Sosialtjenesten NAV Molde

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 20–66 år til sosialtjenesten. I KOSTRA er sosialtjenesten definert som råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer. I Molde kommune er dette tjenester hos sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten og ressurstjenesten.

Indikatoren går kraftig ned for Molde kommune i 2015. Molde kommune gjennomgikk i 2015 KOSTRA-funksjoner for flyktningtjenesten slik at indikatoren skulle bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene fremover. Fra 2015 blir en større andel av tiltakene i integreringsarbeidet regnskapsført på de respektive funksjoner der tiltaket hører hjemme. Omlegging av regnskapsføringen fører til en reduksjon i utgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid.

Fra 2016 er det en økning i indikatoren, og Molde kommune har nå høyere utgifter enn landet uten Oslo, og nærmer seg nivået på kommunegruppe 13. Nesten hele økningen i 2016 er knyttet til flyktningtjenesten, som økte med 12,9 mill. kroner. Sosialtjenesten NAV Molde har en mindre økning, mens ressurstjenesten har en reduksjon i utgiftene. Økte utgifter hos flyktningtjenesten har sammenheng med økning i antall bosettinger de siste årene.

Sett i lys av behovsprofil og utgiftsutjevningen i inntektssystemet, skulle Molde kommune hatt lavere utgifter enn landet uten Oslo til sosialtjeneste. Molde kommune hadde i 2016 henholdsvis 2,5 pst. høyere utgifter enn landet uten Oslo og 1,8 pst. lavere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Dette tilsvarer 1,5 mill. kroner høyere netto driftsutgifter enn landet uten Oslo og 1,1 mill. kroner lavere enn kommunegruppe 13.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten, og ressurstjenesten. I 2015 var sosialtjenesten NAV Molde klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune. I 2016 er det flyktningtjenesten som er den største enheten innenfor denne indikatoren. Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet. Dette tilskuddet er ikke med i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren, men som blir finansiert av statstilskudd.

For Molde kommunes del er det brudd i tidsserien på denne indikatoren i 2015 grunnet omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Dette har redusert indikatoren med 25,8 mill. kroner fra 2014–2015. Tallene for Molde kommune for årene 2013–2014 er derfor ikke sammenlignbare med 2015 og 2016.

Netto driftsutgifter til ressurstjenesten har blitt redusert de siste årene innenfor denne indikatoren. Molde kommunes driftstilskudd til krisesenteret for Molde og Omegn IKS påvirker indikatoren med 4,1 mill. kroner for 2016.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen.

Indikatoren viser at Molde kommune har hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden, mens sammenligningsgruppene har hatt en relativt kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene. Den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme til syne i sammenligningsgruppene. Etter en liten reduksjon i indikatoren i 2015 for Molde kommune, så ble det en økning i 2016. Økningen i 2016 er knyttet til større utbetalinger til flyktninger innenfor den femårige integreringsperioden. Dette har sammenheng med økt bosetting, men det er viktig at kommunen lykkes med å integrere og kvalifisere flyktninger, for å forhindre økte sosialhjelpsutbetalinger i årene fremover.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune så langt har lykkes med å forhindre en stor økning i antall sosialhjelpsmottakere.