Kommunens styringsredskap

Visjon

Visjonen «Molde stikker seg ut!» har en klar symbolikk til livskraftige roser som stikker, og Rosenes by. Den skal symbolisere vilje til noe ekstra, blant annet ved praktisering av kommunens verdigrunnlag ROSE-filosofien som står for Respekt, Omsorg og Samarbeid som samlet skal gi Effektivitet.

Visjonen kan knyttes til ordspill i mange sammenhenger innenfor kommunens tjenesteproduksjon og øvrige virke. Den rager øverst i kommunens styringssystem og gir retning til vedtatte mål, strategier og planer.

Kommuneplanens samfunnsdel 2013 - 2022

Hovedmålområde, hovedmål og strategier

Kommunen som samfunnsutvikler

Molde kommune skal være pådriver for vekst og samarbeid i regionen.

  • Utvikling av infrastruktur og samferdsel skal komme hele regionen til gode.
  • Det må utvikles et godt kollektivtilbud i kommunen og i regionen.
  • Interkommunalt samarbeid skal videreutvikles.
  • Ved en eventuell sammenslåing av kommuner i regionen, skal kommunen medvirke positivt til dette.
  • Spesialisthelsetjenesten i regionen skal styrkes ved at det blir bygget nytt sykehus i Molde.
  • Det skal fra kommunens side medvirkes til at det utvikles en felles planstrategi i regionen.

Molde kommune skal ha vekst og utvikling i hele kommunen.

  • Høgskolens posisjon må sikres og videreutvikles.
  • Kommunens sterke innslag av industri-, teknologi-, og andre kompetansearbeidsplasser må tas vare på og forsterkes.
  • I utviklingen av arbeidsplasser må det legges vekt på at arbeidsmarkedet i kommunen blir allsidig og med bred kompetanse.
  • Veksten i kommunen skal skje slik at innbyggertallet i 2020 passerer 30.000.
  • Det må fremskaffes tilstrekkelig antall tomter til bolig- og næringsformål.
  • Lokalsamfunnene skal være levedyktige og ha et aktivt landbruk.
  • Sentrumsutviklingen skal legge vekt på å skape et aktivt sentrumsmiljø.

Molde kommune skal drive et aktivt folkehelsearbeid.

  • Natur-, energi- og miljøpolitikken skal utvikles og styrkes.
  • Det skal tilrettelegges for frivillighet.
  • Innbyggerne skal sikres trygge omgivelser og gode levekår.
  • Beredskapshensyn skal inn i all kommunal planlegging.
  • Alle skal kunne ferdes trygt i trafikken.
  • Det skal legges til rette for et aktivt kultur-, idretts-, og friluftsliv.
  • Universell utforming skal ligge til grunn for all kommunal virksomhet.
  • Ungdomstiltak i kommunen skal styrkes.
  • Alle skal ha et godt sted å bo, og det skal være et variert botilbud.


Kommunen som tjenesteleverandør

Molde kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere

  • Grunnskolen i Molde skal være blant de 10 beste i landet.
  • Det skal være tilbud om barnehageplass til alle som har behov.
  • Hjemmetjenester og heldøgns omsorgstjenester skal være tilgjengelig når behov oppstår.
  • God service og brukertilfredshet skal prege all tjenesteyting.
  • Det skal være god sammenheng i utdanningsløpet fra barnehage, til grunnskole og til videregående skole.
  • Alle tjenester i kommunen skal bidra til å fremme helse og forebygge sykdom.

Molde kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør.

  • All tjenesteyting skal skje til rett tid, med riktig mengde og kvalitet.
  • Private tjenesteleverandører skal inngå som en del av kommunens tjenesteproduksjon.
  • Kommunen skal til enhver tid ha høy egenkompetanse på alle tjenesteområder.
  • Prosedyrer og styringsverktøy skal være optimale for å sikre en kostnadseffektiv og brukertrygg tjenesteleveranse.


Kommunen som arbeidsgiver

Molde kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver.

  • Sykefraværet skal ligge under gjennomsnittet for kommunegruppen.
  • Ansatte skal stimuleres til å stå i arbeid utover tidspunktet for mulig pensjonering.
  • Det skal være høy jobbtilfredshet og trivsel på arbeidsplassen.
  • Arbeidsgiver skal gi klare forventninger til den enkeltes arbeidsinnsats og deltakelse i kommunens arbeidsmiljø.
  • Kommunen skal rekruttere og beholde arbeidstakere med høy utdanning og god kompetanse tilpasset kommunens behov.
  • Kommunen skal fjerne uønsket deltid.


Kommunens økonomi og organisasjon

Molde kommune skal ha økonomisk handlefrihet.

  • Det skal være god økonomistyring på alle nivå i organisasjonen.

Molde kommune skal ha en effektiv og veldrevet organisasjon.

  • Organisasjonen skal preges av fleksibilitet, omstillingsevne og samarbeid i tråd med ROSE-filosofien.
  • Organisasjonen skal ha kompetente og deltakende medarbeidere som gjennom medarbeiderskap og ledelse, tar og får ansvar.
  • Åpenhet og god kommunikasjon skal prege all kommunal virksomhet.


Et godt kvalitets- og styringssystem er med på å sikre at overordnede mål og planer iverksettes, rapporteres og følges opp.

Rettesnora - kommunens kvalitetstyringsystem

Molde kommune har et elektronisk kvalitetsstyringssystem som skal ivareta kravet om internkontroll og kvalitetskrav som lover, forskrifter og egne standarder stiller. Rettesnora består av fire moduler; kvalitetsdokumentasjon, avvikshåndtering og forbedringstiltak, risikostyring og balansert målstyring (BMS). Det er selskapet KvalitetsLosen AS som leverer de 3 førstnevnte modulene. EVRY AS leverer BMS-verktøyet som er basert på SharePoint-teknologi.

Det er lagt vekt på å fremme kultur for kvalitetsutvikling ved aktiv bruk av modulene.

Kvalitetsdokumentasjon

Modulen inneholder dokumentasjon på hvordan kommunen planlegger, dokumenterer, organiserer, utøver og vedlikeholder sine tjenester i henhold til gitte myndighetskrav og interne standarder, prosedyrer og reglement. De dokumenter som finnes i denne modulen, skal til enhver tid være oppdaterte og gjeldende, noe som tilsier et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid.
I 2014 har prosjektet «Rettesnora rydding 2014» vært på dagsorden. Det gikk ut på å etablere en bedre struktur i denne dokumentasjonsmodulen, slik at strukturen ble mer uavhengig av hvordan tjenestene er organisert, og uavhengig av endringer i målstruktur (kommuneplanen). Når ny struktur var på plass, ble dokumentene oppdatert og flyttet over til ny struktur. En del mapper og dokument ble også slettet. Molde kommunes kvalitetsorganisasjon ble også oppdatert og iverksatt. Flere møter/kurs/opplæring har vært gjennomført for å få til denne prosessen. Men fortsatt er ikke Rettesnora fullt ut tatt i bruk i alle enheter, og noen tjenester mangler en del dokumentasjon. Den finnes nok, men ikke i kvalitetssystemet. Derfor vil arbeidet med å få alt på plass pågå videre. Modulen er et internt system som er lett tilgjengelig for alle kommunens ansatte.

Avvikshåndtering og forbedringstiltak

Avvik forteller om uønskede hendelser som avviker fra myndighetskrav eller kommunens egne standarder. Rapportering av avvik, merknader og personskader gjøres i den hensikt at det skal føre til forbedringer ved å sette inn tiltak som medfører at uønskede hendelser ikke skal skje igjen. Flere ledere bruker avviksrapportering som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid i sine enheter. Avvikene meldes elektronisk og behandles i linjen av de enkelte enheter. Det har vært en tiltagende bruk av avvikssystemet i 2014 (ca. 1.800 meldte avvik i 2012, 2.500 i 2013 og 3.500 i 2014), men sett i forhold til kommunens størrelse, burde avviksmeldingene vært flere. Dette indikerer at systemet ennå ikke er tilstrekkelig tatt i bruk. Denne modulen er lett tilgjengelig for alle kommunens ansatte.

Risikostyring

Det er mulighet for å ta i bruk modulen for risikoanalyse/risikostyring i den nye versjonen av Rettesnora, men det er foreløpig bare noen få personer som har tilgang til dette for utprøving. Det er ikke tatt noen beslutning om hvordan denne modulen skal tas i bruk. Det finnes flere risikoanalysesystem i bruk i kommunen hvor de fleste er i papirversjon.

Balansert målstyring

Balansert målstyring tilsier at målinger og rapporteringer innenfor ulike fokusområder skal sees i en sammenheng. Dette gjelder økonomi, sykefravær og bruker- og medarbeiderundersøkelser i tillegg til flere andre indikatorer som viser viktige styringsdata, og som kan påvirkes/forbedres ved iverksetting av ulike tiltak.

I tillegg til et hovedmålekort for kommunen totalt, har hver enhet også sitt eget målekort med kun enhetens indikatorer synlig. Økonomi- og sykefraværsdata lastes inn hver natt, og resultat fra de to siste medarbeiderundersøkelsene (2012 og 2014) og flere brukerundersøkelser ligger inne. Det ble gjennomført økonomi- og sykefraværsrapportering via verktøyet i hele 2014. Rapportene ble laget som tidligere og behandlet i politiske møter. Indikatorene har ikke vært endret siden starten i 2013, men drøftinger har startet vedrørende å få inn andre indikatorer som gir bedre styringsinformasjon. Det har også vært drøftet og lagt planer for hvordan en helhetlig rapportering kan foregå. Hensikten har vært å få til en mer «balansert» rapportering som omfatter en felles rapport på alle indikatorene hver tertial enten i tillegg til, eller i stedet for de selvstendige rapportene innen økonomi og sykefravær. Det er begrenset tilgang til dette styrings- og ledelsesverktøyet hvor kun lederne og noen medhjelpere har tilgang.

Målekort

Målinger og resultat skal gjenspeile hva som er oppnådd i forhold til visjon, mål og strategier. Målekortet er bygd opp elektronisk i et eget verktøy for balansert målstyring i tråd med mål og strategier i kommuneplanen. Fra målekortet finnes utallige muligheter til å søke opp ulike typer styringsinformasjon raskt. Det er så langt etablert to faste tabeller med grafer; en for økonomi og en for sykefravær. Pivot-verktøy og SharePoint-teknologi gjør det mulig å lage egne typer rapporter for å sammenstille alle typer styringsdata som ligger inne.

Målemetoder og resultatgrenser

Symbolene runding, trekant og skrå firkant er brukt for å kunne lese resultatene uavhengig av farge. For hver indikator må det defineres når oppnådd resultat skal vise grønt, gult eller rødt.

Målemetode vil være forskjellige alt etter hva som skal måles. Dermed vil også resultatmål variere, og være styrt av målemetode og målsetting.

Følgende måleparameter gjelder for innbygger-, bruker- og medarbeiderundersøkelser, sykefravær og økonomi:

Innbygger-, bruker- og medarbeider- undersøkelser Sykefravær Økonomi
Målemetode: Spørreundersøkelser med skalering på spørsmålene fra 1 til 6, der 1 viser lavest og 6 viser høyest tilfredshet. Målemetode: Måles i pst. hver måned i HRM-systemet VISMA. Data fra VISMA leses inn i BMS-verktøyet hvert døgn. Målemetode: Regnskapsrapporter månedlig i VISMA. Data fra VISMA leses inn i BMS-verktøyet hvert døgn.
Resultatmål Resultatmål Resultatmål
6,0 - 4,5 Ønsket mål 0,0% - 6,0% Ønsket mål ≥ 0,0% Ønsket mål
4,4 - 4,0 Akseptabelt/godt nok 6,1% - 9,0% Akseptabelt/godt nok < 0,0% - -1,0% Akseptabelt/godt nok
≤ 3,9 Under det akseptable > 9,0% Under det akseptable < -1,0% Under det akseptable

Internkontroll

Kommunens enheter gjennomfører internkontroll i tråd med lover og forskrifter. Maler og metode for risikovurdering og internkontroll finnes delvis i kvalitetssystemet, og vil være mer fullstendig når arbeidet med å få på plass alt i den nye bibliotekstrukturen er ferdig (se avsnittet om kvalitetsdokumentasjon). Flere avvik i forbindelse med Datatilsynets tilsyn i 2013, resulterte i oppdaterte rutiner, prosedyrer og dokument innen området informasjonssikkerhet våren 2014. Det har vært gjennomført flere interne og eksterne tilsyn også i 2014. Tilsynsavvik har medvirket til å forbedre internkontrollrutiner og system, men fortsatt gjenstår en del for å få til et godt system for helhetlig oppfølging av kommunens internkontroll.

Årshjul

Årshjulet i 2014 fikk en ny visuell utforming. Det ligger nå på kommunens hjemmeside og er ikke rundt/ovalt lenger, men kvadratisk i to kolonner. Den ene kolonnen angir tidspunkt og aktivitet per kvartal i administrasjonen, og den andre kolonnen angir tidspunkt og aktivitet per kvartal for det politiske nivået. En del av prosessene i hjulet er knyttet til styringssystemet "Balansert Målstyring". Status og prognoser knyttet til økonomi, samt status på sykefravær, er rapportert jevnlig i løpet av året, og utvalgte brukerundersøkelser og en medarbeiderundersøkelse er gjennomført. Årshjulet angir også aktivitet i forhold til styringsinformasjon fra KOSTRA-data.

Tidsrom Administrativt Politisk
1. kvartal
  • Evaluering av fjoråret
  • Iverksetting av bestilling - tiltak
  • Utvalgte brukerundersøkelser
  • Fjorårets KOSTRA-tall innrapporteres innen 15. februar
  • Fjorårets regnskap ferdig 15. februar, årsrapport klar innen 15. mars
  • Reforhandling av lederavtaler
  • Budsjett og økonomiplan er kommunestyrets bestilling for drift og investering
2. kvartal
  • Kvalitetssikre KOSTRA-data mellom 15. mars og 15. april
  • BMS-rapportering 1. tertial (økonomi med mer)
  • Analyse av KOSTRA-data
  • Oppfølging tiltaksplaner
  • Fjorårets årsrapport
  • Kontrollutvalgets årsrapport med oppstilling og vurdering av politiske vedtak
  • BMS-rapportering 1. tertial
  • Revidert kommunebudsjett og økonomiplan
3. kvartal
  • BMS-rapportering 2. tertial (økonomi, 1. tertial sykefravær, undersøkelser med mer.)
  • Revidering av planstrategi kommende 4 år
  • Enhetenes arbeid med budsjett, økonomiplan og tiltaksplaner ferdigstilles
  • Strategier for planperioden kommende 4 år
  • Rammer og føringer for neste års budsjett
  • BMS-rapportering 2. tertial
4. kvartal
  • Oppfølging BMS-rapportering
  • Administrativt arbeid med budsjett, økonomiplan og tiltaksplaner - rådmannens skisse sendes formannskapet i november
  • Formannskapets forslag til budsjett og økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn
  • 2. tertial sykefravær
  • Budsjett og økonomiplan behandles i formannskapet i november
  • 2. tertial sykefravær
  • Politisk vedtak i desember: Budsjett for neste år, bestilling for neste år, økonomiplan for 4 kommende år