Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon og styring per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, politisk styring, kontroll og revisjon, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Tallene viser at Molde kommune bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon og styring på. Sammenlignet med kommunegruppe 13 bruker Molde kommune noe mer per innbygger. Avstanden ned til kommunegruppe 13 er redusert i 2016.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet.

Grunnet feil i rapporterte tall for administrasjonslokaler i Molde kommune, er figur og tabeller korrigert, særlig for 2013 og 2014. Også netto driftsutgifter til kontroll og revisjon er korrigert. Dette skyldes at KOSTRA ikke klarer å fordele riktig eierandel til Molde kommune for kommunerevisjonen og kontrollutvalgssekretariatet.

Mer detaljerte tall for den konkrete indikatoren fremgår av tabellen under. Sammenlignet med kommunegruppe 13, som i gjennomsnitt har flere innbyggere, er det naturlig at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter. Tallene viser at Molde kommune ligger på linje med kommunegruppe 13 når det gjelder politisk styring. På kontroll og revisjon bruker Molde kommune nær dobbelt så mye som kommunegruppe 13 per innbygger. På administrasjon har Molde kommune de siste årene ligget litt under kommunegruppe 13 og avstanden har økt fra 2015 til 2016.

De korrigerte tallene for administrasjonslokaler viser at Molde kommune har større utgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Store deler av utgiftene til administrasjonslokaler i Molde kommune er husleie betalt til Molde Kommunale Pensjonskasse. Økningen fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak at store deler av Storgata 31 har stått tom i 2016. I 2015 betalte både Molde bydrift og Molde Vann og Avløp KF for sin andel av husleien på bygget. I 2016 er ROR-Innkjøp flyttet inn, og alle ledige kontorer er ført som administrasjonslokaler i KOSTRA.

Indikatoren viser kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette inkluderer undervisning, skolefritidsordning (SFO), drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder og skoleskyss. Voksenopplæring inngår ikke i denne indikatoren. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder.

KOSTRA-tallene vises på konsernnivå. Tallene for Molde kommune i 2013 og 2014 er her korrigert grunnet at fordeling av Tøndergård skole og ressurssenter var feil i KOSTRA. Fra og med 2015 har SSB fått konserntallene riktig, slik at de nå kun inneholder Molde kommunes eierandel i det interkommunale samarbeidet.

Indikatoren viser at Molde kommune bruker mindre til grunnskolesektoren enn de kommunen sammenligner seg med. Prosentvis har Molde kommune og kommunegruppe 13 hatt lik økning i fireårsperioden. Men i 2016 har veksten i Molde kommune sin indikator vært svakere, noe som i hovedsak skyldes en fortsatt nedgang i netto driftsutgifter til SFO. Landet uten Oslo har hatt en prosentvis høyere vekst i indikatoren i samme periode.

I tabellen under fremgår netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen til de ulike tjenestene som inngår i grunnskolesektoren i KOSTRA.

Molde kommunes netto driftsutgifter til grunnskole, nærmere bestemt utgifter til undervisning inkludert spesialundervisning, har ligget under kommunegruppe 13 og landet uten Oslo i hele sammenligningsperioden. Det har vært en relativt jevn vekst i alle tre sammenligningsgruppene i perioden.

Molde kommunes netto driftsutgifter til SFO ligger i 2016 under både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Årsaken til nedgangen i Molde er hovedsakelig økte inntekter. Noe skyldes økte priser, men økning i antall barn som benytter SFO i Molde kommune, har gitt den største inntektsøkningen. Samtidig har ikke driftsnivået økt vesentlig selv om antall barn i SFO har økt. Sammenligningskommunene har hatt motsatt utvikling i 2016 med en økning i netto driftsutgifter til SFO.

Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg og kommunens utgifter til skolelokaler har av den grunn vært høyere enn sammenligningsgruppene frem til 2014, da landet uten Oslo gikk forbi. For sammenligningsgruppene har veksten i 2016 vært større enn i Molde kommune.

Molde kommunes netto driftsutgifter til skoleskyss ligger under kommunegruppe 13 og vesentlig under landet uten Oslo i hele perioden. Det har vært en jevn økning i netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger i målgruppen i perioden.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer, altså antall elever per lærer. Indikatoren omfatter all ordinær undervisning samt tildelte timer til spesialundervisning og norsk som andrespråk (norsk 2). Andel elever som får spesialundervisning på trinnene 1.-–4. og 5.-–7. viser en økende tendens fra 2015 til 2016. For ungdomstrinnet er situasjonen tilnærmet stabil. Økt ressursbruk til spesialundervisning medfører redusert lærertetthet i ordinær undervisning gitt samme gruppestørrelse.

Indikatoren viser kommunens netto utgifter til grunnskole- og spesialundervisning for voksne og voksenopplæring etter opplæringsloven. Drift av skolelokalene og skyssutgifter er også inkludert i indikatoren. Indikatoren er per innbygger. Utgifter til norsk- og grunnskoleopplæring for innvandrere blir i utgangspunktet finansiert gjennom statlige tilskudd, overføringer og salgsinntekter. Det betyr at dette tjenestetilbudet vanligvis ikke skal påvirke indikatoren.

Indikatoren viser at Molde kommune prioriterer voksenopplæring høyere og av den grunn har høyere utgifter per innbygger enn de kommunen sammenligner seg med. Molde voksenopplæringssenter hadde i 2016 store merinntekter på grunn av utbetalingsprofilen på tilskudd til norskopplæring. Dette, sammen med at senteret hadde en forholdsvis stor netto avsetning til bundne driftsfond, medfører en markant reduksjon i indikatoren i forhold til de tre foregående årene. Det reelle driftsnivået er ikke redusert i denne størrelsesorden, og indikatoren vil øke kommende regnskapsår i tråd med at fondsmidlene brukes på løpende prosjekter.

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til private barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2016. Samlet var netto driftsutgifter til barnehage 7,7 mill. kroner over nivået i kommunegruppe 13. I 2015 lå Molde kommune helt på linje med kommunegruppe 13. Endringene fra 2015 til 2016 går særlig på økt tilskudd til private barnehager og økning på tilrettelagte tiltak. Også avskrivningene har økt i forbindelse med bygging av Barnas Hus barnehage.

Innad på barnehageområdet bruker Molde kommune 7,2 mill. kroner mer enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold og 1,2 mill. kroner mer på barnehagelokaler. Molde kommune bruker mindre på tilrettelagte tiltak enn kommunegruppe 13, men her er forskjellen redusert fra 2,1 mill. kroner i 2015 til 0,7 mill. kroner i 2016.

Indikatoren viser brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon i barnehage mens tilskudd til private barnehager ikke er med i denne indikatoren. Tiltak for barn med spesielle behov inngår. Indikatoren skal si noe om enhetskostnadene i kommunale barnehager. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall barn i kommunale barnehager per 15. desember.

Indikatoren viser at utgiftene per barn i de kommunale barnehagene lå på linje med kommunegruppe 13 i 2016. I 2015 lå utgiftene vesentlig over kommunegruppe 13. Det skyltes hovedsakelig reduksjon av antall plasser i de kommunale barnehagene i andre halvår av 2015.

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2016 en dekningsgrad på 94,2 pst. Det vil si at 94,2 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass eller tilbud om plass i barnehage. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 92,0 pst. Forskjellen mellom Molde kommune og kommunegruppe 13 er redusert i perioden.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden gikk litt ned i Molde kommune i 2016. Det kan ha sammenheng med at flere av kommunens barn har barnehageplass i nabokommuner eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og private barnehager i kommunene. Dette er en indikator på kvalitet i KOSTRA.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Det har vært en positiv utvikling i perioden, men fra 2015 til 2016 er andelen barnehagelærere igjen redusert. Både landet og kommunegruppe 13 har en nedgang i andel barnehagelærere, men nedgangen er større i Molde.

Indikatoren viser netto driftsutgifter på barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien fordelt på antall innbyggere 0–17 år som er barneverntjenestens hovedmålgruppe.

Diagrammet viser at Molde kommune i 2013 lå under både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo på netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år. For 2014 var det en betydelig økning i Molde kommune som havnet over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. En av årsakene til den store økningen i 2014 var at barneverntjenesten utgiftsførte 17,0 mill. kroner som tap på fordring i tvistesaken med Bufetat. Netto driftsutgifter til barnevern økte imidlertid betydelig i 2014, selv når det korrigeres for Bufetat-saken. Økningen i 2014 var relatert til et stort antall nye plasseringer utenom hjemmet.

I 2015 og 2016 har Molde kommune igjen lavere netto driftsutgifter enn både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Nivået er likevel betydelig høyere enn i 2013. En av årsakene til økningen, er at Molde kommune fra 2015 har utgiftsført utgifter til enslige mindreårige flyktninger som barnevernstiltak. Tidligere år har dette vært innrapportert som sosialt forebyggende arbeid. Denne omleggingen bidro til at utgifter til barnevernstjenester økte med 6,6 mill. kroner i 2015. I tillegg økte utgiftene i 2015 til fosterhjemsplasseringer og til kjøp av konsulenttjenester, slik at Molde kommune nærmet seg utgiftsnivået i kommunegruppe 13. I 2016 har det vært en reduksjon i antall akuttvedtak samt enkelttiltak med store tiltaksutgifter. Molde kommune ligger nå betydelig under utgiftsnivået til de gruppene en sammenligner seg med.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 20–66 år til sosialtjenesten. I KOSTRA er sosialtjenesten definert som råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer. I Molde kommune er dette tjenester hos sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten og ressurstjenesten.

Indikatoren går kraftig ned for Molde kommune i 2015. Molde kommune gjennomgikk i 2015 KOSTRA-funksjoner for flyktningtjenesten slik at indikatoren skulle bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene fremover. Fra 2015 blir en større andel av tiltakene i integreringsarbeidet regnskapsført på de respektive funksjoner der tiltaket hører hjemme. Omlegging av regnskapsføringen fører til en reduksjon i utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid.

Fra 2016 er det en økning i indikatoren, og Molde kommune har nå høyere utgifter enn landet uten Oslo, og nærmer seg nivået på kommunegruppe 13. Nesten hele økningen i 2016 er knyttet til flyktningtjenesten, som økte med 12,9 mill. kroner. Sosialtjenesten NAV Molde har en mindre økning, mens ressurstjenesten har en reduksjon i utgiftene. Økte utgifter hos flyktningtjenesten har sammenheng med økning i antall bosettinger de siste årene.

Sett i lys av behovsprofil og utgiftsutjevningen i inntektssystemet, skulle Molde kommune hatt lavere utgifter enn landet uten Oslo til sosialtjeneste. Molde kommune hadde i 2016 henholdsvis 2,5 pst. høyere utgifter enn landet uten Oslo og 1,8 pst. lavere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Dette tilsvarer 1,5 mill. kroner høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og 1,1 mill. kroner lavere enn kommunegruppe 13.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten, og ressurstjenesten. I 2015 var sosialtjenesten NAV Molde klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune. I 2016 er det flyktningtjenesten som er den største enheten innenfor denne indikatoren. Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet. Dette tilskuddet er ikke med i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren, men som blir finansiert av statstilskudd.

For Molde kommunes del er det brudd i tidsserien på denne indikatoren i 2015 grunnet omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Dette har redusert indikatoren med 25,8 mill. kroner fra 2014–2015. Tallene for Molde kommune for årene 2013–2014 er derfor ikke sammenlignbare med 2015 og 2016.

Netto driftsutgifter til ressurstjenesten har blitt redusert de siste årene innenfor denne indikatoren. Molde kommunes driftstilskudd til krisesenteret for Molde og Omegn IKS påvirker indikatoren med 4,1 mill. kroner for 2016.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen.

Indikatoren viser at Molde kommune har hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden, mens sammenligningsgruppene har hatt en relativt kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene. Den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme til syne i sammenligningsgruppene. Etter en liten reduksjon i indikatoren i 2015 for Molde kommune, så ble det en økning i 2016. Økningen i 2016 er knyttet til større utbetalinger til flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden. Dette har sammenheng med økt bosetting, men det er viktig at kommunen lykkes med å integrere og kvalifisere flyktninger, for å forhindre økte sosialhjelpsutbetalinger i årene fremover.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune så langt har lykkes med å forhindre en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20–66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men en andel av utgiftene til ressurstjenesten inngår i funksjonen råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid presentert under sosialtjenesten NAV Molde.

Indikatoren viser at Molde kommune lå noe over sammenligningsgruppene i 2013. Øremerket tilskudd til rusarbeid ble lagt inn i rammetilskuddet i 2013, men dette ble øremerket igjen fra 2014. Øremerkede tilskudd reduserer som kjent netto driftsutgifter, da netto driftsutgifter skal synliggjøre bruk av frie midler, samt kapitalslit.

I perioden 2014–2016 er netto driftsutgifter i Molde kommune lavere enn i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter i Molde kommune er redusert i perioden, og i 2016 ble utgiftene per innbygger også lavere enn i landet uten Oslo. Deler av endringen i 2016 kan forklares med at statstilskudd og refusjoner til tjenesten i Molde kommune økte med 1,8 mill. kroner fra 2015 til 2016. I 2016 ble 0,9 mill. kroner av mottatt statstilskudd satt av på bundne driftsfond. Fondsavsetninger inngår ikke som en utgift i indikatoren, og dette er en årsak til at indikatoren ble spesielt lav i 2016. Det er grunn til å tro at indikatoren vil øke i 2017 når fondsavsetningene fra 2016 benyttes. Det skyldes at bruk av bundne fond heller ikke inngår i indikatoren.

Molde kommunes netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger har vært stabil de siste fire årene. Det vil si at utgiftene i stor grad har endret seg i takt med antall innbyggere i kommunen.

I de to sammenligningsgruppene har indikatoren økt jevnt i perioden. Molde kommune har fremdeles høyere utgifter enn kommunegruppe 13, men forskjellen har blitt redusert gjennom perioden. Landet uten Oslo har gått forbi Molde kommune de siste to årene, med en spesielt stor økning i 2016.

Molde kommunes utgifter til legevaktformidling økte i 2015 med 1,1 mill. kroner på grunn av ny avtale om legevaktformidling med helseforetaket. Til tross for dette ble indikatoren redusert i 2015. Oppstart av hverdagsrehabilitering fra høsten 2016, økte netto driftsutgifter med 1,0 mill. kroner. Etablering av det nye tjenestetilbudet forklarer deler av endret indikator for 2016.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innenfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13, som på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over. Selv om det er personer i alle aldre som mottar pleie- og omsorgstjenester, er hovedmålgruppen i KOSTRA 67 år og over. Det er denne målgruppen som best skal fange opp ulikheter i demografi og dermed i utgangspunktet behov for pleie- og omsorgstjenester.

Tjenestefunksjonene aktiviserings- og servicetjenester, institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende, samt drift av institusjonslokaler inngår i indikatoren. I Molde kommune er det her snakk om utgifter til pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede samt utgifter til tilhørende bygg (Molde Eiendom KF).

Netto driftsutgifter samlet sett, har i perioden 2013–2016 økt for Molde kommune og de to sammenligningsgruppene. Molde kommune fikk i 2015 en reduksjon i netto driftsutgifter til pleie og omsorg. I 2016 økte utgiftene igjen, men er fortsatt på et lavere nivå enn i 2014. Korrigeres det for antall innbyggere over 67 år, viser indikatoren at netto driftsutgifter gikk ned også i 2016 for Molde kommune. Molde kommune har i 2016 hatt en høyere vekst i antall innbyggere over 67 år enn de to sammenligningsgruppene og antall innbyggere i aldersgruppen har økt mer enn netto driftsutgifter. I 2016 økte antall innbyggere over 67 år med 3,4 pst. i Molde kommune. I kommunegruppe 13 var økningen på 3,1 pst. og i landet uten Oslo var økningen på 2,9 pst.

Molde kommune har i perioden hatt en vridning i sin tjenesteproduksjon på området fra institusjon til tjenester til hjemmeboende. Molde kommune har i 2016 hatt tilnærmet like høye utgifter til tjenester til hjemmeboende som kommunegruppe 13. Molde kommune ligger fremdeles klart over kommunegruppe 13 på institusjonsdrift, men avstanden til landet uten Oslo er redusert. På aktiviserings- og servicetjenester har Molde kommune i hele perioden 2013–2015 lavere netto driftsutgifter enn både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til institusjonsdrift per innbygger 67 år og over. Dette inkluderer netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i institusjon og institusjonslokaler. Det meste av utgiftene i denne indikatoren ligger hos omsorgssentrene. Men også tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF har utgifter som inngår i indikatoren.

Kommunens utgifter til institusjonsdrift ble vesentlig redusert både i 2015 og 2016. Dette har sammenheng med at det de tre siste årene har vært en reduksjon i antall sykehjemsplasser. I 2014 var det en økning i utgiftene som delvis skyldes store omorganiseringer av institusjonsdriften.

I tillegg til å ha en større andel eldre innbyggere, har Molde kommune en høyere institusjonsdekning enn kommunegruppe 13. Molde kommune har i 2016 en dekningsgrad for plasser i institusjon i pst. av innbyggere 80 år og over på 18,3 pst. Dekningsgraden for kommunegruppe 13 er på 16,4 pst. og dette er den viktigste årsaken til at Molde kommune fortsatt har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Molde kommunes dekningsgrad på 18,3 pst. er nå tilnærmet lik landet uten Oslo som i 2016 var på 18,0 pst.

Molde kommune har i 2016 lavere netto driftsutgifter til institusjonsdrift enn i 2013, til tross for en stor økning i aldersgruppen 67 år og over. Begge deler fører til en kraftig nedgang i indikatoren i perioden 2013–2016.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over til tjenester til hjemmeboende. I Molde kommune er disse utgiftene i all hovedsak i hjemmetjenesten innenfor pleie- og omsorgsområdet og tiltak funksjonshemmede. I forbindelse med omorganisering av psykisk helse i 2016, fikk også helsetjenesten vesentlige utgifter til hjemmeboende.

Tiltak funksjonshemmede var i 2016 resultatområdet med størst andel netto driftsutgifter til hjemmeboende. Enheten har hatt en forholdsvis jevn, årlig økning i netto driftsutgifter til hjemmeboende i perioden 2013–2016. Økningen skyldes i hovedsak etablering og styrking av ressurskrevende tjenester. Pleie- og omsorgsområdet hadde størst økning i 2014, da nattpatruljen ble styrket og døgnbemannet bofelleskap i Gotfred Lies plass ble etablert. I 2016 fikk pleie- og omsorgsområdet en reduksjon i netto driftsutgifter som i hovedsak skyldes overføring av psykisk helse til helsetjenesten.

Figuren viser at Molde kommune de to siste årene har litt høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn kommunegruppe 13. I 2013 lå Molde kommune under kommunegruppe 13. Endringen i perioden har sammenheng med vridning i tjenesteproduksjonen fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Molde kommune har også nærmet seg nivået til landet uten Oslo, men ligger i hele perioden under denne gruppen.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser, har Molde kommune i hele perioden hatt høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2016 var utgiftene i Molde kommune 80 kroner høyere per innbygger enn i kommunegruppe 13. Avstanden ned til kommunegruppe 13 er halvert fra 2015 til 2016. Dette skyldes økte inntekter i Molde kommune, som reduserer indikatoren.

Noe av forklaringen til at Molde kommune har høyere utgifter per innbygger, ligger i at kommuner som har tettsted med mer enn 20 000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50 000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. Dersom en sammenligner Molde med de 28 kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20 000 og 35 000 innbyggere i 2016, så blir avstanden redusert til 20 kroner høyere per innbygger i Molde kommune. I tillegg er Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensning (RIUA) i sin helhet rapportert på Molde kommune. Dette utgjør i 2016 en utgift på 12 kroner per innbygger som skulle vært rapportert på de andre deltakerkommunene. Korrigert for disse faktorene er Molde nesten på linje med kommunegruppe 13.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør 57 kroner per innbygger i Molde kommune. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner i kommunegruppe 13 som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert vesentlig mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13. Avskrivningene i Molde kommune ligger 70 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på 29 kroner per innbygger.

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. I hele perioden har Molde kommune ligget over både landet uten Oslo og kommunegruppe 13. I 2016 var det en stor nedgang i Molde kommune, og avstanden ned til kommunegruppe 13 er mer enn halvert fra 2015 til 2016. Dette er i Molde kommune en forbigående reduksjon, da det i 2016 har vært midlertidige vakanser på forebyggende avdeling.

I 2016 har Molde kommune 14 kroner mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Dersom avskrivinger fjernes fra indikatoren, ligger Molde kommune på linje med kommunegruppe 13.

Figuren og tabellen viser at dette er tjenester som i stor grad blir finansiert av gebyrinntekter og dermed i liten grad krever bruk av frie inntekter. Dette må ikke forveksles med et selvkostregnskap, da blant annet støttetjenester ikke er inkludert i tallene. Molde kommune har frem til 2014 ligget rundt balansepunktet mellom inntekter og utgifter, men inntektene ble klart større enn utgiftene i både 2015 og 2016.

Både i 2015 og 2016 hadde byggesak store mindreforbruk og dette bidro også til at indikatoren endte på henholdsvis -46 og -72 kroner per innbygger. Gebyrinntektene har økt i perioden. Samtidig er antall årsverk og lønnsutgifter redusert. Samlet gir det lave netto driftsutgifter per innbygger og faktisk negative netto driftsutgifter i 2015 og 2016.

Figuren viser at Molde kommune har brukt vesentlig mindre per innbygger på kart og oppmåling enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Kart og oppmåling blir i stor grad finansiert av gebyrinntekter. Økningen fra 2015 til 2016 i Molde kommune, skyldes lavere gebyrinntekter i 2016.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys per km kommunal vei. Molde kommune bruker mindre per km vei sammenlignet med kommunegruppe 13, men mer per km vei sammenlignet med landet uten Oslo. Den markante endringen fra 2013 til 2014 skyldes at inntekter fra parkering ikke lenger inngikk i indikatoren fra 2014.

Avskrivninger er en stor del av denne indikatoren og utgjorde 38 pst. av netto driftsutgifter i Molde kommune i 2016, mot 31 pst. i kommunegruppe 13. Det er noe ulik praksis mellom kommunene omkring hva som er definert som drift, og hva som er definert som investering og dermed skal avskrives.

Avskrivninger per km kommunal vei var i 2016 på 55 450 kroner i Molde kommune. Dette er 6 565 kroner mer enn kommunegruppe 13, og 23 848 kroner mer enn landet uten Oslo.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til samferdsel samlet per innbygger. I samferdsel inngår også parkering, i tillegg til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys. Per innbygger ligger Molde kommune under kommunegruppe 13 når det gjelder samferdsel.

På kommunale veier ligger Molde kommune 187 kroner, eller 22 pst. over kommunegruppe 13 per innbygger. Molde kommune har 33 pst. mer kommunal vei per innbygger enn kommunegruppe 13, netto driftsutgifter per km vei blir da lavere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13. Siden Molde kommune har flere km kommunal vei per innbygger, bruker kommunen likevel en større andel av de frie inntektene på kommunal vei.

På parkering og transporttiltak har Molde kommune omlag tre ganger så store netto driftsinntekter per innbygger som kommunegruppe 13. Merinntekten i kommunen sammenlignet med kommunegruppe 13 utgjør 291 kroner per innbygger, eller omlag 5,0 mill. kroner. Inntektene kommer både fra parkering i dagen og Molde Parkeringshus.

Samlet gjør det at Molde kommune ligger lavere enn kommunegruppe 13 på samferdsel per innbygger.

Indikatoren viser kommunens utgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd. Tallene vises på konsernnivå, og inkluderer derfor utgiftene til Molde Eiendom KF og Moldebadet KF som drifter og vedlikeholder kommunens kultur- og idrettsbygg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere.

Kommunen har frem til 2014 hatt høyere netto driftsutgifter enn de som kommunen sammenligner seg med, noe som hovedsakelig skyldes økte utgifter til nytt bibliotek og Moldebadet. Dette har imidlertid endret seg og Molde kommune bruker nå mindre av sine frie inntekter til kultursektoren enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Reduksjon i kommunens indikator i 2015 skyldes hovedsakelig iverksatte rammekutt. Fra 2015 var blant annet to fulle stillinger holdt vakante, herunder kultursjefstillingen. Til tross for at kommunen videreførte disse tiltakene gjennom hele 2016, vokste indikatoren igjen. Dette kan hovedsakelig tilskrives reduserte leieinntekter, på grunn av ombygging av Istadhallen, økt driftstilskudd til Romsdalsmuseets magasinbygg og økte netto driftsutgifter ved Moldebadet.

Mer detaljerte tall for denne indikatoren fremgår av tabellen under. Disse tallene viser at Molde kommune bruker mindre på kultur- og idrettsaktiviteter i kommunal regi og mer på kommunale kultur- og idrettsbygg enn de kommunen sammenligner seg med.

Netto driftsutgifter til idrett blir negativ eller svært lav i Molde kommune grunnet inntektene til Moldebadet KF. Ser en bort fra inntektene i Moldebadet KF, bruker Molde kommune 119 kroner per innbygger til idrett i 2016.

Molde kommune bruker mer til kunstformidling. Dette skyldes tilskuddene kommunen yter til Teateret Vårt, Molde International Jazz Festival og Bjørnsonfestivalen.

Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler viser at kommunen har tilnærmet samme utgiftsnivå som i 2015. Indikatoren omtales nærmere under kulturskolen.

Musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge er et lovpålagt tilbud. Målgruppen er elever i grunnskolealder, men kulturskolene kan også ha elever i andre aldersgrupper. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen barn i aldersgruppen 6–15 år, ikke antall elever ved skolen, og viser kommunens utgifter knyttet til drift av den kommunale kulturskolen. Utgifter knyttet til leie og drift av kulturskolelokalene inngår ikke i denne indikatoren.

Diagrammet viser at Molde kommune prioriterer kulturskolen høyere og av den grunn har høyere utgifter enn kommunegruppe 13 med 574 kroner mer per innbygger. Molde kommune ligger på samme nivå som landet uten Oslo.

Utviklingen gjennom fireårsperioden viser en svak nedgang i kommunens netto driftsutgifter, noe som kan tilskrives iverksatte tiltak for å oppnå økonomisk balanse i kommunens tjenesteproduksjon. Indikatoren gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av 2014 for Molde kommune. Kulturskolen står for all undervisning i utøvende fag i musikk, dans og drama ved Molde videregående skole. Frem til og med 2013 ble utgifter og inntekter knyttet til denne tjenesteleveransen bokført slik at de kom med i kommunens indikator og medført at den ble for lav. Fra og med 2014 er dette korrigert, og noe av økningen fra 2013 til 2014 i kommunens tall, kan tilskrives denne endringen. Kulturskoletimen ble innført i grunnskolen fra høsten 2013 og avviklet i statsbudsjettet for 2015. Dette bidro til at indikatoren økte for alle kommunene i landet i 2014 og tilsvarende reduksjon i indikatoren i 2015.