Barnehageområdet

* En korrigert heltidsplass er et barn over 3 år med full plass, yngre barn og barn med redusert oppholdstid er omregnet.

Barnehageområdet hadde et mindreforbruk på 2 855 242 kroner.

Mindreforbruket skyldes innsparinger i barnehagene. Fellesområdet, med ansvar for tilskudd til private barnehager, spesialpedagogisk hjelp og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne eller minoritetsspråk hadde et lite merforbruk på 0,1 mill. kroner.

Det er gledelig at mindreforbruket bidrar til en bedret samlet økonomi for kommunen. Samtidig er det krevende med stramme rammer over tid. Det kan være en medvirkende årsak til det høye sykefraværet i barnehagene.

Der er flere årsaker til mindreforbruket:

• mangel på, og mindre bruk av vikarer
• strengt praktisert innkjøps- og ansettelsesstopp
• dispensasjoner fra utdanningskravet, som gir lavere lønnsnivå
• høyt antall barn per voksen
• kontinuerlig arbeid for å bedre struktur og rutiner
• bedre innkjøpsrutiner
• økt samhandling mellom avdelinger og økt fleksibilitet
• fokus på ledelse, sykefravær og Lean
• strenge vurderinger for vedtak om ressurser til barn med særlige behov
• lavere utbetalinger til ordning med gratis kjernetid og søskenmoderasjon enn budsjettert

Sykefravær:

Sykefraværet i barnehagene er foruroligende høyt og dessverre økende. Årsakssammenhengen er sammensatt. Barnehageansatte er tett på små barn og svært utsatt for smitte. Det er fravær i forbindelse med svangerskap, kroniske lidelser og belastningsskader. Det er satt i verk ulike tiltak som direkte oppfølging av enkeltansatte i tråd med IA-avtalen, 16 dagers egenmelding, generelle tiltak gjennom Lean, LØFT, ekstern veiledning, utdanning i Ledelse av prosesser (LAP), tiltak for å redusere smitte og infeksjon, samt fokus på ergonomi, arbeidsmiljø, bedriftskultur og faglig utvikling. Til tross for dette har barnehagene dessverre ikke lykkes med å redusere fraværet. Barnehagene skal delta i KS’ prosjektet «NED med sykefraværet». Forhåpentligvis vil det gi effekt.

Det er viktig å identifisere felles kjennetegn for området som også bør finne sin løsning i nasjonale tiltak uten dermed å fraskrive seg ansvaret for at sykefraværet i barnehagene i Molde kommune må ned.

Årsverk:

Det er nedgang i årsverk i de kommunale barnehagene. Høyt sykefravær gir store utslag i statistikken og synliggjør viktigheten av arbeidet for å redusere fraværet. Videre utgjør planlagt nedleggelse av to avdelinger i midlertidige lokaler på Lillekollen barnehage noe av reduksjonen.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Barnehagene skårer svært bra på så godt som alle faktorer i medarbeiderundersøkelsen. Som for øvrige kommunale enheter, gis det gjennomgående lavere skår på faktoren relevant kompetanseutvikling enn på øvrige faktorer. Resultatet er ikke overraskende, da det økonomiske handlingsrommet for tiltak har vært svært begrenset. Det har vært arbeidet med strategisk kompetanseplan, herunder forståelsen av 70-20-10-modellen der læring gjennom egen praksis gir størst læringsutbytte. Det er imidlertid behov for ressurser også knyttet til det som lærers gjennom egne erfaringer på jobben. Tid til veiledning, hospitering og felles refleksjon over praksis, er sentrale element i kompetansebygging. Barnehagesektoren i Molde har gjennom felles kompetanseløft fått mye ut av små økonomiske ressurser, blant annet gjennom prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kompetanseutvikling i Moldebarnehagene».

Samtlige enheter følger opp resultatene i tråd med opplegget for medarbeiderundersøkelsen i samarbeid med personalrådgiver.

Barnehageområdet omfatter både kommunal og privat barnehagedrift. Barnehagene får gjennomgående svært gode resultat på brukerundersøkelser. Det gjennomføres undersøkelser hvert annet år, sist i 2015. Gjennomsnittlig skår for samtlige spørsmål var da 5,0 poeng av 6,0 mulige.

Resultatene bearbeides og er grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid og for kommunens funksjon som barnehagemyndighet. Til nå har kommunen benyttet brukerundersøkelsen utarbeidet av KS (Kommuneforlaget). Utdanningsdirektoratet lanserte høsten 2016 en egen nasjonal foreldreundersøkelse. Fra og med høsten 2017 vil barnehagene i Molde benytte denne.

Lokal og nasjonal satsing på kapasitetsvekst gir resultat. Det gis tilbud til langt flere barn enn de som har rett til barnehageplass, og høsten 2016 var det også ledig kapasitet i noen barnehager. I kommunens rapportering per 15. desember, var det bare 15 barn på venteliste. Ventelistene øker etterhvert som barna fyller ett år utover våren, men ventetiden for barn uten rett til barnehageplass blir stadig kortere.

Barnehagesektoren i regionen samarbeider godt med å videreutvikle barnehagefaglig kvalitet i Kunnskapsnett Romsdal. Dette er også en aktuell arena med tanke på kommunereformen og hvilke muligheter og utfordringer reformen gir for barnehagesektoren i regionen.

Behovet for barnehagekapasitet påvirkes av den til enhver tid gjeldende utdannings-, barne- og familiepolitikk. Retten til barnehageplass har gradvis blitt utvidet. Under forutsetning av Stortingets vedtak våren 2017, vil barn født i september, oktober og november ha rett til plass fra den måneden barnet fyller ett år. Med denne utviklingen er det naturlig å tro at retten gradvis vil utvides etter hvert som barna fyller ett år. Det vil kreve styrket opplegg for tilvenning i barnehagene, tilstrekkelig tid til tilknytning for de aller minste barna, økt pedagogbemanning, styrket bemanning generelt, tilpasning av barnehagebygg og økt areal i barnehagene.

SSBs fremskriving av folketall er et sentralt verktøy i planleggingen av kapasitet. Sammen med kommunens egne erfaringstall, ventelister på barnehageplass, arealplanlegging, utbygging av nye boligfelt med mere, gir det grunnlaget for hvordan kommunen forventer at fremtiden vil bli. I følge SSBs prognose for befolkningsvekst, forventes det en total vekst på ca. 300 barn i aldersgruppen 1–5 år frem til 2026. Den største økningen kommer i perioden 2016–2018 med en økning på 85 barn. Det må derfor forventes at det vil bli økte utgifter både til drift og investering på barnehageområdet fremover. Det vises til «Fremtidens barnehage i Molde - barnehageplan 2016–2026». Planen ble behandlet i Molde kommunestyre i november 2016. Kommunestyrets vedtak legger føringer for strategier og tiltak i barnehagesektoren fremover. Utfordringene vil være å finansiere og sikre tiltak i tråd med planen.

Følgende strategier er vedtatt av Molde kommunestyre for fremtidens barnehage:

Fremtidens barnehage – kapasitet

Molde kommune vil

• arbeide for full behovsdekning av barnehagekapasitet
• utnytte fleksibiliteten i eksisterende drift maksimalt
• kanalisere vekst i sentrum til barnehager som har arealmulighet til utvidelse
• harmonisere utvidelse med nødvendig oppgradering av bygningsmasse
• gradvis fase ut barnehager som ikke anses drivverdige på sikt
• utnytte midlertidig godkjente lokaler for å dekke behovet i overgangsperioder

Fremtidens barnehage – lokalisering

Molde kommune vil

• at det legges til rette for barnehager i alle deler av kommunen, nærmiljøbarnehage skal være et førende prinsipp
• sikre god strategisk lokalisering ved utbygging av kapasitet
• vurdere videre arealbehov i fremtidige arealplaner

Fremtidens barnehage – eierstrategi

Molde kommune vil

• eie og drive barnehager av særlig strategisk betydning
• eie og drive minst 50 pst. av barnehagevolumet
• videreføre mangfold og variasjon i eierstruktur

Fremtidens barnehage - kvalitet

Molde kommune vil

• arbeide for at det skal være minst 50 pst. barnehagelærere i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene
• arbeide for å redusere antall barn per voksen
• legge til rette for at ansatte får økt kompetanse i tråd med nasjonal og lokal kompetansestrategi
• sikre at barnehagene gir tilbud om småbarns-grupper til de yngste barna
• at nye barnehager har kapasitet til minimum 70 og til vanlig opp til cirka 120 barn
• arbeide for nært samarbeid med hjemmene
• styrke tverrfaglig samarbeid

Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 private og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1–5 år er på 94,2 pst.

Barnehageeier og barnehagemyndighetens ansvar

Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk.

Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer.

Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.