Sosialtjenesten har prioritert ressurser mot langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp de siste årene. Resultatet er at antallet langtidsmottakere av sosialhjelp har blitt redusert. Dette har isolert sett bidratt positivt på kommunens utgifter til sosialhjelp. Videre har det vært en vekst i antall unge sosialhjelpsmottakere og flyktninger etter endt integreringsperiode. Dette er en nasjonal trend, som også Molde kommune opplever. Sosialtjenesten etablerte i oktober et eget tiltak rettet mot unge sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flest mulig ut i aktivitet. Utgiftene til sosialhjelp har vært stabile de siste årene. Nasjonalt er trenden at utgiftene har økt betydelig. Dette indikerer at enhetens prioritering har hindret vekst i kommunens utgifter til sosialhjelp. Samtidig har satsingen ført til at budsjettert ramme til sosialhjelp er redusert, med tilhørende merforbruk.

Flyktningetjenestens merforbruk skyldes i all hovedsak to forhold. For det første ble refusjon fra Bufetat redusert i 2014. Dette var knyttet til enslig, mindreårige flyktninger. Flyktningetjenesten skulle effektivisere sitt tilbud til denne gruppen for å håndtere reduksjonen i refusjonene. Lønnsutgiftene hos flyktningetjenesten har gått noe ned i 2014, men ikke nok med tanke på redusert refusjon. Videre er det et merforbruk på 2,6 mill. kroner på introduksjonsstønad til flyktninger. Dette skyldes både tidlig bosetting av årlig kvote, samt noe til økt mottak i samband med avvikling av asylmottaket. Økt mottak gav også merforbruk til kjøp av inventar og utstyr til etablering av nye flyktninger på 0,7 mill. kroner. Det økte antallet og tidlige mottaket av kvoten for 2014, førte også til merforbruk til pliktig opplæring. Flyktningetjenesten er finansiert gjennom integreringstilskuddet. Deler av integreringstilskuddet var med på å finansiere tjenesteproduksjon i andre kommunale enheter. Utover ramme og merforbruk hos flyktningetjenesten, bidro integreringstilskuddet med rundt 13,7 mill. kroner i 2014. Mottak av flyktninger fra asylmottaket på slutten av året, bidro til det relativt store beløpet.

Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014.

Den største utfordringen er de økonomiske rammene målt mot samfunnsutviklingen som nasjonalt og lokalt viser en økning i antall sosialhjelpsmottakere, spesielt blant unge og innvandrere. Å redusere tjenestetilbudet er selvsagt en konsekvens, men når det gjelder ytelser er disse lovpålagte.

Å ha tilgang til riktige boliger er en stor utfordring, samt at det er høy husleie på boligene. Enhetens behov er tidligere skissert i antall, type og størrelse. Behovet for midlertidige boliger, og akuttboliger, er fortsatt stort. Fortsatt må enheten leie campinghytter med den utgiften det medfører for sosialbudsjettet.

Kostnaden ved å bo i en kommunal bolig er fortsatt en utfordring økonomisk. En enslig lønnsmottaker/stønadsmottaker har problemer med å klare sine bokostnader, og må ofte søke om supplerende sosialhjelp. Tilgang på rimelige boalternativer er derfor ønskelig. Spesielt er det behov for små boenheter som ettroms leiligheter og hybler.

Behovet for egnede boliger for en gruppe krevende brukere er økende (forsterkede boliger). Videre har et Lean-prosjektet sett på områder for å styrke samarbeid og rutiner internt i kommunen. Målsettingen her er å gi tilfredsstillende tjenester til brukerne, samt å finne rimeligere løsninger.

NAV Molde ble etablert som egen enhet i mai 2009. Flyktningetjenesten ble ved utgangen av året etablert som egen enhet. Tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Husbankens tilskuddsordninger, som bostøtte og startlån, er en del av NAV Molde. Videre er det besluttet at bostøtteordningen skal flyttes ut fra NAV Molde, men dette er ennå ikke effektuert.

Fortsatt er arbeid og aktivitet hovedsatsingsområdet i NAV. Det å gi mennesker mulighet til å være i inntektsgivende arbeid og kunne forsørge seg selv og sin familie, er med på å bekjempe sosiale forskjeller og er helsefremmende.

NAV Molde har nå etablert et eget ungdomsteam. Her er det satt inn ekstra ressurser for å møte en stadig økende gruppe unge med utfordringer, både i skole og arbeid. Her er kvalifiseringsprogrammet et viktig virkemiddel for å møte disse utfordringene, samt at det blir etablert gode samarbeidsarenaer med kommunen og det lokale næringsliv.