Brann- og redningstjenesten

Hovedtall

0,3 %
Resultat
1,5 %
Andel av samlet driftsramme
39,0
Årsverk
4,3 %
Sykefravær
(Beløp i 1 000 kroner)

Driftsutgifter

Målekort

Mål 2013 2014 2015 2016
Økonomi og organisasjon
Avvik i forhold til budsjett 0,0 % -7,4 % -4,0 % -6,0 % 0,3 %
Arbeidsgiver
Sykefravær 6,0 % 5,8 % 7,3 % 5,2 % 4,3 %
Tjenesteleverandør
Brukerundersøkelse 4,5 5,4 - - -
Sammfunsutvikler
Interkommunalt branntilsyn 100 % 98,4 % 99,1 % 96,3 % 39,2 %

Avviksforklaring

Økonomi

(Beløp i 1 000 kroner)

Merforbruk/mindreforbruk

Merforbruk/mindreforbruk
2013 2014 2015 2016
Regnskap 20 224 20 465 21 922 20 478
Budsjett 18 832 19 680 20 674 20 547
Avvik -1 392 -785 -1 248 69

Enheten hadde et mindreforbruk på 68 674 kroner.

Det har i de siste årene vært arbeidet mye med å få kontroll på økonomien. At resultatet ble så bra i 2016, skyldes allikevel i stor grad vakanse, permisjoner og langtidsfravær hvor det ikke var mulig å få inn kvalifiserte vikarer. Dette var også en del av de planlagte tiltakene i 2016 for å kunne greie å holde budsjettet.

Feiing hadde et overskudd på 0,3 mill. kroner i 2016. Dette påvirker ikke avviket på brann, da det er et selvkostområde og overskudd blir avsatt til selvkostfond. Selvkostfond for feiing er ved utgangen av 2016 på 1,0 mill. kroner.

Arbeidsgiver

Sykefravær

Årsverk

Sykefravær:

Fraværet ved enheten på 4,3 pst. for 2016, er godt innenfor kommunens mål, men også enhetens egen målsetting om et sykefravær under 5,0 pst. Det har i perioder vært en del langtidsfravær og dette har det derfor vært spesielt fokus på. Det vil fortsatt være viktig å sørge for å videreføre tiltak for å forebygge langtidsfravær.

Årsverk:

Variasjon i årsverk i perioden skyldes i hovedsak vakanser, sykefravær og bruk av vikarer.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Enheten hadde over gjennomsnittet på syv av ti faktorer. Gjennomgående er medarbeidertilfredsheten høy i Molde brann- og redningstjeneste. I tillegg var svarprosenten på 93 pst. Resultatene har blitt bearbeidet etter IGP-metoden (individuell, gruppe og plenum), og behandlet i lokalt AMU. Det er besluttet at det skal arbeides videre med de to faktorene med best resultat, samt de to faktorene med dårligst resultat. Dette er fleksibilitetsvilje, nytteorientert motivasjon, selvstendighet og relevant kompetanseutvikling.

Tjenesteleverandør

Brann- og redningstjenesten har i det store og hele levert tjenester og oppgaver i tråd med gjeldende krav og tjenestebeskrivelse. Forebyggende avdeling har i 2016 vært preget av manglende årsverk, og har derfor ikke kunnet levere det volum av tjenester som sentrale myndigheter krever.

Også feiervesenet fikk i 2016 en stor tilleggsoppgave ved at det nå skal gjennomføres tilsyn og rengjøring av fyringsanlegg i fritidsboliger. Videre ble det i 2016 inngått avtale med Nesset kommune om utførelse av tilsyn og rengjøring av fyringsanlegg. Enheten kom godt i gang med dette i 2016, men det arbeides fortsatt med å finne rett dimensjonering av arbeidsstyrken knyttet til disse tilleggsoppgavene.

Samfunnsutvikler

Forebyggende avdeling i brannvesenet har som målsetting å levere de tjenester som selges til enkelte nabokommuner med høy grad av kvalitet og med rett kvantitet. Antall branntilsyn i disse kommunene er derfor satt som måleparameter. I 2016 greide ikke avdelingen målet på 100,0 pst. interkommunale tilsyn, men endte på kun 39,2 pst. Dette skyldes i hovedsak at avdelingen hadde mye vakanse, sykefravær og permisjoner. I tillegg trådte ny forskrift om brannforebygging i kraft fra 1. januar. Forskriften har medført at fokuset på gjennomføring av tilsyn er mindre. Risiko- og sårbarhetskartlegging skal i fremtiden være styrende for hvordan ressursene til brannforebygging brukes. Dagens måleparameter vil derfor ikke gi et riktig bilde på bruk av forebyggende ressurser.

Investeringer

(Beløp i 1 000 kroner)
Prosjektnummer Regnskap Revidert budsjett Avvik
Diverse brannutstyr 4117 202 200 -2
Feiervesenet – to nye biler 4130 1 925 1 810 -115
Nytt digitalt nødnett – TETRA 4131 - 52 52
Sikring molo/båthavn 4132 190 200 10

Diverse brannutstyr

Gjennomført i tråd med budsjett.

Feiervesenet – to nye biler

Dette investeringsprosjektet fikk et merforbruk på drøye 0,1 mill. kroner grunnet at nødvendig utstyr til bilene ble noe dyrere enn forutsatt og budsjettert. Investeringen skal dekkes over selvkost.

Nytt digitalt nødnett – TETRA

Denne investeringen ble ikke gjennomført da det ikke finnes tilfredsstillende produkter å få kjøpt enda som var tilpasset det nye nødnettet.

Sikring molo/båthavn

Prosjektet er gjennomført i tråd med budsjett.

Fremtidige utfordringer

Samfunnet og innbyggerne forventer at brannvesenet er rett utstyrt, har riktig kompetanse, og er godt øvd til å kunne håndtere de aller fleste branner og ulykker.

Dessverre kommer tid til øvelser og treninger i konflikt med de kommersielle tjenestene enheten utfører. På sikt må derfor brannvesenet styrkes med de ressurser som trengs til øvelser og treninger. I kommende økonomiplanperiode vil det også være helt nødvendig å starte med vedlikeholdstrening av utrykningskjøring. Dette skal gjennomføres minimum hvert femte år. Det er nå 7–8 år siden sist dette ble gjennomført.

Med revidert forebyggende forskrift har forebyggende avdeling fått ny tilnærming til arbeidsoppgavene. Ny forskrift gir muligheter til å bruke ressursene bedre og mer målrettet enn tidligere. Men for å kunne gjøre dette, kreves et grundig forarbeid og kompetanse for å legge de riktige planene, og avdekke de lokale risikoene i tillegg til de allerede kjente nasjonale risikoene. Dette er et spennende arbeid som enheten tror kunne blitt enda bedre dersom flere kommuner sto sammen, og det ble etablert en større brannvernregion.

Feiervesenet begynte i 2016 med tilsyn og feiing av fritidsboliger. Det er vanskelig å vite hvor ressurskrevende dette arbeidet blir før det har gått noen år.

KOSTRA

655 691 702 742
631 650 643 686
814 790 795 766
Netto driftsutgifter beredskap per innbygger, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser, har Molde kommune i hele perioden hatt høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2016 var utgiftene i Molde kommune 80 kroner høyere per innbygger enn i kommunegruppe 13. Avstanden ned til kommunegruppe 13 er halvert fra 2015 til 2016. Dette skyldes økte inntekter i Molde kommune, som reduserer indikatoren.

Noe av forklaringen til at Molde kommune har høyere utgifter per innbygger, ligger i at kommuner som har tettsted med mer enn 20 000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50 000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. Dersom en sammenligner Molde med de 28 kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20 000 og 35 000 innbyggere i 2016, så blir avstanden redusert til 20 kroner høyere per innbygger i Molde kommune. I tillegg er Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning (RIUA) i sin helhet rapportert på Molde kommune. Dette utgjør i 2016 en utgift på 12 kroner per innbygger som skulle vært rapportert på de andre deltakerkommunene. Korrigert for disse faktorene er Molde nesten på linje med kommunegruppe 13.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør 57 kroner per innbygger i Molde kommune. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner i kommunegruppe 13 som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert vesentlig mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13. Avskrivningene i Molde kommune ligger 70 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på 29 kroner per innbygger.

53 65 60 62
37 54 64 56
86 99 98 70
Netto driftsutgifter forebygging per innbygger, konsern

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. I hele perioden har Molde kommune ligget over både landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2016 var det en stor nedgang i Molde kommune, og avstanden ned til kommunegruppe 13 er mer enn halvert fra 2015 til 2016. Dette er i Molde kommune en forbigående reduksjon, da det i 2016 har vært midlertidige vakanser på forebyggende avdeling.

I 2016 har Molde kommune 14 kroner mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Dersom avskrivinger fjernes fra indikatoren, ligger Molde kommune på linje med kommunegruppe 13.

Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet uten Oslo
2014 2015 2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016
Andel A-objekter som har fått tilsyn 100,0 95,1 36,7 85,9 74,0 56,3 81,6 72,5 54,0
Andel piper feiet 51,7 27,7 21,6 39,6 37,3 30,1 41,2 38,1 32,9
Antall bygningsbranner per 1 000 innbyggere 0,2 0,4 0,5 0,6 0,5 0,5 0,7 0,5 0,6
Årsgebyr for feiing og tilsyn 396 396 396 374 385 394 415 432 463

Om enheten

Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven § 11.

Beredskapsavdelingen

Ansvarsområdet er Molde kommune, Aukras fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen er innsatsstyrke i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker, akutt forurensning, uhell på sjø og andre ulykker der det er bestemt. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen samt egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområdet er Aukra, Eide, Molde, Midsund og Nesset kommuner, samt delvis Fræna kommune. Hovedoppgaven er risikobasert forebyggende arbeid, samt å drive med motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann. Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for å utføre tilsyn og feiing med fyringsanlegg. Dette gjelder kommunene Midsund, Molde, Aukra og Nesset med omtrent 11 800 fyringsanlegg som betaler årlig avgift for tjenesten.