Pleie- og omsorgstjenesten har som mål at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Molde kommune har en høyere andel av pleie- og omsorgstjenestene knyttet til institusjonsdrift enn kommunegruppe 13. Her utfordres tjenesten på å vri tjenesteprofilen fra institusjon til hjemmebasert omsorg.
Kommunenes helse-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester må dimensjoneres slik at de til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Dette vil bli den største utfordringen i årene fremover. Prognoser viser at antall eldre over 80 år vil øke fra 1.265 i 2016 til 2.735 i 2040, tilsvarende 116,0 pst.
Kommunens dekningsgrad på institusjonsplasser er i 2016 på 18,0 pst. Inkluderes bolig med heldøgns omsorg, er dekningsgraden 21,0 pst. Uten videre utbygging av kapasitet, vil kommunen i 2040 ha en dekningsgrad på ca. 10,0 pst. Planlegging med analyse av demografisk utvikling og nødvendig utvidelse av kapasiteten for heldøgns omsorg i Molde kommune har startet opp.
Med økende andel eldre over 80 år, øker også andelen personer med demenssykdom. Med gode system for diagnostisering og oppfølging, vil kommunen måtte utvide tilbudet spesielt til denne gruppen i perioden frem til 2040. Det gjelder både tilrettelagt heldøgnstilbud og dagtilbud.
Samhandlingsreformen har gitt kommunen økt ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester. Hovedmålet i reformen er forebygging og tidlig innsats. En større del av helse- og omsorgstjenestene skal gis og følges opp der folk bor i kommunene. Rekruttering og tilgang på nødvendig kompetanse vil være en av hovedutfordringene i årene fremover. Halvparten av ansatte med 3-årig helsefagutdanning, assistenter og hjemmehjelpere er over 55 år. For høyskoleutdannede er gjennomsnittsalderen lavere, men utviklingen de siste årene viser at det er utfordrende å rekruttere denne gruppen.
Velferdsteknologi som del av et helhetlig tjenestetilbud til den enkelte tjenestemottaker, blir viktig fremover. Det må legges til rette både teknologisk og ressursmessig på en slik måte at teknologien kan bli et supplement og medvirke til mulighet for å nå målet om å bo lengst mulig i eget hjem. Velferdsteknologiske løsninger vil også bidra til et mer selvstendig liv og større brukermedvirkning. På denne måten utfordres tjenesten på dagens arbeidskultur og holdninger. Fokus blir «Hva er viktig for deg», heller enn «Hva kan jeg gjøre for deg». Tjenestemottaker utfordres på å ta større ansvar for eget liv, spesielt med hensyn til å forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse.
Økonomistyringen av de lovpålagte tjenestene er utfordrende og oppgavene øker tidvis mer enn ressurstilgangen. Pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene gjennomført en rekke innsparings- og omstillingstiltak for å øke effektiviteten. Eksempler på dette er spesialisering av sykehjemmene, sammenslåing av hjemmetjenestedistrikt sentrum og vest, innføring av elektroniske arbeidslister og bruk av håndholdte enheter i hjemmetjenesten, etablering av døgnbemannet bofelleskap ved Gotfred Lies plass og Råkhaugen, samt avvikling av 16 døgnplasser i institusjon. Innføring av HPH og iverksetting av hverdagsrehabilitering fra 2016, er tiltak som skal bidra til ytterligere effektiv bruk av ressurser og forbedre kvaliteten og flyten i tjenestene.