Pleie- og omsorgsområdet

Glomstua sykehjem har en relativt høy ressursbruk per plass sammenlignet med de andre sykehjemmene som drifter ordinære langtidsplasser. Årsaken til høye kostnader ved Glomstua sykehjem er i hovedsak knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere.

Kirkebakken og Råkhaugen er spesialiserte institusjoner, og er tildelt større ressurs per plass enn sykehjem med ordinære langtidsplasser. Fra mars 2017 ble 16 plasser ved Kirkebakken sykehjem omgjort fra korttidsplasser til ordinære langtidsplasser.

Institusjonene Bergmo, Kleive og Skåla drifter kun ordinære langtidsplasser. Kleive og Skåla har høyere kostnad enn Bergmo på grunn av at nattressurs fordeles på færre plasser. Bergmo sykehjem skiller seg ut med lavest ressursbruk per sykehjemsplass.

Pleie- og omsorgsområdet hadde et merforbruk på 13 480 031 kroner.

Institusjonsdriften ved omsorgsenhetene fikk den største andelen av merforbruket med 12,8 mill. kroner. Fellesområdet fikk en merinntekt fra oppholdsbetaling institusjon på 4,0 mill. kroner, slik at merforbruket på institusjonsdriften totalt ble på 8,8 mill. kroner. I tillegg fikk betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus et merforbruk på 5,3 mill. kroner.

Merforbruket på institusjonsdriften har flere årsaker:

• Beboere i institusjon med behov for ekstra ressurser fikk et merforbruk på 6,2 mill. kroner. Det er spesielt institusjonene på Glomstua og Råkhaugen som fikk slike merforbruk. Det har gjennom året vært en gjennomgang av vedtak for om mulig effektivisere ressursbruken knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere.
• Pukkelkostnader som følge av omstrukturering av institusjonsdriften, flytting av plasser og tilpasning til bemanningsnorm har gitt økonomiske utfordringer.
• Utskrivningsklare pasienter i sykehus fikk et merforbruk på 5,3 mill. kroner. Kommunen mottok i juli 2017 avgjørelse fra nasjonal tvisteløsningsnemd om uenigheten med Helse Møre og Romsdal HF om brudd på samarbeidsavtalens delavtale 5a, punkt 6.1. Tvisteløsningsnemda ga kommunen medhold med tilbakevirkende kraft fra januar 2016. I 2017 manglet epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon ved 45 pst. av utskrivningene. Med bakgrunn i avgjørelsen fra nasjonal tvisteløsningsnemd, ble utgiften til utskrivningsklare pasienter i regnskap 2017 redusert med 1,8 mill. kroner. Dette beløpet er ført som en kortsiktig fordring som kommunen forventer å få refundert fra helseforetaket. Tilsvarende ble det i regnskap 2016 ført en fordring på 3,2 mill. kroner slik at det samlede kravet mot Helse Møre og Romsdal HF ved årsavslutning 2017 er på 5,0 mill. kroner.

Tjenester til hjemmeboende fikk et samlet merforbruk på 0,5 mill. kroner. Dagaktivitetstilbud for eldre fikk et mindreforbruk på 1,1 mill. kroner. Det positive avviket skyldes i hovedsak en merinntekt fra statlig tilskudd til utvidelse av dagaktiviteter for personer med demens. Husleie til Molde Eiendom KF for vakante omsorgsboliger fikk et merforbruk på 1,0 mill. kroner. Betalt husleie til foretaket ble spesielt stor i 2017. En vil gjennomgå prosessen rundt tildeling av boliger for om mulig å redusere utgiftene til ledige boliger.

Sykefravær:

Enhetene arbeider kontinuerlig for å videreføre den positive utviklingen når det gjelder redusert sykefravær. Spesielt gledelig er det å se at bruken av legemeldt fravær inntil 16 dager går ned. Dette gir en positiv effekt da det i de aller fleste tilfeller åpner for en tettere kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kompetanseutvikling er et viktig tiltak for å styrke den ansatte i å kunne stå i ulike krevende situasjoner. Videre jobbes det systematisk og godt med lederutvikling og ulike tiltak i samarbeid med AMU. Kulturbygging og holdningsskapende arbeid der alle ansatte involveres, er viktige momenter i sykefraværsprosjektet NED.

Årsverk:

Reduksjon av årsverk i 2016 skyldes i hovedsak reduksjon av antall sykehjemsplasser samt overføring av psykisk helse til helsetjenesten.

Antall utførte årsverk har økt med 6,2 årsverk fra 2016 til 2017. Årsaken er i hovedsak en utviding av antall dagaktivitetsplasser for personer med demenssykdom. Tjenester til hjemmeboende ble også styrket med 2,4 mill. kroner i budsjett 2017. En stor del av bevilgningen ble brukt til finansiering av tjenester med merforbruk, men budsjettvedtaket bidro også til en vekst i antall årsverk.

I tillegg har det vært en økning i utførte årsverk som er knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere med behov for økte personalressurser. Ellers påvirkes antall årsverk utfra hvor mye ekstra ressurser som leies inn i ferieperioder samt ved sykefravær. Noen omsorgsenheter har overtallighet etter omorganiseringer og arbeider med tilpasninger til bemanningsnorm. I 2017 ble seksten sykehjemsplasser omgjort fra korttidsplasser til langtidsplasser noe som gir redusert bemanningsfaktor.

Det er ikke gjennomført nye bruker- eller pårørendeundersøkelser i 2017.

I 2016 ble det gjennomført brukerundersøkelse for beboere i institusjon og deres pårørende. Resultatene viste blant annet at beboerne føler seg trygge og trives sammen med de ansatte, mens det er forbedringspotensiale når det gjelder informasjon og brukermedvirkning. Enhetene har jobbet videre med resultatet av undersøkelsen. Blant annet er det kommet i gang flere brukerutvalg.

Enhetene har levert tjenester med god kvalitet også i 2017. Det er liten endring i antall personer som mottar tjenester, men kompleksiteten i de tjenestene som ytes er større. Det stilles større krav til kompetanse hos de som yter tjenestene. Det viser seg særlig utfordrende å rekruttere kompetanse på høgskolenivå for å løse de ulike medisinsk krevende oppgavene.

Det har gjennom året vært økonomiske utfordringer knyttet til ressurskrevende tjenester både i institusjon og hjemmetjeneste. Noen av utfordringene var kjent og ble delvis løst i budsjettet, men det har også oppstått behov for nye tjenester i budsjettåret der enhetene har jobbet med ulike tiltak for å finne løsninger.

Høsten 2017 ble tilbudet om hverdagsrehabilitering utvidet til å omfatte alle omsorgsdistrikt. Hverdagsrehabiliteringsteamet jobber godt sammen med de ansatte i hjemmetjenesten slik at felles fokus rettes mot «hva er viktig for deg» med vektlegging av brukers egne ressurser for å greie hverdagslivets gjøremål best mulig uten bistand.

Kommunen har inngått samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å skape en mer demensvennlig kommune. Det har i den anledning vært avholdt kurs for ansatte i drosjenæringen og butikkansatte. Kommunen er med i et nasjonalt prosjekt «Systematisk oppfølging etter demensdiagnose». Mot slutten av året ble det gjennomført brukerskole for personer med ny diagnostisert demensdiagnose. I tillegg er pårørendeskole og aktivitetsvennkurs gjennomført i nært samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Molde og omegn demensforening.

Det har også i 2017 vist seg utfordrende å ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra helseforetaket til oppfølging ved korttidsinstitusjon. På tampen av året ble det inngått avtale om kjøp av tre korttidsplasser ved Midsund sykehjem.

Fra 2016 har det vært ført månedlig oversikt over avvik knyttet til elektronisk oversendt epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon ved utskrivning fra helseforetaket. Det er en positiv utvikling der en i 55 pst. av utskrivningene i 2017 fikk med nødvendig legedokumentasjon ved utskrivning, mot 21 pst. i 2016.

Arbeidet med ny helse- og omsorgsplan vil beskrive store deler av de utfordringer og muligheter som tjenesteområdet vil stå overfor i årene fremover. Planen skal legges frem til godkjenning høsten 2018. Her vil tema som forebygging og mestring, tilgjengelighet, dimensjonering og lokalisering, samarbeid og kompetanse måtte konkretiseres i større grad enn dagens plan gjør.

I store trekk vil kommunens utfordringer i et litt lengre perspektiv være knyttet til veksten i antall eldre over 80 år. Rekruttering av ansatte og evnen til å utvikle bærekraftige tjenester som sikrer kommunens innbyggere gode, trygge og tilrettelagte tjenester vil også være utfordrende.

Fremskrivning viser at Molde kommune de nærmeste årene vil ha en svak, men jevn demografisk utvikling innenfor aldersgruppen 80 år og eldre. De påfølgende årene frem mot 2030 viser betydelig vekst. Området har fortsatt et betydelig press på sine tjenester. Det vil derfor være behov for styrking for å møte denne veksten. Arbeidet med ny helse- og omsorgsplan må fange opp og tilrettelegge slik at kommunen møter endringene på en god og bærekraftig måte.

Som følge av den demografiske utviklingen, vil antall personer med demenssykdom også øke. Nasjonal demensplan 2020 har definert noen strategiske grep som går på selvbestemmelse, involvering og deltagelse, forebygging, diagnostisering, aktivitet og gode pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpasset tjenestetilbud. Dette er signaler og føringer som kommunen må følge opp i eget planverk. Det blir derfor utarbeidet egen fagplan for demensomsorgen i forbindelse med arbeid med ny helse- og omsorgsplan.

Arbeidet med å kunne tilby gode velferdsteknologiske løsninger, som bidrar til å gi tjenestemottakere økt trygghet og selvstendighet, fortsetter gjennom arbeidet i spredningsprosjektet. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og kommunens strategi for digitalisering og velferdsteknologi viser hvordan denne møtes og samtidig å være i stand til å endre sin tjenestedesign slik at gevinster kan hentes ut.

Kommunen vil være vertskommune for nye SNR (Sykehuset Nordmøre og Romsdal). Konseptrapporten for hva det nye sykehuset skal inneholde, viser en retning som gir reduksjon i døgnbehandlingsplasser og økt dag- og poliklinisk behandling. Det vil de neste årene være særdeles viktig å jobbe med strategi og tiltak for å møte denne utfordringen som ligger i at mer pasientbehandling forventes utført av kommunen.

Pleie- og omsorgsområdet yter tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, herunder dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i bolig og institusjon. Tjenesten er inndelt i seks geografiske omsorgsdistrikt med varierende tjenestetilbud.