Kommunen kjøper varer og tjenester fra stat, fylkeskommune, andre kommuner og private som erstatning for kommunal egenproduksjon. Med det omfanget dette kjøpet etter hvert har fått, er det naturlig at dette synliggjøres i Molde kommunes årsrapport. Det gjøres oppmerksom på at disse utgiftene ikke er med i diagrammet som viser fordeling av hovedtall under den enkelte avdeling og enhet.

Den største tjenesteleveransen til innbyggerne fra andre enn kommunen kommer fra de ikke-kommunale barnehagene. Denne leveransen erstatter kommunal egenproduksjon og finansieringsansvaret er lagt til kommunen. De ikke-kommunale barnehagene er i betydelig grad med på å oppfylle kravet som påligger kommunen om full barnehagedekning for barn med lovfestet rett til barnehageplass.

Den til dels store økningen fra 2011 til 2012 skyldtes, foruten veksten i tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene, oppstarten av samhandlingsreformen fra 1. januar 2012, hvor kommunen skulle betale for alle liggedøgn i spesialisthelsetjenesten etter at pasientene var definert som utskrivningsklare. I 2012 ble disse utgiftene belastet drifts- og forvaltningsavdelingen mens de fra 2013 er lagt til pleie- og omsorgsområdet.

Kommunen gir driftstilskudd til privatpraktiserende leger og fysioterapeuter, kjøper tjenester knyttet til skoleområdet med særlig vekt på fosterhjemsplasserte barn og unge og betaler for spesialundervisning ved Tøndergård skole. Krisesenteret for Molde og Omegn IKS får også et betydelig tilskudd fra Molde kommune.

Ellers kjøper kommunen opphold i private institusjoner og benytter ULOBA som administrator og arbeidsgiver for ulike tjenesteleveranser særlig innenfor tiltak funksjonshemmede.