Barnehageområdet

Hovedtall samlet for barnehageområdet

(Beløp i 1.000 kr.)

Økonomisk oversikt for barnehageområdet

Økonomisk oversikt for barnehageområdet
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Budsjett 2015
Fellesområde barnehage 107 068 106 109 -959 113 691
Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager 12 790 12 905 115 12 298
Hatlelia barnehage 8 625 8 716 91 8 526
Kvam og St. Sunniva barnehager 11 061 11 320 259 11 165
Hjelset barnehage 9 100 9 411 311 8 795
Barnas Hus barnehage 9 401 10 439 1 038 10 538
Langmyra og Banehaugen barnehager 5 782 5 943 161 5 415
Lillekollen barnehage 13 533 14 860 1 327 14 128
Totalt på barnehageområdet 177 360 179 703 2 343 184 556
(Beløp i 1.000 kr.)

Ressursbruk per barn

Utvikling antall plasser i kommunale barnehager

Utvikling antall plasser i kommunale barnehager
2011 2012 2013 2014
Barn 0 - 3 år 264 193 234 222
Barn 4 år og mer 395 379 430 436
Totalt 659 572 664 658

Målekort

Målekort

Målekort
Mål 2011 2012 2013 2014
Økonomi og organisasjon
- Avvik i forhold til budsjett 0,0 % -2,1 % 0,1 % 3,8 % 1,3 %
Arbeidsgiver
- Sykefravær 6,0 % 12,5 % 11,0 % 11,4 % 12,3 %
- Medarbeidertilfredshet 4,5 - 4,6 - 4,7
Tjenesteleverandør
- Brukerundersøkelse 4,5 - - 4,9 -
- Andel formell utdanning 99,0 84,7 -
Samfunnsutvikler
- Antall økning barnehageplasser 40 - - 46 37

Balansert avviksforklaring

(Beløp i 1.000 kr.)

Merforbruk / mindreforbruk

Merforbruk / mindreforbruk
Regnskap Budsjett Avvik
2014 177 360 179 703 2 343
2013 159 799 166 073 6 274
2012 145 856 146 074 218
2011 137 073 134 317 -2 756

​Økonomi

Barnehageområdet hadde samlet et mindreforbruk på kr. 2.342.335,-.


Barnehageenhetene

Barnehagene har samlet et mindreforbruk på 3,3 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak vesentlig høyere refusjon sykelønn enn budsjettert. Det høye sykefraværet er fortsatt svært utfordrende. Til tross for flere viktige iverksatte tiltak, har det ennå ikke lykkes å snu trenden. Det viser seg vanskelig å skaffe vikar og vikarer har gjennomgående lavere lønn enn fast ansatte. Barnehagene har forbedringspotensial for å sikre bedre balanse mellom høye refusjoner for sykelønn, varige og gode tiltak for å øke nærværet og rekruttering av fast ansatte og vikarer.

Videre har generell meget stram økonomistyring, ansettelsesstopp og innkjøpsstopp ytterligere bidratt til resultatet. Flere barnehager stoppet planlagte tiltak da ansettelses- og innkjøpsstopp trådte i kraft.


Fellesområde barnehage

Fellesområdet består blant annet av finansiering ikke-kommunale barnehager, tiltak for barn med minoritetsspråk, nedsatt funksjonsevne og spesialpedagogisk hjelp. Fellesområdet har et samlet merforbruk på knappe 1,0 mill. kroner.

Merforbruk skyldes i hovedsak

  • høyere utbetaling enn budsjettert for tilskudd ikke-kommunale barnehager (konsekvens etter klage og avregning)
  • ikke innfridd innsparing som følge av forventet økning i bruk av kontantstøtte
Fellesområdet har i 2014 hatt en innsparing knyttet til færre barn med spesialpedagogisk hjelp og har mottatt større refusjon fra andre kommuner med barn som har barnehageplass i Molde.

Sykefravær

Arbeidsgiver

Sykefravær:

Sykefraværet på 12,3 pst. er svært bekymringsfullt. Hovedutfordringen ligger i langtidsfraværet. Årsakssammenhengen for sykefravær er sammensatt. Høy barnehagefaglig kvalitet og folkehelseperspektivet må stå sentralt, og sykefraværsarbeid må fortsatt ha høy prioritet. Området har satt inn tiltak for oppfølging av sykmeldte, etablert rutiner for å redusere smitte og infeksjon, samt hatt fokus på ergonomi, arbeidsmiljø, bedriftskultur, lederopplæring og faglig utvikling.


Medarbeidertilfredshet:

Barnehageområdet har et snitt på 4,7. Gjennomgående er ansatte stolte over egen arbeidsplass, svært godt fornøyde med innhold i jobben, samarbeid og arbeidsmiljø. Ikke uventet er det lav skår på fysiske forhold i enkelte barnehager, og ansatte gir lav skår på lønnsforhold.

Tjenesteleverandør

Har ikke vært måling i 2014.

Samfunnsutvikler

Kommunens satsing på kapasitetsvekst har gitt resultat. Høsten 2014 hadde alle barn med behov for plass, et barnehagetilbud. Dette er en vesentlig forbedring fra 2013, da det sto 90 barn uten rett på barnehageplass, på venteliste. Ved årsskiftet registreres det at søkertallet øker, men det forventes at kommunen har kapasitet til å dekke behovet for alle med rett også fra høsten 2015.

Barnehagesektoren i regionen samarbeider godt med å videreutvikle barnehagefaglig kvalitet i Kunnskapsnett Romsdal, kompetansegruppe barnehage. Det er også en aktuell arena med tanke på kommunereformen og hvilke muligheter og utfordringer reformen gir for barnehagesektoren i regionen.

Hovedtall

Driftsutgifter

Driftsinntekter

(Beløp i mill. kr.)

Driftsutgifter / driftsinntekter

Bemanning

Fremtidige utfordringer

For å møte fremtidens barnehage i Molde må barnehagesektoren være offensiv og sikre:

  • tilstrekkelig antall plasser
  • fleksible og gode barnehagebygg
  • effektiv struktur
  • fleksibilitet i tilbudet
  • kvalitet og høy barnehagefaglig kompetanse
  • god rekruttering, særlig av barnehagelærere
  • tilbud i tråd med ny forskning og ny lovgivning
  • tilbud i tråd med økonomiske rammer
  • god styring med sektoren
  • tverrfaglig og målrettet samarbeid mellom frivillighet, offentlige og private aktører
  • rollen som motor i regionen

For Molde som vekstkommune, må barn og foreldres behov for barnehagetilbud imøtekommes. Tilbudet må ha høy faglig kvalitet og det må være et tilbud i tråd med samfunnsutviklingen. Kapasiteten må økes i takt med befolkningsvekst og behov – ikke for sent, ikke for tidlig. Tilbudene må være fleksible, slik at raske omstillinger er mulig å gjennomføre. For å ivareta familienes behov, er det ønskelig med noe overkapasitet, samtidig som det utfordrer barnehagenes økonomiske robusthet. Det vil være helt sentralt for kommunen, med det særskilte ansvaret den har som barnehagemyndighet, å ha god styring med sektoren. Det er kommunens erfaring at godt barnehagefaglig samarbeid i hele sektoren er en stor styrke for tjenestetilbudet og for alle barn i Molde. Ikke minst erfares dette gjennom prosjektet «Vennskap på ramme alvor». Dette er et kompetanseutviklingsprosjekt i samarbeid mellom samtlige barnehager, høyskolen i Volda, hovedtillitsvalgte og fagseksjon. Prosjektet er finansiert av fylkesmannen. Her legges det opp til fagsamlinger for samtlige ansatte, veiledning av høgskolen i Volda, hospiteringer mellom barnehager, felles personalmøter med mer. Prosjektet startet vinteren 2013 og avsluttes i november 2015. Oppstartet tverrfaglig arbeid må videreutvikles og intensiveres. Særskilt må nevnes innspill og arbeid i forbindelse med kommuneplanens arealdel Molde 2040 og barne- og ungdomsplan. Utarbeidelse av barnehageplan med strategier og føringer vil være sentralt arbeid i 2015. Videre må arbeid med tilsyn styrkes.

KOSTRA

106 819 114 832 118 763 128 584
106 930 113 604 118 134 127 437
109 929 114 104 123 039 129 016
Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1 - 5 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger litt over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Tall for 2014 viser at kommunen har en netto driftsutgift per innbygger i målgruppen på kr. 129.016,-, noe som er kr. 1.579,- høyere enn kommunegruppe 13. I 2013 var denne differansen kr. 4.787,-. Økningen i 2014 var dermed lavere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo.

Denne indikatoren må ses i sammenheng med barnehagedekningen, der Molde kommune har en større andel barn med barnehageplass enn sammenligningsgruppene. Dette skal i utgangspunktet tilsi at Molde kommune skal ha høyere netto driftsutgifter per barn. Dette er riktig dersom forskjellen i barnehagedekning skyldes etterspørsel fra barn i egen kommune. Dersom høyere barnehagedekning skyldes flere barn fra nabokommunene i barnehagene i Molde, vil ikke forskjell i barnehagedekning påvirke indikatoren.



90,4 90,8 90,8 90,9
90,6 91,0 91,0 91,4
95,0 94,9 95,4 94,6
Barnehagedekning, konsern

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1 - 5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2014 en dekningsgrad på 94,6 pst. Det vil si at 94,6 pst. av alle barn i alderen 1 - 5 år har plass eller tilbud om plass i barnehage. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo, så er barnehagedekningen høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 91,4 pst.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden gikk litt ned i Molde kommune i 2014. Det kan ha sammenheng med at flere barn benytter kontantstøtte eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.








32,9 33,7 34,1 34,9
33,5 34,4 34,5 35,0
29,1 30,4 28 29,7
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, konsern

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunene. Dataene er hentet fra barnehagenes rapportering til BASIL.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Det er en forbedring fra 2013 til 2014 i Molde, men avstanden opp til sammenlignbare kommuner er fremdeles vesentlig. En årsak kan være at tilgangen på faglærte ikke har vært tilstrekkelig i forhold til satsingen på utbygging av antall barnehageplasser.






Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Dekningsgrad
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år, i pst 2,6 1,4 3,5 4,6 4,3 4,7 4,2 3,5 4,0
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år, i pst. 82,5 86,2 84,2 81,3 81,3 81,8 81,1 80,8 81,0
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år, i pst. 103,3 101,3 100,8 97,1 97,1 97,3 97,1 97,1 97,1
Prioriteringer innad på barnehageområdet (fordeling i prosent)
Andel brukt på ordinært opphold og stimulering 83,3 82,2 83,4 79,4 79,2 79,5 81,5 81,2 81,4
Andel brukt på tilrettelagte tiltak 8,6 8,2 7,9 11,9 12,1 12,1 9,5 9,7 9,6
Andel brukt på lokaler 8,1 9,6 8,7 8,7 8,7 8,4 9,0 9,1 9,0
Andre nøkkeltall
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern 168 047 172 351 174 622 159 724 165 033 173 924 158 382 163 387 174 945
Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager, i pst. 2,6 2,3 1,4 4,4 3,9 3,5 3,8 3,5 3,3
Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,9 5,4 5,4 5,2 5,2 5,3 5,6 5,7 5,8
Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,3 5,2 5,1 5,3 5,2 5,3 5,1 - 5,1
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, i pst. 6,7 6,2 7,4 8,6 8,8 9,0 7,5 7,6 7,6

Andre nøkkeltall

Antall barn i barnehager fordelt på aldersgrupper

Kommunale barnehager

Ikke-kommunale barnehager

Om enheten

Barnehagens samfunnsmandat er fastsatt i barnehageloven. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, som i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det er stort mangfold av tilbud med totalt 27 barnehager i Molde, 15 ikke-kommunale og 12 kommunale. Dekningsgraden i aldersgruppen 1 - 5 år er på 95,4 pst.

Barnehageeier og barnehagemyndighets ansvar
Kommunen er både eier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som barnehageeier skal drive virksomheten i tråd med gjeldende regelverk. Rollen som barnehageeier forvaltes i linjen drift/forvaltning.

Barnehagemyndigheten skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har overordnet ansvar for godkjenning, tilsyn, finansieringsreform, dispensasjoner, veiledning, samordnet opptak, kvalitetsutvikling, planlegging og videreutvikling av barnehagetilbudet i tråd med lovverk og sentrale og lokale føringer. Ansvaret innbefatter all kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Rollen som barnehagemyndighet forvaltes i linjen plan/utvikling (fagseksjon barnehage).

Kommunen har ansvar for at barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres ved opptak til barnehage. Fagseksjonen fatter vedtak om ressurser til spesialpedagogisk hjelp, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for minoritetsspråklige barn.

Kvalitetsarbeid i barnehagene
En samlet barnehagesektor i Molde påpeker viktigheten av den gode barndom i barnehagen, hvor helhetssynet på barn er sentralt. Prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kompetanseutvikling i Moldebarnehagene» er en viktig satsing for å sikre dette. Samtlige ca. 400 ansatte i kommunale og private barnehager deltar. Prosjektet varer i perioden 2013 -2015.