Brann- og redningstjenesten

Målekort

Målekort
Mål 2011 2012 2013 2014
Økonomi og organisasjon
- Avvik i forhold til budsjett 0,0 % -7,9 % -6,5 % -7,4 % -4,0 %
Arbeidsgiver
- Sykefravær 6,0 % 5,0 % 4,4 % 5,8 % 7,3 %
- Medarbeidertilfredshet 4,5 - 4,6 - 4,9
Tjenesteleverandør
- Brukerundersøkelse 4,5 5,1 5,3 5,4 -
Sammfunsutvikler
- Interkommunalt branntilsyn 100 % - - 98,4 % 99,1 %

Balansert avviksforklaring

(Beløp i 1.000 kr.)

Merforbruk / mindreforbruk

Merforbruk / mindreforbruk
Regnskap Budsjett Avvik
2014 20 465 19 680 -785
2013 20 224 18 832 -1 392
2012 19 756 18 550 -1 206
2011 19 344 17 934 -1 410

​Økonomi

Enheten hadde et merforbruk på kr. 785.263,-.

En del av forklaringen på merforbruket er svikt i inntektene på enkelte av tjenestene. Dette gjelder blant annet for trygghetsalarmer, brann- og innbruddsalarmer, restverdiredningstjenesten og salg av brannvernmateriell. Ombygging for å styrke inntjeningen på alarmsentralen ble også dyrere enn forventet, men vil gjøre sentralen mer robust og sikre inntjeningen på lengre sikt. Det var i 2014 et merforbruk i kjøp av varer og tjenester. Dette skyldtes som tidligere nevnt ombygging av alarmsentralen, gjennomføring av lovpålagt etatsutdanning for nyansatte, nødvendig reparasjon av beredskapsmateriell (pumpe på hovedbilen), og prisøkning på service av biler. Regnskapet viser også merforbruk på lønn.


Sykefravær

Arbeidsgiver

Sykefravær:

Fraværet ved enheten på 7,3 pst. er høyt sammenlignet med tidligere år. Økningen skyldes langtidsfraværet. Med relativt få ansatte så har enkelttilfeller gitt store utslag i fraværsstatistikken. Det er satt inn flere tiltak for å forebygge langtidsfravær.


Medarbeidertilfredshet:

Totalt sett var resultatet ved enheten meget godt. Resultatene har vært bearbeidet av de ansatte og av enhetens AMU. De vil også bli implementert i tiltaksplan for 2015.

De to områdene som hadde best skår var samarbeid og trivsel med kollegene, og stolthet over egen arbeidsplass. Det skal utarbeides konkrete tiltak for å opprettholde dette resultatet. To av områdene som fikk mindre bra skår var gjennomføring av medarbeidersamtaler og fysiske arbeidsforhold. Det vil bli arbeidet med tiltak for å bedre disse resultatene. Det er igangsatt et prosjekt «rene brannmenn» for å minske faren ved arbeid i røyk- og sotfylt miljø.


Tjenesteleverandør

Enheten har et omfattende materiale etter brukerundersøkelser innen feiing og tilsyn i perioden 2009 – 2013. Det er ikke utført brukerundersøkelser i 2014.

Samfunnsutvikler

Enheten gjennomfører årlige tilsyn med særskilte brannobjekter i samarbeidskommuner. I 2014 ble det utført tilsyn i 325 av totalt 328 særskilte brannobjekter.

Hovedtall

Driftsutgifter

Driftsinntekter

(Beløp i mill. kr.)

Driftsutgifter / driftsinntekter

Bemanning

Fremtidige utfordringer


Som en leverandør av beredskapstjenester, er det en stor utfordring å forholde seg til de økonomiske rammebetingelser som kommunen nå står i. Dette er allikevel en realitet som også brann og redning er en del av. En av hovedutfordringene fremover blir derfor å greie å holde budsjett samtidig som man kan levere tjenester som våre innbyggere fortjener og forventer. Brann og redning må forholde seg til detaljerte krav i forskrifter hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven. Eksempler på dette er krav til bemanning, innsatstider, kompetanse, øvelser, vaktordninger med mer. I seg selv gir dette en trygghet for at brannvesenet leverer innenfor minimumskravene, men samtidig gir det store utfordringer med hensyn til handlingsrommet når det gjelder de økonomiske utfordringene. Spesielt må det påregnes at det som omhandler øvelser og ikke lovpålagt kompetanseheving får lavere prioritet i det kommende året.

KOSTRA

610 630 655 692
588 605 629 646
755 814 814 790
Netto driftsutgifter beredskap per innbygger, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. For Molde kommune gikk indikatoren ned fra 2013 til 2014, men er fremdeles noe høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Noe av forklaringen til høyere utgifter per innbygger ligger i at kommuner som har tettsted med mer enn 20.000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50.000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. For de 25 kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20.000 og 30.000 innbyggere i 2014, så er netto driftsutgifter til beredskap kr. 700,- per innbygger.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette gir økte utgifter for Molde kommune og kan forklare noe av forskjellen dersom Molde kommune skiller seg ut fra gjennomsnittskommunen på dette. Molde kommune har også noe høyere avskrivinger enn sammenligningsgruppene.

Ser en samlet på indikatoren, krav til innsatstid, kasernerte vaktlag og avskrivninger, er det grunn til å anta at forskjellen mellom Molde kommune og kommunegruppe 13 er noe lavere. Men at Molde kommune likevel har noe høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13.





41 52 53 64
31 36 38 54
93 94 86 99
Netto driftsutgifter forebygging per innbygger, konsern

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang per innbygger, men fra 2014 er netto driftsutgifter per innbygger igjen økt. Kommunegruppe 13 har de siste årene økt sine utgifter noe mer enn Molde kommune, så avstanden er redusert.

I 2014 har Molde kommune henholdsvis kr. 45,- og kr. 35,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Dersom avskrivinger fjernes fra indikatoren, har Molde kommune henholdsvis kr. 35,- og kr. 24,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo.

Om enheten

Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven § 11.

Beredskapsavdelingen

Ansvarsområde: Molde, Aukras fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen er innsatsstyrke i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker, akutt forurensning, uhell på sjø og andre ulykker der det er bestemt. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen samt egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområde: Aukra, Eide, Molde, Midsund og Nesset kommuner, samt delvis Fræna kommune. Hovedoppgaven er tilsyn i særskilte brannobjekt, samt å drive med motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann. Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for å utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg i Midsund, Molde og Aukra kommuner med omtrent 11.450 piper.