Molde kommune deltar i arbeidet med Møreaksen. Prosjektet vil bidra til å skape en fergefri forbindelse i ytre deler av regionen. I 2014 startet detaljregulering av Møreaksen. Molde kommune er samarbeidspart i dette arbeidet som ledes av Statens Vegvesen.

Det har også vært aktivitet i forbindelse med strekningen fra Julbøen og forbi Molde sentrum. Strekningen er en del av E39 og Statens Vegvesen har i samarbeid med Molde kommune startet planleggingen av et eget kommunedelplanarbeid for hvordan dette skal løses. Det er også samarbeid med Statens Vegvesen i forbindelse med detaljregulering av E39 strekningen Hjelset – Lønset.

Videre samarbeides det med Statens Vegvesen og Molde Bompengeselskap om bypakke-prosjektet, som skal bidra til å løse trafikkutfordringer i byområdet, samt gi tryggere sykkel- og gangforbindelser. Handlingsplan for gående og syklende ble vedtatt i 2014. En kollektivutredning i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune er også gjennomført i samarbeid med Molde kommune og Statens Vegvesen.

Det er gjort et omfattende registreringsarbeid som skal danne kunnskapsgrunnlaget for selve planutformingen. Eksempel på dette er registrering av eksisterende grønnstruktur, kulturminner og kulturmiljø, risiko og sårbarhetsområder med mer.

Videre er det gjennomført flere medvirkningsprosesser rettet mot barn og ungdom, innspillene kommer fra dialog med ansatte i barnehagene, barnetråkk for 5. klassinger og ungdomstråkk. I tillegg har gründercamp for videregående skoler bidratt med innspill til sentrumsutvikling.

Prosessen omkring lokalisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ble sluttført, og beslutning om plassering på Hjelset ble vedtatt av helseministeren i desember 2014. Kommunen skal i denne sammenheng fullføre kommunedelplanarbeidet for Hjelset i 2015.

Kommunen deltar i til sammen 58 ulike interkommunale samarbeid. Nytt for 2014 er ROR-IKT, der ROR kommunene har samlet all IKT-kompetansen i en enhet. Molde kommune er vertskommune for samarbeidet. Daglig leder rapporterer til et eget styre. I tillegg til dette overtok kommunen i året regnskapsfunksjonen for Vestnes kommune.

Molde deltar i prosjektet «Byen som regional motor» i regi av fylkeskommunen. Det er de tre største byene i fylket som er med; Kristiansund, Ålesund og Molde.

Det pågår et nybrottsarbeid med å utarbeide en arealplan for sjøområdene i Romsdalsfjorden og Langfjorden «Interkommunal plan for Romsdalsfjorden». De fem kommunene som eier sjøareal i området, er med i planleggingen. Molde er vertskommune for det 3-årige prosjektet som i 2014 var inne i det andre året. Prosjektet hadde behov for friluftsområdekartlegging som en del av registreringsgrunnlaget for sjøplanen. Dermed ble et fylkesprosjekt startet på slutten av 2013, og har jobbet med kartleggingen i 2014. Det er de samme fem kommunene som jobber med dette prosjektet i en tverrfaglig gruppe bestående av 5 medlemmer. I 2014 er det gjennomført registreringer på land og i sjø ved hjelp av sentrale nøkkelpersoner i kommunene. Oppstart av kartleggingsprosjektet var behandlet i plan- og utviklingsutvalget.

Ny utredning om felles landbrukskontor med blant andre Fræna kommune er gjennomført. Det er ikke tatt noen beslutning i saken.

Molde Vann og Avløp KF har flere interkommunale samarbeid blant annet innen erfaringsformidling/kompetanseheving, innkjøp, og utlån av beredskapsmateriell.

Molde kommune kom i gang med kommunereformarbeidet i 2014. Kommunestyret vedtok prosessplan for arbeidet, og fylkesmannens opplegg for reformarbeidet i Møre og Romsdal følges videre. Formannskapet er styringsgruppe for arbeidet, og rådmannen er kontaktperson mot fylkesmannen. Formannskapet orienteres jevnlig, og drøfter aktuelle tema. Kommunens arbeid går parallelt med arbeidet i ROR, som har engasjert Telemarksforskning til å utarbeide diverse analyser vedrørende sammenslåing av ROR-kommuner og noen andre nabokommuner. Til sammen 5 rapporter skal utarbeides. Den første som omhandler «helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» ble levert i desember 2014. De øvrige leveres fra januar til mai 2015. Rapportene skal gi vurderingsgrunnlag og kunnskap om de mange mulige alternativene, og danne grunnlag for kommunens beslutning om valg av alternativer for kommunesammenslåing i Romsdalsregionen.

Molde kommune skal medvirke til at det utvikles en felles planstrategi i regionen. Dette er så langt ikke gjort, og må nå sees i sammenheng med kommunereformarbeidet.

Kommunens arbeid i det boligsosiale programarbeidet i regi av Husbanken fortsatte i 2014. Arbeid har blitt utført på tvers av tjenesteområdene for å skape gode vilkår for samhandling og koordinering av det kommunale tjenestetilbudet, og for å skape en helhetlig boligpolitikk i kommunen. Samhandling internt har vist resultater i form av klargjorte arealer til bruk i det boligsosiale arbeidet. Ved hjelp av tilskudd fra Husbanken, har innleid ekstern kompetanse bidratt til å påvirke markedet og skapt samarbeidsrelasjoner til markedsaktørene, med formål å fremskaffe gode boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet.

Molde kommune fullførte i andre halvår 2014 arbeidet med overordnet ROS-analyse for kommunen. ROS-analysen ble vedtatt i kommunestyrets møte i november, og skal danne grunnlag for kommunens videre arbeid med beredskapsplaner.

Det gjennomføres fortløpende regulering av kommunale og private tomtefelt. I 2014 har klargjøring av Kringstad-feltet hatt fokus, samt deler av Øvre Eikrem, Solbakken, Nesbøen og Hungnesmarka. Det er regulert tilstrekkelig med tomter til utbygging til å kunne nå et innbyggertall på 30.000 innen 2020, men foreløpig er ikke etterspørselen stor nok til at utbygginger er gjennomførte. Det er flere faktorer som påvirker folketallsutviklingen, og kommunen har begrenset mulighet til påvirkning.

Kommunen har ikke lyktes med å få lagt til rette for boliger som er slik i størrelse og pris at unge førstegangsetablerere kan greie å komme seg inn på boligmarkedet.

Molde kommune har en kontinuerlig viktig dialog med næringslivet via Molde Næringsforum, og samarbeider blant annet om årlig romjulstreff i rådhussalen. Målgruppen er særlig utflyttet ungdom og unge voksne, og formålet er å bidra til økt rekruttering til kompetansearbeidsplasser i Molde-regionen og dermed øke tilflyttingen.

Økt tilflytting fører til økt behov for barnehageplasser. Antall barnehageplasser økte med 37 plasser netto i 2014, til totalt 1.460 plasser. Satsingen førte til at det ikke var venteliste høsten 2014.

Når det gjelder realisering av sjøfronten, knyttes en del aktivitet til de private eiendommene. Fra kommunens side innlemmes sjøfronten i prosjektet «byen som regional motor», blant annet for å gjøre byen mer urban og finne ut hva de unge ønsker at sentrum og sjøfronten skal være. Her er det også fokus på å få til god kommunikasjon mellom idrettsparken, bysenter og handelssentra eller det såkalte «Gylne triangel».

I 2014 er det etablert flere stier i marka, og StikkUT! konseptet har kommet med flere turmål i regionen, noe som bidrar til bedret helse for folk flest. Kommunen har et tett samarbeid med 13 Romsdals- og Nordmørskommuner gjennom Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal, som også administrerer StikkUT!.

"Kulturplan for Molde 2013 - 2016" og "Frivilligplan for Molde 2013 - 2016" ble vedtatt 12. desember 2013 og har hatt første virkeåret i 2014.

Det har pågått utviklingsarbeid med formål å forbedre kommunale tjenester. Arbeidet organiseres enten som tverrfaglige prosjekt, eller som prosjekt innen hvert enkelt fagområde eller enhet.

Som samfunnsaktør har kommunen ansvar for miljø, folkehelse og beredskap i vid forstand. Dette ivaretas i all planlegging, og synliggjøres ved klare strategier på disse områdene. Det fokuseres på bevisstgjøring av miljøgevinster både i plansammenheng, politiske saker og i innkjøpsavtaler/valg av produkt.

I tjenesteproduksjonen utføres daglig aktiviteter som bidrar til å ivareta miljøet, som for eksempel redusert papirforbruk, redusert strømforbruk, sortere avfall, prioritere miljøvennlige produkt, bruke elbil og kollektivtransport, gå/sykle til og fra jobb med mer.

En kommunal enhet har etablert en ordning med innlevering av møbler som folk ikke trenger. Disse blir flikket på og solgt videre.