Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 20–66 år til sosialtjenesten. I KOSTRA er sosialtjenesten definert som råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer. I Molde kommune er dette tjenester hos sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten og ressurstjenesten.

Indikatoren går kraftig ned for Molde kommune i 2015. Dette skyldes i all hovedsak omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Molde kommune har i 2015 hatt en gjennomgang av KOSTRA-funksjoner for flyktningtjenesten slik at denne indikatoren skal bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene som kommer. Omleggingen av regnskapsføringen er på tjenesten råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid.

Utover dette har veksten i sosialhjelpsutgifter vært lav i Molde kommune i perioden og utgifter til personer med rusproblemer har blitt redusert. Kommunegruppe 13 og landet uten Oslo har hatt en relativt kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene og dette er hovedforklaringen til at netto driftsutgifter øker for disse to gruppene.

Sett i lys av behovsprofil og utgiftsutjevning i inntektssystemet er det rimelig at Molde kommune har lavere utgifter enn landet uten Oslo til sosialtjeneste. Molde kommune hadde i 2015 henholdsvis 4,8 pst. og 10,1 pst. lavere utgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13 til sosialtjeneste. Dette tilsvarer 2,5 og 5,6 mill. kroner lavere netto driftsutgifter i Molde kommune.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten, og ressurstjenesten. Men sosialtjenesten NAV Molde er klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune

For Molde kommunes del er det brudd i tidsserien på denne indikatoren i 2015 grunnet omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Dette har redusert indikatoren med 25,8 mill. kroner fra 2014–2015. Tallene for Molde kommune for årene 2012–2014 er derfor ikke sammenlignbare med 2015. Tallet for 2015 er godt egnet for sammenligning med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Flyktningtjenesten har nest mest utgifter i denne indikatoren i Molde kommune. Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke er hensyntatt i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren som blir finansiert av statstilskudd.

Netto driftsutgifter til ressurstjenesten har blitt redusert i perioden innenfor denne indikatoren. Molde kommunes driftstilskudd til krisesenteret for Molde og Omegn IKS påvirker indikatoren med 3,2 mill. kroner for 2015.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo i 2015. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen.

Indikatoren viser at Molde kommune har hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden, mens sammenligningsgruppene har hatt en negativ utvikling med en kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene. Den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme til syne i sammenligningsgruppene. I 2015 har Molde kommune en liten reduksjon i indikatoren, men fremdeles noe høyere enn i 2012 og 2013.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune har lykkes med å forhindre en vekst i antall sosialhjelpsmottakere. Antall langtidsmottakere har blitt redusert og den nasjonale trenden kommer ikke til syne i Molde kommunes utgifter til sosialhjelp.