Helsetjenesten

Hovedtall

3,1 %
Resultat
5,5 %
Andel av samlet driftsramme
93,5
Årsverk
5,9 %
Sykefravær
(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

Målekort

Mål 2014 2015 2016 2017
Økonomi og organisasjon
Avvik i forhold til budsjett 0,0 % 1,6 % 2,6 % 0,2 % 3,1 %
Arbeidsgiver
Sykefravær 6,0 % 5,1 % 6,2 % 5,1 % 5,9 %
Tjenesteleverandør
Brukerundersøkelse helsestasjon for ungdom - HFU 4,5 - - 5,5 -
Brukerundersøkelse 2. trinn grunnskole foreldre/foresatte 4,5 - - 4,8 -
Brukerundersøkelse 9. trinn grunnskole elever 4,5 - - 4,4 -
Brukerundersøkelse 2. trinn videregående skoler 4,5 - - 4,4 -

Avviksforklaring

Økonomi

(Beløp i 1 000 kroner)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
2014 2015 2016 2017
Regnskap 61 057 62 423 90 552 76 232
Budsjett 62 061 64 077 90 695 78 646
Avvik 1 004 1 654 143 2 414

Enheten hadde et mindreforbruk på 2 414 389 kroner.

Det største mindreforbruket er knyttet til driften av kommunalt akutt døgntilbud (KAD) med 1.6 mill. kroner. Beleggsprosenten var på vel 50 pst. noe som har medført reduserte utgifter. Det jobbes med å øke beleggsprosenten på KAD, noe som også vil øke utgiftene. Resten av avviket skyldes i hovedsak vakante stillinger innen PP-tjenesten og helsesøstertjenesten. Av negative avvik er merforbruk på 0,3 mill. kroner fra januar og februar da psykisk helse var en del av helsetjenesten. Fra 2017 ble det innført økte egenandeler innen fysioterapitjenesten etter retningslinjer fra Helsedirektoratet. Dette har gitt en mindreinntekt på 0,7 mill. kroner i forhold til rammeendring fra statsbudsjettet.

Helsetjenesten fikk i 2017 innvilget ulike statstilskudd og refusjoner med tilsammen 10,0 mill. kroner. Disse midlene gikk inn i ulike prosjekt som også var med på å styrke de utførende tjenestene både med ressurser og kompetanse. Av tilskuddsmidlene er det utgiftsført avsetning til bundne driftsfond med 5,1 mill. kroner som er tenkt disponert i 2018.

Arbeidsgiver

Sykefravær

Årsverk

Sykefravær:

Sykefraværet har gått opp med 0,8 pst. fra i fjor, men ligger fortsatt under kommunens målsetting. Langtidsfraværet er i vesentlig grad ikke arbeidsrelatert sykefravær. Sykemeldte følges tett opp. Det jobbes kontinuerlig med lederutvikling, arbeidsmiljø, arbeidsplasstilpassing og andre tilretteleggingstiltak der det er nødvendig.

Årsverk:

Reduksjon i årsverk fra 2016 til 2017 skyldes i hovedsak overføringen av psykisk helse til ressurstjenesten fra mars 2017. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten samt ergoterapi-, fysioterapi og rehabiliteringstjenesten er styrket i 2017. PP-tjenesten ble økt med ett årsverk fra høsten og vil bli ytterligere styrket med ett årsverk fra 2018. På variable årsverk har enheten ulike prosjekt og ansatte med midlertidige tilsettinger som i stor grad finansieres av statlige tilskudd. I tillegg til utførte årsverk, har enheten avtalehjemler for 27 fastleger og 15 private fysioterapeuter.


Tjenesteleverandør

Den største endringen i budsjettet fra 2016 til 2017 skyldes overføring av psykisk helse til ressurstjenesten fra mars 2017 med 18,7 mill. kroner.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten ble styrket både ved en økning av enhetens ramme og som følge av statlige prosjektmidler. Ergoterapi, fysioterapi, rehabilitering og frisklivssentralen har styrket tjenesten med statlige prosjektmidler og disse er videreført i budsjettet for 2018.

KAD er fortsatt i utvikling og sambruken mellom legevakt, Kirkebakken legesenter og KAD gjør at virksomheten er fleksibel i personalutnyttelsen og kan drive rasjonelt i samme lokaler hele døgnet. Enheten har oppnådd innsparinger som følge av dette samarbeidet. Legetjenesten ble styrket med en fastlege fra sommeren 2017. Samarbeidet rundt nytt sykehus og legevakt er utredet. Denne utredningen ble finansiert av prosjektmidler.

Det er gjennomført brukerundersøkelse innen fysioterapi- og ergoterapitjenesten der undersøkelsen fra «Bedre Norge» ble benyttet. Det viste seg at denne undersøkelsen var lite egnet for den brukergruppen en henvendte seg til for de kommunale tjenestene og svarprosenten ble meget lav. Dette ble fulgt opp med tilbakemelding for forbedring av selve undersøkelsen.

Investeringer

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjektnummer Regnskap Revidert budsjett Avvik
Nye elbiler 3193 496 500 4

Tjenestebiler

Det ble i 2017 kjøpt inn to nye elbiler til tjenesten innenfor vedtatt ramme. Det er betydelig behov for tjenestebiler ettersom alle virksomhetene har oppsøkende tjenester.

Helsetjenesten ønsker å satse miljømessig og har lagt opp til en styrking med ytterligere to elbiler hvert av de neste to årene. Satsingen finansieres ved at enhetens ramme reduseres med kapitalkostnadene.

Fremtidige utfordringer

Det pågår et arbeid med ny helse- og omsorgsplan. Her vil en legge inn tiltak ut fra de utfordringer en ser innenfor området og som gjelder helsetjenesten. Planen skal være ferdig med tanke på budsjettarbeidet for 2019.

Etableringen av sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset og endringer i akuttforskriften, betinger større endringer i den interkommunale legevakten, de kommunale akutte døgnplassene (KAD) og legekontorplassering. Ni kommuner har henvendt seg for å vurdere et videre legevaktsamarbeid. Helseforetaket har også behov for etablering sentralt i Molde til blant annet ambulansestasjon og blodtappesentral. Kommunen får ansvaret for å drifte legevaktsentralen (LVS) når sykehuset på Lundavang legges ned. Kommunen skal også etablere et responssenter for velferdsteknologi. Alt dette bør ses i sammenheng og vil kreve nye lokaler og etableringer. Noen endringer i legevakten må gjennomføres i 2018, men trolig uten at det foreløpig får økonomiske følger for kommunen. Øvrige etableringer må senest være på plass i 2021. Kostnader vil være avhengig av hvor stort legevaktdistrikt som blir etablert i første omgang og videre hvilken løsning en velger for lokaler.

Kommunene er pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand, og positive og negative påvirkningsfaktorer. Dette skal være beskrevet i et eget oversiktsdokument. Midsund og Nesset kommune har foreløpig ikke utarbeidet slike dokument. Ved etablering av nye Molde kommune vil det bli en utfordring for helsetjenesten (miljørettet helsevern) å etablere en oppdatert oversikt samt kartlegge hvilke virksomheter det skal føres tilsyn med.

Gjennom de siste årene, har det vært en satsing innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste finansiert gjennom rammeøkninger og med prosjektmidler. Prosjektmidlene vil langt på vei opphøre i 2018 og det må vurderes om noen av tiltakene skal videreføres i 2019. Eventuell finansiering av fire årsverk (psykolog/helsesøster/jordmor) er beregnet til 2,9 mill. kroner.

Hverdagsrehabiliteringsteamet er nå etablert i ute i enhetene, og teamet har økende arbeidsoppgaver. For 2018 satser en på økt kompetanse for rehabilitering i hele kommunen. Helsetjenesten vil se på en mulig samdrift av KAD og rehabiliteringsteamet for å utnytte ressursene best mulig.

KOSTRA

1 620 1 659 1 772 1 831
1 363 1 415 1 485 1 537
1 637 1 631 1 638 1 648
Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger, konsern

Molde kommunes netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger har vært stabil de siste fire årene. Det vil si at utgiftene i stor grad har endret seg i takt med antall innbyggere i kommunen.

I de to sammenligningsgruppene har indikatoren økt jevnt i perioden. Molde kommune har fremdeles høyere utgifter enn kommunegruppe 13, men forskjellen har blitt redusert gjennom perioden. Landet uten Oslo har gått forbi Molde kommune med en forholdsvis jevn økning de siste tre årene.

Molde kommunes utgifter til legevaktformidling økte i 2015 med 1,1 mill. kroner på grunn av ny avtale om legevaktformidling med helseforetaket. Til tross for dette ble indikatoren redusert i 2015. Oppstart av hverdagsrehabilitering fra høsten 2016, økte netto driftsutgifter med 1,0 mill. kroner i 2016 og ytterligere 1,4 mill. kroner i 2017. Etablering av det nye tjenestetilbudet forklarer deler av endret indikator for Molde kommune. I 2017 ble 2,7 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond fra denne indikatoren. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ikke ble høyere i 2017. Samtidig ble det i 2017 inntektsført 1,1 mill. kroner i bruk av bundne fond på denne indikatoren. Det er grunn til å tro at indikatoren vil øke i 2018 når fondsavsetningene fra 2017 inntektsføres. Det skyldes at bruk av bundne fond heller ikke er en inntekt som inngår i indikatoren.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innenfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13, som på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Utvalgte nøkkeltall, konsern

Utvalgte nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017
Netto driftsutgifter i pst. av samlede netto driftsutgifter 4,8 4,8 4,5 4,3 4,3 4,3 4,5 4,7 4,6
Legeårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,0 10,8 11,7 10,0 10,3 10,5 10,5 10,7 11,1
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,7 10,1 10,0 8,7 9,0 9,2 9,1 9,2 9,5
Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,38 0,42 0,39 0,63 0,68 0,59 0,54 0,56 0,55
Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,49 0,46 0,37 0,39 0,45 0,40 0,38 0,41 0,39

Andre nøkkeltall

Forebyggende helsetiltak (FHT)

Forebyggende helsetiltak (FHT)
Svangerskapsomsorg Helsestasjon Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom
2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017 2015 2016 2017
Konsultasjoner/kontakter 2 611 1 945 2 823 5 033 5 190 4 932 6 002 5 145 6 867 2 721 3 168 3 333
Ekstra konsultasjoner 309 294 212 1 011 1 221 1 177 1 411 2 346 2 336 - - -
Hjemmebesøk 27 59 183 260 278 233 - - - - - -
Telefonkontakter 733 1 279 1 075 923 1 212 1 120 796 1 255 1 478 618 239 882
Samarbeidsmøter/ansvarsgruppe 1 5 3 20 5 12 84 136 136 54 2 109
Født i Molde - 285 247 315 285 - - - - - - -
Nye gravide i Molde 318 343 301 - - - - - - - - -
Laboratorie- og prøvesvar - 445 436 - - - - - - 451 987 998

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
2014 2015 2016 2017
Tale/språkvansker 166 259 122 104
Spesifikke lærevansker 246 217 181 156
Generelle lærevansker 140 103 107 98
Psykososiale vansker 281 306 268 251
Oppmerksomhetssvikt/ADD 133 128 101 64
Annet, medisinske problem, bevegelseshemming/motoriske vansker 115 120 86 147
Sum 1 081 1 133 865 820
Nyhenviste saker 249 262 257 -

Om enheten

Helsetjenesten består av følgende virksomheter:

  • Legetjenesten, herunder legevakt for Eide, Fræna, Molde og Nesset kommuner, kommunal akutt døgnpost (KAD) for Aukra, Eide, Molde og Nesset, 27 fastleger på syv legekontor samt sykehjemsoverlege, tilsynsleger og to turnusleger.
  • Ergoterapi, fysioterapi, rehabiliteringsteam, hverdagsrehabiliteringsteam og frisklivssentral, inkluderer private fysikalske institutt (avtalefysioterapeuter), kommunalt ansatte ergoterapeuter og fysioterapeuter.
  • Helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder familieveiledere, jordmortjeneste også for Aukra og helsestasjon for ungdom, studenter og immigranter.
  • Pedagogisk psykologisk tjenestekontor, herunder tjenester til Aukra, Midsund og Molde kommuner, samt Møre og Romsdal fylkeskommune.
  • Forebyggende tjenester og miljørettet helsevern, hygieneingeniør, kommuneoverlege og reisevaksinasjonskontor.
  • Tjenestene innen psykisk helse ble overført til ressurstjenesten fra mars 2017.