Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Molde kommune benytter vesentlig mindre enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon på.

De siste to årene har også Molde kommune lavere utgifter enn kommunegruppe 13. Med tanke på at Molde kommune er en relativt liten kommune i kommunegruppe 13, indikerer dette at Molde kommune benytter mindre eller prioriterer administrasjon lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. Molde kommune hadde en gjennomgang av denne indikatoren i 2011, men vil ha en ny gjennomgang av enkeltelement på nytt. Det er spesielt administrasjonslokaler Molde kommuner ligger lavt, og årsakene til dette vil bli undersøkt nærmere.

Indikatoren viser brutto driftsutgifter, eller totale utgifter til politisk styring per innbygger. Folketallet vil påvirke denne indikatoren. Alle kommuner må ha et minimum av utgifter til politisk aktivitet og disse utgiftene øker ikke proporsjonalt med antall innbyggere. Gjennomsnittlig folketall i kommunegruppe 13 er knappe 40.000. For landet er gjennomsnittlig kommunestørrelse drøye 10.000 innbyggere. Dette tilsier at Molde kommunes utgifter til politisk styring per innbygger, skal være høyere enn kommunegruppe 13 og lavere enn landsgjennomsnittet. Dette samsvarer med grafen foruten i 2014. En av årsakene til at Molde kommune kommer ned på nivå med kommunegruppe 13 i 2014 er nedbemanning og midlertidige vakanser i politisk sekretariat.