Generelle nøkkeltall (KOSTRA)

Om KOSTRA

Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA-standarden. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunale virksomheter. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås.

KOSTRA-tallene gir et grunnlag for å vurdere prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet mellom kommuner over tid. Ulik prioritering, kvalitet på tjenestene, struktur og behov i befolkningen er faktorer som vil påvirke nøkkeltallene.Det er vanskelig å definere og skille ut konkret effekt av alle disse forholdene i tallene. Med bakgrunn i dette kalles nøkkeltallene i KOSTRA for indikatorer. I dette ligger det at nøkkeltallene kun indikerer ulikheter mellom kommuner, og dermed et grunnlag for videre analyse, men ingen fasit og entydig forklaring på forskjeller. Kvaliteten på tallene er også avhengig av kvaliteten på tjeneste- og økonomirapporteringen fra kommunene. Rapporteringen er omfattende og kompleks, så feil og ulike tolkninger kan forekomme.

KOSTRA-tallene for 2014 er foreløpige tall. Kommunene og Statistisk sentralbyrå (SSB) reviderer nå tallene og endelige tall for 2014 blir først publisert i juni. Erfaringsmessig vil de foreløpige tallene bli noe justert før endelige tall blir publisert. Dette kan skyldes manglende eller feil rapportering fra kommunene, samt at SSB ikke har kontrollert alle sine sammenstillinger.

I de påfølgende tabellene, og i alle KOSTRA-sammenstillinger under de enkelte enheter, ses det på utviklingen til Molde kommune over tid. Samtidig vises gjennomsnittlig utvikling i kommunegruppe 13 og for alle kommuner i landet utenom Oslo. Kommunegruppene deler kommuner inn etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Molde kommune er en del av kommunegruppe 13, definert som store byer utenom de fire største byene i landet. Kommunegruppe 13 har blitt utvidet med 4 kommuner til 49 kommuner med folketall over 20.000 innbyggere i 2014. For årene 2013 og bakover er ikke tallene for kommunegruppe 13 oppdatert etter ny inndeling. Det vil først skje ved publisering av endelige tall.

Å studere egne tall opp mot kommunegruppen, skal gi et bedre sammenligningsgrunnlag. Gjennomsnitt for landet utenom Oslo er det beste tallet for å vise tall for alle primærkommunene i Norge. Oslo er utelatt siden Oslo er både en kommune og en fylkeskommune.

Tallmaterialet er presentert på konsernnivå. Konserntall er tall for kommunen som juridisk enhet og inkluderer kommunale foretak, interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. Ved å bruke konserntall, elimineres det vesentligste av forskjellene i tallene som skyldes ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen. Konserntall fanger godt opp kommunale foretak og interkommunale selskap. Utgiftene til interkommunale samarbeid har derimot vært vanskelig å fordele riktig i KOSTRA.

Dette kapitlet er videre inndelt i tre deler. Først vises utdrag fra behovsprofilen og netto driftsutgifter for utvalgte tjenesteområder. Dette for å sammenstille ulikheter i etterspørsel og ressursbruk. Deretter blir utvalgte finansielle nøkkeltall presentert. Til slutt er KOSTRA-tallene fra de ulike tjenesteområder også presentert i dette kapittelet for å gi en samlet oversikt over KOSTRA-tallene i årsrapporten. Disse tallene er også presentert under aktuell enhet.


Definisjoner KOSTRA-indikatorer

Netto driftsutgifter

Netto driftsutgifter viser kommunens driftsutgifter, inkludert avskrivinger, etter at driftsinntektene er trukket fra. Netto driftsutgifter må dekkes av kommunens frie inntekter. Netto driftsutgifter skal være en indikator på prioritering i KOSTRA. Derfor er avskrivinger for de ulike tjenesteområdene lagt til slik at indikatoren inkluderer kapitalslit. Netto driftsutgifter presenteres i pst. av samlede netto driftsutgifter og per innbygger i målgruppen for tjenestene. Per innbygger i målgruppen tar høyde for ulik demografi, mens netto driftsutgifter i pst. sier noe om de ulike tjenesteområdenes størrelse.

Korrigerte brutto driftsutgifter

Korrigerte brutto driftsutgifter viser brutto driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon. Kjøp av tjenester fra andre er ikke med. Ved å se på korrigerte brutto driftsutgifter per bruker, innbygger eller produsert enhet vil indikatoren si noe om kommunens enhetskostnad eller produktivitet. Denne indikatoren kan dermed si noe om tjenesteproduksjonen er effektiv per bruker, men den fanger ikke opp ulikhet i brukerbehov eller kvalitet.

Behovsprofil og andel netto driftsutgifter

Utdrag fra behovsprofilen

I tabellen under presenteres kommunens behovsprofil fra KOSTRA. Tabellen er viktig når man studerer anvendelsen av midlene til de forskjellige tjenestene for å kunne si om forskjellen ligger i demografien. Tabellen viser at Molde kommune har færre barn i barnehage- og grunnskolealder, men flere i de to eldste aldersgruppene. Aldersdemografien tilsier at Molde kommune i utgangspunktet kan ha lavere utgifter til barnehage- og skolesektoren enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Videre er det grunn til å tro at Molde kommune vil ha høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester enn landet og kommunegruppe 13.

På levekårsdata og sosiale forhold ligger Molde kommune lavere enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Dette indikerer at Molde kommune vil ha lavere utgifter innenfor aktuelle tjenesteområder enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet.

Ulikheter i behovsprofilen mellom kommuner er gjenstand for korrigering i inntektssystemet. Dette innebærer at Molde kommunes frie inntekter er lavere enn gjennomsnittskommunens frie inntekter.

Behovsprofil - nivå 2

Behovsprofil - nivå 2
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Befolkningsdata per 31. desember
Folkemengden i alt 25 936 26 048 26 392 1 770 020 1 792 313 1 900 841 4 427 309 4 474 593 4 518 126
Vekst folkemengde, i pst. 1,8 0,4 1,3 1,5 1,3 6,1 * 1,3 1,1 1,0
Andel kvinner, i pst. 49,9 50,0 50,0 50,1 50,1 50,0 49,7 49,7 49,6
Andel menn, i pst. 50,1 50,0 50,0 49,9 49,9 50,0 50,3 50,3 50,4
Andel 0 åringer, i pst. 1,1 1,1 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1
Andel 1 - 5 år, i pst. 5,7 5,7 5,8 6,3 6,3 6,1 6,2 6,1 6,0
Andel 6 - 15 år, i pst. 11,9 11,7 11,5 12,6 12,5 12,5 12,6 12,4 12,4
Andel 16 - 18 år, i pst. 4,4 4,3 4,0 4,0 4,0 3,9 4,0 4,0 4,0
Andel 19 - 24 år, i pst. 8,0 8,2 8,3 7,9 7,8 7,8 8,0 7,9 7,9
Andel 25 - 66 år, i pst. 54,6 54,3 54,2 54,7 54,6 54,5 54,4 54,2 54,2
Andel 67 - 79 år, i pst. 9,3 9,9 10,2 9,0 9,5 9,8 9,3 9,7 10,1
Andel 80 år og over, i pst. 5,0 4,8 4,8 4,3 4,2 4,2 4,5 4,4 4,4
Levekårsdata
Andel skilte og separerte 16 - 66 år, i pst. 11,1 10,9 10,6 12,0 11,9 11,8 11,1 11,0 11,0
Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden, i pst 1,7 1,5 - 1,9 1,8 - 1,8 1,7 -
Andel uførepensjonister 16 - 66 år, i pst. 7,6 7,6 - 8,9 8,7 - 9,4 9,3 -
Andel enslige innbyggere 80 år og over, i pst. 63,1 64,4 63,2 64,1 63,8 63,3 65,2 64,8 64,4
Forventet levealder ved fødsel, kvinner 83,9 83,9 83,9 82,9 82,9 82,8 82,9 82,9 82,9
Forventet levealder ved fødsel, menn 79,0 79,0 79,0 78,4 78,4 78,4 78,4 78,4 78,4
Levendefødte per 1.000 innbyggere 10,4 11,1 10,9 11,4 11,0 10,8 11,3 11,0 10,8
Døde per 1.000 innbyggere 6,9 8,5 7,5 8,1 7,8 7,6 8,5 8,3 8,1
Innflytting per 1.000 innbyggere 58,9 50,5 55,4 62,2 61,6 61,1 59,5 59,2 58,1
Utflytting per 1.000 innbyggere 45,2 48,7 45,7 51,1 52,6 52,3 50,0 51,4 51,3
Andel innvandrerbefolkning, i pst. 9,7 10,2 11,1 13,8 14,6 15,2 11,8 12,6 13,2
Bosettingsstruktur
Andel av befolkningen som bor i tettsteder, i pst. 87,4 86,4 85,2 87,8 88,7 87,2 75,7 76,7 76,0
Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 6,9 6,9 6,8 6,4 6,3 6,4 7,4 7,3 7,3
Arbeidsmarked
Andel arbeidsledige 15 - 29 år, i pst. 1,6 1,7 1,7 2,3 2,5 2,4 2,1 2,3 2,2
Innpendling ** 5 396 5 556 - - - - - - -
Utpendling ** 2 043 2 090 - - - - - - -
* Veksten i kommunegruppe 13 i 2014 er ikke reell da nye kommuner inngår i kommunegruppen fra 2014. Historiske tall vil først bli oppdatert ved publisering av endelige tall.
** Tall for innpendling og utpendling for 2014 er ikke tilgjengelig på dette tidspunkt.

Netto driftsutgifter utvalgte tjenesteområder

Netto driftsutgifter er et mål på prioritering i KOSTRA. I netto driftsutgifter inngår kommunens utgifter fratrukket egne inntekter som særtilskudd og brukerbetalinger. Det vil tilnærmet bety hvor stor del av kommunens frie inntekter som går med til de ulike tjenesteområdene. I tabellen under er den relative andelen til utvalgte tjenesteområder presentert.

Netto driftsutgifter for utvalgte tjenesteområder i pst., konsern

Netto driftsutgifter for utvalgte tjenesteområder i pst., konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Administrasjon og styring 8,2 6,7 6,0 7,3 7,1 7,3 8,4 8,1 8,2
Barnehage 14,5 14,6 14,5 15,8 15,6 16,1 14,6 14,4 14,9
Grunnskoleopplæring 23,6 22,4 20,7 25,0 24,4 24,4 25,2 24,5 24,4
Helse og omsorg 44,2 43,0 43,4 37,1 36,4 37,1 38,0 37,0 38,1
Sosialtjenesten 6,5 6,9 6,7 5,6 5,8 5,8 4,8 4,9 5,1
Barnevern 2,1 2,1 3,7 3,2 3,2 3,4 3,2 3,2 3,4
Kultur 4,5 4,1 3,8 3,9 3,8 3,9 3,8 3,7 3,8
Brann 2,0 1,9 1,7 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5

Den relative andelen sier noe om de ulike tjenesteområdenes størrelse. Tallene vil være påvirket av lokal prioritering, demografi og behov etter kommunale tjenester og til en viss grad ulikheter i inntektsnivå. Tallene bør derfor vurderes i lys av behovsprofilen.

Sammenlignet med kommunegruppe 13 viste behovsprofilen at det er rimelig at Molde kommune har en lavere andel netto driftsutgifter til skole og barnehage, samt større andel til helse- og omsorgstjenester. Dette viser også tabellen over, men det er vanskelig å si hvor mye av forskjellene som skyldes ulikt behov, og hvor mye som skyldes andre forhold som struktur, kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen innenfor de respektive tjenesteområdene.

Tabellen viser også at Molde kommune benytter en lavere andel av sine netto driftsutgifter til administrasjon og styring. I forhold til landsgjennomsnittet er dette naturlig med tanke på at Molde kommune er en relativt stor kommune i nasjonal sammenheng og dermed har stordriftsfordeler. Innenfor kommunegruppe 13 er Molde kommune en relativt liten kommune. Dette indikerer at Molde kommune har prioritert administrasjon og styring lavere enn kommunegruppe 13.

Tabellen indikerer videre at Molde kommune har relativt store utgifter til sosialtjenester sammenlignet med kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Sett i lys av behovsprofilen skal Molde kommune ha lavere utgifter til dette området. En viktig forklaring til at tallene avviker i forhold til behovsprofilen er flyktningetjenesten. Det er ikke alle kommuner som har denne tjenesten, og kommunen mottar tilhørende inntekter som det ikke er korrigert for i denne indikatoren. Det gjøres også oppmerksom på at definisjonen av sosialtjenesten i KOSTRA også inneholder tjenester levert av ressurstjenesten og barnevernstjenesten i tillegg til sosialtjenesten NAV Molde.

Barnevern har hatt relativt lave netto driftsutgifter i Molde kommune sammenlignet med kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet frem til 2014. I 2014 har netto driftsutgifter til barnevern økt relativt mye i Molde kommune. Dette skyldes merforbruk i 2014, samt avgjørelse i tvistesaken med Bufetat.

For å korrigere for demografi, finnes indikatorer for netto driftsutgifter per innbygger i målgruppene til de ulike tjenesteområdene. Disse tallene er presentert i det påfølgende samt under respektive tjenesteområder eller enheter.


KOSTRA - finansielle nøkkeltall

42 641 45 686 47 415 48 554
40 692 43 664 45 373 46 496
39 937 42 977 44 526 45 235
Frie inntekter i kr. per innbygger

Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter og er hovedfinansieringen av kommunesektoren. Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene slik at alle kommunene skal ha økonomisk handlingsrom til å tilby sine innbyggere et likeverdig tjenestetilbud. Ulikt behov etter kommunale tjenester blir korrigert i rammetilskuddet via utgiftsutjevningen. Videre inngår det diverse distriktspolitiske tilskudd i rammetilskuddet.

Nivået på skatteinntektene blir delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Videre inngår kommunal eiendomsskatt i indikatoren. Nivået på de frie inntekter er derfor avhengig av det totale utgiftsbehovet, distriktspolitiske tilskudd og skatteinntektene inkludert eiendomsskatt.

I forhold til kommunegruppe 13 har Molde kommune lavere skatteinntekter og lavere beregnet utgiftsbehov. Landet utenom Oslo har i gjennomsnitt lavere skatteinntekter enn Molde kommune. Men større rammetilskudd, gjennom høyere beregnet utgiftsbehov og distriktspolitiske tilskudd, gjør at de frie inntektene er større enn i Molde kommune.

De frie inntektene økte betydelig i 2012. Det skyldes innføring av samhandlingsreformen og god skatteinngang. I 2013 var det skatteinntektene som økte mest, spesielt for Molde kommune. I 2014 opplevde kommunene en stor skattesvikt, som bidro til en spesielt svak vekst i frie inntekter per innbygger. For Molde kommune var faktisk skatteinntektene per innbygger lavere i 2014 enn i 2013.

Diagrammet viser at Molde kommune har hatt en lavere vekst i de frie inntektene enn kommunegruppe 13 og gjennomsnittet for landet i perioden 2011 - 2014. En viktig årsak til dette er at beregnet utgiftsbehov for Molde kommune er redusert i perioden i forhold til gjennomsnittskommunen.

2,2 2,5 2,1 0,8
2,1 2,7 2,5 1,0
3,0 3,1 2,2 -1,3
Brutto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter, konsern

Brutto driftsresultat viser hvor mye av kommunens brutto driftsinntekter som er igjen etter at utgiftene til tjenesteproduksjonen er dekt. Det sier derfor noe om nivået på tjenesteproduksjonen i forhold til kommunens brutto driftsinntekter.

Brutto driftsresultat må være stort nok til å dekke netto finansutgifter og eventuelt til å dekke tidligere års merforbruk eller bygge opp nødvendig økonomisk buffer. Hvilket nivå brutto driftsresultat bør være på, er derfor avhengig av nivået på lånegjeld og tidligere års resultat og disposisjonsfond. Molde kommune har høyere netto finansutgifter og lavere økonomisk buffer enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Det betyr at Molde kommune bør ha et høyere brutto driftsresultat enn sammenligningsgruppene.

Utviklingen i brutto driftsresultat for Molde kommune har vært svært negativ siste to år. I 2014 har Molde kommune sågar et negativt brutto driftsresultat, noe som innebærer at tjenesteproduksjonen, inkludert avskrivninger, er større enn brutto driftsinntekter. Resultatet i 2014 kan ikke direkte sammenlignes med de tre foregående år, da kompensasjon for merverdiavgift på investeringer ble inntektsført i driftsregnskapet frem til og med 2013. Det vil si at denne kompensasjonen har vært med på å blåse opp brutto driftsresultat tidligere sammenlignet med 2014. Dersom denne kompensasjonen også i 2014 skulle ha vært inntektsført i driftsregnskapet, ville brutto driftsresultat i Molde kommune vært -0,3 pst., en bedring på 1,0 pst.

Diagrammet viser at kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo har samme utvikling i perioden, men at fallet i brutto driftsresultat de siste to år har vært lavere enn i Molde kommune. Nedgangen i 2014 for sammenligningsgruppene skyldes alene endringen i føring av kompensasjon for investeringsmoms.

4,2 3,8 3,6 3,7
4,5 4,0 4,1 4,1
7,9 7,3 7,1 5,5
Netto finans og avdrag i pst. av brutto driftsinntekter, konsern

Indikatoren viser netto finansutgifter i pst. av brutto driftsinntekter. Indikatoren viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke netto finansutgifter. Den største posten her er rente- og avdragsutgifter. Disse vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andelen fremmedkapital og nedbetalingstid. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme siden dette føres i investeringsregnskapet, og her tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.

Indikatoren viser at Molde kommune har en relativt stor andel av driftsinntektene bundet opp til tilbakebetaling av lån sammenlignet med andre kommuner. Dette skyldes at Molde kommune har en mye større lånegjeld enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Molde kommune må derfor benytte en større andel av sine årlige inntekter til å dekke renter og avdrag. Molde kommune hadde en betydelig nedgang i 2014. Dette skyldes i hovedsak det lave rentenivået i 2014 og et større utbytte fra Istad AS. Utviklingen over tid vil være avhengig av rentenivå, nye låneopptak, eieruttak og verdiendring finansielle omløpsmidler.





2,1 2,9 2,7 1,3
1,8 3,0 2,7 1,2
- 0,8 - -1,8
Netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter, konsern

Indikatoren viser netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene på konsernnivå. For Molde kommune alene ble netto driftsresultat -2,2 pst. i 2014. Molde kommune som konsern fikk et netto driftsresultat på -1,8 pst. i 2014. Resultatet er svekket med 1,8 pst. fra 2013. Endring i føring av merverdikompensasjon fra investeringer fra 2014 påvirker også netto driftsresultat med -1,0 pst. for Molde kommune. Det vil si at netto driftsresultat har svekket seg reelt sett med 0,8 pst. fra 2013 til 2014.

Netto driftsresultat forteller hva kommunen sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat kan enten benyttes til å finansiere investeringer eller avsettes til disposisjonsfond. Netto driftsresultat er den indikatoren som gir det beste målet på økonomisk balanse i kommunene. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi har sagt at en sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 1,75 pst. av totale driftsinntekter over tid. Tallet er nedjustert med 1,25 pst. i 2014 grunnet at merverdikompensasjon fra investeringer i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet.

Målet om 1,75 pst. i netto driftsresultat er et samlet anslag for alle primærkommunene. En kommune med høy gjeld, og dermed store avdragsutgifter, vil kunne ha et noe lavere tall og fremdeles ha en bærekraftig økonomi. Et negativt netto driftsresultat betyr at kommunen tærer på kapital for å dekke driftsutgiftene. I en slik situasjon vil kommunen mangle økonomisk handlefrihet.

Selv om Molde kommune kan være bærekraftig med et lavere netto driftsresultat, har resultatene de siste fire årene samlet vært svake. Spesielt netto driftsresultat i 2014 er svakt og resultatet er ikke bærekraftig. Det betyr at Molde kommune er nødt til å bedre sine netto driftsresultat betydelig i kommende år.

Molde kommune har hatt dårligere resultat enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet i hele perioden. Netto driftsresultatet for sammenligningsgruppene har også svekket seg i 2014, men dette skyldes endringen i føring av merverdikompensasjon. Dette betyr at kommunene i sammenligningsgruppene har håndtert den nasjonale skattesvikten.

74,0 68,7 76,0 78,9
78,4 75,8 80,4 84,6
116,6 117,2 123,0 120,9
Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter, konsern

Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter viser gjeldsgraden til kommunene i forhold til egne driftsinntekter. Indikatoren viser at Molde kommune har betydelig større lånegjeld enn kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Indikatoren er ikke korrigert for lånegjeld knyttet til selvkostområder som skal være selvfinansierende, eller lånegjeld som er knyttet opp til statlige rente- eller avdragsrefusjoner. Like fullt viser indikatoren at Molde kommune må benytte en større andel av sine brutto driftsinntekter i årene som kommer til å dekke renter og avdrag enn sammenligningsgruppene. Høy lånegjeld gjør kommunen mer følsom for renterisiko gitt andel lånegjeld med flytende rente.

Denne indikatoren må også ses i lys av kommende års investeringsbehov. I ulik grad har kommuner fornyet sin bygningsmasse de siste årene. Det er til dels stor forskjell i standard på kommunale bygg og dermed behov for store renoveringer eller nybygg i årene som kommer. Gjeldsgraden har blitt redusert i Molde kommune i 2014. I sammenligningsgruppene har den økt mest i kommunegruppe 13. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan det tyde på at behovet for nye, store investeringer er større i sammenligningsgruppene enn i Molde kommune, og at forskjellen vil avta fremover.




KOSTRA - utvalgte nøkkeltall for tjenesteområder

Drifts- og forvaltningsavdelingen

3 459 3 606 3 621 3 810
2 887 3 030 3 030 3 222
3 040 3 327 2 833 2 760
Netto driftsutgifter administrasjon per innbygger, konsern

Indikatoren viser hvor mye av de frie inntektene som blir brukt til administrasjon per innbygger. I indikatoren inngår administrativ ledelse, stab- og støttefunksjoner, forvaltningsutgifter til eiendomsforvaltning og administrasjonslokaler.

Molde kommune benytter vesentlig mindre enn landsgjennomsnittet. Dette er naturlig ut fra at Molde kommune er en relativt stor kommune og dermed har stordriftsfordeler og flere personer å fordele utgifter til administrasjon på.

De siste to årene har også Molde kommune lavere utgifter enn kommunegruppe 13. Med tanke på at Molde kommune er en relativt liten kommune i kommunegruppe 13, indikerer dette at Molde kommune benytter mindre eller prioriterer administrasjon lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13.

Studier har vist at kommuner tolker og definerer administrasjon ulikt i KOSTRA. Det innebærer at tallene ikke er direkte sammenlignbare mellom alle kommuner og er beheftet med noe usikkerhet. Molde kommune hadde en gjennomgang av denne indikatoren i 2011, men vil ha en ny gjennomgang av enkeltelement på nytt. Det er spesielt administrasjonslokaler Molde kommuner ligger lavt, og årsakene til dette vil bli undersøkt nærmere.

406 378 401 367
266 237 263 237
335 298 306 232
Brutto driftsutgifter til politisk styring per innbygger, konsern

Indikatoren viser brutto driftsutgifter, eller totale utgifter til politisk styring per innbygger. Folketallet vil påvirke denne indikatoren. Alle kommuner må ha et minimum av utgifter til politisk aktivitet og disse utgiftene øker ikke proporsjonalt med antall innbyggere. Gjennomsnittlig folketall i kommunegruppe 13 er knappe 40.000. For landet er gjennomsnittlig kommunestørrelse drøye 10.000 innbyggere. Dette tilsier at Molde kommunes utgifter til politisk styring per innbygger, skal være høyere enn kommunegruppe 13 og lavere enn landsgjennomsnittet. Dette samsvarer med grafen foruten i 2014. En av årsakene til at Molde kommune kommer ned på nivå med kommunegruppe 13 i 2014 er nedbemanning og midlertidige vakanser i politisk sekretariat.

Skoleområdet

73 237 76 918 79 217 81 167
68 975 72 056 74 118 75 604
67 392 69 411 71 518 73 950
Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6 - 15 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til undervisning, inkludert spesialundervisning, i grunnskolen. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i grunnskolealder. Kommunen har for 2014 valgt å vise indikatoren på konsernnivå, men med korrigerte tall for Molde kommune. Bakgrunnen for dette er at Tøndergård skoles utgifter og inntekter blir fordelt i sin helhet på Molde kommune i KOSTRA. Molde kommunes tall er korrigert slik at de kun inneholder kommunens andel i det interkommunale samarbeidet.

Tall for 2014 viser at Molde kommune har en netto driftsutgift på kr. 73.950,- per innbygger i grunnskolealder, noe som er kr. 1.654,- lavere enn kommunegruppe 13 og kr. 7.217,- lavere enn landet utenom Oslo. Kommunestyret vedtok fra høsten 2012 en ny finansieringsmodell for innføringsklassene for fremmedspråklige. I perioden 2012 – 2013 har flyktningetjenestens andel av utgiftene ikke kommet med i denne indikatoren. Fra og med 2014 er dette korrigert, noe som fremstår som en økning i utgiftene i forhold til de to foregående år.

14 903 15 433 15 853 16 033
13 597 13 930 14 420 14 449
14 668 15 638 16 072 15 458
Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 6 - 15 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert tekniske anlegg og uteområder. KOSTRA-tallene vises på konsernnivå, men med korrigerte tall for Molde kommune grunnet fordeling av Tøndergård skole i KOSTRA. Utgiftene er fordelt per innbygger i grunnskolealder.

Indikatoren viser at Molde kommune fremdeles bruker mer av sine frie inntekter til drift av skolelokaler enn kommunegruppe 13. Molde kommune har de senere år foretatt en kraftig opprusting av kommunens skolebygg. Regnskapsmessig avskriving av byggene starter året etter at anlegget er ferdigstilt, noe som er årsaken til at kommunens netto driftsutgifter økte relativt mye i 2012. I perioden 2011 – 2014 har Molde kommunes utgifter til skolelokaler vært noe høyere enn kommunegruppe 13, og på tilnærmet samme nivå som landet utenom Oslo. Forskjellene har imidlertid blitt redusert i sammenligningsperioden, og i 2014 ligger Molde kommunes driftsutgifter kr. 1.009,- over kommunegruppe 13 og kr. 575,- under landet utenom Oslo.


3 913 4 068 3 569 4 009
3 076 3 184 2 717 3 123
4 896 4 903 4 495 4 098
Netto driftsutgifter til skolefritidsordning per innbygger 6 - 9 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til skolefritidsordning. Utgiftene til SFO-lokaler inngår ikke i denne indikatoren, men i indikator for skolelokaler. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1. – 4. trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra 1. – 7. trinn.

Indikatoren viser at Molde kommune bruker noe mer av sine frie inntekter til drift av skolefritidsordningen enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo, henholdsvis kr. 975,- og kr. 89,- per innbygger i aldersgruppen 6 – 9 år i 2014. KOSTRA viser at Molde kommune, til forskjell fra sammenlignbare kommuner, har en høyrere andel av innbyggerne i aldersgruppen som benytter skolefritidsordningen, samtidig som det er færre av brukerne med full plass. Selv om Molde kommune fortsatt har høyere netto driftsutgifter enn de kommunen sammenligner seg med, så er denne forskjellen vesentlig redusert fra 2013. Dette har sin årsak i tiltak som ble gjennomført på tjenesten skolefritidstilbud.


154 159 163 207
174 171 185 243
362 318 352 366
Netto driftsutgifter til voksenopplæring per innbygger, konsern

Indikatoren viser kommunens netto utgifter til grunnskole- og spesialundervisning for voksne og voksenopplæring etter opplæringsloven. Drift av lokaler til voksenopplæring og skyssutgifter er også inkludert i indikatoren. Indikatoren er per innbygger. Utgifter til norsk- og grunnskoleopplæring for innvandrere blir i utgangspunktet finansiert gjennom statlige tilskudd, overføringer og salgsinntekter. Det betyr at dette tjenestetilbudet ikke skal påvirke indikatoren.

Indikatoren viser at Molde kommune prioriterer voksenopplæring høyere og av den grunn har høyere utgifter per innbygger enn de kommunen sammenligner seg med, henholdsvis kr. 167,- mer enn kommunegruppe 13 og kr. 159,- mer enn landet utenom Oslo. Indikatoren viser ikke et helt riktig bilde av utviklingen over de siste fire årene for Molde kommune. Molde voksenopplæringssenter mottar eksterne prosjektmidler. Disse midlene avsettes til bundne driftsfond der hvor prosjekter løper inn i nytt regnskapsår. Tilsvarende brukes fondsmidlene på løpende prosjekt. I 2011 og 2012 var det en netto avsetning til bundne driftsfond, men i 2013 og 2014 var det netto bruk av bundne driftsfond. Dette medførte at indikatoren ble for lav i 2011 og 2012 og for høy i 2013 og 2014. Molde voksenopplæringssenter driver sin virksomhet i leide lokaler og husleie er en stor utgiftspost som påvirker indikatoren. Økningen i Molde kommunes utgifter fra 2012 til 2013 skyldes at enheten inngikk leieavtale om større lokaler.


Nøkkeltall

Nøkkeltall
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Prioritering
Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6 - 15 år, konsern * 89 790 93 213 94 680 88 568 90 945 92 691 95 850 98 454 100 843
Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger 6 - 15 år, konsern 1 237 1 128 1 174 1 323 1 320 1 379 1 909 1 975 2 044
Produktivitet / enhetskostnader
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, konsern * 69 029 70 809 73 301 74 979 77 760 80 201 80 224 83 135 86 030
Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud per kommunal bruker, konsern 29 193 29 211 29 487 24 954 25 272 26 410 25 389 25 653 27 102
Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev, konsern * 15 624 16 085 15 665 14 436 15 006 15 121 16 034 16 518 16 769
Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss, konsern 7 246 8 026 8 693 9 360 9 560 9 524 8 035 8 522 8 801
Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen, kommunetall 1 033 1 168 1 123 1 270 1 244 1 277 1 425 1 378 1 418
Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen, kommunetall 310 419 334 796 827 898 825 840 887
Skolefritidstilbud
Andel innbyggere 6 - 9 år i kommunal SFO, i pst. 66,5 68,0 70,1 64,4 64,4 63,2 60,0 60,3 59,3
Andel elever i kommunal SFO med 100 pst. plass, i pst. 62,3 55,0 56,3 61,2 61,4 60,4 54,6 55,2 54,8
Utdypende tjenesteindikatorer
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ** 40,4 40,3 39,9 - - - 39,9 40,0 40,3
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. - 4.årstrinn 13,8 14,6 14,7 14,0 14,3 14,6 13,1 13,3 13,3
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5. - 7.årstrinn 13,7 13,4 13,8 13,9 14,0 14,1 12,8 12,9 13,0
Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. - 10.årstrinn 17,1 17,5 16,1 15,6 15,1 15,2 14,6 14,3 14,3
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 99,4 98,8 99,4 97,6 97,9 98,2 97,9 98,0 98,1
* Konserntallene til Molde kommune er korrigert slik at de kun inneholder kommunens andel av Tøndergård skole.
** Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Tallet regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. (Kilde Udir.no)

Barnehageområdet

106 819 114 832 118 763 128 584
106 930 113 604 118 134 127 437
109 929 114 104 123 039 129 016
Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1 - 5 år, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til barnehagedrift. Dette inkluderer egen barnehagedrift og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Videre inngår tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper. Konserntall inkluderer også utgifter i Molde Eiendom KF til drift av kommunens barnehagebygg med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere i målgruppen.

Indikatoren viser at Molde kommunes utgifter ligger litt over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Tall for 2014 viser at kommunen har en netto driftsutgift per innbygger i målgruppen på kr. 129.016,-, noe som er kr. 1.579,- høyere enn kommunegruppe 13. I 2013 var denne differansen kr. 4.787,-. Økningen i 2014 var dermed lavere i Molde kommune enn i kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo.

Denne indikatoren må ses i sammenheng med barnehagedekningen, der Molde kommune har en større andel barn med barnehageplass enn sammenligningsgruppene. Dette skal i utgangspunktet tilsi at Molde kommune skal ha høyere netto driftsutgifter per barn. Dette er riktig dersom forskjellen i barnehagedekning skyldes etterspørsel fra barn i egen kommune. Dersom høyere barnehagedekning skyldes flere barn fra nabokommunene i barnehagene i Molde, vil ikke forskjell i barnehagedekning påvirke indikatoren.



90,4 90,8 90,8 90,9
90,6 91,0 91,0 91,4
95,0 94,9 95,4 94,6
Barnehagedekning, konsern

Indikatoren viser hvor stor andel av barna i aldersgruppen 1 - 5 år som går i barnehage i pst. Molde kommune hadde i 2014 en dekningsgrad på 94,6 pst. Det vil si at 94,6 pst. av alle barn i alderen 1 - 5 år har plass eller tilbud om plass i barnehage. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo, så er barnehagedekningen høyere i Molde kommune. Kommunegruppe 13 har til sammenligning en dekningsgrad på 91,4 pst.

Barnehagedekning vil være avhengig av etterspørsel etter barnehageplasser i den enkelte kommune, samt hvor mange barn fra nabokommunene som har plass i kommunen. Dekningsgraden gikk litt ned i Molde kommune i 2014. Det kan ha sammenheng med at flere barn benytter kontantstøtte eller at det er færre barn fra nabokommunene som benytter barnehageplass i Molde.








32,9 33,7 34,1 34,9
33,5 34,4 34,5 35,0
29,1 30,4 28 29,7
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, konsern

Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelæreutdanning i kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunene. Dataene er hentet fra barnehagenes rapportering til BASIL.

Tallene viser at andel barnehagelærere er lavere i Molde enn i både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Det er en forbedring fra 2013 til 2014 i Molde, men avstanden opp til sammenlignbare kommuner er fremdeles vesentlig. En årsak kan være at tilgangen på faglærte ikke har vært tilstrekkelig i forhold til satsingen på utbygging av antall barnehageplasser.






Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Dekningsgrad
Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år, i pst 2,6 1,4 3,5 4,6 4,3 4,7 4,2 3,5 4,0
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år, i pst. 82,5 86,2 84,2 81,3 81,3 81,8 81,1 80,8 81,0
Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år, i pst. 103,3 101,3 100,8 97,1 97,1 97,3 97,1 97,1 97,1
Prioriteringer innad på barnehageområdet (fordeling i prosent)
Andel brukt på ordinært opphold og stimulering 83,3 82,2 83,4 79,4 79,2 79,5 81,5 81,2 81,4
Andel brukt på tilrettelagte tiltak 8,6 8,2 7,9 11,9 12,1 12,1 9,5 9,7 9,6
Andel brukt på lokaler 8,1 9,6 8,7 8,7 8,7 8,4 9,0 9,1 9,0
Andre nøkkeltall
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern 168 047 172 351 174 622 159 724 165 033 173 924 158 382 163 387 174 945
Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager, i pst. 2,6 2,3 1,4 4,4 3,9 3,5 3,8 3,5 3,3
Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,9 5,4 5,4 5,2 5,2 5,3 5,6 5,7 5,8
Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,3 5,2 5,1 5,3 5,2 5,3 5,1 - 5,1
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, i pst. 6,7 6,2 7,4 8,6 8,8 9,0 7,5 7,6 7,6

Barneverntjenesten

6 191 6 798 7 192 7 979
5 839 6 359 6 643 7 326
4 434 4 418 4 693 9 120
Netto driftsutgifter barneverntjenesten per innbygger 0 - 17 år, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter på barneverntjenester, barneverntiltak i familien og barneverntiltak utenfor familien fordelt på antall innbyggere 0 - 17 år som er hovedmålgruppen til barneverntjenesten.

Diagrammet viser at Molde kommune i årene 2011 - 2013 lå under både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo på netto driftsutgifter per innbygger 0 - 17 år. For 2014 ser vi en betydelig økning og Molde kommune ligger nå over både kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo

En av årsakene til den store økningen i 2014 er at barneverntjenesten utgiftsførte 17,0 mill. kroner som tap på fordring i tvistesaken med Bufetat om to barneboliger, saken har vært uavklart siden 2005. Barneverntjenesten fikk kompensert utgiftene i budsjettrevisjon i juni, tvistesaken har derfor ikke påvirket enhetens årsresultat. Den ekstraordinære utgiftsføringen i regnskapet har imidlertid bidratt til en vesentlig økning i kommunens driftsutgifter til barneverntjenesten i 2014 tilsvarende kr. 3.067,- per innbygger 0 - 17 år. Uten denne saken ville Molde kommune hatt netto driftsutgifter på kr. 6.053,- per innbygger 0 - 17 år i 2014. Det vil si lavere enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo.

Netto driftsutgifter til barnevern har økt betydelig i 2014 selv når det korrigeres for Bufetat-saken. Det var et stort antall nye plasseringer utenfor hjemmet i 2014. Som følge av dette økte fosterhjemsutgiftene med 2,8 mill. kroner fra 2013.

Sosialtjenesten NAV Molde

1 018 1 093 1 117 1 171
942 1 008 1 052 1 093
2 227 2 612 3 013 3 228
Netto driftsutgifter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger 20 - 66 år, konsern

For Molde kommune omhandler denne indikatoren hovedsakelig sosialtjenesten Nav Molde inkludert flyktningetjenesten, samt ressurstjenesten. Som diagrammet viser, har kommunen i hele perioden høyere utgifter per innbygger 20 - 66 år enn de kommunen sammenligner seg med. For Molde kommune økte netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen med kr. 1.001,- i perioden. Betydelig mer enn økningen i kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo i samme periode.

Økningen i indikatoren for Molde kommunes del kan alene tilskrives flyktningetjenesten. Flyktningetjenesten har vært i vekst i hele perioden. I kommunegruppe 13 var det i 2013 kun én kommune som tok imot flere flyktninger enn Molde kommune i forhold til innbyggertallet. I 2014 mottok Molde kommune et særskilt stort antall flyktninger i samband med avvikling av asylmottaket. Flyktningetjenestens andel av netto driftsutgifter i denne indikatoren har økt fra 30,0 pst. i 2011 til 58,6 pst. i 2014. Økningen hos flyktningetjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet som ikke er hensyntatt i denne indikatoren, da tilskuddet ikke er øremerket tjenesten.

Det er grunn til å tro at andre kommuner fører en mindre del av utgiftene til mottak av flyktninger på denne indikatoren. Derfor har Molde kommune i 2015 hatt en gjennomgang av KOSTRA-funksjoner for flyktningetjenesten slik at denne indikatoren skal bli mer sammenlignbar med andre kommuner i årene som kommer.

Netto driftsutgifter til de andre enhetene i Molde kommune som er en del av denne indikatoren, har blitt noe redusert i perioden. Like fullt er det slik at netto driftsutgifter i disse enhetene fremdeles er klart høyere enn i sammenligningsgruppene.

1 247 1 245 1 435 1 557
1 452 1 471 1 687 1 793
1 100 945 938 1 008
Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp per innbygger 20 - 66 år, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger i hovedmålgruppen. Indikatoren viser at Molde kommune i hele perioden har hatt relativt lave utgifter til sosialhjelp sammenlignet med landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. Dette er i tråd med hvordan Molde kommune kommer ut på målinger rundt sosiale utfordringer, noe som også gir utslag i inntektssystemet.

Indikatoren viser også at Molde kommune har hatt en positiv utvikling i perioden, mens sammenligningsgruppene har hatt en negativt utvikling. Den nasjonale trenden, med vekst i sosialhjelpsutbetalingene, ser ut til å komme til syne i sammenligningsgruppene. I 2014 har også Molde kommune en økning i indikatoren, men fremdeles lavere enn i 2011.

Utvalgte nøkkeltall, konsern

Utvalgte nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Prioritering
Netto driftsutgifter sosialtjenesten per innbygger 20 - 66 år, konsern 4 064 4 555 4 673 2 944 3 242 3 349 2 711 2 978 3 119
Andel netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, i pst. 64,3 66,1 69,1 34,2 32,5 32,6 40,3 37,5 37,5
Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, i pst. 23,3 20,6 21,6 50,0 52,0 53,5 45,9 48,2 49,9
Andel netto driftsutgifter til personer med rusproblemer, i pst. 12,4 13,3 9,4 15,8 15,5 13,9 13,8 14,3 12,6
Dekningsgrad
Sosialhjelpsmottakere 559 543 582 - - - - - -
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere, i pst. 2,2 2,1 2,2 - - - 2,3 2,5 2,5
Utdypende tjenesteindikatorer
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18 - 24 år, måneder 4,2 4,1 4,4 - - - - - -
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25 - 66 år, måneder 5,4 5,3 4,6 - - - - - -
Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 213 192 190 - - - - - -

Ressurstjenesten

322 372 426 391
431 466 503 463
491 506 603 437
Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer per innbygger 20 - 66 år, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter knyttet til tilbud for personer med rusproblemer. Hovedmålgruppen er innbyggere 20 - 66 år og tilbudet er definert som en del av sosialtjenesten i KOSTRA. For Molde kommunes del omhandler denne indikatoren ressurstjenesten, men en andel av utgiftene til ressurstjenesten inngår i funksjonen råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid presentert under sosialtjenesten NAV Molde.

Indikatoren viser at Molde kommune lå noe over sammenligningsgruppene fra 2011 - 2013. I 2014 har netto driftsutgifter i Molde kommune blitt lavere enn i kommunegruppe 13, men er fremdeles noe høyere enn landet utenom Oslo. Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen har gått ned i Molde kommune i 2014 i forhold til de tre foregående årene. For 2013 er tallene spesielt høyt både for Molde kommune og sammenligningsgruppene. Den relativt store økningen skyldes at øremerket tilskudd til rusarbeid ble lagt inn i rammetilskuddet i 2013, for så å bli øremerket igjen i 2014. Øremerkede tilskudd reduserer som kjent netto driftsutgifter, da netto driftsutgifter skal synliggjøre bruk av frie midler samt kapitalslit.

Helsetjenesten

1 398 1 460 1 512 1 612
1 194 1 219 1 286 1 361
1 199 1 356 1 626 1 637
Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger, konsern

Som diagrammet viser har Molde kommune i hele perioden høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13. Sammenlignet med landet utenom Oslo, har kommunen ligget på et lavere nivå, men de to siste årene kommer en også her ut på et høyere nivå.

Kommunens utgifter til psykiatrisk rehabiliteringsteam ble fra 2013 flyttet til denne tjenestefunksjonen og forklarer deler av økningen. Dette tjenestetilbudet har også den største økningen innenfor tjenesteområdet i 2014. I tillegg bidro helårsvirkning for oppstart av rehabiliteringsplasser på Råkhaugen/Kirkebakken, samt økte utgifter til legeavtaler til økningen i 2013. Netto driftsutgifter i Molde kommune var i 2014 på nivå med året før. Det betyr at Molde kommune nå er på nivå med landet utenom Oslo og at avstanden ned til kommunegruppe 13 er redusert.

For Molde kommune påvirker brukere fra nabokommunene denne indikatoren noe. Dersom det hadde vært kompensasjonsordninger for alle tjenestene innfor tjenesteområdet, ville Molde kommune hatt noe lavere netto driftsutgifter enn landet utenom Oslo. Hvordan dette ville slått ut i forhold til kommunegruppe 13 er ikke mulig å anslå. Det er trolig flere regionsenterkommuner i kommunegruppe 13 som, på lik linje med Molde kommune, har brukere fra nabokommunene innenfor dette tjenesteområdet.

Utvalgte nøkkeltall, konsern

Utvalgte nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Netto driftsutgifter i pst. av samlede netto driftsutgifter 4,7 4,8 4,7 4,0 4,0 4,1 4,3 4,3 4,4
Legeårsverk per 10.000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 10,5 10,2 9,3 9,6 9,6 10,0 10,2 10,3
Fysioterapiårsverk per 10.000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 10,0 10,3 8,6 8,7 8,6 8,8 8,9 8,9
Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,30 0,36 0,39 0,48 0,54 0,57 0,43 0,47 0,51
Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,30 0,28 0,33 0,37 0,38 0,38 0,33 0,37 0,37

Pleie- og omsorgsområdet

104 759 110 910 109 799 113 222
99 773 105 572 104 983 107 001
103 995 116 423 116 793 124 856
Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 67 år og over, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over. Selv om det er personer i alle aldre som mottar pleie- og omsorgstjenester, er hovedmålgruppen i KOSTRA 67 år og over. Det er denne målgruppen som best skal fange opp ulikheter i demografi og dermed i utgangspunktet behov for pleie- og omsorgstjenester.

Tjenestefunksjonene aktiviserings- og servicetjenester, institusjonsdrift, tjenester til hjemmeboende samt drift av institusjonslokaler inngår i indikatoren. I Molde kommune er det her utgifter til pleie og omsorg, tiltak funksjonshemmede og Molde Eiendom KF. Utgifter til medfinansieringsordningen er ikke en del av indikatoren.

Kommunen har økt utgiftene til målgruppen hvert år, og har høyere utgifter enn de grupper en sammenligner seg med. I forhold til kommunegruppe 13 skiller Molde kommune seg ut med høye utgifter til institusjonsdrift. I tillegg til å ha flere eldre, har Molde kommune en høyere sykehjemsdekning enn kommunegruppe 13. Dette er den viktigste årsaken til at Molde kommune har høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13.


886 198 955 590 981 105 1 034 896
933 723 1 002 177 1 033 248 1 062 286
976 782 1 030 855 1 020 407 1 178 602
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass, konsern

Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunale institusjonsplass viser kommunens gjennomsnittlige utgifter til egenproduksjon av institusjonsplasser. Det vil si hvor mye penger det går til å produsere én institusjonsplass i gjennomsnitt. I indikatoren inngår alle institusjonsplasser inkludert barneboliger og avlastningsboliger.

Ulike institusjonsplasser har ulikt utgiftsnivå. Noen kommuner har fremdeles aldershjemsplasser. Molde kommune har ikke aldershjemsplasser. Dette er plasser med et lavere utgiftsnivå enn sykehjemsplasser.

Diagrammet viser at Molde kommune de siste årene har ligget noe høyere enn de andre kommunene i utgiftsnivå per kommunal institusjonsplass. I 2013 gikk gjennomsnittlige utgifter per plass ned i Molde kommune. Det hadde trolig sammenheng med stort overbelegg i 2013. I 2014 var overbelegget begrenset til et minimum samtidig som kommunen gjennomførte en utgiftskrevende spesialisering og omstilling av institusjonsdriften. For 2014 havner kommunen derfor over både gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. I tillegg ble én barnebolig omdefinert fra barnevern til institusjonsdrift i 2014 (Bufetat-saken). Dette bidrog til at utgiftene per plass økte i Molde kommune i 2014.


197 133 214 853 223 077 239 448
197 963 216 140 226 365 238 314
219 815 233 663 259 768 288 209
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester

Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester viser gjennomsnittlige utgifter til egenproduksjon av hjemmetjenestene. Det vil si hvor mye penger det går til å produsere hjemmetjenester per mottaker. Det er i utgangspunktet to faktorer som vil påvirke indikatoren. For det første vil gjennomsnittlig pleiebehov og type tjenestetilbud til hjemmetjenestemottakere påvirke indikatoren. Videre vil effektiviteten i tjenesteproduksjonen påvirke indikatoren.

Etter en forholdsvis moderat økning fra 2011 til 2012 har Molde kommune nærmest fordoblet økningen i 2013 og 2014. Molde kommune har de fleste årene vesentlig høyere utgifter per mottaker enn hos sammenligningsgruppene. Styrket bemanning i nattpatruljen, etablering av døgnbemannet bofellesskap, samt ressurskrevende tjenestemottakere med behov for heldøgnsbemanning kan forklare noe av utgiftsøkningen i 2014.

Molde kommune mottar statlig tilskudd for ressurskrevende tjenester, men dette påvirker ikke denne indikatoren.

Nøkkeltall institusjoner eldre og funksjonshemmede, konsern

Nøkkeltall institusjoner eldre og funksjonshemmede, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Prioritering
Plasser i institusjon i pst. av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,2 23,5 22,6 16,9 17,0 17,1 18,0 17,9 17,8
Dekningsgrader
Plasser i institusjon i pst. av innbyggere 80 år og over 19,1 20,9 19,3 16,6 16,7 16,8 18,5 18,5 18,4
Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon, i pst. 6,4 6,1 5,9 5,1 4,8 4,6 5,6 5,3 5,1
Andre nøkkeltall
Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens, i pst. 13,8 13,0 16,8 23,4 23,4 25,1 23,4 23,9 24,5
Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering, i pst. 3,3 3,1 3,2 6,2 7,5 6,4 5,8 7,9 7,6
Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter, i pst. 11,9 13,6 12,5 13,5 13,6 13,5 13,8 14,0 13,7

Nøkkeltall hjemmetjenesten, konsern

Nøkkeltall hjemmetjenesten, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Dekningsgrad
Mottakere av hjemmetjenester, per 1.000 innbyggere 80 år og over 306 303 285 323 321 314 340 339 333
Produktivitets-/enhetskostnader
Brukerbetaling, praktisk bistand, i pst. av korrigerte brutto driftsutgifter 0,6 0,6 0,5 1,2 1,3 1,2 1,4 1,4 1,3
Andel hjemmeboende med høy timeinnsats 9,0 9,9 10,7 6,3 6,8 6,9 6,3 6,6 6,8
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 6,3 7,3 8,4 12,8 13,2 13,5 12,1 12,5 13,0

Brann- og redningstjenesten

610 630 655 692
588 605 629 646
755 814 814 790
Netto driftsutgifter beredskap per innbygger, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter per innbygger til beredskap mot branner og andre ulykker. For Molde kommune gikk indikatoren ned fra 2013 til 2014, men er fremdeles noe høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Noe av forklaringen til høyere utgifter per innbygger ligger i at kommuner som har tettsted med mer enn 20.000 innbyggere må ha kasernerte vaktlag. Det er ikke krav til ytterligere økning i beredskapsstyrken før tettstedet passerer 50.000 innbyggere. Det vil si at flere større kommuner i kommunegruppe 13 har samme beredskapsstyrke som Molde kommune, og dermed får lavere utgifter per innbygger. For de 25 kommunene i kommunegruppe 13 med mellom 20.000 og 30.000 innbyggere i 2014, så er netto driftsutgifter til beredskap kr. 700,- per innbygger.

Molde kommunes geografi og krav til innsatstid medfører at Molde kommune må ha deltidsstasjoner på Kleive og Skåla, samt hjelpemannskap på Sekken. Dette gir økte utgifter for Molde kommune og kan forklare noe av forskjellen dersom Molde kommune skiller seg ut fra gjennomsnittskommunen på dette. Molde kommune har også noe høyere avskrivinger enn sammenligningsgruppene.

Ser en samlet på indikatoren, krav til innsatstid, kasernerte vaktlag og avskrivninger, er det grunn til å anta at forskjellen mellom Molde kommune og kommunegruppe 13 er noe lavere. Men at Molde kommune likevel har noe høyere netto driftsutgifter enn kommunegruppe 13.





41 52 53 64
31 36 38 54
93 94 86 99
Netto driftsutgifter forebygging per innbygger, konsern

Indikatoren omfatter forebygging mot branner og andre ulykker. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang per innbygger, men fra 2014 er netto driftsutgifter per innbygger igjen økt. Kommunegruppe 13 har de siste årene økt sine utgifter noe mer enn Molde kommune, så avstanden er redusert.

I 2014 har Molde kommune henholdsvis kr. 45,- og kr. 35,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Dersom avskrivinger fjernes fra indikatoren, har Molde kommune henholdsvis kr. 35,- og kr. 24,- mer i netto driftsutgifter per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo.

Byggesak og geodata

10 20 15 19
-4 3 - -5
24 9 - 2
Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling, seksjonering per innbygger, konsern

Figuren og tabellen viser at dette er tjenester som i stor grad blir finansiert av gebyrinntekter og dermed i relativt liten grad krever bruk av frie inntekter. Molde kommune har i 2013 og 2014 ligget rundt balansepunktet mellom inntekter og utgifter. Dette må ikke forveksles med et selvkostregnskap, da blant annet støttetjenester ikke er inkludert i tallene.







95 99 89 99
86 83 80 82
85 80 44 39
Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger, konsern

Figuren viser at Molde kommune har brukt vesentlig mindre per innbygger på kart og oppmåling enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Kart og oppmåling blir i stor grad finansiert av gebyrinntekter. Dette er en indikator som kan sprette noe opp og ned alt etter når fakturering av større prosjekter skjer. Spesielt i 2013 var inntektene høye, mens utgiftene er redusert noe i 2014.

Andre nøkkeltall, konsern

Andre nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, kr. per innbygger 9 - 2 3 - -5 20 15 19
Netto driftsutgifter til kart og oppmåling, kr. per innbygger 80 44 39 83 80 82 99 89 99
Brutto driftsinntekter til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, kr. per innbygger 245 - 308 228 - 249 230 112 259
Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling, kr. per innbygger 222 220 181 188 188 190 232 229 232
Brutto driftsinntekter til kart og oppmåling, kr. per innbygger 154 188 161 115 118 116 145 152 147
Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 16 600 24 000 22 790 16 697 18 393 19 484 9 498 10 153 10 989
Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt på 750 kvm. 23 100 24 300 25 000 17 954 18 556 19 666 13 539 14 388 15 340
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 35 147 73 39 - - 38 - -
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (kalenderdager) 21 77 36 18 - - 19 - -

Molde bydrift

Netto driftsutgifter i kroner per km kommunal vei, konsern

92 898 96 033 98 027 106 048
121 907 125 447 127 554 140 553
101 110 105 823 103 410 126 534
Netto driftsutgifter i kroner per km kommunal vei, konsern

Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunale veier, brøyting, vedlikehold, trafikksikringstiltak og gatelys per km kommunal vei. Molde kommune bruker mer per km vei sammenlignet med landet utenom Oslo, men mindre per km vei sammenlignet med kommunegruppe 13. Den markante endringen fra 2013 til 2014 skyldes at inntekter fra parkering ikke lenger inngår i indikatoren fra 2014.

Avskrivninger er en stor del av denne indikatoren og utgjorde 35,7 pst. i Molde kommune i 2014. Netto driftsutgifter per km kommunal vei eksklusive avskrivninger var i 2014 på kr. 81.339,- i Molde kommune. Dette er kr. 3.013,- mer enn landet utenom Oslo og kr. 18.914 mindre enn kommunegruppe 13 per km kommunal vei.

Nøkkeltall samferdsel, konsern

Nøkkeltall samferdsel, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Prioritering
Netto driftsutgifter samferdsel i alt i kr. per innbygger 624 617 516 659 626 681 799 806 830
Netto driftsutgifter kommunal vei i kr. per innbygger 739 746 906 678 684 755 819 830 892
Brutto investeringsutgifter samferdsel i alt i kr. per innbygger 1 217 1 199 496 853 990 1 062 798 936 990

Kulturtjenesten

1 731 1 831 1 886 1 998
1 700 1 761 1 819 1 882
1 872 2 023 1 980 1 944
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger, konsern

Indikatoren viser kommunens utgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, musikk- og kulturskoler, andre kulturaktiviteter og tilskudd. Tallene vises på konsernnivå, og inkluderer derfor utgiftene til Molde Eiendom KF og Moldebadet KF som drifter og vedlikeholder kommunens kultur- og idrettsbygg. Utgiftene er fordelt på antall innbyggere.

Frem til 2011 har Molde kommunes netto driftsutgifter ligget noe lavere enn de som kommunen sammenligner seg med. Fra 2011 fikk kommunen en økning i indikatoren, noe som hovedsakelig skyldtes økte utgifter til nytt bibliotek og Moldebadet. Indikatoren viser i 2014 en netto driftsutgift på kr. 1.944,- per innbygger, noe som er kr. 62,- høyere enn kommunegruppe 13 og kr. 54,- lavere enn landet utenom Oslo.

Mer detaljerte tall for denne indikatoren fremgår av tabellen under. Disse tallene viser at Molde kommune bruker mindre på kultur- og idrettsaktiviteter i kommunal regi og mer på kommunale kultur- og idrettsbygg enn de kommunen sammenligner seg med. Molde kommune bruker også mer til kunstformidling. Dette kan forklares med tilskuddene kommunen yter til Teateret Vårt, Molde International Jazzfestival og Bjørnsonfestivalen. Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler viser at Molde kommune ligger noe over de kommunen sammenligner seg med. Denne indikatoren er omtalt under kulturskolen.

Nøkkeltall, konsern

Nøkkeltall, konsern
Molde Kommunegruppe 13 Landet utenom Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
Netto driftsutgifter til idrett i kr. per innbygger 56 32 -19 196 204 148 203 207 180
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg i kr. per innbygger 575 520 570 - - 481 - - 438
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge i kr. per innbygger 92 85 73 172 167 169 167 164 167
Netto driftsutgifter til kunstformidling i kr. per innbygger 308 336 304 121 113 98 115 107 105
Netto driftsutgifter til muséer i kr. per innbygger - - 42 61 57 52 64 66 61
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter i kr. per innbygger 64 117 81 207 200 239 222 222 253
Netto driftsutgifter til folkebibliotek i kr. per innbygger 228 235 229 253 253 259 270 268 279
Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg i kr. per innbygger 310 359 342 - - 192 - - 201
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder i kr. per innbygger * 136 155 140 171 178 188 156 161 174
* Indikatoren inngår ikke i søylediagrammet over, men er en del av kulturtjenesten i Molde kommune.

Kulturskolen

1 993 2 165 2 317 2 437
1 573 1 669 1 825 1 921
2 723 3 296 2 547 2 800
Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 6 - 15 år, konsern

Musikk- og kulturskoletilbud for barn og unge er et lovpålagt tilbud. Målgruppen er elever i grunnskolealder, men kulturskolene kan også ha elever i andre aldersgrupper. Indikatoren tar utgangspunkt i andelen barn i aldersgruppen 6 - 15 år, ikke antall elever ved skolen, og viser kommunens utgifter knyttet til drift av den kommunale kulturskolen. Utgifter knyttet til leie og drift av kulturskolelokalene inngår ikke i denne indikatoren.

Diagrammet viser at Molde kommune prioriterer kulturskolen høyere og av den grunn har høyere utgifter enn de kommunen sammenligner seg med. Indikatoren gir imidlertid ikke et helt riktig bilde av utviklingen de siste fire årene for Molde kommune. Kulturskolen har tidligere år mottatt statlige midler. Disse midlene ble hovedsakelig brukt i 2011 og 2012, og medførte en økning i indikatoren disse årene. I tillegg var det høye pensjonsutgifter, spesielt i 2012 som slo ut i indikatoren.

Videre utfører kulturskolen all undervisning i utøvende fag i musikk, dans og drama ved Molde videregående skole. I perioden 2011 - 2013 har fylkeskommunens andel av husleieutgiftene blitt regnskapsført slik at de har kommet med i Molde kommunes indikator og medført at den har blitt for lav i perioden. Fra og med 2014 er dette korrigert og økningen fra 2013 til 2014 i Molde kommunes tall kan i stor grad tilskrives denne endringen.