Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon og styring per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, politisk styring, kontroll og revisjon, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Tallene viser at Molde kommune bruker mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon og styring på. Sammenlignet med kommunegruppe 13 bruker Molde kommune noe mer per innbygger. Dette er naturlig da gjennomsnittlig kommunestørrelse i kommunegruppe 13 er betydelig over Molde kommunes innbyggertall.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. Som varslet i årsrapport 2014 var det mistanke om at tallene knyttet til administrasjonslokaler i Molde kommune var for lave. Undersøkelser gjennomført i 2015 viste at dette stemte og endringer ble gjennomført slik at tallene for 2015 ble riktige. I figuren og tabellen under er også tallene for 2012–2014 korrigert for Molde kommune slik at tidsserien blir sammenlignbar. Tallene for Molde kommune samsvarer derfor ikke med SSBs tall for disse årene. Også netto driftsutgifter til kontroll og revisjon er korrigert. Dette skyldes at KOSTRA ikke klarer å fordele riktig eierandel til Molde kommune for kommunerevisjonen og kontrollutvalgssekretariatet.

Mer detaljerte tall for den konkrete indikatoren fremgår av tabellen under. Sammenlignet med kommunegruppe 13, som i gjennomsnitt har flere innbyggere, er det naturlig at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter. Tallene viser at Molde kommune ligger på linje med kommunegruppe 13 når det gjelder politisk styring. Siden 2015 var valgår er utgiftene i 2015 høyere enn i 2014. På kontroll og revisjon bruker Molde kommune nær dobbelt så mye som kommunegruppe 13. På administrasjon har Molde kommune de siste årene ligget litt under kommunegruppe 13, men har kommet opp mot samme nivå i 2015. Den største delen av økningen her knyttes til ROR-IKT.

De korrigerte tallene for administrasjonslokaler viser at Molde kommune har større utgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Dette utgjorde i 2015 en merutgift på nesten 3,8 mill. kroner. Store deler av utgiftene til administrasjonslokaler i Molde kommune er husleie betalt til Molde kommunale pensjonskasse. Nedgangen fra 2013 til 2014 skyldes en gjennomgang i Molde Eiendom KF av hvilke lokaler som er administrasjonslokaler, og hvilke som skal defineres som lokaler til tjenesteproduksjonen.

Indikatoren viser kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette inkluderer undervisning, skolefritidsordning (SFO), drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder og skoleskyss. Det eneste som ikke inngår i denne indikatoren er voksenopplæring. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder.

KOSTRA-tallene vises på konsernnivå, men med korrigerte tall for Molde kommune grunnet fordeling av Tøndergård skole i KOSTRA. Molde kommunes konserntall i KOSTRA på grunnskolesektoren har over tid vært en utfordring. Kommunes eierandel i Tøndergård skole har blitt feil. Molde kommune har vært i dialog med SSB for å få konserntall på grunnskolesektoren riktig, og har fått tilbakemelding om at de skulle stemme fra 2015. Foreløpige tall viser derimot at KOSTRA-tallene heller ikke nå er korrekte. Tallene som presentert her er derfor korrigert manuelt, slik at Molde kommunes andel i det interkommunale samarbeidet blir korrekt.

Indikatoren viser at Molde kommune bruker mindre av kommunens frie inntekter til grunnskolesektoren enn de kommunen sammenligner seg med, henholdsvis kr 2.235,- mindre enn kommunegruppe 13 og kr 9.715,- mindre enn landet uten Oslo i 2015. Prosentvis økning i fireårsperioden har vært lik i Molde kommune og sammenligningsgruppene, men i kroner har Molde kommune hatt litt lavere økning.

I tabellen under fremgår netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen til de ulike tjenestene som inngår i grunnskolesektoren i KOSTRA. Det er grunnskole (undervisning), SFO, skolelokaler og skoleskyss.

Tabellen viser at økningen i Molde kommunes netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i all hovedsak har kommet på grunnskole i perioden. Det vil si utgifter til undervisning inkludert spesialundervisning i grunnskolene. Molde kommune har dermed hatt en større økning i netto driftsutgifter til undervisning per innbygger 6–15 år enn sammenligningsgruppene i perioden, men ligger fremdeles på et lavere nivå enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Netto driftsutgifter til SFO har blitt redusert betydelig i perioden. Dette gjelder spesielt for Molde kommune, men netto driftsutgifter har også gått ned i de to sammenligningsgruppene. Molde kommune hadde høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet i 2013, men er kommet godt under i 2015. Årsaken til nedgangen i Molde er økte inntekter. Noe skyldes økte priser, men det er økning i antall barn som benytter SFO i Molde kommune som har gitt den største økningen.

Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg og kommunens utgifter til skolelokaler har derfor vært høyere enn kommunegruppe 13. Nå viser KOSTRA-tallene at kommunegruppe 13 har kommet på samme nivå som Molde kommune i 2015. Landet uten Oslo gikk forbi Molde kommune i 2014.

Molde kommunes netto driftsutgifter til skoleskyss ligger under kommunegruppe 13 og vesentlig under landet uten Oslo i hele perioden. Det har vært en jevn økning i netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger i målgruppen i perioden.

Indikatoren viser kommunens netto utgifter til grunnskole- og spesialundervisning for voksne og voksenopplæring etter opplæringsloven. Drift av lokaler til voksenopplæring og skyssutgifter er også inkludert i indikatoren. Indikatoren er per innbygger. Utgifter til norsk- og grunnskoleopplæring for innvandrere blir i utgangspunktet finansiert gjennom statlige tilskudd, overføringer og salgsinntekter. Det betyr at dette tjenestetilbudet ikke skal påvirke indikatoren.

Indikatoren viser at Molde kommune prioriterer voksenopplæring høyere og av den grunn har høyere utgifter per innbygger enn de kommunen sammenligner seg med, henholdsvis kr 120,- mer enn kommunegruppe 13 og kr 147,- mer enn landet uten Oslo. Indikatoren viser imidlertid ikke et helt riktig bilde av utviklingen over de siste fire årene for Molde kommune. Molde voksenopplæringssenter mottar eksterne prosjektmidler. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond der hvor prosjekter løper inn i nytt regnskapsår. Tilsvarende brukes fondsmidlene på løpende prosjekt. I 2012 var det en netto avsetning til bundne driftsfond, men i 2013, 2014 og 2015 var det netto bruk av bundne driftsfond. Dette medførte at indikatoren ble for lav i 2012 og for høy de øvrige årene. Molde voksenopplæringssenter driver sin virksomhet i leide lokaler og husleie er en stor utgiftspost som påvirker indikatoren. Økningen i Molde kommunes utgifter fra 2012 til 2013 skyldes at enheten inngikk leieavtale om større lokaler.

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger helt på linje med de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med i 2015. I 2013 var situasjonen en annen, og Molde kommune hadde netto driftsutgifter som samlet var 7,5 mill. kroner høyere enn nivået i kommunegruppe 13. En forklaring til at Molde kommune hadde større netto driftsutgifter er at andel barn i barnehage i målgruppen er høyere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13.

Innad på barnehageområdet bruker Molde kommune en litt mer enn kommunegruppe 13 på ordinært opphold og barnehagelokaler. Molde kommune bruker mindre på særlig tilrettelagte tiltak, tilsvarende knappe 2,1 mill. kroner i 2015. Molde kommune har hatt lavere utgifter til tilrettelagte tiltak gjennom hele perioden.

Grunnet at mange klagesaker, utbetalinger og tilbakebetaling av tilskudd til private barnehager blir effektuert i påfølgende år, kan utvklingen fra et år til et annet være noe tilfeldig.

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1–5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2015 en dekningsgrad på 94,4 pst. Det vil si at 94,4 pst. av alle barn i alderen 1–5 år har plass eller tilbud om plass i barnehage. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo, så er barnehagedekningen høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 91,5 pst.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden gikk litt ned i Molde kommune i 2015. Det kan ha sammenheng med at flere barn benytter kontantstøtte eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunene. Dette er en indikator på kvalitet i KOSTRA.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Det er en klar forbedring fra 2014 til 2015 i Molde, og avstanden opp til kommunegruppe 13 er nå redusert fra 5,3 til 3,7 pst.

Indikatoren viser netto driftsutgifter på barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien fordelt på antall innbyggere 0–17 år som er hovedmålgruppen til barneverntjenesten.

Diagrammet viser at Molde kommune i årene 2012–2013 lå under både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo på netto driftsutgifter per innbygger 0–17 år. For 2014 var det en betydelig økning i Molde kommune som havnet over både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. En av årsakene til den store økningen i 2014 var at barneverntjenesten utgiftsførte 17,0 mill. kroner som tap på fordring i tvistesaken med Bufetat om to barneboliger. Netto driftsutgifter til barnevern økte imidlertid betydelig i 2014 selv når det korrigeres for Bufetat-saken. Økningen i 2014 var relatert til et stort antall nye plasseringer utenom hjemmet.

I 2015 har Molde kommune igjen lavere netto driftsutgifter enn både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Nivået er likevel betydelig høyere enn årene 2012–2013. En av årsakene til økningen, er at Molde kommune fra 2015 har utgiftsført utgifter til enslige, mindreårige flyktninger som barnevernstiltak. Tidligere år har dette vært innrapportert som sosialt forebyggende arbeid. Denne omleggingen bidro til at utgifter til barnevernstjenester økte med 6,6 mill. kroner i 2015. I tillegg har økte utgifter til fosterhjemsplasseringer, samt kjøp av konsulenttjenester ført til at Molde kommune i 2015 har nærmet seg utgiftsnivået til kommunegruppe 13.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 20–66 år til sosialtjenesten. I KOSTRA er sosialtjenesten definert som råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, økonomisk sosialhjelp og tilbud til personer med rusproblemer. I Molde kommune er dette tjenester hos sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten og ressurstjenesten.

Indikatoren går kraftig ned for Molde kommune i 2015. Dette skyldes i all hovedsak omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Molde kommune har i 2015 hatt en gjennomgang av KOSTRA-funksjoner for flyktningtjenesten slik at denne indikatoren skal bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene som kommer. Omleggingen av regnskapsføringen er på tjenesten råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid.

Utover dette har veksten i sosialhjelpsutgifter vært lav i Molde kommune i perioden og utgifter til personer med rusproblemer har blitt redusert. Kommunegruppe 13 og landet uten Oslo har hatt en relativt kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene og dette er hovedforklaringen til at netto driftsutgifter øker for disse to gruppene.

Sett i lys av behovsprofil og utgiftsutjevning i inntektssystemet er det rimelig at Molde kommune har lavere utgifter enn landet uten Oslo til sosialtjeneste. Molde kommune hadde i 2015 henholdsvis 4,8 pst. og 10,1 pst. lavere utgifter enn landet uten Oslo og kommunegruppe 13 til sosialtjeneste. Dette tilsvarer 2,5 og 5,6 mill. kroner lavere netto driftsutgifter i Molde kommune.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger i målgruppen. For Molde kommune omhandler denne indikatoren sosialtjenesten NAV Molde, flyktningtjenesten, og ressurstjenesten. Men sosialtjenesten NAV Molde er klart størst med 2/3 av utgiftene innenfor denne indikatoren i Molde kommune

For Molde kommunes del er det brudd i tidsserien på denne indikatoren i 2015 grunnet omlegging av regnskapsføringen for flyktningtjenesten. Dette har redusert indikatoren med 25,8 mill. kroner fra 2014–2015. Tallene for Molde kommune for årene 2012–2014 er derfor ikke sammenlignbare med 2015. Tallet for 2015 er godt egnet for sammenligning med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo.

Flyktningtjenesten har nest mest utgifter i denne indikatoren i Molde kommune. Utgiftene hos flyktningtjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke er hensyntatt i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten. Det innebærer at kommuner som tar imot relativt mange flyktninger, vil få høyere utgifter i denne indikatoren som blir finansiert av statstilskudd.

Netto driftsutgifter til ressurstjenesten har blitt redusert i perioden innenfor denne indikatoren. Molde kommunes driftstilskudd til krisesenteret for Molde og Omegn IKS påvirker indikatoren med 3,2 mill. kroner for 2015.

Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo i 2015. Noe av dette kan forklares med at Molde kommune, relativt sett, har tatt imot flere flyktninger de siste årene enn de to sammenligningsgruppene. Dette er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke inngår i indikatoren. Utover dette må det være lokale prioriteringer som forklarer forskjellen. Molde kommune har de siste par årene valgt å prioritere å opprettholde antall ansatte for å få arbeidet godt mot sosialhjelpsmottakere.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet uten Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet. Indikatoren omfatter også økonomisk sosialhjelp til bosatte flyktninger i kommunen.

Indikatoren viser at Molde kommune har hatt en forholdsvis stabil utvikling i perioden, mens sammenligningsgruppene har hatt en negativ utvikling med en kraftig økning i sosialhjelpsutgiftene. Den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme til syne i sammenligningsgruppene. I 2015 har Molde kommune en liten reduksjon i indikatoren, men fremdeles noe høyere enn i 2012 og 2013.

Molde kommune har prioritert å få ned antall langtidsmottakere og forhindre ungdom fra å bli sosialhjelpsmottakere. Utviklingen i indikatoren tyder på at Molde kommune har lykkes med å forhindre en vekst i antall sosialhjelpsmottakere. Antall langtidsmottakere har blitt redusert og den nasjonale trenden kommer ikke til syne i Molde kommunes utgifter til sosialhjelp.

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20–66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men en andel av utgiftene til ressurstjenesten inngår i funksjonen råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid presentert under sosialtjenesten NAV Molde.

Indikatoren viser at Molde kommune lå noe over sammenligningsgruppene fra 2012–2013. For 2013 er tallene spesielt høye både for Molde kommune og sammenligningsgruppene. Den relativt store økningen skyldes at øremerket tilskudd til rusarbeid ble lagt inn i rammetilskuddet i 2013, for så å bli øremerket igjen i 2014. Øremerkede tilskudd reduserer som kjent netto driftsutgifter, da netto driftsutgifter skal synliggjøre bruk av frie midler samt kapitalslit.

I 2014 ble netto driftsutgifter i Molde kommune lavere enn i kommunegruppe 13. Forskjellen har økt i 2015 siden netto driftsutgifter har økt litt i kommunegruppe 13 mens Molde kommune har hatt en liten nedgang. Landet uten Oslo har netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen økt i 2015 og nærmer seg nivået i Molde kommune.

Som diagrammet viser, har Molde kommune i hele perioden høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Sammenlignet med landet uten Oslo, har Molde kommune i 2013 og 2014 ligget på et høyere nivå, men fra 2015 ligger Molde kommune igjen under landsgjennomsnittet.

Kommunens utgifter til psykiatrisk rehabiliteringsteam ble fra 2013 flyttet til denne tjenestefunksjonen og forklarer deler av økningen. I tillegg bidro helårsvirkning for oppstart av rehabiliteringsplasser på Råkhaugen/Kirkebakken, samt økte utgifter til legeavtaler til økningen i 2013. Kommunens utgifter til legevaktformidling økte i 2015 med 1,1 mill. kroner på grunn av ny avtale om legevaktformidling med helseforetaket. Til tross for dette ble indikatoren redusert.

Netto driftsutgifter per innbygger i Molde kommune fikk en liten reduksjon i 2015, men utgiftene har vært relativt stabile de siste tre årene. Det betyr at Molde kommune nå har et litt lavere nivå enn landet uten Oslo og at avstanden ned til kommunegruppe 13 er redusert.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innenfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13, som på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over. Selv om det er personer i alle aldre som mottar pleie- og omsorgstjenester, er hovedmålgruppen i KOSTRA 67 år og over. Det er denne målgruppen som best skal fange opp ulikheter i demografi og dermed i utgangspunktet behov for pleie- og omsorgstjenester.

Tjenestefunksjonene aktiviserings- og servicetjenester, institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende, samt drift av institusjonslokaler inngår i indikatoren. I Molde kommune er det her utgifter til pleie og omsorg, tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF.

Netto driftsutgifter har økt i perioden for Molde kommune og de to sammenligningsgruppene, men veksten i antall innbyggere over 67 år har vært enda høyere og det fører til at netto driftsutgifter per innbygger over 67 år går ned. Nedgangen i netto driftsutgifter per innbygger over 67 år er litt større i Molde kommune enn de to sammenligningsgruppen i perioden. Nedgangen i Molde kommune har vært spesielt stor i 2015, etter en kraftig økning i 2014.

Molde kommune har i perioden hatt en vridning i sin tjenesteproduksjon på området fra institusjon til tjenester til hjemmeboende. Molde kommune har i 2015 tilnærmet like høye netto driftsutgifter til tjenester til hjemmeboende som kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Men Molde kommune ligger fremdeles klart over på institusjonsdrift. På aktiviserings- og servicetjenester har Molde kommune gått fra å ha høyest netto driftsutgifter i 2012 til å komme under både kommunegruppe 13 og landet uten Oslo i 2015.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til institusjonsdrift per innbygger 67 år og over. Dette inkluderer netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester i institusjon og institusjonslokaler. Det meste av utgiftene i denne indikatoren ligger hos omsorgssentrene. Men også tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF har utgifter som inngår i indikatoren.

Kommunens utgifter til institusjonsdrift ble vesentlig redusert i 2015 og det forventes en ytterligere reduksjon når antall sykehjemsplasser reduseres i 2016. I tillegg til å ha en større andel eldre innbyggere, har Molde kommune en høyere sykehjemsdekning enn kommunegruppe 13. Dette er den klart viktigste årsaken til at Molde kommune fortsatt har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Molde kommune ligger også over landet uten Oslo, men Molde kommune har hatt den klart største reduksjonen i perioden. Molde kommune har i 2015 tilnærmet samme nivå på netto driftsutgifter til institusjonsdrift som i 2012, til tross for en stor økning i aldersgruppen 67 år og over. Dette fører til nedgangen i indikatoren.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over til tjenester til hjemmeboende. I Molde kommune er disse utgiftene i all hovedsak i hjemmetjenesten innenfor pleie- og omsorgsområdet og tiltak funksjonshemmede. Pleie og omsorg er størst, med litt over halvparten av netto driftsutgifter i Molde kommune. Tiltak funksjonshemmede har drøye en tredjedel av netto driftsutgfiter i denne indikatoren.

Figuren viser at Molde kommune har litt høyere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen enn kommunegruppe 13 i 2015. Ved inngangen av perioden lå Molde kommune godt under. Molde kommune har også nærmet seg nivået i landet uten Oslo, men ligger fremdeles under i 2015.

Økningen i Molde kommune fordeler seg rimelig likt mellom pleie- og omsorgsområdet og tiltak funksjonshemmede. Tiltak funksjonshemmede har hatt en jevn, årlig økning, mens pleie- og omsorgsområdet hadde størst økning i 2014. Økningen skyldes både lokale prioriteringer gjennom økte budsjettrammer og vridning mot hjemmebasert omsorg, men noe skyldes også merforbruk det enkelte år.

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. Som diagrammet viser har Molde kommune i hele perioden hatt høyere netto driftsutgifter enn landet og kommunegruppe 13. I 2015 var utgiftene i Molde kommune kr 136,- høyere per innbygger enn i kommunegruppe 13. Noe av forklaringen til høyere utgifter per innbygger ligger i at kommuner som har tettsted med mer enn 20.000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50.000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. For de 22 kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20.000 og 30.000 innbyggere i 2015, så er netto driftsutgifter til beredskap kr 707,- per innbygger.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette utgjør kr 60,- per innbygger i Molde kommune. Det er ikke kjent hvilke andre kommuner som også har deltidsstasjoner og hjelpemannskap.

Det kan også se ut til at det er investert vesentlig mer i Molde kommune enn i kommunegruppe 13. Avskrivningene i Molde kommune ligger 90 pst. over kommunegruppe 13. Dette utgjør en merutgift på kr 31,- per innbygger.

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang per innbygger, men fra 2014 og 2015 er netto driftsutgifter per innbygger igjen økt.

I 2015 var det i Molde kommune tilsyn med 95,1 pst. av særskilte brannobjekter i kommunen, dette er bygg og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Dette er vesentlig høyere enn kommunegruppe 13 som bare hadde 77,4 pst.

I 2015 har Molde kommune kr 44,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13. Dersom avskrivinger fjernes fra indikatoren, har Molde kommune kr 33,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13.

Figuren og tabellen viser at dette er tjenester som i stor grad blir finansiert av gebyrinntekter og dermed i liten grad krever bruk av frie inntekter. Dette må ikke forveksles med et selvkostregnskap, da blant annet støttetjenester ikke er inkludert i tallene. Molde kommune har i likhet med kommunegruppe 13 ligget rundt balansepunktet mellom inntekter og utgifter de siste år.

I 2015 hadde byggesak et stort mindreforbruk, dette ga også svært lave netto driftutgifter per innbygger på -46,- kroner per innbygger. Tallene for Molde kommune og kommunegruppe 13 for 2015 er manuelt sammenstilt da SSB ennå ikke har kunngjort det i de foreløpige tallene.

Figuren viser at Molde kommune har brukt vesentlig mindre per innbygger på kart og oppmåling enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Kart og oppmåling blir i stor grad finansiert av gebyrinntekter.

Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys per km kommunal vei. Molde kommune bruker mer per km vei sammenlignet med landet uten Oslo, men mindre per km vei sammenlignet med kommunegruppe 13. Den markante endringen fra 2013 til 2014 skyldes at inntekter fra parkering ikke lenger inngikk i indikatoren fra 2014.

Avskrivninger er en stor del av denne indikatoren og utgjorde 37,3 pst. av netto driftsutgifter i Molde kommune i 2015. Netto driftsutgifter per km kommunal vei eksklusive avskrivninger var i 2015 på kr 85.181,- i Molde kommune. Dette er kr 20.911,- mindre enn kommunegruppe 13 og kr 3.181 mer enn landet uten Oslo.

Indikatoren viser kommunens utgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd. Tallene vises på konsernnivå, og inkluderer derfor utgiftene til Molde Eiendom KF og Moldebadet KF som drifter og vedlikeholder kommunens kultur- og idrettsbygg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere.

Kommunen har fra 2011 hatt høyere netto driftsutgifter enn de som kommunen sammenligner seg med, noe som hovedsakelig skyldes økte utgifter til nytt bibliotek og Moldebadet. Dette har imidlertid endret seg og indikatoren viser nå en netto driftsutgift på kr 1.845,- per innbygger, noe som er kr 76,- lavere enn kommunegruppe 13 og kr 156,- lavere enn landet uten Oslo. Reduksjon i indikatoren fra 2014 skyldes hovedsakelig iverksatte tiltak.

Mer detaljerte tall for denne indikatoren fremgår av tabellen under. Disse tallene viser at Molde kommune bruker mindre på kultur- og idrettsaktiviteter i kommunal regi og mer på kommunale kultur- og idrettsbygg enn de kommunen sammenligner seg med. Konserntall på netto driftsutgifter til idrett blir negativ i Molde kommune grunnet inntektene til Moldebadet KF. Ser en bort fra disse inntektene, ligger Molde kommune ca. 30,0 pst. lavere enn kommunegruppe 13 i 2015.

Molde kommune bruker også mer til kunstformidling. Dette kan forklares med tilskuddene kommunen yter til Teateret Vårt, Molde International Jazz Festival og Bjørnsonfestivalen. Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler viser at Molde kommune ligger noe over de kommunen sammenligner seg med. Denne indikatoren er omtalt under kulturskolen.

Musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge er et lovpålagt tilbud. Målgruppen er elever i grunnskolealder, men kulturskolene kan også ha elever i andre aldersgrupper. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen barn i aldersgruppen 6–15 år, ikke antall elever ved skolen, og viser kommunens utgifter knyttet til drift av den kommunale kulturskolen. Utgifter knyttet til leie og drift av kulturskolelokalene inngår ikke i denne indikatoren.

Diagrammet viser at Molde kommune prioriterer kulturskolen høyere og av den grunn har høyere utgifter enn de kommunen sammenligner seg med. Indikatoren gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av utviklingen de siste fire årene for Molde kommune. Spesielt høye pensjonsutgifter og bruk av fond medførte økte netto driftsutgifter i 2012. Videre utfører kulturskolen all undervisning i utøvende fag i musikk, dans og drama ved Molde videregående skole. Frem til og med 2013 ble fylkeskommunens andel av husleieutgiftene regnskapsført slik at de kom med i Molde kommunes indikator og medført at den ble for lav i perioden. Fra og med 2014 er dette korrigert og økningen fra 2013 til 2014 i Molde kommunes tall kan i stor grad tilskrives denne endringen.