Hovedtall

Hovedtallene for netto ressursbruk for avdelinger, enheter og fagområder i 2017 og i budsjettet for 2018 er som følger:

Molde kommunes regnskap for 2017 avsluttes med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 22,8 mill. kroner. I tillegg ble det avsatt 7,6 mill. kroner av årets inntekter til disposisjonsfond, i tråd med revidert budsjett. Reelt regnskapsresultat ble da 30,4 mill. kroner, noe som er 31,6 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa. Netto driftsresultat viser et overskudd på 74,4 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 6,8 mill. kroner eller en forbedring på hele 67,6 mill. kroner. Sammenlignet med 2016 er det en nedgang på 20,0 mill. kroner. Det er to spesielle forhold som påvirker netto driftsresultat i 2017. For det første inngår fellesnemda for nye Molde kommune i kommunens regnskap for første gang. Tilskuddet til engangskostnader bidrar til å øke netto driftsresultat med 32,7 mill. kroner i 2017. Videre er regnskapet til Romsdal Regionråd (ROR) tatt inn i regnskapet til Molde kommune i 2017. Dette øker netto driftsresultat med 5,1 mill. kroner. Korrigert for disse to forholdene blir netto driftsresultat 36,6 mill. kroner i 2017.

Interne finanstransaksjoner viser en forverring i forhold til revidert budsjett på 44,8 mill. kroner. Dette skyldes først og fremst økt avsetning til bundne fond. Her er udisponerte inntekter til fellesnemda og ROR hovedforklaringen til økningen. Deres udisponerte inntekter er å anse som bundet for kommunen og må settes av til bundne fond.

Samlet gir dette et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 22,8 mill. kroner. Dette er etter at mindreforbruket i 2016 på 59,2 mill. kroner er inntektsført og avsatt til kommunens disposisjonsfond, samt at 7,6 mill. kroner av årets inntekter også er satt av til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2017 på 107,0 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 22,8 mill. kroner i forhold til revidert budsjett skyldes et positivt resultat på finansområdet på 31,3 mill. kroner. De største positive avvikene på finansområdet var avdragsutgifter med 12,3 mill. kroner, inntektsutjevningen med 10,4 mill. kroner og renteutgifter med 4,3 mill. kroner. Avdragsutgiftene var varslet å gi et positivt bidrag da modell for minsteavdrag er endret. Økt inntektsutjevningen skyldes at skatteinngang ble svært god samlet sett for landet og bedre enn for Molde kommune. Gjennomsnittlig rente på innlån endte på 1,3 pst. mot 1,75 pst. i budsjettet og medførte dermed et positivt avvik. Også ekstern finansforvaltning, eiendomsskatten og lokale skjønnsmidler ble bedre enn budsjettert. De to største negative avvikene på finansområdet var pensjonskostnaden med -2,3 mill. kroner og toppfinansieringsordningen med -2,0 mill. kroner.

Avdelinger og enheter fikk et samlet merforbruk på 8,5 mill. kroner. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 pst. Innenfor dette relativt lave merforbruket er det stor variasjon i resultatene mellom enhetene. De klart største positive avviket finnes innenfor stab med et samlet mindreforbruk på 11,5 mill. kroner. Men også barnehageområdet, helsetjenesten, teknisk og kultur hadde mindreforbruk. Innenfor pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede var merforbruket størst med henholdsvis 13,5 mill. kroner og 10,2 mill. kroner. Også skoleområdet og familie- og sosialtjenesteområdet fikk et merforbruk samlet sett.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter over tid. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av brutto driftsinntekter 3,5 pst. i 2017 (4,7 pst. i 2016 og 3,1 pst. i 2015). Korrigeres regnskapet for fellesnemda for nye Molde kommune og ROR blir netto driftsresultat 1,76 pst. av brutto driftsinntekter i 2017.

Sykefravær:

Molde kommune har mål om maksimalt 6,0 pst. sykefravær på konsernnivå. Måltallet forklares med at et normalt sykefravær i befolkningen regnes til å ligge på 4,0 pst. Til dette tillegges 2,0 pst. med bakgrunn i kommunale tjenesteområder med stor andel av både fysisk og psykisk krevende yrker.

De tre siste årene har sykefraværet ligget mellom 2,3 og 2,6 pst. høyere enn måltallet. Det er udelt positivt at sykefraværet har gått ned til 7,5 pst. i en tid med endring og omstilling. Dette forteller at måltallet på maksimalt 6,0 pst. sykefravær er realistisk, og det arbeides systematisk mot dette. En viktig suksessfaktor er god samhandling med tillitsvalgte og vernetjenesten gjennom enhetenes AMU og i HAMU. Jevn belastning i arbeidsfellesskapet og tydelige forventninger til hvilken helse som kreves i de forskjellige yrkene, står også sentralt for å lykkes.

Molde kommune er med i det nasjonale NED-prosjektet 2016–2018 for å få drahjelp i arbeidet med å redusere sykefraværet. Pleie- og omsorgsenhetene og barnehagene ble derfor utvalgt til å delta i første omgang. NED-prosjektet er et tilbud som skal gi kommunene ny kunnskap, verktøy og arenaer for sykefraværsarbeidet. Prosjektet er et spleiselag mellom KS, NAV og kommunene.

Enhetene både i NED-prosjektet og resten av organisasjonen jobber aktivt med å redusere sykefravær og det gir resultat. Lavt sykefravær er viktig for kvaliteten på tjenestene, godt arbeidsmiljø, jevn arbeidsbelastning og er positivt for økonomi og ressursplanlegging.

Årsverk:

I 2017 ble det utført 1 878,5 årsverk i Molde kommune, 28 flere årsverk enn i 2014. Antall utførte årsverk gikk ned i 2015, for deretter å øke igjen i 2016. Den kraftigste økningen i utførte årsverk var fra 2016 til 2017, med 51 utførte årsverk. Av disse utgjør en reduksjon i sykefraværet 12 årsverk, mens de resterende 39 årsverkene hovedsakelig skyldes en økning i faste årsverk.

De største endringene i antall årsverk står flyktningetjenesten og skoleområdet for. Flyktningetjenesten har hatt en nedgang på 12 årsverk, hovedsakelig knyttet til opphør av samarbeidsavtalen med Aukra høsten 2016 og avvikling av to bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Skoleområdet har hatt en økning på 26 utførte årsverk, hvor knappe 15 av disse kan tilskrives den statlige satsingen på tidlig innsats 1.–4. trinn gjennom økt lærerinnsats de to siste skoleårene. Molde voksenopplæringssenter har hatt en økning på 10 årsverk, hovedsakelig på grunn av økt behov i tjenesten.

Andre enheter har også hatt en økning i antall årsverk knyttet til egen tjenesteproduksjon, noe som følge av økt bevilgning og noe på grunn av økt behov i tjenesten.

Nærmere omtale finnes under den enkelte enhet.

Kommunens rolle som tjenesteleverandør er av stor betydning for en stor del av innbyggere hver dag, hele året. Derfor er det viktig at tjenestene er så gode som mulig ut ifra de ressurser kommunen har til rådighet.

Molde kommune bruker balansert målstyring for å måle kvalitet i tjenesteproduksjonen. Indikatorer for kvalitet i tjenestene skal følges systematisk. Indikator for sykefravær er gjennomgående for hele organisasjonen. Sykefravær påvirker kvalitet i tjenesten. Resultat av brukerundersøkelser brukes også som indikator for kvalitet. Andre indikatorer er mer fagspesifikke. Indikatorene viser at Molde kommune samlet sett har levert gode tjenester på alle områder i 2017.

Det er gledelig at sykefraværet ble redusert i 2017. Enhetslederne sammen sine personalrådgivere har arbeidet målrettet mot måltallet på 6,0 pst. Målet er ikke nådd, men systematisk oppfølging av den enkelte arbeidstaker og et arbeid på systemnivå, gjennom mellom annet NED-prosjektet, har gitt resultater.

Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2017. I 2017 har enhetene arbeidet med å følge opp resultatene fra undersøkelsen i 2016. I denne type undersøkelse vektlegges involvering av ansatte i forbedringsprosesser i etterkant. Ny medarbeiderundersøkelse er planlagt i november 2018.

I måltallene for grunnskolen er det en positiv utvikling i måltallene. Verdt å nevne er en forsiktig nedgang i mobbing i undersøkelsen for 5. og 10. trinn. Resultatene for nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn viser også en positiv utvikling. Foreldreundersøkelsen for barnehagene viser også gode resultater.

Enhetenes målekort viser resultat for indikatorene i 2017. For noen områder bør arbeidet for å forbedre resultatene vies ekstra innsats og oppmerksomhet i tiden som kommer. Indikatorene viser også at det kan være rom for forbedring og utvikling av tjenestene på enkelte områder. Kommentarer til de enkelte indikatorene finnes i avsnittene for hver enhet og tjenesteområde.

Det ble gjennomført eksternt tilsyn av fylkesmannen i 2017 for avlastningstjenesten for barn. Molde kommune fikk avvik på tre områder. Oppfølgingen av dette tilsynet har høy prioritet. Molde kommune vil i tiden som kommer ha fokus på internkontroll og avviksrapportering for å sikre organisatorisk læring og kvalitetsutvikling i tjenestene.

Økonomi

For tredje år på rad har Molde kommune oppnådd et positivt netto driftsresultat over anbefalt nivå, og udisponerte mindreforbruk har blitt satt av til disposisjonsfond. Det er svært gledelig, men har også vært nødvending. Etter regnskapet for 2017 sitter kommunen igjen med en udisponert bufferkapital på 129,8 mill. kroner som kan benyttes til driftsformål. Dette tilsvarer 6,1 pst. av brutto driftsinntekter.

Utfordringen for årene som kommer vil være å oppnå en samlet balanse i tjenesteproduksjonen samtidig som opparbeidd økonomisk handlingsrom videreføres. Den økonomiske bufferen er nå på et tilfredsstillende nivå og innenfor intensjonsavtalens mål. Men det er viktig at denne videreføres for å kunne håndtere svingninger, ikke minst med tanke på mulig renterisiko. Regnskapet for 2017 viser også at det ikke var en samlet balanse i tjenesteproduksjonen for året. Det er fremdeles økonomiske utfordringer blant enkelte enheter og budsjettene er fremdeles stramme. Det blir viktig å oppnå samlet balanse i tjenesteproduksjonen uten å måtte tømme disposisjonsfondet i årene fremover.

Den økonomiske planleggingen for nye Molde kommune med samordning av regnskaper og budsjetter for kommunene Midsund, Molde og Nesset vil få økt fokus fremover. Kommunene skal driftes hver for seg til og med 2019, men fra 1. januar 2020 vil den nye kommunen være i funksjon med et samordnet budsjett. Økonomiske tilpasninger forventes å skje løpende frem til 2020 særlig med henblikk på det som allerede er avtalt kommunene imellom. Dette vil bli en spennende, men også utfordrende oppgave.

Arbeidsgiver

Arbeidet med å skape nye Molde kommune vil være et prioritert arbeid. Som arbeidsgiver står kommunen ovenfor spennende tider med omstilling. Endringene er flere og kommer raskere enn før. Nye behov oppstår hos innbyggerne og krav til kvalitet og innhold i offentlige tjenester endres. Det er helt sikkert at noen arbeidsoppgaver vil forsvinne og at nye vil komme. Å ruste organisasjonen for å håndtere dette og finne veien til nye måter å løse oppgavene sine på, blir derfor svært viktig.

Ny teknologi og digitalisering vil også påvirke kommunikasjon- og samhandlingsmåter i organisasjonen, ut mot brukere, innbyggere og samarbeidspartnere. Samhandling med organisasjonene og vernetjenesten er viktig for å lykkes med gode endringsprosesser. Større grad av brukermedvirkning og brukerdialog blir sentralt for å sikre rett kvalitet i tjenestene, og er et prinsipp som hele organisasjonen må ivareta.

Gode medarbeidere og ledere er organisasjonens viktigste ressurs i alt arbeid, og er en forutsetning for utvikling, verdiskaping og forbedringskultur.

Tjenesteleverandør

Molde kommune arbeider nå med en ny helse- og omsorgsplan. Denne vil bli sluttbehandlet i 2018. Planen vil strekke seg frem til 2025. Det er viktig at planen legger til rette for gode og helhetlige løsninger. Bruk av ny teknologi vil være sentralt.

Hjemmetjenestene er styrket de siste årene i tråd med gjeldende helse- og omsorgsplan. Fortsatt er det tidvis en utfordring for kommunen å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som har behov for institusjonsplass. I januar 2018 inngikk kommunen avtale med Midsund kommune om kjøp av tre institusjonsplasser. Renovering av Hotel Nobel som skal gi 25 boenheter med heldøgns bemanning har også startet. Det forventes at disse tiltakene vil bidra til at behovet for å betale liggedøgn til sykehuset reduseres.

Det skal utarbeides en ny skolebruksplan innen utgangen av 2018. Noen av skolene har ledig areal, mens andre skoler opplever at elevtallene utfordrer arealkapasiteten til det ytterste.

Det er også behov for å systematisere mer arbeidet med integrering. Det er viktig at hver enkelt får individuelt tilpasset kvalifiseringsløp som kan danne et best mulig grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet for flest mulig. Det er også viktig fremover å følge opp kompetanseplanen for pedagogisk personale for å sikre at Molde kommune tilfredsstiller nye kompetansekrav.

Folkehelseperspektivet skal være en viktig premiss for alt strategisk planarbeid. Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som ble utarbeidet i 2017, gir et godt grunnlag for fremtidig planarbeid.