Merforbruket på institusjonsdriften var 12,9 mill. kroner og 10,5 mill. kroner på tjenester til hjemmeboende.

Institusjonsdriften fikk et merforbruk på lønnsutgifter på 12,4 mill. kroner og 3,2 mill. kroner til vikarbyrå. Samtidig er det en merinntekt på oppholdsbetaling på 4,1 mill. kroner. En av årsakene er økte lønnsutgifter knyttet til vikarpool ordning og heltidsprosjektene.

Institusjonsdriften ved Kirkebakken omsorgssenter hadde det største merforbruket med 11,7 mill. kroner. Institusjonen har tatt imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, og hatt behov for bemanning ut over grunnbemanning. Det har også vært behov for større andel ansatte med kompetanse på høgskolenivå. Dette som følge av at pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset og har behov for mer spesialisert oppfølging. Samtidig gikk utgiftene til betaling for utskrivningsklare pasienter ned sammenlignet med tidligere år, men fremdeles med et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Av andre avvik nevnes kjøp og salg av matvarer som hadde et merforbruk med 1,3 mill. kroner.

Tjenester til hjemmeboende fikk et merforbruk på lønnsutgifter med 8,6 mill. kroner samt 1,8 mill. kroner til vikarbyrå. Årsak her er knyttet til stort press på tjenestene og derav innleie ut over grunnbemanning. Medisinsk forbruksmateriell hadde et merforbruk på 0,6 mill. kroner og kjøp av tjenester fra andre kommuner et merforbruk på 0,5 mill. kroner. Bemanningen på nattpatruljen ble utvidet i 2014 og fikk et merforbruk på 1,9 mill. kroner. Årsaken var oppstart tidligere enn budsjettert.

Ressurskrevende tjenester ved Bergmo og Glomstua ga et merforbruk på henholdsvis 1,9 og 1,5 mill. kroner. Årsak er forverring av helsetilstand til brukere, og at ett av tiltakene ikke er gitt særskilt finansiering i rammen.

Forsinket oppstart av bemannet bofellesskap på Råkhaugen bidro positivt med et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner.

Kommunal medfinansiering fikk et merforbruk på 0,4 mill. kroner basert på siste estimat fra Helsedirektoratet. Endelig avregning kommer ikke før høsten 2015. Kommunal medfinansiering er avviklet i 2015.

Molde kommune har utfordringer med å ta ut pasienter som er meldt utskrivningsklar fra sykehusene. Dette skyldes primært lite sirkulasjon på korttidsavdelingen ved Kirkebakken omsorgssenter. Antall liggedøgn kommunen må betale for, har likevel blitt redusert fra i fjor.

Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014.

Gjennomføring av helse- og omsorgsplan og tilpassing av aktivitet til ramme er områdets største utfordring på kort sikt. Tjenesten avvikler i løpet av 2015 16 plasser for heldøgns omsorg i institusjon. Dette skjer samtidig som at helseforetaket reduserer antall døgnbehandlingsplasser og vrir sin tjenesteproduksjon over på dag- og poliklinisk behandling.

Samhandlingsstatistikk for perioden 2011 - 2014 viser en utvikling i helse- og omsorgstjenestene på nasjonalt nivå som understøtter målene i samhandlingsreformen. Dette viser seg i større vekst i primærhelsetjenestene, styrket medisinskfaglig kompetanse i kommunene, innføring av elektronisk meldingsutveksling for forenkling av kommunikasjon mellom helsenivå, færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter og økt bruk av korttidsopphold og hjemmesykepleie. Samtidig viser statistikken at antall timer per bruker av hjemmesykepleie ikke har endret seg, det samme gjelder for bruken av spesialisthelsetjenestene. Kommunen har derimot fått større utfordringer. Pasienter som skrives ut fra sykehusene er sykere enn forutsatt, antall opphold i kommunale institusjoner for utskrivningsklare pasienter har økt dramatisk og reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter fortsetter å øke. Det nasjonale bildet understøtter den situasjonen pleie- og omsorgstjenesten i Molde kommune har i dag, og som anses som den største utfordringen i årene fremover.

For å møte denneutfordringen er det helt nødvendig å ha oppdaterte analyser og fortløpende justere dimensjoneringen av tjenesten, både med hensyn til omfang, innhold, kompetanse og økonomi. Fremskrevet demografisk utvikling viser at tallet på personer over 80 år vil være uendret fram mot 2020. I perioden fra 2020 til 2035 vil tallet på personer over 80 år bli nesten fordoblet fra 1.291 i 2020 til 2.385 i 2035.

Fagområdet står overfor betydelig utfordring hva gjelder rekruttering av personell. Dagens arbeidsstokk har høy gjennomsnittsalder, og det er stor konkurranse om ungdommen og deres yrkesvalg. I tillegg er det behov for økt kompetanse på høyskolenivå i deler av tjenesten. Arbeidet med strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for fremtiden blir viktig.

Det arbeides med å utarbeide helhetlig pasientforløp i kommunen og endre fokus i hjemmebaserte tjenester fra «Hva kan jeg gjøre for deg?» til «Hva er viktig for deg?». Hverdagsrehabilitering vil på sikt bidra til reduksjon i og utsettelse av behov for kommunal bistand. Innføring og oppfølging av arbeidsmetodikken krever tid og ressurser, og dette er kritiske suksessfaktorer for å lykkes.

Samarbeidsavtalen mellom helseforetakene og kommunene har til nå i hovedsak omhandlet somatiske tjenester. Fra 2016 tas pasienter innen områdene rus og psykisk helse inn i avtalen. Det ligger foreløpig ingen sentrale føringer for betaling for utskrivningsklare pasienter i denne diagnosegruppen.

Pleie og omsorg yter tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, herunder dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg i institusjon. Tjenesten er inndelt i 7 geografiske omsorgsdistrikt med varierende tjenestetilbud. Hvert omsorgsdistrikt ledes av distriktsleder.