Skoleområdet

Skoleområdet hadde et samlet mindreforbruk på 3 814 422 kroner.

Hovedårsaken er merinntekter på grunn av flere barn i SFO, vakante lederstillinger i deler av året og lavere utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner. I tillegg kommer generell innstramming i driftsnivået på grunn av at flere av skolene meldte merforbruk som årsprognose gjennom året.

Fire av tolv skoler har et merforbruk i 2016. Merforbruket skyldes hovedsakelig økte lønnsutgifter til oppfølging av ressurskrevende tiltak. De øvrige åtte skolene har et mindreforbruk. Dette skyldes i hovedsak effekten av innkjøpsstopp, redusert vikarbruk, vakanse i stillinger og noe større refusjoner og inntekter enn budsjettert.

Driftssituasjonen varier mellom skolene. Flere tiltak er gjennomført for å redusere utgiftene, samtidig som nye tiltak med utvikling av tilbud er iverksatt. Noen skoler har hatt spesielt store utfordringer inn mot læringsmiljøet. Ofte er det snakk om elever med sammensatte vansker. Flere skoler peker fortsatt på behovet for økt ramme til gruppedeling og andre differensieringstiltak.

Sykefravær:

Sykefraværet for området ligger stabilt på 6,2 pst. som forrige år. Det er noe variasjon mellom skolene. Ved små enheter vil enkelttilfeller gi store utslag prosentvis. Korttidsfraværet er gjennomgående lavt og samlet sykefravær er i hovedsak langtidsfravær som i liten grad er relatert til arbeidssituasjonen.

Årsverk:

Antall utførte årsverk viser en svak nedgang fra 2015 til 2016. Dette skyldes først og fremst at antall faste årsverk ble redusert fra skoleåret 2015/2016. Denne reduksjonen fikk størst utslag på utførte årsverk i 2016 da vårsemesteret er lengst. Fra nytt skoleår høsten 2016 har antall faste årsverk igjen økt, men dette vil ikke slå fullt ut i tallene før i 2017. Antall faste årsverk fra høsten 2016 er høyere enn i 2015.

Variable årsverk har også gått ned i 2016. Årsaken er sammensatt, der vansker med tilgang på kvalifiserte vikarer er ett forhold. Forsiktighet grunnet stram økonomistyring har også bidratt til nedgangen i variable årsverk.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Det er viktig at medarbeidere får mulighet til å si noe om opplevelsen av eget arbeid og arbeidsmiljø. Som på landsplan kommer skoleområdet svakest ut på områdene mestringsorientert ledelse og relevant kompetanseutvikling. Begge områdene følges opp med økt ressursbruk og målrettet arbeid. I dialogen i etterkant av undersøkelsen kan det skapes felles forståelse og tolkning. Deltakerne i undersøkelsen får, og må ta, en aktiv del i oppfølgingsarbeidet og ansvaret gis til både ledere og medarbeidere.

Skoleåret 2016/2017 har Molde kommune et elevtall på 3 039 elever som er 12 flere enn forrige skoleår. Elevtallet er stabilt, men svakt økende. Skolene har totalt 138 klasser som er samme klassetall som skoleåret 2015/2016. Kartlegging av behov for spesialundervisning våren 2016 viste et tilnærmet like stort behov som de foregående år. Høsten 2016 hadde 249 elever vedtak om spesialundervisning. Det er en økning i antall elever som har fått oppfølging av assistent. Det er en nedgang i antallet fosterhjemsplasserte elever.

Nasjonale prøver høsten 2016 viser fortsatt variasjon mellom skolene og internt ved den enkelte skole. Resultatene er lavest på 5. trinn i forhold til kommunale mål. Det er utfordringer på alle tre grunnleggende ferdighetsområder; lesing, regning og engelsk. Oppfølgingstiltak rettet mot praksis på områdene, spesielt for trinnene 1.–4., er iverksatt. Videreutdanning i norsk for pedagoger på barnetrinnet 1.–4. blir prioritet fra høsten 2017.

Skolene rapporterer at elevene på 5. trinnet har for lite praksis med digitale hjelpemidler og ny digital prøveform har derfor vært utfordrende. Generelt er det behov for grundigere forberedelse til prøvene. Rapporterings- og oppfølgingssystemet på skole og kommunenivå er forbedret på området, jf. kvalitetsplan for grunnopplæringen.

Enkelte skoler har utfordringer inn mot læringsmiljøet. Ofte er det snakk om elever med psykiske vansker. En utvikling som har blitt forsterket de senere årene. I løpet av 2016 har det blitt utarbeidet felles plan for foreldremøter/kurs. Læringsmiljø som tema skal tas opp på alle foreldremøter, og alle skoler har egen plan mot mobbing. I samarbeid med helsetjenesten og PPT, er barneskolene i gang med oppfølging av «Zippys venner» som er et opplegg for 1.–4. trinn som har som mål å styrke barns psykiske helse. Programmet «Alle har en psykisk helse» er til vurdering i ungdomstrinnet.

Pedagogisk bruk av IKT er et sentralt mål. IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Det er et stort behov for å skifte ut og oppdatere antall pc-er og nettbrett til elevene. Dette blir fulgt opp i 2017. Nytt skoleadministrativt system ble implementert høsten 2015, og oppfølgingen i 2016 har vært målrettet. Systemet åpner for en bedre oppfølging og tettere integrasjon mellom ulike fagsystem. Dette blir godt mottatt i skolene.

Elevundersøkelsen viser at selv om noen elever har utfordringer, så trives gjennomgående elevene og mestrer skolehverdagen.

Grunnskolepoeng er mål for samlet læringsutbytte for elever som får sluttvurdering med karakter. Gjennomsnitt for Molde kommune er på 42,3 poeng, noe som indikerer fremgang siste år. Nasjonalt gjennomsnitt er 41,2.

SFO-undersøkelse ble gjennomført i 2016 med et samlet resultat på 4,5. Dette samsvarer med nasjonalt nivå. Undersøkelsen viste spesielt et forbedringspotensial knyttet til informasjon.

Innføringsklasser og grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2016 var det 148 elever i grunnskolen som hadde enkeltvedtak om grunnleggende norsk som er en liten nedgang fra forrige år. Skolene registrerer likevel et økt behov for oppfølging av denne elevgruppen. Dette er elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og som etter fullført innføringstilbud skal inn i ordinære klasser. Inneværende skoleår er det lagt ut 65,5 time per uke til grunnleggende norsk i ordinære klasser. Rammen burde økes opp mot nivået som var for noen år tilbake som var ca. 150 uketimer.

Spesialundervisning i grunnskole

Kommunen har de siste årene hatt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisning. Høsten 2013 hadde 9,3 pst. av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 og 2015 var tallene henholdsvis 8,6 og 8,1 pst. Elever fra andre kommuner ved Tøndergård skole og ressurssenter er ikke tatt med i tallene. Foreløpige GSI tall for 2016 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på rundt 8,0 pst. Målet er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Skolesvømming, ny modell for hele kommunen

Høsten 2014 ble det iverksatt ny kommunal modell for svømmeundervisning for 4. og 7. trinn. Revidert læreplan i kroppsøving, med økte krav til måloppnåelse, er iverksatt fra høsten 2015. Fra og med skoleåret 2016/2017 innføres en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming for 1.–4. trinn. Det er for tidlig å si om dette vil føre til behov for ny struktur for kommunens svømmeopplæring. De nye kravene i læreplanen blir utfordrende å arbeide mot.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens praksis, være ledd i skolens læringsprosess og bidra til videreutvikling av læringsmiljøet i skolen. I dag er dette krevende, da flere av rektorene har krav om undervisning i sitt årsverk. Mer målrettet og aktiv pedagogisk ledelse ved den enkelte skole, gjennom mer tid til ledelse, vil være et viktig tiltak for å bedre måloppnåelsen. Alle skoler skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. God pedagogisk praksis skal deles og innarbeides i skolens kultur. En økning av basisressurs til administrasjon med 20 pst. vil medføre en økning på ca. 2,4 årsverk samlet for skoleområdet.

Timetallsfordeling viser antall årstimer elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som klokketimer. Minstetimetallet er gitt i brev fra Kunnskapsdepartementet. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet, men de kan ikke fatte vedtak om mindre undervisningstid enn minstetimetallet.

Søylene viser andel elever på 1.–4. trinn, som benytter seg av SFO. Ved Sekken oppvekstsenter er det 50,0 pst. som velger å benytte seg av tilbudet mens det ved Skjevik barne- og ungdomsskole er 84,0 pst. Prisen på SFO er den samme for alle skolene.

Skoleområdet i Molde kommune består av

• 7 barneskoler
• 2 ungdomsskoler
• 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
• Molde voksenopplæringssenter (beskrives under egen enhet)

I grunnskolen var det i 2016 ca. 236 pedagogårsverk. I tillegg var 18,9 årsverk knyttet til lederoppgaver.

Skoleområdet skal følge opp nasjonale og lokale prioriteringer. Et vedvarende fokusområde er praksisutvikling i samsvar med prinsipp og føringer i vedtatt kommunal plan «Plass for alle». Tidlig innsats på områdene leseopplæring og tallforståelse for trinnene 1.–4. skal spesielt vektlegges. Nasjonalt nivå følger opp dette arbeidet med økte rammer. Videre er målet å videreutvikle samarbeidet med videregående opplæring både rundt overgangsordninger og rundt kompetansebygging på tvers av nivå i et 13-årig skoleløp.