En krevende økonomisk utvikling som det kan leses mer om under kapitlet for økonomi.

Hovedtallene for netto ressursbruk for avdelinger, enheter og fagområder i 2014 og i budsjettet for 2015 er som følger:

Generell forklaring til målekortet kan leses mer om under kommunens styringsredskap.

Det regnskapsmessige merforbruket på 36,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes et samlet merforbruk fra avdelinger og enheter i året på 34,7 mill. kroner. De største negative avvikene er innenfor pleie- og omsorgstjenestene, barnevern og sosialtjenesten. Det finansielle området bidrar også med en mindreinntekt på 2,2 mill. kroner. Reduksjonen i skatteinntektene på 22,7 mill. kroner medførte redusert trekk i rammetilskuddet på 4,1 mill. kroner. Vedtatt avsetning til fond på 6,5 mill. kroner ble strøket. Lønnspotten stod til rest med en ubenyttet sum på 3,7 mill. kroner mens avdragsutgiftene ble 3,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avkastning av ekstern forvaltning ble på 3,8 pst. noe som er 0,8 mill. kroner lavere enn et optimistisk budsjett. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert medførte anslagsvis 1,0 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det negative avviket på finans blir på bare 2,2 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene -2,2 pst. i 2014 (-0,3 pst. i 2013 og 0,5 pst. i 2012).

Medarbeidertilfredshet:

Medarbeiderundersøkelsen i 2014 gav et resultat som var noe lavere enn landsgjennomsnittet (4,5 mot 4,6) av de kommunene som benytter den samme undersøkelsen. Kommunen er fornøyd med mange av resultatene i undersøkelsen og de må fortsatt prioriteres høyt. Noen av resultatene er ikke gode og de må det arbeides systematisk med. Prioriteringer og tid nok til å gjøre arbeidsoppgavene blir satsinger fremover samt å løse oppgavene på en enda smartere måte med god nok kvalitet. Det er store variasjoner fra enhet til enhet om hvordan de skårer på undersøkelsen, så enhetene må sette sine individuelle mål for fortsatt å holde seg gode eller å forbedre seg. Enheter med utfordringer blir fulgt systematisk opp og de med gode resultater deler sin kunnskap for å hjelpe andre til forbedringer.

Kommunens rolle som tjenesteleverandør er av stor betydning for mange innbyggere hver dag hele året. Det leveres tjenester på mange områder, og målet er at tjenestene skal være så bra som mulig ut i fra de ressurser kommunen har til rådighet. Det er lagt til rette for daglig og direkte tilbakemelding fra brukere av tjenester. Det skjer i form av muntlig dialog, og via meldinger på kommunens hjemmeside. I gitte perioder skjer det også i form av kommunens egne registreringer og målinger, og det gjennomføres brukerundersøkelser innen utvalgte tjenester. Tilbakemeldingene som kommer inn er av uvurderlig verdi for å kunne justere tjenestene til det bedre. Enhetenes målekort viser resultat på det som er registrert/målt i 2014.

Brukerutvalg innen pleie og omsorg er ikke effektuert fullt ut, men et par enheter har kommet litt i gang med det.I skoler og barnehager fungerer samarbeidsutvalg/FAU som brukerutvalg. I utvalgene drøfter brukere/pårørende og ansatte i fellesskap hva som kan forbedres, og bestemmer hvordan forbedringene skal gjennomføres.

Det har i året blitt gjennomført to målinger som gjengis i målekortet under samfunnsutvikler.

Kommunens satsing på kapasitetsvekst i barnehagene har gitt resultat. Økning i antall plasser i barnehager var 37 mens målet var 40. Høsten 2014 hadde alle barn med behov for plass, et barnehagetilbud. Dette er en vesentlig forbedring fra 2013 da det stod 90 barn uten rett på barnehageplass på venteliste. Ved årsskiftet registreres det at søkertallet øker, men det forventes at kommunen har kapasitet til å dekke behovet for alle med rett til plass også fra høsten 2015.

Brann- og redningstjenesten gjennomfører årlige tilsyn med særskilte brannobjekter i samarbeidskommuner. Resultatet for 2014 ble 99,1 pst. mens målet var 100,0 pst. I 2014 ble det utført tilsyn i 325 av totalt 328 særskilte brannobjekter.