Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon og styring per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, politisk styring, kontroll og revisjon, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. For å få mest mulig korrekte og sammenlignbare tall for Molde kommune er tallene korrigert. Nytt fra 2017 er at inntekter og utgifter knyttet til fellesnemda for nye Molde kommune er korrigert ut. Dette gir da en mer riktig tidsserie.

Tallene viser at Molde kommune bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon og styring på. Sammenlignet med kommunegruppe 13 bruker Molde kommune noe mer per innbygger. Avstanden til kommunegruppe 13 er økt i 2017, men det kan delvis skyldes feil i foreløpige tall for kommunegruppe 13 på kontroll og revisjon.

Mer detaljerte tall for den konkrete indikatoren fremgår av tabellen under. Sammenlignet med kommunegruppe 13, som i gjennomsnitt har flere innbyggere, er det naturlig at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter. Tallene viser at Molde kommune ligger litt under kommunegruppe 13 når det gjelder politisk styring. Netto driftsutgifter til kontroll og revisjon ligger Molde kommune noe over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Her er det grunn til å tro at tallene for 2017 for kommunegruppe 13 ikke er korrekte. Molde kommune har ligget under kommunegruppe 13 på administrasjonsutgifter, men i 2017 har Molde kommune litt høyere utgifter til administrasjon per innbygger.

De korrigerte tallene for administrasjonslokaler viser at Molde kommune har større utgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Store deler av utgiftene til administrasjonslokaler i Molde kommune er husleie betalt til Molde kommunale pensjonskasse. Økningen fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak at store deler av Storgata 31 har stått tom i 2016. I 2015 betalte både Molde bydrift og Molde Vann og Avløp KF for sin andel av husleien på bygget. I 2016 er ROR-Innkjøp flyttet inn, og alle ledige kontorer er ført som administrasjonslokaler i KOSTRA. I 2017 er utgifter til administrasjonslokaler blitt litt redusert, men Molde kommune ligger fortsatt godt over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Indikatoren viser kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette inkluderer undervisning, skolefritidsordning (SFO), drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder, og skoleskyss. Voksenopplæring inngår ikke i denne indikatoren. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder.

KOSTRA-tallene vises på konsernnivå. Tallene for Molde kommune i 2014 er her korrigert grunnet at fordeling av Tøndergård skole og ressurssenter var feil i KOSTRA. Fra og med 2015 har SSB fått konserntallene riktig, slik at de nå kun inneholder Molde kommunes eierandel i det interkommunale samarbeidet.

Indikatoren viser at Molde kommune bruker mindre til grunnskolesektoren enn de kommunen sammenligner seg de tre første årene i perioden. Molde kommune hadde en relativt sterk vekst i indikatoren i forhold til sammenligningsgruppene i 2017 og kommunen bruker nå mer på grunnskole enn kommunegruppe 13. Veksten kom hovedsakelig i driftsutgifter til undervisning, men det er også en vekst i utgiftene til skolefritidsordningen og skolelokaler.

I tabellen under fremgår netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen til de ulike tjenestene som inngår i grunnskolesektoren i KOSTRA.

Molde kommunes netto driftsutgifter til undervisning, inkludert spesialundervisning, har ligget under kommunegruppe 13 og landet uten Oslo frem til 2017. En betydelig økning i 2017 bidrar til at Molde kommune ligger over kommunegruppe 13 og tar innpå landet uten Oslo i 2017. Årsaken til veksten skyldes hovedsakelig økt bemanning fra skoleåret 2016/2017, fortrinnsvis på grunn av den statlige satsingen på tidlig innsats 1.–4. trinn. Styrkingen ga full effekt på indikatoren i 2017. I tillegg kommer en økning i bruk av assistenter i skolen og to ekstra plasser ved Tøndergård skole og ressurssenter fra skoleåret 2016/2017, et antall som er videreført i inneværende skoleår.

KOSTRA viser at Molde kommune har en høyere andel av innbyggerne i aldersgruppen som benytter skolefritidsordningen, men at færre av brukerne har full plass. Sammenligningsgruppene har hatt en relativt stabil økning i netto driftsutgifter til skolefritidsordningen. Molde kommune hadde en kraftig reduksjon i sine netto driftsutgifter i 2016, før de økte kraftig i 2017. Reduksjonen i 2016 skyldes økte inntekter på grunn av flere barn i tilbudet uten at driftsnivået økte vesentlig. Økningen i 2017 skyldes i all hovedsak økt bemanning.

Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg og kommunens utgifter til skolelokaler har av den grunn vært høyere enn sammenligningsgruppene frem til 2014, da landet uten Oslo gikk forbi. Molde kommune sitt nyeste skolebygg, Vågsetra barne- og ungdomsskole, ble tatt i bruk høsten 2016. Avskrivningene startet i 2017 og er hovedårsaken til den relativt store økningen i kommunens indikator i 2017.

Molde kommunes netto driftsutgifter til skoleskyss ligger under kommunegruppe 13 og vesentlig under landet uten Oslo i hele perioden. Det har vært en relativt jevn økning i netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger i målgruppen frem til 2017, hvor kommunens utgifter gikk ned.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer, altså antall elever per lærer. Indikatoren omfatter all ordinær undervisning inkludert tildelte timer til spesialundervisning og norsk som andrespråk (norsk 2). Andel elever som får spesialundervisning på barnetrinnet er tilnærmet stabil, mens den for ungdomstrinnet viser en økende tendens fra 2016 til 2017. Økt ressursbruk til spesialundervisning medfører redusert lærertetthet i ordinær undervisning gitt samme gruppestørrelse.

Indikatoren viser kommunens netto utgifter til grunnskole- og spesialundervisning for voksne og voksenopplæring etter opplæringsloven. Drift av skolelokalene og skyssutgifter er også inkludert i indikatoren. Utgifter til norsk- og grunnskoleopplæring for innvandrere blir i utgangspunktet finansiert gjennom statlige tilskudd, overføringer og salgsinntekter. Det betyr at dette tjenestetilbudet vanligvis ikke skal påvirke indikatoren.

Indikatoren viser at Molde kommune prioriterer voksenopplæring høyere og av den grunn har høyere utgifter per innbygger enn de kommunen sammenligner seg med. Molde voksenopplæringssenter hadde i 2016 store merinntekter på grunn av utbetalingsprofilen på tilskudd til norskopplæring, noe som medførte en markant reduksjon i indikatoren dette året. Senteret avsatte i 2016 drøye 1,6 mill. kroner av prosjektmidler til bundne driftsfond. Disse midlene ble brukt på prosjekter som løp ut i 2017 og er en medvirkende årsak til økningen i indikatoren i 2017. I tillegg bidro et økt driftsnivå, i form av økt bemanning og utgifter til tilpassing og leie av nye lokaler, til en kraftig økning i indikatoren i 2017.

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til private barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2017. Samlet var netto driftsutgifter til barnehage 11,9 mill. kroner over nivået i kommunegruppe 13. Dette er en økning på 4,2 mill. kroner fra 2016 og har sammenheng med at barnehage i budsjett for 2017 fikk styrket rammen med nesten 3,5 mill. kroner. Utgiftene er økt både på ordinær barnehagedrift og på tilrettelagt tiltak til barn med funksjonshemming. Tilskudd til private barnehager har økt omtrent i takt med prisstigningen.

Innad på barnehageområdet bruker Molde kommune 10,9 mill. kroner mer enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold og 0,5 mill. kroner mer på barnehagelokaler. Tilrettelagte tiltak for barn med funksjonshemming har de siste årene økt. I 2014 lå Molde kommune 3,7 mill. kroner under kommunegruppe 13, i 2017 ligger kommunen 0,4 mill. kroner over.

Indikatoren viser brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon i barnehage mens tilskudd til private barnehager ikke er med i denne indikatoren. Tiltak for barn med spesielle behov inngår. Indikatoren skal si noe om enhetskostnadene i kommunale barnehager. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall barn i kommunale barnehager per 15. desember.

Indikatoren viser at utgiftene per barn i de kommunale barnehagene i Molde ligger omtrent 12 000 kroner over kommunegruppe 13 i 2017. Dette skyldes at utgiftene i den ordinære kommunale barnehagedriften har økt, samtidig som barnetallet er redusert fra 619 til 606 barn.

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2017 en dekningsgrad på 93,9 pst. Det vil si at 93,9 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass i barnehage i kommunen. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen noe høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 92,1 pst. Forskjellen mellom Molde kommune og kommunegruppe 13 er redusert i perioden.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden har vært synkende i perioden, dette kan ha sammenheng med at flere av kommunens barn har barnehageplass i nabokommuner eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og private barnehager i kommunene. Dette er en indikator på kvalitet i KOSTRA.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. I landet og i kommunegruppe 13 har andelen vært stabil fra 2015 til 2017, men i Molde har andelen sunket fra 32,8 pst til 29,8 pst.

Indikatoren viser netto driftsutgifter på barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien fordelt på antall innbyggere 0–17 år, som er barneverntjenestens hovedmålgruppe.

Diagrammet viser at Molde kommune i 2014 lå over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. En av årsakene til den store utgiften i 2014 var at barneverntjenesten utgiftsførte 17,0 mill. kroner som tap på fordring i tvistesaken med Bufetat. Netto driftsutgifter til barnevern økte imidlertid betydelig i 2014, selv når det korrigeres for Bufetat-saken. Økningen i 2014 var også relatert til et stort antall nye plasseringer utenom hjemmet.

Fra 2015 har Molde kommune utgiftsført utgifter til enslige mindreårige flyktninger som barnevernstiltak. Tidligere år har dette vært innrapportert som sosialt forebyggende arbeid. Denne omleggingen bidro til at utgifter til barnevernstjenester økte med 6,6 mill. kroner i 2015. I tillegg økte utgiftene i 2015 til fosterhjemsplasseringer og til kjøp av konsulenttjenester. I 2016 var det en reduksjon i antall akuttvedtak samt enkelttiltak med store tiltaksutgifter. I 2016 havnet Molde kommune betydelig under utgiftsnivået til de gruppene en sammenligner seg med.

For 2017 er nivået for Molde kommune betydelig høyere enn i 2016 og nærmer seg nivået i kommunegruppe 13. Netto utgifter til barneverntjenester i Molde kommune økte med 12,7 mill. kroner i 2017 og 9,4 mill. kroner av denne økningen er knyttet til flyktningtjenesten. En av årsakene til den store økningen i 2017 skyldes endring i statlig tilskuddsordning til enslige mindreårige flyktninger. Fra 2017 ble særskilt tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger regnskapsført på egen tjeneste sammen med ordinært integreringstilskudd til flyktninger. I 2016 inntektsførte Molde kommune 15,1 mill. kroner i refusjon fra Bufetat for enslige mindreårige flyktninger. Statlig refusjon ble i 2016 regnskapsført på barneverntjenester og bidro dermed til reduserte netto driftsutgifter. I 2017 økte barneverntjenesten i Molde kommunes netto driftsutgifter med 2,7 mill. kroner. Den største økningen hos barneverntjenesten er knyttet til økte lønnsutgifter til egne ansatte og bruk av konsulenttjenester med til sammen 1,8 mill. kroner.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 20–66 år til sosialtjenesten. I KOSTRA er sosialtjenesten definert som råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer. I Molde kommune er dette tjenester hos sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten og ressurstjenesten.

Indikatoren går kraftig ned for Molde kommune i 2015. Molde kommune gjennomgikk i 2015 KOSTRA-funksjoner for flyktningtjenesten slik at indikatoren skulle bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene fremover. Fra 2015 blir en større andel av tiltakene i integreringsarbeidet regnskapsført på de respektive funksjoner der tiltaket hører hjemme. Omlegging av regnskapsføringen fører til en reduksjon i utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid.

Fra 2016 er det en økning i indikatoren, og for 2017 har Molde kommune høyere utgifter enn begge sammenligningsgruppene. Nesten hele økningen i 2016 er knyttet til flyktningtjenesten, som økte med 12,9 mill. kroner. I 2017 var også den største veksten knyttet til flyktningtjenesten med 5,5 mill. kroner. Sosialtjenesten NAV Molde økte med 1,6 mill. kroner i 2017, mens ressurstjenesten økte indikatoren med 1,2 mill. kroner. Økte utgifter hos flyktningtjenesten har sammenheng med økning i antall bosettinger de siste årene. I tillegg har Molde kommune fått mer særskilte statlige tilskudd til flyktninger i 2017. Inntektene inngår ikke i indikatoren, men utgiftene tilhørende funksjonene inngår.

Sett i lys av behovsprofil og utgiftsutjevningen i inntektssystemet, skulle Molde kommune hatt lavere utgifter enn landet uten Oslo til sosialtjeneste. Molde kommune hadde i 2017 henholdsvis 0,7 pst. høyere netto utgifter enn landet uten Oslo og 0,2 pst. høyere netto driftsutgifter til sosialtjenesten enn kommunegruppe 13.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten, og ressurstjenesten.

For Molde kommunes del er det brudd i tidsserien på denne indikatoren i 2015 grunnet omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Dette har redusert indikatoren med 25,8 mill. kroner fra 2014 til 2015. Tallene for Molde kommune før 2015 er derfor ikke sammenlignbare med årene 2015–2017.

I 2015 var sosialtjenesten NAV Molde klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune. I 2017 er det flyktningtjenesten som er den største enheten innenfor denne indikatoren. I 2017 økte utgifter til flyktninger med spesielle behov med 7,0 mill. kroner innenfor denne indikatoren. Dette ble finansiert gjennom tilskudd 2 som er et særskilt tilskudd i integreringstilskuddsordningen og som dermed ikke kommer til fratrekk i indikatoren.

Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet. Dette tilskuddet er ikke med i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren, men som blir finansiert av statstilskudd.

Netto driftsutgifter til ressurstjenesten har blitt redusert de siste årene innenfor denne indikatoren. Molde kommunes driftstilskudd til Krisesenteret for Molde og Omegn IKS påvirker indikatoren med 4,4 mill. kroner for 2017.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. I tillegg har Molde kommune i 2016 og 2017 hatt en stor vekst i særskilte statstilskudd til flyktninger. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen.

Indikatoren viser at Molde kommune har hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden, men med økning de to siste årene. Sammenligningsgruppene ligger på et høyere nivå i sosialhjelpsutbetalingene og den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme klarere til syne i sammenligningsgruppene. Etter en liten reduksjon i indikatoren i 2015 for Molde kommune, så ble det en økning både i 2016 og 2017. Økningen i 2016 er knyttet til større utbetalinger til flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden. I 2017 er det sosialtjenesten som har den største økningen. Det er viktig at kommunen lykkes med å integrere og kvalifisere flyktninger, for å forhindre økte sosialhjelpsutbetalinger i årene fremover.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune så langt har lykkes med å forhindre en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20–66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men ikke alle utgiftene til ressurstjenesten inngår i denne indikatoren. Ressurstjenesten inngår også i funksjonen råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid presentert under sosialtjenesten NAV Molde.

I perioden 2014–2016 er netto driftsutgifter i Molde kommune lavere enn i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter i Molde kommune er redusert i perioden, og i 2016 ble utgiftene per innbygger også lavere enn i landet uten Oslo. Deler av endringen i 2016 kan forklares med at statstilskudd og refusjoner til tjenesten i Molde kommune økte med 1,8 mill. kroner fra 2015 til 2016.

I 2016 ble 0,9 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ble spesielt lav i 2016. Indikatoren økte i 2017 når fondsavsetningen fra 2016 ble inntektsført, men samtidig ble nytt ubrukt tilskudd på 1,1 mill. kroner i 2017 satt av på bundne driftsfond. Dermed ga fondsføringene en negativ effekt på indikatoren også i 2017.

Netto driftsutgifter i Molde kommune økte med 2,5 mill. kroner for denne indikatoren i 2017. Det skyldes to forhold. For det første ble dette arbeidet prioritert gjennom at rammen til ressurstjenesten ble styrket med til sammen 2,0 mill. kroner som følge av opptrappingsplan på rusfeltet. Dette var knyttet til føringer i statsbudsjettet for 2017 og helårseffekt av tilsvarende føring fra statsbudsjettet 2016. For det andre påvirket fondsføringer at indikatoren økte fra 2016 til 2017. I 2017 havner Molde kommune over begge sammenligningsgruppene for denne indikatoren.

Molde kommunes netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger har vært stabil de siste fire årene. Det vil si at utgiftene i stor grad har endret seg i takt med antall innbyggere i kommunen.

I de to sammenligningsgruppene har indikatoren økt jevnt i perioden. Molde kommune har fremdeles høyere utgifter enn kommunegruppe 13, men forskjellen har blitt redusert gjennom perioden. Landet uten Oslo har gått forbi Molde kommune med en forholdsvis jevn økning de siste tre årene.

Molde kommunes utgifter til legevaktformidling økte i 2015 med 1,1 mill. kroner på grunn av ny avtale om legevaktformidling med helseforetaket. Til tross for dette ble indikatoren redusert i 2015. Oppstart av hverdagsrehabilitering fra høsten 2016, økte netto driftsutgifter med 1,0 mill. kroner i 2016 og ytterligere 1,4 mill. kroner i 2017. Etablering av det nye tjenestetilbudet forklarer deler av endret indikator for Molde kommune. I 2017 ble 2,7 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond fra denne indikatoren. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ikke ble høyere i 2017. Samtidig ble det i 2017 inntektsført 1,1 mill. kroner i bruk av bundne fond på denne indikatoren. Det er grunn til å tro at indikatoren vil øke i 2018 når fondsavsetningene fra 2017 inntektsføres. Det skyldes at bruk av bundne fond heller ikke er en inntekt som inngår i indikatoren.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innenfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13, som på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over. Selv om det er personer i alle aldre som mottar pleie- og omsorgstjenester, er hovedmålgruppen i KOSTRA 67 år og over. Det er denne målgruppen som best skal fange opp ulikheter i demografi og dermed i utgangspunktet behov for pleie- og omsorgstjenester.

Tjenestefunksjonene aktiviserings- og servicetjenester, institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende, samt drift av institusjonslokaler inngår i indikatoren. I Molde kommune er det her snakk om utgifter til pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede samt utgifter til tilhørende bygg (Molde Eiendom KF).

Netto driftsutgifter pleie og omsorg samlet sett, har i perioden 2014–2017 økt for Molde kommune og de to sammenligningsgruppene. Molde kommune fikk i 2015 en reduksjon i netto driftsutgifter til pleie og omsorg. I 2016 økte utgiftene igjen, men fortsatt på et lavere nivå enn i 2014. Korrigeres det for antall innbyggere over 67 år, viser indikatoren at netto driftsutgifter gikk ned også i 2016 for Molde kommune. I 2017 økte netto driftsutgifter til pleie og omsorg for Molde kommune utover det som kan tilskrives øning i antall innbygger over 67 år.

Molde kommune har i perioden hatt en vridning i sin tjenesteproduksjon på området fra institusjon til tjenester til hjemmeboende. Molde kommune fikk i 2016 tilnærmet like høye utgifter til tjenester til hjemmeboende som kommunegruppe 13. I 2017 økte Molde kommune netto driftsutgifter innen pleie og omsorg både til hjemmeboende og til institusjonsdrift utover veksten i begge sammenligningsgruppene.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til institusjonsdrift per innbygger 67 år og over. Dette inkluderer netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i institusjon og institusjonslokaler. Det meste av utgiftene i denne indikatoren ligger hos omsorgssentrene. Men også tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF har utgifter som inngår i indikatoren.

Molde kommune fikk i 2017 lavere netto driftsutgifter til institusjonsdrift enn i 2014, til tross for en stor økning i aldersgruppen 67 år og over. Både reduserte netto driftsutgifter og økt antall i aldersgruppen 67 år og over er årsaken til nedgangen i indikatoren.

I 2014 fikk Molde kommune en økning i utgiftene som delvis skyldes store omorganiseringer av institusjonsdriften. Kommunens utgifter til institusjonsdrift ble vesentlig redusert både i 2015 og 2016. Dette har sammenheng med reduksjon i antall sykehjemsplasser i 2015 og 2016. I 2017 økte netto driftsutgifter til institusjonsdrift i Molde kommune i større grad enn hos sammenligningsgruppene. I 2017 fikk også Molde kommune høyere brutto driftsutgifter per kommunal plass enn begge sammenligningsgruppene.

Det var spesielt utgifter til utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som økte med 6,0 mill. kroner fra 2016 til 2017. I tillegg bidro redusert statlig tilskudd fra ressurskrevende tjenester med 4,2 mill. kroner til utgiftsøkningen. Endret beregningsmetode for statlig tilskudd ressurskrevende tjenester, samt at flere tjenestemottakere ikke lenger ble omfattet av ordningen på grunn av alder, bidro til en økning av netto driftsutgifter til institusjonsdrift.

I tillegg til å ha en større andel eldre innbyggere, har Molde kommune en høyere institusjonsdekning enn kommunegruppe 13. Molde kommune har i 2017 en dekningsgrad for plasser i institusjon i pst. av innbyggere 80 år og over på 18,4 pst. Dekningsgraden for kommunegruppe 13 er på 16,2 pst. og dette er den viktigste årsaken til at Molde kommune fortsatt har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Molde kommunes dekningsgrad på 18,4 pst. er også noe høyere enn landet uten Oslo som i 2017 var på 17,9 pst.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over til tjenester til hjemmeboende. I Molde kommune er disse utgiftene i all hovedsak i hjemmetjenesten innenfor pleie- og omsorgsområdet og tiltak funksjonshemmede. Men i forbindelse med omorganisering av psykisk helse i 2017, fikk også ressurstjenesten vesentlige utgifter til hjemmeboende fra 2017.

Tiltak funksjonshemmede ble fra 2016 resultatområdet med størst andel netto driftsutgifter til hjemmeboende. Enheten økte netto driftsutgifter til hjemmeboende i 2016 med 12,4 mill. kroner og i 2017 ytterligere med 13,4 mill. kroner. Økningen hos tiltak funksjonshemmede skyldes i hovedsak etablering og styrking av ressurskrevende tjenester. Pleie- og omsorgsområdet hadde størst økning i 2014, da nattpatruljen ble styrket og døgnbemannet bofelleskap i Gotfred Lies plass ble etablert. I 2016 fikk pleie- og omsorgsområdet en reduksjon i netto driftsutgifter som i hovedsak skyldes overføring av psykisk helse til helsetjenesten. I 2017 økte pleie- og omsorgsområdet sin andel med 5,4 mill. kroner. Hjemmetjenesten ble da styrket med 2,4 mill. kroner i tillegg til ordinær lønnsvekst.

Figuren viser at Molde kommune årene 2014 til 2015 har litt høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn kommunegruppe 13. I 2017 fikk Molde kommune betydelig høyere utgifter på denne indikatoren enn kommunegruppe 13. I årene 2014 til 2016 lå Molde kommune under nivået for landet uten Oslo. Dette ble endret i 2017 da Molde kommune også havnet betydelig over landsgjennomsnittet. Endret beregningsmetode for statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester fra 2017 økte indikatoren for Molde kommune med 10,7 mill. kroner. Netto driftsutgifter økte betydelig når statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester ble redusert.

Forsinket gjennomføring av tiltak som kan redusere driftsutgiftene hos tiltak funksjonshemmede har også bidratt til at indikatoren for Molde kommune i 2017 er vesentlig høyere enn begge sammenligningsgruppene. Endringen i perioden har også sammenheng med vridning i tjenesteproduksjonen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser har Molde kommune i hele perioden hatt høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2017 var utgiftene i Molde kommune 4,0 mill. kroner høyere enn i kommunegruppe 13. Avstanden ned til kommunegruppe 13 har vært nokså stabil i perioden med unntak av 2016 der det var en nedgang i Molde, dette skyldes spesielt høye inntekter i 2016.

Noe av forklaringen til at Molde kommune har høyere utgifter per innbygger, kan ligge i at kommuner som har tettsted med mer enn 20 000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50 000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. Dersom en sammenligner Molde med de kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20 000 og 35 000 innbyggere i 2017, så blir avstanden redusert til 2,7 mill. kroner høyere i Molde kommune.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør 1,6 mill. kroner i Molde. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner i kommunegruppe 13 som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13 de siste årene. Avskrivningene i Molde kommune ligger 73 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på 0,8 mill. kroner i forhold til kommunegruppe 13.

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. I hele perioden har Molde kommune ligget over både landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Merutgiften i forhold til kommunegruppe 13 var 1,3 mill. kroner. I 2016 var det en midlertidig nedgang i Molde kommune på grunn av vakanser.

Også på forebygging har det vært investert mer i Molde enn i kommunegruppe 13. Avskrivninger utgjør en merutgift i forhold til kommunegruppe 13 på 0,4 mill. kroner.

Figuren viser at dette er tjenester som i stor grad blir finansiert av gebyrinntekter og dermed i liten grad krever bruk av frie inntekter. Dette må ikke forveksles med et selvkostregnskap, da blant annet støttetjenester ikke er inkludert i tallene.

Molde kommune har i 2015 og 2016 hatt større inntekter enn utgifter. Fra 2016 til 2017 er netto driftsutgifter i Molde kommune økt med 4,0 mill. kroner. Dette er en kombinasjon av økning av driftsutgifter og reduksjon av gebyrinntekter. Både i 2015 og 2016 hadde byggesak og geodata store mindreforbruk i forhold til budsjett, men dette er i 2017 redusert til 0,5 mill. kroner.

Figuren viser at Molde kommune har brukt vesentlig mindre per innbygger på kart og oppmåling enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Kart og oppmåling blir i stor grad finansiert av gebyrinntekter. Indikatoren viser en stor nedgang fra 2016 til 2017. I 2016 var inntektene unormalt lave, noe som økte indikatoren. I 2017 har det vært vakante stillinger knyttet til kart og oppmålinger, samtidig som inntektene økte med over 1,0 mill. kroner sammenlignet med 2016. Samlet ga det en netto driftsutgift på nær 0 kr per innbygger i Molde kommune i 2017.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys per km kommunal vei. Molde kommune bruker mindre per km vei sammenlignet med kommunegruppe 13, men mer per km vei sammenlignet med landet uten Oslo.

Avskrivninger er en stor del av denne indikatoren og utgjorde 39 pst. av netto driftsutgifter i Molde kommune i 2017, mot 32 pst. i kommunegruppe 13. Det er noe ulik praksis mellom kommunene omkring hva som er definert som drift, og hva som er definert som investering og dermed skal avskrives.

Avskrivninger per km kommunal vei var i 2017 på 58 421 kroner i Molde kommune. Dette er 2 057 kroner mer enn kommunegruppe 13.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til samferdsel samlet per innbygger. I samferdsel inngår også parkering og havnevesen, i tillegg til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys. Per innbygger ligger Molde kommune vesentlig under kommunegruppe 13 når det gjelder samferdsel.

På kommunale veier ligger Molde kommune 142 kroner, eller 17 pst. over kommunegruppe 13 per innbygger. Molde kommune har 34 pst. mer kommunal vei per innbygger enn kommunegruppe 13, netto driftsutgifter per km vei blir da lavere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13. Siden Molde kommune har flere km kommunal vei per innbygger, bruker kommunen likevel en større andel av de frie inntektene på kommunal vei.

På parkering og transporttiltak har Molde kommune omlag fire ganger så store netto driftsinntekter per innbygger som kommunegruppe 13. Merinntekten i kommunen sammenlignet med kommunegruppe 13 utgjør 364 kroner per innbygger, eller omlag 9,8 mill. kroner. Inntektene kommer både fra parkering og kommunens andel av netto driftsutgifter ført på funksjonen Molde Havnevesen KF og Molde og Romsdal Havn IKS.

Samlet gjør det at Molde kommune bruker mindre av sine frie inntekter per innbygger på samferdsel en kommunegruppe 13.

Indikatoren viser kommunens utgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd. Tallene vises på konsernnivå, og inkluderer derfor utgiftene til Molde Eiendom KF og Moldebadet KF som drifter og vedlikeholder kommunens kultur- og idrettsbygg.

Molde kommune har de siste tre årene brukt mindre av sine frie inntekter til kultursektoren enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Mer detaljerte tall for denne indikatoren fremgår av tabellen under.

Tabellen viser at Molde kommune fortsatt bruker mindre på kultur- og idrettsaktiviteter og mer på kultur- og idrettsbygg enn sammenligningsgruppene. Forskjellene fremstår som mindre i 2017 enn tidligere år, noe som skyldes at avskrivninger og husleieinntekter ikke er ført på samme funksjon for det nye kulturskolebygget. Dette vil bli korrigert fra 2018.

Kommunen har gjennom perioden en svakere vekst i kommunens utgifter til idrettsbygg i forhold til sammenligningsgruppene. Den midlertidige økningen i 2016 i skyldes i all hovedsak reduserte leieinntekter som følge av ombygging av Istadhallen. Nedgangen i kommunens utgifter til kulturbygg skyldes hovedsakelig at kommunen nye kultusskolebygg ble tatt i bruk høsten 2016. Molde kommune mottar husleieinntekter fra Møre og Romsdal fylkeskommunen i henhold til inngåtte avtaler, disse er i 2017 regnskapsført slik at de inngår i indikatoren og medfører at denne er litt for lav.

Netto driftsutgifter til idrett er lav i Molde kommune grunnet inntektene til Moldebadet KF. Kommunens indikator har imidlertid hatt en kraftig vekst i 2017, hovedsakelig på grunn av økt støtte til frivillige lag og organisasjoner innen idrett, samt en økning i netto driftsutgifter ved Moldebadet KF.

Molde kommune bruker mer til kunstformidling. Dette skyldes tilskuddene kommunen yter til Teateret Vårt, Molde International Jazz Festival og Bjørnsonfestivalen.

Kommunen bruker vesentlig mindre på barn og unge enn sammenligningsgruppene. De siste tre årene har denne forskjellen gradvis blitt større, hovedsakelig på grunn av at Molde kommune delvis har lagt ned fritidstilbud til ungdom. Kommunen innlemmet regnskapet til dagligvarebransjens kulturfond i kommuneregnskapet i 2017, noe som også medførte en midlertidig reduksjon i indikatoren det første året.

Molde kommune sitt driftstilskudd til Romsdalsmuseet sitt magasinbygg ble økt i 2016, og kommunen har dermed brukt tilnærmet det samme som landet uten Oslo på museumsdrift de to siste årene. Kommunens utgifter til drift av folkebibliotek ligger jevnt under sammenligningsgruppene i hele perioden. Det samme gjør driftsutgiftene til andre kulturaktiviteter, selv om kommunens indikator prosentvis har hatt en høyere vekst de siste to årene, blant annet på grunn av ansettelse av ny kultursjef i 2017.

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler har hatt en forholdsvis kraftig vekst i forhold til sammenligningsgruppene. Indikatoren omtales nærmere under kulturskolen.

Musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge er et lovpålagt tilbud. Målgruppen er elever i grunnskolealder, men kulturskolene kan også ha elever i andre aldersgrupper. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen barn i aldersgruppen 6–15 år, ikke antall elever ved skolen, og viser kommunens utgifter knyttet til drift av den kommunale kulturskolen. Utgifter knyttet til leie og drift av kulturskolelokalene inngår ikke i denne indikatoren.

Diagrammet viser at Molde kommune prioriterer kulturskolen høyere og av den grunn har høyere utgifter enn begge sammenligningsgruppene i 2017. Utviklingen i 2015 og 2016 viser en nedgang i kommunens netto driftsutgifter, noe som kan tilskrives iverksatte tiltak for å oppnå økonomisk balanse i kommunens tjenesteproduksjon, og Molde kommune lå i 2016 på samme nivå som landet uten Oslo.

I 2017 hadde Molde kommune en kraftig vekst i netto driftsutgifter, hovedsakelig på grunn av økt bemanning fra høsten 2016. Netto driftsutgifter per 6–15 år var i 2017 på samme nivå som i 2014.