Pleie- og omsorgsområdet

Glomstua sykehjem har en relativt høy ressursbruk per plass sammenlignet med de andre sykehjemmene som drifter ordinære langtidsplasser. Årsaken til høye kostnader ved Glomstua sykehjem er i hovedsak knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere.

Kirkebakken og Råkhaugen er spesialiserte institusjoner, og er tildelt større ressurs per plass enn sykehjem med ordinære langtidsplasser.

Institusjonene Bergmo, Kleive og Skåla drifter kun ordinære langtidsplasser. Kleive og Skåla har høyere kostnad enn Bergmo på grunn av at nattressurs fordeles på færre plasser. Bergmo sykehjem har lavest ressursbruk og er driftet innenfor tildelt ramme fra fordelingsmodell institusjonsdrift som ble innført i 2016.

Pleie- og omsorgsområdet hadde et merforbruk på 4 813 016 kroner.

Merforbruket er knyttet til institusjonsdriften som fikk et samlet merforbruk på 8,6 mill. kroner. Utfordringene var spesielt knyttet til sykehjemmene ved omsorgssentrene Glomstua, Kirkebakken og Råkhaugen. Fellesområdet fikk en merinntekt fra oppholdsbetaling institusjonsdrift på 2,5 mill. kroner.

Merforbruket har flere årsaker:

• Glomstua drifter særskilte plasser til yngre pasienter med alvorlige nevrologiske lidelser. Disse har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Finansieringsmodellen har i 2016 ikke tatt tilstrekkelig høyde for høyere bemanningsnorm for denne kategorien pasienter, noe som har medført behov for ekstra innleie av personell. Finansieringsmodellen er videreført i 2017 med justert bemanningsnorm for plasser med nevrologiske lidelser.
• I juli 2016 ble det vedtatt å opprette to beredskapsplasser ved Glomstua omsorgssenter for å øke kapasiteten for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Budsjettrammen til Glomstua ble først oppjustert fra 2017.
• Som følge av justering av antall institusjonsplasser gjennom de siste årene, har spesielt Kirkebakken og Glomstua omsorgssentre hatt utfordringer med overtallighet på personellsiden. Det må påregnes noe tid før bemanningen vil være i tråd med norm som er lagt til grunn i finansieringsmodellen.
• Ved Råkhaugen omsorgssenter er merforbruket relatert til ressurskrevende tiltak ved sykehjemmet.

Tjenester til hjemmeboende fikk et samlet mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Årsaken til dette er ufordelt bevilgning til brukerstyrt personlig assistanse på 1,1 mill. kroner. I tillegg fikk tjenesten refundert 0,4 mill. kroner fra helseforetaket for utgifter knyttet til legemiddelassistert rehabilitering for personer med rusrelaterte utfordringer. De døgnbemannede bofellesskapene på Gotfred Lies plass og på Råkhaugen fikk et merforbruk på 1,6 mill. kroner.

Aktivisering av eldre og dagsenteraktivitet fikk et mindreforbruk på 2,2 mill. kroner. Årsaken er mottatt statlig tilskudd til aktivisering for hjemmeboende med demenssykdom. På grunn av endring i tildelingskriteriene, ble kommunen for 2016 tildelt et betydelig høyere tilskudd enn tidligere år. Deler av tilskuddet ble også gitt med tilbakevirkende kraft for 2015. For kommende år vil tilskuddet justeres ut fra årlig rapportering på antall plasser i drift og eventuell plan for utvidelse av tilbudet.

For 2016 er det regnskapsført 1,6 mill. kroner til betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus. Dette er utskrivninger der det foreligger epikrise i henhold til samarbeidsavtalen mellom kommunen og helseforetaket. Spesielt for 2016 er at det ved et betydelig antall utskrivninger manglet epikrise, eller tilsvarende dokumentasjon fra lege. På grunn av dette er utgiften til utskrivningsklare pasienter på sykehuset redusert med 3,2 mill. kroner som er ført som en kortsiktig fordring i regnskapet. Utgifter til utskrivningsklare pasienter fikk dermed et mindreforbruk på 0,6 mill. kroner i 2016.

Praktisering av samarbeidsavtalens delavtale 5a, «Samarbeid om utskrivning av pasienter med behov for somatiske helsetjenester» har vært drøftet med Helse Møre og Romsdal HF. Partene er enig om at manglende epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon ved utskrivning av pasienter, er brudd på samarbeidsavtalens delavtale 5a, pkt. 6.1. Partene er uenige om hvorvidt ovenfor nevnte brudd har konsekvens for kommunens betalingsplikt etter punkt 7 i samme delavtale, og om kommunen i den forbindelse har tilbakesøkingskrav mot helseforetaket. Saken følges opp videre ved oversendelse til tvisteløsningsnemd i tråd med samhandlingsavlens rutiner for håndtering av uenighet.

Det har gjennom året vært jobbet med å drifte området på et så nøkternt nivå som mulig innenfor det som er vurdert til å være nødvendige og faglig forsvarlige helsetjenester. Tiltak har vært rettet mot omprioritering av ressurser, å holde ledige stillinger vakante der dette har vært mulig, samt begrense aktiviteter som kurs og andre kompetansegivende tiltak. Kommunen har gjennom statlig tilskuddsordning til kompetanseløftet, mottatt tilskudd til ulike kompetanseformål. Dette har bidratt til at ansatte, til tross for en streng prioritering, har fått mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning samt delta på prioriterte kurs og internopplæringstilbud.

Det har i ulike Lean-prosjekt vært en systematisk gjennomgang av drift og rutiner for å identifisere forbedringsområder som kan optimalisere ressursbruken, samt forbedre kvaliteten på tjenestene.

Sykefravær:

Pleie- og omsorgsområdet hadde i 2016 en tydelig nedgang i sykefraværet sammenlignet med året før. Det er en svak økning i egenmeldt fravær inntil 16 dager. Det er ingen endring i legemeldt fravær inntil 16 dager, men det er nedgang i det legemeldte langtidsfraværet. Det jobbes systematisk med oppfølging av den sykemeldte gjennom hyppig kontakt i sykefraværsperioden, samtaler, kartlegging og avklaring rundt fremtidig arbeidsevne, nødvendig tilrettelegging, og ansvarliggjøring av ansatte.

Årsverk:

Tabellen over viser en reduksjon på 25,6 utførte årsverk i pleie og omsorg fra 2015 til 2016. Det har gjennom 2016 vært flere endringer. Alle årsverk knyttet til psykisk helsearbeid ble samlet under helsetjenesten og avvikling av sykehjemsplasser medførte reduksjon av ansatte innenfor institusjonsdriften. Lavere sykefravær og en restriktiv holdning til innleie av vikarer ved fravær, har også bidratt til reduksjon av antall variable årsverk i 2016. Mot slutten av året ble det en økning av antall plasser og ansatte innenfor aktivitetstilbud for personer med demens som følge av statlig tilskudd.

Medarbeiderundersøkelse – 10-faktor:

Budsjettet for 2016 var første året der bestilling til institusjonsdrift ble skilt ut i egen økonomisk ramme. Det ble utarbeidet en finansieringsmodell basert på ulike faktorer knyttet til type plasser, pleiefaktor, ledelse og administrasjon samt andre driftsutgifter. Til grunn for fordeling av rammen i 2016 var drift av 230 sykehjemsplasser.

Etter ny fordelingsmodell fikk alle sykehjemmene endret sin ramme. Den største utfordringen fikk Glomstua, som fra 1. januar hadde en rammereduksjon knyttet til avvikling av åtte sykehjemsplasser. Avviklingen av plassene, med påfølgende håndtering av personell, ble forskjøvet til februar. Dette medførte merforbruk på lønn og andre driftsutgifter. Videre fikk enheten gjennom finansieringsmodellen, ytterligere trekk i rammen som bidro til overtallighet på personell. Overtalligheten ble lagt til eksisterende vikarpool. Fra juli ble det etablert to beredskapsplasser for utskrivningsklare pasienter ved sykehuset. Totalt ble dermed antall sykehjemsplasser økt til 232.

Pleie- og omsorgstjenester er krevende å drifte. Helsetilstanden hos pasientene som tjenesten skal gi nødvendige og forsvarlige tjenester til, kan ha store variasjoner gjennom året. Endring i vedtakstimer hos enkeltbrukere og variasjon i pågang fra sykehusene gir også utfordringer.

Statistikk fra Norgeshelsa statistikkbank ved folkehelseinstituttet, viser at andelen som dør i sykehus har gått kraftig ned, samtidig som andelen som dør på sykehjem eller eget hjem har økt. Mange har de siste årene i livet kroniske sykdommer som gjør at de har behov for omsorg på sykehjem. En annen svært viktig grunn er at tidligere skjedde mange av dødsfallene knyttet til kreft i sykehus, mens de nå ofte skjer enten ved sykehjem eller i eget hjem. Samhandlingsreformen har også lagt opp til en villet dreining, der de som ikke lenger trenger spesialisert behandling i sykehus, skal få pleie og omsorg i kommunen. Dette gir en indikasjon på en krevende situasjon for de som skal håndtere dette, og at helse- og omsorgstjenestene er blitt mer medisinskteknisk.

Det er i 2016 gjennomført brukerundersøkelse blant beboere med vedtak om langtidsplass og deres pårørende. Det ble gjennomført intervju av et utvalg beboerne, mens pårørende fikk tilsendt spørreskjema. Både beboere og pårørende har fått spørsmål og utsagn knyttet til ulike dimensjoner som trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og helhetsvurdering. Resultatene viser at beboerne er svært fornøyd, mens det for pårørende er et noe lavere resultat. Sammenlignet med landet for øvrig, ligger Molde kommune litt under gjennomsnittet. Den enkelte enhet vil i 2017 jobbe videre med oppfølging av resultatene.

Oppgaver knyttet til tjenester i hjemmet vil øke i årene fremover. Det vil være nødvendig å utarbeide en god modell for finansiering av tjenester i hjemmet, slik det er gjort for institusjonstjenester. Modellen må kunne basere seg på styringsdata som hentes ut fra pasientjournalsystemet der en i dag kan hente ut oversikt over antall timer vedtak, pleietyngde og direkte brukertid. Det bør settes en bemanningsnorm i forhold til ulik pleietyngde.

I store trekk vil kommunens utfordringer være knyttet til veksten i antall eldre over 80 år, rekruttering av ansatte og evnen til å utvikle bærekraftige tjenester som sikrer kommunens innbyggere gode, trygge og tilrettelagte tjenester. I 2017–2018 skal det utarbeides ny helhetlig helse- og omsorgsplan som må ta opp i seg denne utfordringen. Her vil tema som forebygging og mestring, velferdsteknologi, tilgjengelighet, samarbeid og kompetanse måtte konkretiseres i større grad enn dagens plan gjør.

Rapport om fremtidig behov for utvikling og utbygging av døgnbaserte omsorgstjenester i kommunen, viser at det de fire nærmeste årene vil være en svak men jevn demografisk utvikling innenfor aldersgruppen 80 år og eldre. De påfølgende årene frem mot 2030 viser betydelig vekst. Området har fortsatt et betydelig press på sine tjenester. Det vil derfor være behov for styrking for å møte denne veksten.

Som følge av den demografiske utviklingen, vil antall personer med demenssykdom også øke. Nasjonal demensplan 2020 har definert noen strategiske grep som går på selvbestemmelse, involvering og deltagelse, forebygging, diagnostisering, aktivitet og gode pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpasset tjenestetilbud. Dette er signaler og føringer som kommunen må følge opp i eget planverk. Det vil derfor være nødvendig i forbindelse med utarbeidelse av ny helhetlig helse- og omsorgsplan å lage en egen demensplan.

Arbeidet med å kunne tilby gode velferdsteknologiske løsninger som bidrar til å gi tjenestemottakere økt trygghet og selvstendighet fortsetter. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og kommunen vil sammen med ROR-kommunene utarbeide strategi for hvordan denne skal møtes og samtidig være i stand til å endre sin tjenestedesign slik at gevinster kan hentes ut.

Kommunen vil være vertskommune for det nye sykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR). Konseptrapporten for hva det nye sykehuset skal inneholde, viser en retning som gir reduksjon i døgnbehandlingsplasser og økt dag- og poliklinisk behandling. Det vil de neste årene være særdeles viktig å jobbe med strategi og tiltak for å møte denne utfordringen som ligger i at mer pasientbehandling forventes utført i kommunen.

Pleie- og omsorgsområdet yter tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, herunder dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i bolig og institusjon. Tjenesten er inndelt i seks geografiske omsorgsdistrikt med varierende tjenestetilbud.