Økonomi

Molde kommunes regnskap føres etter kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriftens § 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året, som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet.

Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og utlån med videre, samt hvordan disse er finansiert.

Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir utnullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag (minimumsavdrag) som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte driftsmidler som skal påvirke kommunens driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter.

Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid, blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivningstiden. De årlige avskrivningene blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er tatt i bruk.

Molde kommunes regnskap for 2016 avsluttes med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. Dette er 62,2 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa. Netto driftsresultat viser et overskudd på 94,4 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 35,8 mill. kroner i revidert budsjett eller en forbedring på hele 58,6 mill. kroner. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er på 36,4 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner viser en forbedring i forhold til revidert budsjett på 0,6 mill. kroner. Dette gir et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. Dette er etter at underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner er inndekket. Videre er mindreforbruket i 2015 på 37,1 mill. kroner inntektsført og avsatt til kommunens disposisjonsfond som ved utgangen av 2016 er på 40,2 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 59,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader med 18,3 mill. kroner og økte skatteinntekter med 15,9 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 10,7 mill. kroner. De største positive avvikene finnes innenfor skoleområdet, barnehageområdet, barnevern og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,4 mill. kroner, 2,9 mill. kroner, 3,7 mill. kroner og 3,6 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg og tiltak funksjonshemmede ble det et merforbruk på henholdsvis 4,8 mill. kroner og 6,6 mill. kroner.

Det finansielle området bidrar også med reduserte utgifter/økte inntekter på samlet 14,3 mill. kroner ut over reduksjonen i pensjonskostnader og økte skatteinntekter. Reduserte avdragsutgifter i forhold til budsjett forbedrer resultatet med 8,5 mill. kroner mens renteutgiftene er redusert med 2,0 mill. kroner grunnet lavere lånegjeld enn budsjettert. Samtidig viser renteinntektene en økning på 2,9 mill. kroner, noe som i hovedsak skyldes bedre likviditet enn budsjettert. Den eksterne finansforvaltningen bidrar med en merinntekt i forhold til budsjett på 3,2 mill. kroner. Lønnspotten stod ved utgangen av året til rest med en ubenyttet sum på 2,2 mill. kroner. Reduksjonen i statlige rammeoverføringer på 3,1 mill. kroner skyldes i det vesentlige reduserte ekstraordinære skjønnsmidler. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad og økte skatteinntekter, på hele 48,6 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av brutto driftsinntekter 4,7 pst. i 2016 (3,1 pst. i 2015 og –2,2 pst. i 2014). Netto driftsresultat, korrigert for bruk/avsetning bundne fond, viser slik utvikling.

Avsluttende kommentar

Molde kommune har nå vært gjennom to særdeles krevende år hva gjelder økonomiske utfordringer. Målet om økonomisk balanse eller bedre er innfridd med god margin for begge årene og faren for i denne omgang å bli innmeldt i ROBEK er over. Den store utfordringen i budsjettet for 2016, var inndekningen av underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner. Det oppleves derfor som særdeles tilfredsstillende at årets kommuneregnskap ender ut i et udisponert overskudd på hele 59,2 mill. kroner. Økonomisk balanse eller bedre har hatt hovedfokus gjennom hele året noe også resultatene fra tjenesteproduksjonen tydelig viser.

Det mest positive med årets resultat, er at enhetene og den kommunale tjenesteproduksjonen samlet ender ut med et mindreforbruk i forhold til vedtatte budsjettrammer. Dette er en klar indikasjon på at kommunens økonomi er under kontroll, selv om utfordringene fortsatt er mange og til dels omfattende. Arbeidet som her er nedlagt gjennom året, står det stor respekt av og vitner om stor lojalitet til de beslutninger som er tatt og styringssignal som er gitt. Det har også i 2016 vært krevende å levere tjenester av høy kvalitet og i stort omfang kombinert med håndhevelsen av en tilnærmet ansettelses- og innkjøpsstopp som ble innført høsten 2014. I budsjettet for 2017 styrkes flere sentrale områder gjennom kommunestyrets behandling. Stramheten er der fortsatt, men allikevel noe lettere enn hva som har vært tilfelle de to siste årene.

Det har gjennom store deler av året vært utarbeid prognoser som synliggjorde et forventet regnskapsmessig underskudd. Prognosene har imidlertid stadig forbedret seg. Med det som skjedde, særlig de siste månedene av året hvor det aller meste gikk i positiv retning, endte regnskapet opp med et særdeles gledelig resultat. Det aller mest positive ved resultatet, er som tidligere nevnt at de tjenesteproduserende enhetene har snudd merforbruk i tidligere år til et mindreforbruk både i 2015 og i 2016.

Det ligger betydelige økonomiske utfordringer i å skape et handlingsrom som gir en bærekraftig økonomi over tid. Behovet for fortsatt stramhet, tøffe prioriteringer og gjennomføring av effektiviseringstiltak er absolutt til stede selv om underskuddene for 2013 og 2014 nå er dekket.

Kurt Magne Thrana
økonomisjef

Regnskapsskjema 2B spesifiserer «investeringer i anleggsmidler» fra regnskapsskjema 2A ned på prosjektnivå i tråd med revidert budsjett. Regnskapsskjema 2B spesifiserer kun utgiftsbevilgningen fra regnskapsskjema 2A, det vil si bruttobevilgning til det enkelte prosjekt. Finansiering, herunder blant annet ekstern finansiering av det enkelte prosjekt, er dermed ikke synliggjort i regnskapsskjema 2B. Egne regler for finansiering av investeringer i kirkelig fellesråd, gjør at disse skal inkluderes i kommunens skjema 2B.

De enkelte investeringsprosjekt er kommentert under den respektive enheten. Samlet sett viser skjema 2B at det i 2016 er brukt 47,9 mill. kroner mindre til investeringer i Molde kommune enn det som var bevilget i revidert budsjett. Dette skyldes i hovedsak forsinket fremdrift og da spesielt for investeringsprosjektene Sjøfronten trinn 1, tomtefelt til boliger og kirkegårdsutvidelser.

Det er 14 investeringsprosjekt som har merforbruk, de fleste med små beløp. De to største merforbrukene er på trafikksikring og skogsbilvei Kvam-Kringsjå.

En stor del av kommunens likviditet er plassert i bank og har i 2016 gitt god avkastning. Renteinntekter fra bank per 31. desember utgjør 7,1 mill. kroner. Molde kommune har i året oppnådd en rentesats bedre enn NIBOR i samsvar med bankavtalen.

Langsiktige finansielle aktiva utgjør ved årsskiftet 131,8 mill. kroner i Molde kommune. Økningen fra tidligere år skyldes i all hovedsak oppbygging av ubundet disposisjonsfond som per 31. desember utgjorde 40,2 mill. kroner. Av de samlede langsiktige finansielle aktiva er 86,2 mill. kroner ved årsskiftet forvaltet eksternt gjennom forvaltningsselskapet Pareto Asset Management AS i Oslo. De øvrige midlene er plassert på konto hos kommunens bankforbindelse Sparebank 1 SMN og blir rapportert under bankinnskudd. Renten er konkurransedyktig i forhold til øvrige tilbud i markedet.

Det har gjennom året vært en tilfredsstillende avkastning av den eksterne forvaltningen. Totalavkastningen i de ulike aktivaklassene som kommunens midler er plasserte i, endte på 6,0 pst. mot budsjettert 2,0 pst. Bokført urealisert gevinst på ekstern forvaltning utgjør 4,9 mill. kroner i 2016. Plasseringene av finansielle aktiva er innenfor de rammer som er fastsatt i kommunens finansreglement.

Per 31. desember 2016 viser forvaltningen følgende avkastning:

Av samlede lån i konsernet, er det kun lånene i Husbanklån som har fastrente. Øvrige lån ligger i det flytende rentemarkedet knyttet til NIBOR. Grunnlaget for renterisikoen for Molde kommune som konsern er likevel betydelig mindre enn brutto lånegjeld som følge av midler innestående i bank, inngåtte rentebytteavtaler og lån der kommunen mottar rentekompensasjon fra staten med videre. Per 31. desember 2016 utgjør andel sikret gjeld ca. 57,0 pst. Gjennomsnittlig rente på alle lån i 2016 utgjorde 1,67 pst.

Molde kommune hefter også for en vesentlig andel av gjelden tilhørende interkommunale selskap og samarbeid som kommunen tar del i.

Dersom rentene stiger med 1,0 pst. og aksjekursene synker med 20,0 pst., vil konsekvensene for kommunens finansielle aktiva og passiva bli som følger.

Renterisiko

Molde kommunes lån ligger for en stor del i det flytende rentemarkedet. Av dette regnes likevel omtrent 57,0 pst. som rentesikret. Andelen er noe økt i forhold til året før. Kommunens bufferfond (disposisjonsfondet) er per utgangen av året på 40,2 mill. kroner. I økonomiplanperioden 2017–2020 er det budsjettert med tilføring til fondet. Årets gode regnskapsresultat gir også mulighet for avsetning til dette fondet. Det er nødvendig for kommunen å ha et slikt fond for å møte blant annet økning i renten og svingninger i avkastningen av finansielle plasseringer. Det vurderes fortløpende om rentesikring av lån skal økes. Lånene er fordelt med en mindre andel i Husbanken, mens det aller meste er i obligasjonsmarkedet med løpetider på inntil 4 år.

Kredittrisiko

Molde kommune er ikke utsatt for kredittrisiko i større grad.

Likviditetsrisiko

Forfall på kommunens ulike lån er tilpasset en minimering av likviditetsrisiko ved refinansiering. Kommunens disposisjonsfond er ved årsskiftet på 40,2 mill. kroner. Kommunen fikk et mindreforbruk (overskudd) på 59,2 mill. kroner i 2016. Dette beløpet kan med fordel avsettes til disposisjonsfondet ved behandlingen av årsregnskapet for 2016. Bufferfondet vil i så fall være på nær 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Likviditeten er til tider stram og blir fortløpende vurdert. Det er mange forhold som virker inn på likviditeten og premieavvik, oppsparte reserver og ubrukte lånemidler er blant de viktigste. Likviditetsmessig anses det ikke å være stor risiko i forhold til kommunens inntektskilder.

Molde kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer) består av:

• Formues-, inntekts- og eiendomsskatteinntekter
• Rammetilskudd fra staten
• Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i avdelinger/enheter

Eksempler på dette er refusjoner, brukerbetalinger og øremerkede tilskudd. Samlede driftsinntekter i 2016 var på 1.994,2 mill. kroner. Dette er en økning på 119,1 mill. kroner (6,4 pst.) fra 2015. Kommunens skatteinntekter var på 721,9 mill. kroner. Dette er en økning på 37,8 mill. kroner (5,5 pst.) fra 2015. Eiendomsskatten har økt med 8,3 mill. kroner til 93,2 mill. kroner fra 2015 til 2016. Netto rammetilskudd øker fra 2015 til 2016 med 21,8 mill. kroner etter at inntektsutjevningen har påvirket dette tilskuddet positivt med 17,9 mill. kroner i 2016. Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter samt overføringer er økt med 34,7 mill. kroner fra 2015 til 2016. Dette er en økning på 7,4 pst.

De totale driftsinntektene for Molde kommune inkludert de kommunale foretakene, beløper seg i 2016 til 2 249,5 mill. kroner. Morselskapet alene har brutto driftsinntekter på 1 994,2 mill. kroner hvor 721,9 mill. kroner er skatteinntekter som innfordres av kommunen selv og 567,2 mill. kroner som utbetales til kommunen som rammetilskudd fra staten. Av de resterende inntektene på 705,1 mill. kroner, ble 382,4 mill. kroner fakturert og innfordret av kommunen selv, mens de resterende inntektene består av trygderefusjoner, andre statstilskudd, momskompensasjon med videre.

Som figuren samlede driftsinntekter viser, utgjør egenfakturerte inntekter og skatteinntekter hele 55,4 pst. av kommunens samlede inntekter i 2016.

Faktureringsstatistikken viser følgende hovedtall:

Når det gjelder innfordringen av skatter og avgifter som foretas av Molde kommune ved Romsdal kemnerkontor, viser skatteregnskapet i tabellen til høyre følgende tall for Molde kommune i 2016.

I tillegg til dette ble det i skatter og avgifter krevd inn på vegne av Vestnes kommune 632,9 mill. kroner, Aukra kommune 399,5 mill. kroner, Midsund kommune 231,0 mill. kroner og Nesset kommune 270,1 mill. kroner. Som oversikten viser, er det betydelige skattebeløp som blir innfordret av Molde kommune ved Romsdal kemnerkontor. Samlet dreier dette seg om hele 5,0 mrd.kroner.

Molde kommunes driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av:

• Lønn og sosiale utgifter
• Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen
• Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon
• Andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger

Driftsutgiftene økte fra 2015 til 2016 med 91,9 mill. kroner (5,2 pst.). Økningen i lønn og sosiale utgifter var på 48,6 mill. kroner (3,9 pst.). Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen økte med 31,8 mill. kroner, mens kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, økte med 21,3 mill. kroner i forhold til 2015. For året 2016 utgjorde lønn og sosiale utgifter 70,0 pst. av de totale driftsutgiftene, mens andelen i 2015 utgjorde 70,9 pst.

Langsiktig gjeld i morselskapet, fratrukket pensjonsforpliktelser, er redusert med 51,1 mill. kroner i 2016 til 768,7 mill. kroner. Kommunens pensjonsforpliktelser har i 2016 økt med 43,2 mill. kroner og utgjør ved årsskiftet 2 412,9 mill. kroner. Totalt utgjorde ubrukte lånemidler 221,1 mill. kroner ved utgangen av 2016. Kommunens renteutgifter i 2016 utgjorde 30,5 mill. kroner som er 2,7 mill. kroner lavere enn i 2015. Kommunens avdragsutgifter utgjorde 63,8 mill. kroner i 2016 som er 3,4 mill. kroner lavere enn i 2015. Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Det er verdt å merke seg at renteutgifter og avdrag på gjeld knyttet til bygg som er overtatt av Molde Eiendom KF, er ført i Molde kommunes regnskap hvor de også er budsjettert.

Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og eieruttak samt mottatte avdrag på utlån og utgjør 15,6 mill. kroner i 2016. Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter på kommunens gjeld og utgjør 94,5 mill. kroner i 2016. Finansutgiftene er redusert med 8,0 mill. kroner i 2016 sett i forhold til 2015. Reduksjonen skyldes en vesentlig reduksjon i rente- og avdragsutgifter. Beregning av minsteavdrag etter vektet modell samt en noe lavere gjennomsnittlig rente enn i 2015 bidrar til dette. Molde kommune har en stor del av kommunens lån liggende i det flytende rentemarkedet. Kommunen er som en følge av dette sårbar overfor renteøkninger, men det viser seg at det har vært svært lønnsomt å operere med en så stor andel av lånemassen i flytende renter de siste årene.

Endringen i arbeidskapitalen skal si noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Det kreves allikevel en nærmere analyse av resultatet for å kunne si om den reelle betalingsevnen har økt. Molde kommunes arbeidskapital, beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er ved utgangen av året 417,8 mill. kroner. Arbeidskapitalen har økt med 22,7 mill. kroner i 2016. Dette er hovedsakelig en følge av reduksjonen i ubrukte lånemidler som mer enn oppveies av bedringen i egenkapitalført regnskapsresultat.

Premieavviket (pensjon) var ved årsskiftet på netto 133,8 mill. kroner. Dette er en økning fra 2015 på 12,7 mill. kroner etter at avviket viste en reduksjon både i 2015 og i 2014. Premieavviket er utgifter som er betalt, men som en følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (fordeles) over 7, 10 eller 15 år. Dette forholdet tærer kraftig på kommunens likviditet. Selgerkreditten til Moldekraft AS, etter salg av aksjer i 2007, utgjør ved årsskiftet 27,6 mill. kroner. Hovedkonklusjonen er at likviditeten i Molde kommune ved årsskiftet er tilfredsstillende.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis deler av organisasjonens siste rapport med benevnelsen "Nye utfordringer i økonomien" som også har et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig noe som i stor grad påvirker den norske økonomien.

Det moderate økonomiske oppsvinget hos norges viktigste handelspartnere fortsetter. Her hjemme er det nå forventninger om at landet er i ferd med å legge det økonomiske tilbakeslaget drevet av nedgangen i oljevirksomheten bak seg. Sterke motkrefter i form av rekordlave renter og rekordbruk av oljepenger over statsbudsjettet har vært særdeles viktig for at tilbakeslaget synes å ha blitt moderat og kortvarig. En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig forvaltning har vært avgjørende for å holde nivået på samlet etterspørsel oppe.

Dette har også vært av stor betydning for kommunesektoren. En vesentlig sterkere skatteinngang enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene, har gitt sektoren en realvekst i frie inntekter på nesten 6 pst. de to siste årene. For sektoren samlet ligger det an til et netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter på 3 ¾ pst. i 2016, noe som er det høyeste siden 2006 da også skatteinngangen ble langt høyere enn lagt til grunn. Gjennom inntektsutjevningen har effekten av oljenedgangen for kommuner på Sør-/Vestlandet blitt betydelig dempet.

Samtidig har rekordhøye investeringer gitt en sterk gjeldsvekst for sektoren. Veksten har riktignok avtatt det siste året, men mye tyder på at dette skyldes muligheter for midlertidig utnyttelse av andre finansieringskilder enn nye låneopptak. KS’ budsjettundersøkelse tyder ikke på at investeringene er på vei ned.

Dersom norsk økonomi nå er i ferd med å legge tilbakeslaget i oljevirksomheten bak seg, vil den økonomiske politikken stå overfor nye utfordringer. Også dette vil få stor betydning for kommunesektoren.

Skulle de siste årenes raske innfasing av oljeinntekter fortsette, vil det ikke vare mange år før det finanspolitiske handlingsrommet for bruk av oljeinntekter er fullt utnyttet. Deretter ligger det an til en kraftig økning i utgiftene til helse og omsorg knyttet til aldringen i befolkningen. Det kan tilsi en strammere finanspolitikk i de nærmeste årene fremover. Samtidig som merskatteveksten i 2015 og 2016 i hovedsak er engangspenger som ikke videreføres, så kan også rommet for å tilgodese sektoren med økte inntekter bli mer begrenset.

Det ligger dessuten ikke an til ytterligere nedgang i rentene. Snarere kan en stå overfor økte renter som følge av økte renter internasjonalt. Høy inntektsvekst og lave renter har gjort gjeld lett å bære for kommunene gjennom mange år nå. Om inntektsveksten skulle bli lavere enn rentene, blir det tyngre.

De fremtidige utfordringene med å finansiere velferdstjenester til en aldrende befolkning kan i noen grad løses ved økte skatter. Men erfaringer fra våre naboland viser at det selv for nordiske velferdsstater synes å være klare grenser for hvor sterkt skattetrykket kan bli. I så fall må utgiftsveksten dempes, enten ved å la brukerne betale mer, kutte i velferdstjenestene eller ved å effektivisere dem. Innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg synes kommunene å ha effektivisert med ½ pst. i året fra 2008 til 2015. Dette er et bra resultat, men i fremtiden vil en enda sterkere effektivisering være nødvendig.

Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi