Hovedtall

Hovedtallene for netto ressursbruk for avdelinger, enheter og fagområder i 2016 og i budsjettet for 2017 er som følger:

Molde kommunes regnskap for 2016 avsluttes med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. Dette er 62,2 mill. kroner bedre enn hva prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa. Netto driftsresultat viser et overskudd på 94,4 mill. kroner mot et budsjettert overskudd på 35,8 mill. kroner i revidert budsjett eller en forbedring på hele 58,6 mill. kroner. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 er på 36,4 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner viser en forbedring i forhold til revidert budsjett på 0,6 mill. kroner. Dette gir et netto udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 59,2 mill. kroner. Dette er etter at underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner er inndekket. Videre er mindreforbruket i 2015 på 37,1 mill. kroner inntektsført og avsatt til kommunens disposisjonsfond som ved utgangen av 2016 er på 40,2 mill. kroner.

Det regnskapsmessige mindreforbruket på 59,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak reduserte pensjonskostnader med 18,3 mill. kroner og økte skatteinntekter med 15,9 mill. kroner. Samtidig ble mindreforbruket i avdelinger og enheter i året på 10,7 mill. kroner. De største positive avvikene finnes innenfor skoleområdet, barnehageområdet, barnevern og flyktningtjenesten med henholdsvis 5,4 mill. kroner, 2,9 mill. kroner, 3,7 mill. kroner og 3,6 mill. kroner. Innenfor helse og omsorg og tiltak funksjonshemmede ble det et merforbruk på henholdsvis 4,8 mill. kroner og 6,6 mill. kroner.

Det finansielle området bidrar også med reduserte utgifter/økte inntekter på samlet 14,3 mill. kroner ut over reduksjonen i pensjonskostnader og økte skatteinntekter. Reduserte avdragsutgifter i forhold til budsjett forbedrer resultatet med 8,5 mill. kroner mens renteutgiftene er redusert med 2,0 mill. kroner grunnet lavere lånegjeld enn budsjettert. Samtidig viser renteinntektene en økning på 2,9 mill. kroner noe som i hovedsak skyldes bedre likviditet enn budsjettert. Den eksterne finansforvaltningen bidrar med en merinntekt i forhold til budsjett på 3,2 mill. kroner. Lønnspotten stod ved utgangen av året til rest med en ubenyttet sum på 2,2 mill. kroner. Reduksjonen i statlige rammeoverføringer på 3,1 mill. kroner skyldes i det vesentlige reduserte ekstraordinære skjønnsmidler. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det positive avviket på finans blir, sammen med redusert pensjonskostnad og økte skatteinntekter, på hele 48,6 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av brutto driftsinntekter 4,7 pst. i 2016 (3,1 pst. i 2015 og -2,2 pst. i 2014).

Sykefravær:

Molde kommune har mål om maksimalt 6,0 pst. sykefravær på konsernnivå. Måltallet forklares med at normalt sykefravær regnes til 4,0 pst. Til dette tillegges 2,0 pst. med bakgrunn i yrker som er krevende både fysisk og psykisk samt at enkelte yrkesgrupper er mer utsatte for smitte enn andre.

De tre siste årene har sykefraværet vært ca. 2,0 pst. høyere enn måltallet. Det er positivt at sykefraværet har holdt seg stabilt på ca. 8,0 pst. i en tid da det har vært økonomiske innstramminger og stort fokus på økonomisk kontroll. Det er kjente utfordringer og suksessfaktorer for å ha et lavt fravær, og i 2017 skal sykefraværsarbeidet intensiveres blant annet gjennom deltagelse i et nasjonalt program. Molde kommune skal også fortsette satsingen på god leder- og medarbeiderkompetanse, e-læring innen personalhåndtering og god samhandling med tillitsvalgte og vernetjenesten gjennom enhetenes AMU og i HAMU. Jevn arbeidsbelastning i arbeidsfellesskapet og tydelige forventninger til hvilken helse som kreves i de forskjellige yrkene står også sentralt for å lykkes. Digitalisering, Lean og strategisk kompetanseutvikling har hatt fokus i 2016 og den satsingen vil fortsette i 2017.

Molde kommune hadde på siste nasjonale måling (4. kvartal 2015 - 3. kvartal 2016, kilde PAI/KS) lavere sykefravær enn kommunegruppe 13. Det er bra at målet i kommuneplanen er nådd, men måltall på maksimalt 6,0 pst. sykefravær er realistisk og det arbeides systematisk for å nå dette.

Årsverk:

Utførte årsverk har variert litt over fireårsperioden. Høyest antall utførte årsverk hadde kommunen i 2014. Utførte årsverk gikk så ned igjen i 2015 og er i 2016 på nivå med 2013. Faste årsverk har økt med nesten 52 årsverk i perioden, mens variable årsverk har blitt redusert med knappe 43 årsverk. Sykefraværet målt i årsverk var størst i 2014 med 142,5 årsverk. I 2016 har tallet gått ned til 138,8 årsverk som er noe over nivået i 2013. Økningen i utførte årsverk fra 2015 til 2016 skyldes dermed i hovedsak økning i faste årsverk.

Enkelte enheter eller områder har hatt en økning i årsverk knyttet til egen tjenesteproduksjon, men de største endringene skyldes nye interkommunale samarbeid med Molde kommune som vertskommune eller nye kommunale tjenester. Eksempler på dette er etableringen av ROR-IKT, ROR-Innkjøp og etablering at kommunal akutt døgnenhet (KAD). Det har også vært en reduksjon i antall årsverk på enkelte tjenesteområder. De største endringene her er nedlegging av kommunalt asylmottak, avvikling av Røbekk omsorgssenter og avvikling av én avdeling på Lillekollen barnehage. Også tjenestesalg til andre kommuner har gitt en økning i antall årsverk for enkelte tjenesteområder eller enheter.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

I 2016 tok Molde kommune i bruk en ny medarbeiderundersøkelse som måler 10 faktorer. Resultatene viser at det skåres likt med nasjonalt gjennomsnitt for de som har gjennomført denne undersøkelsen. Det viktigste med undersøkelsen er etterarbeidet i arbeidsfellesskapet og fokus på å opprettholde gode resultater og forbedre det som er viktig for tjenesteleveranse og arbeidsmiljø. Et omforent viktig satsingsområde for Molde kommune blir relevant kompetanseutvikling. Den faktoren skåret lavt og skal forbedres.

Kommunens rolle som tjenesteleverandør er av stor betydning for mange innbyggere hver dag hele året. Derfor er det viktig at tjenestene er så bra som mulig ut ifra de ressurser kommunen har til rådighet.

Molde kommune bruker balansert målstyring som verktøy for å måle kvalitet i tjenesteproduksjonen. Indikatorer for kvalitet i tjenesten skal følges systematisk. Indikator for sykefravær er gjennomgående for hele organisasjonen. Sykefravær påvirker kvalitet i tjenesten. Andre indikatorer er mer fagspesifikke. Resultat av brukerundersøkelser brukes også som indikator for kvalitet.

Indikatorene viser at Molde kommune har levert gode tjenester på alle områder i 2016. Likevel viser indikatorene også at det kan være rom for forbedring og utvikling av tjenestene på enkelte områder. Kommentarer til de enkelte indikatorene finnes i avsnittene for hver enhet og tjenesteområde.

Enhetenes målekort viser resultat for det som er målt i 2016. For noen områder bør arbeidet for å forbedre resultatene vies ekstra innsats og oppmerksomhet i tiden som kommer.

Kvalitetsmeldingen for grunnskolen viser at resultatene på nasjonale prøver er under målsettingen for elever i 1-4. trinn. Derfor rettes den videre kvalitetsoppfølgingen av området inn mot tidlig innsats i de første skoleårene. Enkelte skoler har utfordringer i læringsmiljøet. Ofte er det snakk om elever med psykiske vansker. Dette er en utvikling som er forsterket de senere årene. Det arbeides tverrfaglig for å følge opp dette. Det ble også i året gjennomført brukerundersøkelse for SFO. Denne viste at det er et særlig potensiale til å forbedre informasjon. Dette følges opp av den enkelte enhet.

Det ble i november 2016 gjennomført brukerundersøkelser for beboere i institusjon og deres pårørende. Resultatene for Molde kommune ligger litt under landsgjennomsnittet. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli fulgt opp videre. Særlig viser resultatene at det er et potensiale for å utvikle brukermedvirkning i tjenestene.

Det ble gjennomført brukerundersøkelser for helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom inkludert barnetrinnet får meget gode tilbakemeldinger, mens skolehelsetjenesten i ungdomsskolen og videregående skole er et lite hakk under landsgjennomsnittet. Resultatene følges opp av enheten.

Mange enheter har et formalisert samarbeid med brukerne i form av brukerutvalg, samarbeidsutvalg, FAU etc. I utvalgene drøfter brukere/pårørende og ansatte i fellesskap hva som kan forbedres, og bestemmer hvordan forbedringene skal gjennomføres. Det er på noen tjenesteområder et stort potensiale til å ta i bruk former for brukermedvirkning for å utvikle tjenestene. Tilbakemeldingene som kommer inn fra slike fora er av uvurderlig verdi for å kunne forbedre tjenestene.

Brann- og redningstjenesten

Forebyggende avdeling i brannvesenet har som målsetting å levere de tjenester som selges til enkelte nabokommuner med høy grad av kvalitet og med rett kvantitet. Antall branntilsyn i disse kommunene er derfor satt som måleparameter.

I 2016 greide ikke avdelingen målet på 100 pst. interkommunale tilsyn, men endte på kun 39,2 pst. Dette skyldes i hovedsak at avdelingen hadde mye vakanse, sykefravær og permisjoner. I tillegg trådte ny forskrift om brannforebygging i kraft fra 1. januar. Forskriften har medført at fokuset på gjennomføring av tilsyn er mindre. Risiko- og sårbarhetskartlegging skal i fremtiden være styrende for hvordan ressursene til brannforebygging brukes. Dagens måleparameter vil derfor ikke gi et riktig bilde på bruk av forebyggende ressurser.

Økonomi

Kommunen har nå vært gjennom to år med økonomiske innstramminger og stort fokus på å dekke tidligere underskudd og oppnå økonomisk balanse. Målsettingen for disse årene er nådd og vel så det. Etter å ha avlagt regnskap for disse to årene, sitter kommunen igjen med en udisponert bufferkapital på 99,4 mill. kroner som kan benyttes til driftsformål. Dette er nær 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Utfordringen for årene som kommer vil være å opprettholde en samlet balanse i tjenesteproduksjonen samtidig som opparbeidd økonomisk handlingsrom videreføres.

Det er også nært forestående å begynne den økonomiske planleggingen for nye Molde kommune med samordning av regnskaper og budsjetter for kommunene Midsund, Molde og Nesset. Kommunene skal driftes hver for seg til og med år 2019, men fra 1. januar 2020 vil den nye kommunen være i funksjon med et samordnet budsjett. Økonomiske tilpasninger forventes å skje løpende i årene som kommer særlig med henblikk på det som allerede er avtalt kommunene imellom. Dette vil bli en spennende men også utfordrende oppgave i årene som kommer.

Arbeidsgiver

Molde kommune som arbeidsgiver står foran store endringer, da bruken av digitalisering og velferdsteknologi vil påvirke hvordan det arbeides og samhandles internt med innbyggere og brukere, private og offentlige aktører og frivillig sektor. Disse endringer krever god samhandling med ROR-IKT og at ledere på alle nivå styrer godt og profesjonelt i riktig retning for å oppnå en god utvikling av kommunen. Samhandling med organisasjonene og vernetjenesten er også viktig for å få gode prosesser til beste for arbeidsmiljø og tjenesteleveranser. Brukerkvalitet blir et fokusområde for hele organisasjonen.

Arbeidet med å skape en ny kommune vil være et prioritert arbeid.

Tjenesteleverandør

Kommunen har ikke i dag en samlet helse- og omsorgsplan. Arbeidet med en slik plan har startet og vil bli sluttbehandlet i 2018. Planen som vil strekke seg frem til 2025, vil innbefatte økningen i antall eldre. Det er viktig at planen legger til rette for gode og helhetlige løsninger. Bruk av ny teknologi vil være sentralt.

Hjemmetjenestene er styrket de siste årene. I 2018 blir Hotel Nobel åpnet med 25 boenheter. Det blir arbeidet med flere prosjekter innen helse og omsorg for å sikre et bredt spekter av tilbud.

Det skal utarbeides en ny skolebruksplan innen utgangen av 2018. Videre skal det utarbeides en kompetanseplan for pedagogisk personale. Denne skal vedtas i 2017.

Folkehelseperspektivet skal være en viktig premiss for alt strategisk planarbeid. Oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som ble utarbeidet i 2016, gir et godt grunnlag for fremtidig planarbeid.

Samfunnsutvikler

Reguleringsplanen for det nye sykehuset på Hjelset må vedtas i 2017. Dette for å sikre at byggingen av sykehuset kan starte i 2018. Sykehuset skal stå ferdig i 2022 og vil være viktig for utvikling av hele regionen.

Etablering av nye Molde kommune fra 1. januar 2020 vil prege årene som kommer. I tillegg til forberedelsene til den nye kommunen, er det flere andre plansamarbeid mellom kommunene. Interkommunal sjøplan for Romsdalsfjorden, som inkluderer fem kommuner, vil bli vedtatt i 2017. Byregionprogrammet, med deltagelse fra seks kommuner, skal styrke regionen gjennom å utnytte sterke sider og redusere sårbarhet. Prosjektet ble startet i 2016 og blir avsluttet i 2018.

Bedre kollektivløsninger og sykkel- og gangveiløsninger er sentrale i Bypakke Molde. Det er lagt vekt på å utvikle gode kollektivløsninger for det nye sykehuset på Hjelset. Klimautfordringene blir stadig viktigere. Det skal utarbeides en kommunedelplan for klima, energi og naturmangfold.