skal økes. Lånene er fordelt med en mindre andel i Husbanken, mens det aller meste er i obligasjonsmarkedet med løpetider på inntil fire år.

Kredittrisiko

Molde kommune er ikke utsatt for kredittrisiko i større grad.

Likviditetsrisiko

Forfall på kommunens ulike lån er tilpasset en minimering av likviditetsrisiko ved refinansiering. Kommunens disposisjonsfond er ved årsskiftet på 107 mill. kroner. Kommunen fikk et udisponert mindreforbruk (overskudd) på 22,8 mill. kroner i 2017. Dette beløpet kan med fordel avsettes til disposisjonsfondet ved behandlingen av årsregnskapet for 2017. Bufferfondet vil i så fall være på 6,1 pst. av brutto driftsinntekter og tilnærmet på nivå med akkumulert premieavvik. Likviditeten er til tider stram og blir fortløpende vurdert. Det er mange forhold som virker inn på likviditeten og premieavvik, oppsparte reserver og ubrukte lånemidler er blant de viktigste. Likviditetsmessig anses det ikke å være stor risiko i forhold til kommunens inntektskilder.


Revisors beretning

Hovedtallsanalyse

Driftsinntekter

Molde kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer) består av:

  • formues-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter
  • rammetilskudd fra staten
  • øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i avdelinger/enheter

Samlede driftsinntekter ble i 2017 2,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 126,8 mill. kroner (6,4 pst.) fra 2016. Kommunens skatteinntekter var på 749,6 mill. kroner. Dette er en økning på 27,8 mill. kroner (3,8 pst.) fra 2016. Eiendomsskatten økte med 2,2 mill. kroner til 95,5 mill. kroner. Netto rammetilskudd økte fra 2016 til 2017 med 37,0 mill. kroner (6,5 pst.) etter at inntektsutjevningen har påvirket dette tilskuddet positivt med 10,4 mill. kroner i 2017. Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter samt overføringer er økt med 54,8 mill. kroner fra 2016 til 2017. Dette er en økning på 9,8 pst. Den største endringen ligger på andre statlige overføringer som økte med 48,3 mill. kroner (45,2 pst.). Her ligger tilskuddet til engangskostnader til fellesnemda for nye Molde kommune på 36,9 mill. kroner.

(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsinntekter

Kommunens inntektskilder

Molde kommunes brutto driftsinntekter på 2 121,0 mill. kroner kan grovt sett deles inn i fire typer. Skatteinntektene på 749,6 mill. kroner som kommunen innfordrer selv er den største inntektskilden. Deretter kommer rammetilskuddet på 604,2 mill. kroner som utbetales til kommunen fra staten. Av de resterende inntektene på 767,2 mill. kroner, ble 374,7 mill. kroner fakturert og innfordret av kommunen selv, mens de resterende inntektene består av trygderefusjoner, andre statstilskudd, momskompensasjon med videre.

Samlede driftsinntekter

Egenfakturering

Som figuren samlede driftsinntekter viser, utgjør egenfakturerte inntekter og skatteinntekter hele 53,0 pst. av kommunens samlede inntekter i 2017. Faktureringsstatistikken viser følgende hovedtall:

(Beløp i 1 000 kroner)

Brukerbetalinger med videre

Brukerbetalinger med videre
2015 2016 2017
Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp
Eiendomsskatt 38 180 84 900 38 728 93 224 39 461 95 461
Foreldrebetaling barnehage 5 701 17 843 5 671 17 490 5 697 17 421
Refusjon UDI 89 7 959 56 4 947 88 9 207
SFO 8 089 20 631 8 567 21 810 8 771 22 544
Barn og familie 124 14 911 110 20 160 125 23 115
Opphold institusjoner 4 959 37 033 3 743 23 986 3 873 29 010
Byggesaksgebyrer 790 12 546 781 11 638 756 10 539
Parkering 1 052 9 542 992 8 392 1 057 9 417
Andre inntekter 22 385 146 915 22 378 180 740 23 185 157 975
Fakturert/innfordret morselskapet 81 369 352 280 81 026 382 387 83 013 374 689
Kommunale foretak med videre 18 141 316 632 17 562 312 673 15 959 366 034
Fakturert/innfordret samlet 99 510 668 912 98 588 695 060 98 972 740 723

Skatter og avgifter

Når det gjelder innfordringen av skatter og avgifter, som foretas av Molde kommune ved Romsdal kemnerkontor, viser skatteregnskapet i tabellen til høyre følgende tall for Molde kommune i 2017.

I tillegg til dette ble det i skatter og avgifter krevd inn på vegne av Vestnes kommune 673,2 mill. kroner, Aukra kommune 406,8 mill. kroner, Midsund kommune 249,0 mill. kroner og Nesset kommune 272,0 mill. kroner. Som oversikten viser, er det betydelige skattebeløp som blir innfordret av Molde kommune ved Romsdal kemnerkontor. Samlet dreier dette seg om hele 5,1 mrd. kroner.

(Beløp i 1 000 kroner)

Skatter og avgifter

Skatter og avgifter
2 015 2 016 2017
Personskatter 2 360 540 2 374 558 2 410 947
Arbeidsgiveravgift 944 041 909 938 924 757
Selskapsskatt m.v. 204 293 189 985 192 941
Samlede inntekter til fordeling 3 508 873 3 474 480 3 528 645
Fordelt til kommunen -684 093 -721 890 -749 627
Fordelt til fylket -149 780 -154 768 -158 465
Fordelt til staten -1 067 731 -1 015 788 -1 006 268
Fordelt til folketrygden -1 607 269 -1 582 035 -1 614 284
Sum fordelt -3 508 873 -3 474 481 -3 528 645

Driftsutgifter

Molde kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av:

  • lønn og sosiale utgifter
  • kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen
  • kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon
  • andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger

Driftsutgiftene økte fra 2015 til 2016 med 152,0 mill. kroner (8,2 pst.). Økningen i lønn og sosiale utgifter var på 68,8 mill. kroner (5,3 pst.). Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen økte med 50,6 mill. kroner, mens kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon økte med 20,4 mill. kroner i forhold til 2016. For året 2017 utgjorde lønn og sosiale utgifter 68,1 pst. av de totale driftsutgiftene, mens andelen i 2016 utgjorde 70,0 pst.

(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld i morselskapet, fratrukket pensjonsforpliktelser, er økt med 13,9 mill. kroner i 2017 til 782,6 mill. kroner. Denne består av lån brukt til investeringer i Molde kommune samt ubrukte lånemidler samlet for morselskapet og foretakene. Totalt utgjorde ubrukte lånemidler 182,1 mill. kroner ved utgangen av 2017, en reduksjon på 39,0 mill. kroner fra 2016. Kommunens pensjonsforpliktelser har i 2017 økt med 88,9 mill. kroner og utgjør ved årsskiftet 2 501,8 mill. kroner.

(Beløp i 1 000 kroner)

Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld

Finanstransaksjoner

Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak, gevinst på finansielle omløpsmidler samt mottatte avdrag på utlån. Disse inntektene var på 19,1 mill. kroner i 2017. Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter. Samlede finansutgifter ble 94,2 mill. kroner i 2017. Av dette var 31,9 mill. kroner renteutgifter og 62,1 mill. kroner avdragsutgifter. Renteutgiftene økte med 1,4 mill. kroner og avdragsutgiftene ble redusert med 1,7 mill. kroner sammenlignet med 2016. Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Det er også verdt å merke seg at renteutgifter og avdrag på gjeld knyttet til formålsbygg i Molde Eiendom KF, er ført i Molde kommunes regnskap hvor de også er budsjettert.

(Beløp i 1 000 kroner)

Eksterne finanstransaksjoner

Arbeidskapital og likviditet

Endringen i arbeidskapitalen skal si noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Det kreves allikevel en nærmere analyse av resultatet for å kunne si om den reelle betalingsevnen har økt. Molde kommunes arbeidskapital, beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er ved utgangen av året 457,3 mill. kroner. Arbeidskapitalen har økt med 39,4 mill. kroner i 2017.

Premieavviket (pensjon) var ved årsskiftet på netto 132,3 mill. kroner. Premieavviket er utgifter som er betalt, men som en følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (fordeles) over 7, 10 eller 15 år. Dette forholdet tærer kraftig på kommunens likviditet. Selgerkreditten til Moldekraft AS, etter salg av aksjer i 2007, utgjør ved årsskiftet 25,1 mill. kroner. Hovedkonklusjonen er at likviditeten i Molde kommune ved årsskiftet er tilfredsstillende.

(Beløp i 1 000 kroner)

Endring i arbeidskapital

Kommunene og norsk økonomi

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis deler av organisasjonens siste rapport med benevnelsen «Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover». Rapporten har også et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig, noe som i stor grad påvirker den norske økonomien.

Kommunesektoren utgjør i kraft av sin størrelse og oppgaver en viktig brikke i norsk økonomi. Sektorens bidrag til oppgangen i norsk økonomi har trolig likevel vært moderat. Sammensetningen av kommunenes etterspørsel, inklusive sysselsetting, har betydning for hvor mye en gitt utgiftsøkning stimulerer økonomien. Å sysselsette folk som ellers hadde gått ledige innebærer en kraftig stimulans, mens innkjøp av materiell fra utlandet ikke gjør det. Til tross for statens klare rammer for inntektsutviklingen i kommunesektoren er det likevel noen frihetsgrader som gir kommunene innflytelse på den samlede etterspørselen. Deler av inntekter kan spares i disposisjonsfond eller til nedbetaling av lån. Dette vil senke sektorens umiddelbare bidrag til produksjonsvekst. Sektoren kan videre finansiere deler av investeringer gjennom låneopptak og bruke tidligere oppsparte midler. Det vil stimulere den samlede verdiskapningen i Norge. Tilsvarende vil en økning i eiendomsskatten normalt innebære en stimulans til økonomien fordi de skattlagte vil redusere sin etterspørsel mindre enn kommunene kan øke sin.

Gjelda i kommunesektoren vokser mindre enn tidligere. Det er en konsekvens av flere år med betydelig større skatteinntekter enn forutsatt i statsbudsjettet, men også av en nedgang i investeringsveksten. Atferden i kommunesektorens har bidratt til noe høyere vekst i etterspørselen (konsum og investering) enn i inntektene og slik sett på kort sikt virket stimulerende på økonomien. Den økte gjeldsgraden kan imidlertid innebære at kommunesektorens etterspørsel tvinges ned sammenliknet med inntektsveksten, hvis den blir lavere enn renta. Dette kan være situasjonen i dag for noen kommuner, men for sektoren samlet er det ikke utsikter til noen slik markert renteøkning i de nærmeste årene.

Kommunesektoren får for tiden om lag 40 prosent av sine inntekter fra skatt. En kunne forledes til å tro at oppgang i norsk økonomi da betydde at kommunenes inntekter ville øke. Det er imidlertid ingen slik automatikk. Staten regulerer i betydelig grad inntektene i kommunesektoren. Men hvis bedringen av norske konjunkturer kom overraskende på finansdepartementet er det nærliggende å tro at kommunes skatteinntekter også vokser mer enn forutsatt. Den moderate oppgangen i norsk økonomi har vært varslet lenge. Regionale forskjeller i konjunkturutviklingen vil imidlertid normalt slå ut i ulik vekst i kommunenes inntekter, selv om utjevningsmekanismer demper forskjellene.

Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være bredt basert geografisk. Arbeidsledigheten var lavere i 2017 enn året før i alle fylker og ledigheten har falt gjennom året og inn i 2018. En viktig drivkraft bak oppgangen i norsk økonomi har vært at fallet i oljeinvesteringene har bremset opp og ser nå ut til å stige. Dermed bedres utviklingen i regioner med mye petroleumsrelatert virksomhet. Ledigheten har gjennomgående gått mest ned der den har vært høyest, men ligger stort sett fremdeles noe høyere.

Utviklingen fremover er i stor grad også betinget av husholdningenes etterspørsel. Økt reallønn og sysselsettingsvekst trekker i positiv retning. Men det er stor usikkerhet knyttet til boligmarkedet, og spesielt om boligprisene vil fortsette å falle og om hvor kraftig nedgangen i boligbyggingen vil bli. Utviklingen i kommunesektorens frie inntekter reflekterer at behovet for kortsiktige stimulanser av økonomien er redusert og at det neppe er særlig rom for økt brukt av oljeinntekter. Som produsent av størstedelen av de offentlig finansierte velferdstjenestene må vi likevel tro på en reell vekst i inntektene, særlig ettersom demografien bidrar til økt kommunal utgiftsvekst.

Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi